Er det noen som kan ta en titt?

[Sheeena]

Har nå 2 barn, de har jeg tilsammen brukt 7 år på å prøve å bli gravid med, vært gjennom 9 prøverør forsøk... Så nå er familien komplett, er utrolig deilig å vært ferdig med den vanskelige perioden!

Jenta mi på 5 år sover ikke ordentlig om natta og gutten våkner veldig tidlig. Så ee veldig trett om dagene, det fører til en del irritasjon fra min side. Mest på gubben! Jeg må stå opp hver morgen, ta minstemann på natt og gjøre det meste... Er glad i mannen min, men han skuffer meg så utrolig. Vi har vært sammen i 17 år, gråter en del på natta...

Vil det bli bedre eller kommer vi met og mer fra hverandre? Vil gjerne fortsette livet med han, men et så klar og oppgitt til tider, og mye lei meg!

[stratosen_er mamma_]

Kjære deg

 

Det er lov å vere sliten og det er viktig å vere ærlig på det. Dere har vært sammen i mange år, men for meg virker det som dere har sklidd litt fra hverandre fordi dere ikke har vært flinke nok til å snakke sammen. Jeg vil anbefale at du tar deg en prat med gubben din, (IKKE når du er sint, men når du er rolig). Forklar han at du er sliten. Fortell hvordan du opplever dette og si at du er glad i han men at han må hjelpe deg med dette. Kanskje vil det vere hensiktsmessig (om dere har flere soverom?) at dere får sover et annet sted på skift slik at dere får hvilt litt hver....

Jeg har veldig tro på forholdet deres. For det føles som han også er glad i deg, men han forstår ikke hvorfor du er irritert. Menn må ofte ha ting litt inn med teskje Snakker av erfaring men det hjelper å snakke om det.

 

Hvorfor sover jenta di på 5 år urolig? Er det noe hun er redd for? prøv å la et lite lys stå på om natta....?

Jeg kan se mer på henne om du ønsker deg..

Lykke til

Dette får dere til

[Sheeena]

Tusen takk for svar Høres veldig fornuftig ut det du skriver! Vi er ganske flink til å snakke sammen, men ikke akkurat på slike tema.. Er ikke så veldig flink til å ta opp ubehagelige tema

 

Om du vil se på jenta mi blir jeg veldig glad, vet ikke hvorfor, for hun vil ikke snakke så mye om det... Blanding av mareritt, tanker, voksesmerter kanskje... Hun er f.08.10.11.

 

Mvh meg

[stratosen_er mamma_]

Hei igjen,

Føler deg lettere allerede. Ang jenta di så er det viktig at du er konsekvent med henne. De blir fort utspektulerte på at de får oppmerksomhet på natta om de gråter og så får de fort en uvane på dette. Hva gjør du når hun våkner? Ligger du sammen med henne eller noe? får hun drikke`? Ofte de bare får en uvane av å våkne og så er d da så lett for å "gi etter" for det de ønsker, Men det må du ikke. Føler ikke at det er noe som plager henne. Prøv å gi henne positiv oppmerksomhet når hun er flink å sove og ikke noe oppmerksomhet når hun ikke sover. Et tips kan vere å ha klistremerker når hun er flink

Har ikke så mange råd, men det føles ikke som noe plager henne vertfall. Jeg får mer opp at det er en uvane

 

Ang deg og mannen så forstår jeg at dette er vanskelig å snakke om. Men du sier dere snakker godt sammen og jeg tror han også vil forstå det om du tør å sette ord på det. husk bare å fortelle det ut frå sånn du føler d. Uten at du "angriper" han for alt han gjør feil.

Det er stor forskjell på hvordan man sier ting, et eksempel:

Si: Jeg blir sliten når jeg må ta barna hver natt, og jeg blir også litt skuffet over at du ikke hjelper meg. Jeg kan forstå at du også er sliten av det, men vi må vere sammen om dette.

I stedet for å bli sint og si: du er en udugelig pappa som ikke stiller opp og tar ungene om natta. Du er egoistisk.....blablabla...

Ser du forskjell? Vinkle det fra hvordan du opplever det. Så vil han forstå d

Masse lykke til....

Som jeg sa innledningsvis så føler jeg deg allerede lettere, og det vil bli betre om du tør å sette ord på dette for mannen din