Kjæresten lyver til meg om filleting, overreagerer jeg? Råd...?

[Iiiiik]

Men lyver ikke alle da? Om ting de selv ikke tenker at er så viktige, eller om ting de tenker at får dem til å se bedre ut, eller ting de tenker at sparer dem for bry. Ikke nødvendigvis fordi de er manipulative eller løgnaktige om alt, og ikke er til å stole på på noen områder. Jeg kan ikke skjønne resonnementet bak "hvis han lyver om dette, er han troendes til å lyve om alt". 

 

Sammenlagt i de to trådene, er det imidlertid nok som får meg til å tenke at du kanskje ikke skal være sammen med denne mannen, HI. Først og fremst fordi du ikke virker å tro at han er den rette. Dessuten fordi jeg lurer på om du er stabil nok og trygg nok på deg selv til at du klarer å gå inn i et forhold uten å rive deg selv, den andre og forholdet i stykker. Hvis ditt forrige forhold ikke var godt nok for deg, og du ikke har bearbeidet det ferdig, blir det vanskelig å tåle at den andre har sine styrker og svakheter. Kanskje er han en manipulativ løgner, kanskje er det du som ser spøkelser på høylys dag. Uansett tenker jeg at dette forholdet neppe vil bli bra på sikt når du allerede har så mange tanker om at det er fare på ferde. 

[Anonym bruker]

Men lyver ikke alle da? Om ting de selv ikke tenker at er så viktige, eller om ting de tenker at får dem til å se bedre ut, eller ting de tenker at sparer dem for bry. Ikke nødvendigvis fordi de er manipulative eller løgnaktige om alt, og ikke er til å stole på på noen områder. Jeg kan ikke skjønne resonnementet bak "hvis han lyver om dette, er han troendes til å lyve om alt". 

 

Sammenlagt i de to trådene, er det imidlertid nok som får meg til å tenke at du kanskje ikke skal være sammen med denne mannen, HI. Først og fremst fordi du ikke virker å tro at han er den rette. Dessuten fordi jeg lurer på om du er stabil nok og trygg nok på deg selv til at du klarer å gå inn i et forhold uten å rive deg selv, den andre og forholdet i stykker. Hvis ditt forrige forhold ikke var godt nok for deg, og du ikke har bearbeidet det ferdig, blir det vanskelig å tåle at den andre har sine styrker og svakheter. Kanskje er han en manipulativ løgner, kanskje er det du som ser spøkelser på høylys dag. Uansett tenker jeg at dette forholdet neppe vil bli bra på sikt når du allerede har så mange tanker om at det er fare på ferde. 

 

Jo, alle lyver om ting i blant.. 

Det er kanskje sant som du sier, at jeg burde ta en pause og bare være meg. Kanskje det ikke er noe galt med denne mannen i det hele tatt, og kanskje jeg bare tar mine eks's dårlige sider og legger det over på den nye kjæresten..

Uansett hva det er, så kan jeg ikke gå rundt å tenke slike tanker.. Så jeg får bare finne ut om jeg rett og slett skal ta meg sammen, og bare være lykkelig med denne mannen. Eller om jeg skal fortsette å henge meg opp i småting, og koke psykopatsuppe av det. Skulle altså gjerne ønske at jeg bare kunne slå av denne mistenksomheten, men jeg finner ingen knapp

 

Anonymous poster hash: b078e...8c5

[Anonym bruker]

 

HI

 

Det var han som startet samtalen om at det hadde vært godt å slippe å møtt på ekser i dagliglivet.. Og det var da jeg svarte at jeg hadde de hvertfall ikke som venn på sosiale medier. On so i goes..

 

Denne eksen han har på fb, var kjæresten hans i godt over 1-2 år. De bodde sammen. 

Og for å ha det klart; jeg er sikker på at det ikke er noen greie mellom de.

 

Han skjønte ikke hva han hadde løyet om, så da sa jeg at han hadde jo i minst en eks på face og instagram, og sa navnet hennes. Da svarte han omsider at han ikke husket det siden han sjelden tenkte på henne, og beklaget seg...Og "Elsker deg jenta mi, er bare deg jeg vil ha. " Irriterende at han snur om på det til at hele greia er at jeg er usikker og sjalu! Er jo LØGNEN som er greia her!

 

Nå er den saken ute av verden, for han. Jeg sitter derimot igjen med en vond klump i magen (JA, av denne lille filletingen!).

 

En annen bagatell han har løyet om, er da vi hadde en større krangel. Han var bortreist akkurat da, og jeg sa at jeg måtte tenke, og at vi kunne prate med hverandre neste dag i stede når alt hadde roet seg ned. Da fikk jeg plutselig ei melding fra en kompis av han, som aldri pleier å skrive til meg, og som lurte på hverdagslige ting som hvordan det gikk osv. Jeg mistenkte med en gang at mannen min hadde fått han til å skrive til meg. Ikke noe big deal akkurat. 

Men da jeg spurte mannen min om han hadde fått kompisen sin til å kontakte meg, så spilte han helt overrasket og "Nei, det hadde han ikke...Ah, så hyggelig at han skrev til deg da."

 

Eh..

 

2 uker senere fant jeg ut at han hadde fått kompisen sin til å gjøre det, og selv da jeg konfronterte han med det, så løy han meg fortsatt rett i ansiktet. Da kjente jeg avsmak til hele mannen min, og ba han gå å legge seg på gjesterommet til han hadde respekt nok for meg til å la være å lyve meg midt i ansiktet. Etter hvert innrømte han at han hadde fått han til å skrive til meg, men han hadde ikke fortalt noe om kranglingen. Og deet tror jeg ikke på, hvorfor skulle kompisen da skrive til meg? 

 

Dette er jo små bagateller. Men å lyve? Nei, det synes jeg ikke er greit..Han kan få lov til å lyve om at jeg ser flott ut i ei slitt joggebukse, men der går grensa..

 

Etter disse småepisodene, hvor jeg etterpå har fortalt at løgn er løgn, og at det er dealbreaker for meg, så er det som han ikke ser alvoret.. Han er jo kun lei seg for at han er tatt i løgn, ikke for at han løy. Og når han så hardnakket kan lyve om så banale ting, så...Ja..Han får det også til å se ut som at jeg overreagerer og er dramatisk, for det er jo tross alt latterlige små ting han lyver om, og den følelsen er ikke noe særlig å ha..

 

Anonymous poster hash: b078e...8c5

 

 

Huff da.

Dette hadde jeg ikke sett på som noe godt tegn nei.

 

Anonymous poster hash: 55be1...2e5

[Anonym bruker]

 

Huff da.

Dette hadde jeg ikke sett på som noe godt tegn nei.

 

Anonymous poster hash: 55be1...2e5

 

 

Men fullt så alvorlig som deg hadde jeg ikke tatt det heller altså. Tenker at han er litt feig av seg på noen områder, muligens også litt surrete.

 

Anonymous poster hash: 55be1...2e5

[februarprins2013]

overragerer veldig synes jeg

[FlinkePike]

Vil du gi ting en sjans til? La det gå. Alt sammen. Har lest begge innleggene dine. Si til samboeren din med en lett tone at til en annen gang kan han like så godt si det som det er med en gang, men at du ikke stresser noe mer med det nå. La det fare, legg fra deg alle tanker og analyser, og bare se hvordan det går videre og hvor forholdet tar dere. Prøv å innstill hjernen på scratch, om du egentlig liker deg i dette forholdet.

Skulle det blinke varsellamper på andre ting senere så får du heller plukke det opp igjen da og revurdere situasjonen.

Prøv å ikke sett hver minste lille ting i sammenheng med de tanker du har lagd deg fra før, da kan helt irrelevante, egentlig uviktige ting virke veldig store.

 

Gi det en sjans til! :-) Alle har småfeil, alle juger innimellom og driter seg kraftig ut når se blir tatt i det. Kanskje han allerede har lært, og synes det egentlig er flaut at han ikke sa sannheten med en gang og ikke ga seg når du tok han på det. Godt mulig han hsr kjent på følelsen av hvor teit det ble.

 

Skulle det vise seg at han faktisk ikke har empati, dropp fyren. Men husk at å sette seg først innimellom for å komme seg opp og frem, ikke nødvendigvis er det samme som å ikke ha empati.

Man tar en vekting og gjør et valg. Selvfølgelig, om det får veldig ugreie følger for den andre parten er det ikke i orden, men å sette seg selv først er helt okei til tider.

 

Ellers, fra beskrivelsen din synes jeg det virker som du har funnet deg en ganske alright, normal fyr.

[Anonym bruker]

HI

Det tuter og går haha...

 

En venninne av meg påpekte etter at hun hadde vært sammen med meg og kjæresten min en kveld, at han virker kontrollerende ut. Hun sa det veldig forsiktig, som om hun var redd for at jeg skulle bli sur...

Uansett, hun fortalte at hun la merke til spesielt en ting; Jeg satt der og pratet om noe (husker ikke spesifikt hva), og jeg sa til vennene mine at "jeg fikk flere meldinger", og da utbrøt kjæresten min "FLERE meldinger?!!! Du sa EI melding til meg, javel!??"

Og dette var over en helt triviell ting, og dette hadde da de reagert på..

 

Når jeg tenker meg om så er det slik at hvis jeg er uheldig å forteller en historie til kjæresten min litt feil, altså unnlater noen detaljer, eller sier at det skjedde på en mandag, så blir jeg tatt for det neste gang jeg forteller den. Altså hvis jeg sier at "Det var slik det var ja, nå husker jeg. Og det skjedde på tirsdag." Han blir ikke sint eller sur, men jeg føler meg veldig stilt opp etter veggen, hvis dere skjønner hva jeg mener...

 

Han har også spurt om hvordan det var når vi møttes; om jeg datet andre, lå med andre osv. Vi møttes rett etter jeg ble singel, og jeg rakk ikke å møte så mange. Dette sa jeg til han også. Noen måneder senere så pratet vi om dette igjen, og jeg sa at jeg hadde brukt Tinder-appen bare på kjedsomhet siden jeg har barn og sitter inne hver kveld, og da sa jeg a jeg hadde vel rundt 10 matcher der, som jeg pratet av og til med. Da kom etterforskeren hans frem, og han sa at jeg ikke hadde nevnt dette tidligere da han spurte, da hadde jeg sagt at jeg kun hadde møtt han. Noe jeg da hadde, for jeg skrev jo bare med andre. Følte meg ut som en løgner...

Og han spør veldig detaljert, og det er jo ikke alt jeg husker! Som når jeg skrev med han og han, også sitter han der å regner ut når jeg møtte han selv, og om jeg evt skrev med andre når jeg hadde blitt kjent med han. Fryktelig ubehagelig.

Samtidig har jo jeg selv spurt om han datet andre etter vi ble kjent, og jeg prøver jo selv å lage meg en liten tidslinje, men jeg stiller jo ikke han til veggs...

 

Rotete forklart, men jeg føler at jeg må passe på hva jeg sier, og at jeg sier alt nøyaktig hvordan det er, for hvis ikke blir jeg "tatt", og det er en utrolig ekkel følelse..

 

Jeg har sagt i fra til han at jeg synes det er ubehagelig, og da pleier han å si unnskyld, og at han bare er nysgjerrig og ikke mener noe vondt med det..

 

Samtidig kan han virke veldig streng og kontrollerende ovenfor folk som ikke kjenner han, men er bare en slik personlighet han har. Han kan oppleves som veldig autoritær, og han sier selv at han synes det er trist at andre oppfatter han slik, og at han ikke er det...Alle mine venner har opplevd han som kontrollerende i starten, og det synes jeg at jeg burde ta til meg..Men jeg føler jo selv at jeg kjenner personen bak dette bilde, og at jeg ikke er hans tråddukke.

 

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: b078e...8c5

[Gjest Antarctica]

Blinkende røde varsellys. Ikke OK!

[Anonym bruker]

HI

Ja jeg må innrømme at det er et lite lys som blinker her...

Samtidig er han åpen for å ta i mot kritikk, og prøver etter beste evne å endre seg hvis jeg sier at jeg opplever noe negativt ved det..

 

Jeg er av og til ute på byen med venninner, og han spør alltid om jeg blir sjekket opp dagen etterpå. Jeg blir ofte det, og jeg har en følelse av at damer generelt blir det på byen.. Jeg sier jo selvsagt fra at jeg har kjæreste, og stopper det rimelig fort.

 

Når han spør om jeg har blitt sjekket opp, sier jeg ja. Og da starter det..."Det sier litt om hva dere faktisk gjør når dere er ute da", og "Det betyr jo at du prater med andre fremmede gutter når du er ute". Når jeg sier at damer blir oftere sjekket opp på byen enn menn, og at jeg ikke er den eneste, så sier han at han aldri har hørt om det..Det er ikke normalt der han kommer fra. "Alt" er liksom så galt med det stedet jeg bor på, kontra der han kommer fra. Skulle tro han bodde på en annen planet..

 

Hvis jeg sier at jeg noen ganger blir sjekket opp selv om jeg har sagt at jeg har kjæreste (det skjer faktisk..), så starter han med denne "aldri hørt om, merkelige folk der du kommer fra"-greia si. Og hva skal jeg da si til forsvar? Er lei av å gi full rapport! 

Hvis han spør meg om det var koselig kveld forleden dag, og jeg bare sier "Ja, det var kjempekoselig ute med jentene", så er det feil også. For da spør jo han videre om vi møtte noen kjente, ble sjekket opp osv, og når jeg svarer på det så blir han nærmest irritert. For det kunne jeg jo bare ha sagt med en gang han spurte om kvelden var koselig, mener han. "Det er normalt å si slike ting til kjæresten uten at jeg skal trenge å spørre". Og da lager han en sak utav det..

Anonymous poster hash: b078e...8c5

[Anonym bruker]

Høres ut som dere er et dreamteam😂🙈

 

Jeg takler ikke folk som lyver eller kontrollerer meg. Når det er sagt synes jeg ikke mannen din høres såå ille ut. Han virker å ha litt selvinnsikt og evnen til å forandre seg. Han er litt komplisert, kanskje? Har de ikke evnen til å forandre seg (narcisstister eller andre personlighetsforstyrrelser) går de i forsvar og snakker deg trill rundt til de føler deg som en dritt.

 

 

 

Anonymous poster hash: f66c7...623

[Anonym bruker]

Jeg synes han har et overdrevent kontrollbehov på detaljer i ditt liv. Det er tydeligvis ok at han lyver (eller "glemmer") ting, men ikke om du ikke gir absolutt alle detaljer. Når han i tillegg kommer med slike kommentarer som han gjør etter du har vært ute, da mener jeg det er en form for hersketeknikk. At han aldri har fått med seg at kvinner oftere enn menn blir forsøkt sjekket opp på byen, det tror jeg ingenting på. Det er vel mer eller mindre umulig å ikke ha fått med seg sånn generelt.

Og da virker han sjalu og kontrollerende.

 

Om du ønsker å avlegge detaljerte avhandlinger av alt du gjør resten av livet, og bli kontrollert, da fortsetter du som nå...

Slike tendenser som han har nå bruker dessverre sjelden bli bedre om man er lenge sammen.

Anonymous poster hash: 3824e...4a9

[Superdolly]

Alle lyver jo innimellom, det er sant det. Men jo mer du forteller om denne mannen, jo flere varsellamper blinker her altså.

 

Han kan lyve, endre på detaljer og "glemme" detaljer som han senere retter opp i. Gjør du det samme, er det krise. Han oppfører seg som en etterforsker, spør og graver etter detaljer, og gir seg ikke. Og etterpå spør han mer, og tar deg på det hvis du har glemt en detalj eller kommet på noe du glemte sist. Når du beskriver avhørene, får jeg følelsen av at han er anklager, dommer og jury. I en og samme person. Og at det selvsagt gjelder en annen og mye strengere lov for deg enn for ham.

 

Jeg tenker at problemene ikke handler om at han lyver om småting. Det er mer og større enn det. Han lyver, han kontrollerer og sjekker deg. Igjen og igjen. Og han gir seg ikke før han får de svarene han vil ha: En liten feil i en detalj, eller noe han kan slå ned på.

 

Jeg hadde tatt beina på nakken og løpt.

[Gjest Antarctica]

Alle lyver jo innimellom, det er sant det. Men jo mer du forteller om denne mannen, jo flere varsellamper blinker her altså.

 

Han kan lyve, endre på detaljer og "glemme" detaljer som han senere retter opp i. Gjør du det samme, er det krise. Han oppfører seg som en etterforsker, spør og graver etter detaljer, og gir seg ikke. Og etterpå spør han mer, og tar deg på det hvis du har glemt en detalj eller kommet på noe du glemte sist. Når du beskriver avhørene, får jeg følelsen av at han er anklager, dommer og jury. I en og samme person. Og at det selvsagt gjelder en annen og mye strengere lov for deg enn for ham.

 

Jeg tenker at problemene ikke handler om at han lyver om småting. Det er mer og større enn det. Han lyver, han kontrollerer og sjekker deg. Igjen og igjen. Og han gir seg ikke før han får de svarene han vil ha: En liten feil i en detalj, eller noe han kan slå ned på.

 

Jeg hadde tatt beina på nakken og løpt.

Hør, hør!

Særlig når han driver og skylder på deg for at andre menn er interesserte.

 

Edit: skylder på HI, ikke på Superdolly!

Endret 17. oktober 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg har tatt opp alt dette med han, og han er oppriktig lei seg..Virker han ut som, hvert fall. Han sier at han skal ta seg sammen, og at han er lei seg for at jeg føler det slik.

 

Men etter alle disse tegnene, kan jeg ikke annet enn å tenke at "Selvfølgelig sier han at han er lei seg..."

Han sier at han beste og verste egenskap er at han alltid sier det han tenker og mener; det være seg når han blir sjalu, liker/ikke liker noen osv. Og at han må lære seg å holde noe inne.

Hvis jeg feks ser han prate med ei dame på butikken, og de ler og fniser mens hun stryker han på armen, så kan jo jeg få et lite stikk av sjalusi. Selv om jeg vet at dette bare er en god venninne, og at jeg legger for mye i det. 

Når han opplever slike ting med meg, så SIER han alltid det, og kanskje det er derfor det virker som han er kontrollerende og slik hmm..Ikke vet jeg. 

Anonymous poster hash: b078e...8c5

[Anonym bruker]

Orker du å ha det slik i lengden da?

 

Høres jo ut som om du kan få noe langt bedre..

 

Anonymous poster hash: 3fda0...5bb

[Magia]

Jeg svarte deg i den andre tråden om den utadvendte kjæresten (har forstått det som at det gjelder samme mann?), og der var jeg en av de som mente at du muligens driver og leter etter feil pga tidligere erfaringer. Etter å ha lest dette innlegget syns jeg det kommer fram så mange flere ting som gjør at han ikke høres ut som noen fangst (dessverre - du er jo sikkert glad i han).

 

Nå virker han som en kontrollerende, sjalu fjott. At han skal ta deg på feil i detaljene i historier, er bare helt hinsides, og vil enten føre til så mye gnisninger at det er uutholdelig, eller at du går på nåler og veier dine ord nøye for å ikke bli tatt av han. Begge deler blir slitsomt og vondt for deg. Og hva om han litt etter litt begynner å kontrollere atferden din? "Skal du ha på deg det der på byen?", "skal du henge med hu venninna di som er singel?" Osv. Osv. Det virker som en reell mulighet at det blir slik.

 

Løp før det er for sent!