Hva er deres mening ang. veldig kresne barn....

[Anonym bruker]

Vi har to barn i vår omgangskrets som er det jeg vi si ekstremt kresne. De er 8 og 9 år. Sønnen min som er jevnaldrende spiser heller ikke alt, men jeg er vant til fra min egen barndom og det har jeg videreført til mitt barn, at vi forsyner oss med det vi liker og prøver å smake.

 

Eks. hvis hovedretten ikke alltid faller i smak, så  forsyner da alltid junior seg med endel av tilbehøret og bittelitt av det andre. Potet/ris/grønnsaker/saus osv.

 

Men disse to barna jeg nå tenker på spiser ikke det heller! Potet/ris med litt grønnsaker og f.eks. brun saus liker da vel alle....? Jeg blir helt matt! Den eneste som er "safed" er pannekaker, risengrynsgrøt og brødskive som for all del ikke må være for grovt. Det går da ikke an å leve på bare det..?

 

Jeg lager IKKE to middager fordi unger er superkresne. Hva gjør dere om dere har besøk av kresne barn? Lager ekstra? Tilbyr ei skive? Vet at besteforeldrene til ene gutten alltid egen rett til barnebarnet når de er der på middag. Det er da alltid tomatsuppe eller pannekaker, mens de andre spiser fisk, kjøtt,poteter,grønnsaker,salater osv.

 

Jeg blir helt matt....

 

 

Anonymous poster hash: 4bb29...583

[Anonym bruker]

Går dette utover deg på noe vis?

 

Vi har tre barn hvorav det ene er veldig kresent selv om de er vokst opp med samme mat. Det eneste som er verre enn at han er kresen er folk med holdninger som dine.

 

Tror du ikke vi og andre med barn som er kresen skulle ønske de ikke var det?

 

Anonymous poster hash: 9626d...4b0

[Anonym bruker]

Går dette utover deg på noe vis?

 

Vi har tre barn hvorav det ene er veldig kresent selv om de er vokst opp med samme mat. Det eneste som er verre enn at han er kresen er folk med holdninger som dine.

 

Tror du ikke vi og andre med barn som er kresen skulle ønske de ikke var det?

 

Anonymous poster hash: 9626d...4b0

Jeg har også et barn som er kresen. Til hennes venners foreldre har jeg gitt beskjed om at de IKKE skal lage mat spesielt til henne. Vil hun ikke ha vanlig mat som serveres hos andre får hun være sulten til hun kommer hjem. Hun kan ikke forvente akkurat det brødet hun får hjemme hos andre.

Dette blir jo potensielt et problem om det forventes at HI lager ekstra mat til de kresne barna.

 

 

Anonymous poster hash: 88904...b43

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, og de er oppdratt på samme måte som dine. Tre av dem er helt normale, spiser det meste selv om de selvfølgelig har noen ting de ikke er like glad i...

 

Men så har vi henne som er kresen da, nr tre i flokken så ikke en bortskjemt atpåkladdd heller. Hun har nok det som så populært blir kalt en sensitiv personlighet, hun er var på lyder og støy, blir fortere sliten enn andre barn, har større behov for alenetid, veldig avhengig av nok søvn osv. Men hun får ingen særbehandling på mat her hjemme, jeg har aldri laget to middager. Hun spiser det hun liker, om så bare et par poteter og litt tomat.

 

Hun spiser ikke ris, ikke pasta, ingen typer gryter, supper eller blandet mat. Ingen typer saus...

 

Hun er 9 år og en blid og populær jente som ofte er med venninner på ettermiddagene, jeg kan jo ikke annet enn å beklage hennes særhet til disse vennene sine foreldre. Vi jobber med det hjemme, hva mer kan jeg gjøre?

 

Min datter går heller en dag uten mat enn å spise noe hun ikke liker, så jeg er glad om hun blir tilbudt en skive eller et knekkebrød om hun ikke vil ha middagen....

 

Anonymous poster hash: 55436...bb5

[Minimei00]

Barn som ikke liker maten får tilbud om skrive eller knekkebrød. Jeg lager ikke ekstra middag med mindre det er f.eks allergier. Vi har bare grovt brød og knekkebrød i ukedagene så om de ikke liker det heller tilbyr jeg ikke noe mer. Jeg legger ikke noe fokus på at barna ikke liker maten, da jeg selv har vært ekstremt kresen som barn og det var helt forferdelig at alle skulle legge seg opp i hva jeg ikke spiste og spørre "hva liker du egentlig da?". Det var ofte det eneste som ble snakket om rundt bordet og førte til at jeg ikke ville besøke venner og latet som jeg var syk på leirer osv for å unngå matsituasjoner.

[Anonym bruker]

Går dette utover deg på noe vis?

 

Vi har tre barn hvorav det ene er veldig kresent selv om de er vokst opp med samme mat. Det eneste som er verre enn at han er kresen er folk med holdninger som dine.

 

Tror du ikke vi og andre med barn som er kresen skulle ønske de ikke var det?

 

Anonymous poster hash: 9626d...4b0

 

Enig! Jeg har to barn - et barn som spiser alt, og da mener jeg virkelig ALT!

Det andre barnet spiser nesten ingenting!

 

Jeg lager ikke egen middag, men han kan få en skive mens vi spiser middagen hvis vi feks skal ut på noe rett etter middag!

 

Mer enn noe skulle jeg ønske han kunne spise like variert som storesøster, men det gjør han altså ikke! Og velmenende råd, med mindre noen har noe virkelig lurt å komme med, er bare frustrerende og irriterende!

 

Råd som 'det er jo bare å kan være å servere noe annet', 'la han gå sulten', 'bare sørg for at han har tilgang til variert mat' osv er sikkert godt ment, men sorry.. jeg oppfatter meg selv som et forholdsvis oppegående menneske, og tror meg når jeg sier at jeg har lest alt som finnes av råd! Jeg har snakket med fagfolk etc!

 

Mitt råd til deg som skal ha med mitt barn hjem - server til middag akkurat det du hadde planer om å servere den dagen! Men ikke forvent at min sønn spiser potet med saus, for det liker han ikke! Men gi han bare en brødskive da - det er ikke verre enn det!!

 

 

Anonymous poster hash: 41bfb...6a1

[Anonym bruker]

Jeg gidder ikke oppdra andres barn, men jeg gidder heller ikke å lage to retter. Hvis jeg vet at jeg får besøk av kresne barn, så prøver jeg å rette menyen deretter.

Må innrømme det var litt hardt da vi hadde besøk av en niåring fra søndag til fredag (foreldrene var bortreist), og han er vant med honeykorn og brødskive med nugatti til frokost og skolemat. Det ble mye honeykorn og pannekaker den uka på mine barn og, men kun fordi han hadde hjemlengsel.

Nå har vi ikke så ofte overnattingsgjester eller barn til middag her, så da synes jeg det er greit å innrette meg etter dem. Hadde det vært oftere, hadde jeg nok ikke tatt hensyn.

 

Anonymous poster hash: dfb10...9b1

[Anonym bruker]

 

Vi har to barn i vår omgangskrets som er det jeg vi si ekstremt kresne. De er 8 og 9 år. Sønnen min som er jevnaldrende spiser heller ikke alt, men jeg er vant til fra min egen barndom og det har jeg videreført til mitt barn, at vi forsyner oss med det vi liker og prøver å smake.

 

Eks. hvis hovedretten ikke alltid faller i smak, så forsyner da alltid junior seg med endel av tilbehøret og bittelitt av det andre. Potet/ris/grønnsaker/saus osv.

 

Men disse to barna jeg nå tenker på spiser ikke det heller! Potet/ris med litt grønnsaker og f.eks. brun saus liker da vel alle....? Jeg blir helt matt! Den eneste som er "safed" er pannekaker, risengrynsgrøt og brødskive som for all del ikke må være for grovt. Det går da ikke an å leve på bare det..?

 

Jeg lager IKKE to middager fordi unger er superkresne. Hva gjør dere om dere har besøk av kresne barn? Lager ekstra? Tilbyr ei skive? Vet at besteforeldrene til ene gutten alltid egen rett til barnebarnet når de er der på middag. Det er da alltid tomatsuppe eller pannekaker, mens de andre spiser fisk, kjøtt,poteter,grønnsaker,salater osv.

 

Jeg blir helt matt....

 

 

 

Anonymous poster hash: 4bb29...583

Det er veldig forskjellig Hva barn misliker. Selv hatet jeg alle former for saus da jeg var barn, så nei, alle liker ikke ris og grønsaker med litt saus. Men jeg spiste alle former for kjøtt. (Biffkjøtt, svinekjøtt, kyllingkjøtt, tunge, blodpølse, froskelår osv). Jeg hatet når folk kom med slike bemerkninger "Alle liker jo..." "Spiser du alltid så lite? "Spiser du ikke det? Mine barn synes jo det er sååå godt!" Osv.

Det er grusomt som kresen å være på besøk hos folk som absolutt skal kommentere og synse. Og det hjelper absolutt ikke på kresenheten!

Nå vet jeg jo selvfølgelig ikke om du har kommentert det overfor de aktuelle barna, men ut fra erfaring vet jeg at de fleste gjør det.

Selv har jeg to barn. En altspisende og en forholdsvis kresen. Har aldrig laget to middager, samme kosthold for oss alle, men barna er veldig forskjellig. Jeg fokuserer på å lære henne å takle "spise-ute-situasjonen". Lærer henne hva hun kan og ikke kan gjøre. Hva som er høflig og taktikker for å klare å spise bittelitt av ting hun egentlig ikke liker. Resten kommer etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 520d1...a26

[Fru vims]

Kjenner at jeg får fnatt av foreldre som lager 2 middager eller kun det barnet liker. Også når de har med egen mat til barnet når de skal bort. Eller tar det som en selvfølge at barnet kun spiser "barnevennlig mat" og ikke engang tilbyr noe annet. Tenker da at de gjør barna en bjørnetjeneste.

 

Ikke så unormalt at et barn er kresent en periode. Men tenker at man ikke skal gjøre så mye ut av det. Mine barn spiser der meste, men har kresne perioder. Da lager jeg det jeg skal lage til middag, og så spiser de det de vil ha av det. Helt uten å gjøre så mye nummer ut av det. De må heller ikke smake på alt, men det blir tilbudt. Tenker at det bare har motsatt effekt. Har barn som spiser typisk "voksenmat" alt fra blå muggoster, røkelaks, spekeskinke, og Sushi.og de elsker grønnsaker. Mat er mat, og ingenting som er "barnemat". Men har og et avslappet forhold til det. Mat skal være gøy og godt, ikke et mas. Og liker de ikke hovedretten, så får de spise tilbehøret.

Endret 7. oktober 2016 av Fru vims

[Anonym bruker]

Jeg har to kresne barn, og kresne gjester får samme behandling som dem.

 

Det er lov å ikke like

Det er lov å ikke smake

Det er IKKE lov å snakke om at man ikke liker

Det blir IKKE servert noe annet

 

Elste hopper over minst annenhver middag, minste spiser deler av middagen. Ingen av dem lider nød av den grunn. Det er sjelden superlenge til kveldsmat.

 

Anonymous poster hash: c0d6d...e4c

[Fru vims]

Og sitte og uffe seg og si at maten smaker æsj, er ikke lov. Og det verste jeg hører. Hadde en periode med min sønn at han ikke spiste kjøtt. Og det var helt greit. Men han fikk ikke lov til å sitte å legge ut om døde dyr og at vi spiste det mens vi spiste. Da var han 5 år😄 respekterte hans syn. Men da måtte respektere andres. Mye læring i mat og 😊

[Anonym bruker]

Barn som er sulten spiser alt. Tror det er mest vanlig at barn som skjeldent er sultne er kresne. Så er bok flest barn av rike mennesker som er kresne. Så kan man selv definere hva rik er.

 

Anonymous poster hash: 52add...173

[Anonym bruker]

Du som spurte om det plaget meg; selvfølgelig ikke. Hvorfor spør du om det?

 

Må legge til at jeg aldri kommenterer deres matvaner når disse barna er på besøk. Jeg dekker på bordet, vi sender til hverandre og spiser det vi vil. Selvfølgelig er det vanlig at det ulike ting man ikke liker. Slik har jo jeg det også. Men når foreldre velger å lage egne middager til kresne barn, og de ikke trenger smake på ulike ting en gang, så mener jeg klart at det er foreldrenes feil ene og alene.   Hvordan skal smaksløkene utvikles når det kun fortæres pannekaker og risengrynsgrøt...

 

hi

Anonymous poster hash: 4bb29...583

[Gjest Antarctica]

Matdebatten raises its big ugly head again...

 

Pass på, HI. Her på DiB fins det nemlig ingen bortskjemte barn eller tafatte voksne. Her er der kun sjeldne syndromer som gjør at barna får et anstrengt forhold til visse matsorter (som tilfeldigvis er hverdagsmat - festmat og lørdagsgodt tåler de fint).

 

Og hvis man antyder at barna bør venne seg til noe annet enn godis og pannekaker, da risikerer man helt seriøst å gi dem traumer, som til syvende og sist gjør at de vil få sprutbrekninger og kaste opp i tallerkenen som voksne, hver gang de merker lukta av noe de ikke liker.

 

Ring heller en barnepsykolog først som sist. Hvis dine egne barn er glade i lutefisk, hvitløk, aspargessuppe, grovbrød, smalahove, karrisaus eller kantareller, da har du sikkert undertrykt, kuet og krenket dem.

[Anonym bruker]

Nei, alle liker ikke poteter og saus. Hvorfor i alle dager tror du at alle liker det?

 

Barnet vårt spiser det hun liker til middag, legger igjen det hun ikke liker. Legger det alltid opp på tallerken i tilfelle det plutselig en dag skal falle i smak.

 

I bhg har de tvunget i mat som hun ikke liker, det gikk ikke bra. Da ble det veldig negativt rundt måltidene.

 

Liker hun ikke maten får hun heller en brødskive, enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: 2b9eb...967

[bønni]

Mitt barn er litt kresen, men ikke håpløs. Når vi er borte må han spise noe av det som serveres, uansett om det bare blir potet, og han får litt "fremmed mat" på tallerkenen sin. Ikke lov å uffe seg ;-)

 

Når vi er hos mormor tilbys det alltid tilleggsmat til kresne barnebarn, for det synes mormor er koselig, og ungene elsker mormors kjøpekjøttboller :-) Helt innafor, hennes regler og selskap.

 

Hjemme lager vi mat som vi tror flest mulig liker, og prøver å variere og utøke matutvalget. Vi er ikke gourmeter eller ekstremt opptatt av mat, men lager god mat og synes hele måltidet skal være bra. Når vi har kresne gjester får de spise av det som serveres, klaging slås ned på, men å la ting ligge er helt ok.

 

Utøver mer grønnsakstvang på eget barn enn gjester - noe barnet mitt finner svært urettferdig, hehe. Med tvang mener jeg å spise grønnsaker jeg vet han liker, men ikke elsker, så det er ikke så traumatiserende tvangen.

 

Dersom gjester ikke liker noe av middagen kan de få en skive med enkelt pålegg.

Det plager meg ikke at ungene ikke liker det jeg lager, men jeg blir skikkelig grinete hvis de æsjer og hyler  - noen er fantastiksk uoppdragne på det punktet!

 

Så fint du over her håndterte det med å ikke spise kjøtt hos femåringen din. 

[Anonym bruker]

Barn som er sulten spiser alt. Tror det er mest vanlig at barn som skjeldent er sultne er kresne. Så er bok flest barn av rike mennesker som er kresne. Så kan man selv definere hva rik er.

 

Anonymous poster hash: 52add...173

Wow, dette tror jeg faktisk må være noe av det dummeste jeg har lest på lenge her inne

 

Anonymous poster hash: 761bc...4b8

[Anonym bruker]

Matdebatten raises its big ugly head again...

 

Pass på, HI. Her på DiB fins det nemlig ingen bortskjemte barn eller tafatte voksne. Her er der kun sjeldne syndromer som gjør at barna får et anstrengt forhold til visse matsorter (som tilfeldigvis er hverdagsmat - festmat og lørdagsgodt tåler de fint).

 

Og hvis man antyder at barna bør venne seg til noe annet enn godis og pannekaker, da risikerer man helt seriøst å gi dem traumer, som til syvende og sist gjør at de vil få sprutbrekninger og kaste opp i tallerkenen som voksne, hver gang de merker lukta av noe de ikke liker.

 

Ring heller en barnepsykolog først som sist. Hvis dine egne barn er glade i lutefisk, hvitløk, aspargessuppe, grovbrød, smalahove, karrisaus eller kantareller, da har du sikkert undertrykt, kuet og krenket dem.

Det er like vanlig at de som ikke har kresne barn påstår at det er foreldrenes feil og at barna lever på nugatti og pannekaker....

 

Det er jo heller ikke sant.

 

Jeg svarte høyere opp i tråden her at jeg har fire barn, hvor det ene er kresent, men hun lever da ikke på festmat og lørdagsgodt for det.

 

Hun spiser som regel havregryn med melk på til frokost, brød med leverpostei og f.eks en rå gulrot på skolen og gjerne smoothie med yoghurt i eller bare frukt til kvelds. Et helt normalt og greit kosthold har hun, og snop bare i helgene. Men å få i henne variert middagsmat er klin umulig. Du får aldri verden henne til å spise potet med saus altså....

 

Anonymous poster hash: 55436...bb5

[aanonym]

Kjenner at jeg får fnatt av foreldre som lager 2 middager eller kun det barnet liker. Også når de har med egen mat til barnet når de skal bort. Eller tar det som en selvfølge at barnet kun spiser "barnevennlig mat" og ikke engang tilbyr noe annet. Tenker da at de gjør barna en bjørnetjeneste.

 

Ikke så unormalt at et barn er kresent en periode. Men tenker at man ikke skal gjøre så mye ut av det. Mine barn spiser der meste, men har kresne perioder. Da lager jeg det jeg skal lage til middag, og så spiser de det de vil ha av det. Helt uten å gjøre så mye nummer ut av det. De må heller ikke smake på alt, men det blir tilbudt. Tenker at det bare har motsatt effekt. Har barn som spiser typisk "voksenmat" alt fra blå muggoster, røkelaks, spekeskinke, og Sushi.og de elsker grønnsaker. Mat er mat, og ingenting som er "barnemat". Men har og et avslappet forhold til det. Mat skal være gøy og godt, ikke et mas. Og liker de ikke hovedretten, så får de spise tilbehøret.

Sånn er dine barn. Mitt ene, kresne barn har vært slik hele sitt niårige liv, kan ikke tenke meg han vil endre seg stort i nær fremtid. Dersom jeg ikke av og til hadde laget ekstra middag, ville vi andre aldri gått spise f.eks lapskaus, pizza, fiskesuppe osv.

[Gjest Antarctica]

Sånn er dine barn. Mitt ene, kresne barn har vært slik hele sitt niårige liv, kan ikke tenke meg han vil endre seg stort i nær fremtid. Dersom jeg ikke av og til hadde laget ekstra middag, ville vi andre aldri gått spise f.eks lapskaus, pizza, fiskesuppe osv.

Tror ikke du helt skjønte hva fru Vims mente...

[Anonym bruker]

Helt ærlig så lager jeg to middager en til de fleste og en til mitr sære barn. Jeg bruker tilbehøret fra vår middag og lager kjøtt/fisk som hun liker ved siden av.

 

Å For æ være helt ærlig tror jeg ikke at noen andre ville gjort så mye anderledes. Vi har forsøkt mye, spesielt "dette er det vi har, det blir ikke servert noe annet". Endte opp med at ungen luktet aceton i pusten og gikk ned i vekt. Så prøve vi med knekkebrød og brødskive osv, men da ble det bare brødmat nærmest over lang tid.

 

Så da har vi i samarbeid med helsestasjonen endt opp med vår løsning. VI stresser ikke med det lenger. Hun har nå begynt å frivillig ville smake på det vi spiser sakte men sikkert. Med denne måten spiser hun nå det meste av rå grønnsaker (ikke tomat) og litt fisk. Av kjøtt spiser hun mest av farsevariantene. Er hun på besøk hos venner bruker jeg alltid å presisere over for foreldrene at de ikke må lage noe styr rundt det og gi henne en banan eller brødskive. Hun får mat når hun kommer hjem. Men jeg merker at foreldrene styrer litt likevel, som er litt synd. Etter at hun har vært litt på besøk senker de gjerne skuldrene og ser at en brød skive funker ofte mye bedre enn noe annet.

 

Så vi er nok en av disse mislykket ettergivende foreldrene som ikke vet hverken vårt eller barnet vårt beste. Men spørs om noen hadde klart det anderledes enn oss. Nå kommet den store klisjén om at noen barn (og voksne) bare er slik. Og fulgt opp av: alle tror at de har opplevd kresen i sitt eget barn, helt til de virkelig får eller møter på et barn som er KRESEN. Jeg personlig tror faktisk det er noe i det. Folk er forskjellig, barn og foreldre også punktum.

 

Just saying.

 

Anonymous poster hash: 6fb26...809

[Anonym bruker]

Matdebatten raises its big ugly head again...

Pass på, HI. Her på DiB fins det nemlig ingen bortskjemte barn eller tafatte voksne. Her er der kun sjeldne syndromer som gjør at barna får et anstrengt forhold til visse matsorter (som tilfeldigvis er hverdagsmat - festmat og lørdagsgodt tåler de fint).

Og hvis man antyder at barna bør venne seg til noe annet enn godis og pannekaker, da risikerer man helt seriøst å gi dem traumer, som til syvende og sist gjør at de vil få sprutbrekninger og kaste opp i tallerkenen som voksne, hver gang de merker lukta av noe de ikke liker.

Ring heller en barnepsykolog først som sist. Hvis dine egne barn er glade i lutefisk, hvitløk, aspargessuppe, grovbrød, smalahove, karrisaus eller kantareller, da har du sikkert undertrykt, kuet og krenket dem.

Tror du kresne barn bare liker festmat, lørdagsgodt, godis og pannekaker?

 

Anonymous poster hash: cf0af...595

[Anonym bruker]

Går dette utover deg på noe vis?

 

Vi har tre barn hvorav det ene er veldig kresent selv om de er vokst opp med samme mat. Det eneste som er verre enn at han er kresen er folk med holdninger som dine.

 

Tror du ikke vi og andre med barn som er kresen skulle ønske de ikke var det?

 

Anonymous poster hash: 9626d...4b0

Enig. Jeg har to barn - et av dem spiser "alt" (elsker grønnsaker, gumler gjerne i seg et helt glass oliven hvis jeg lar ham få lov), mens det andre har et veldig begrenset antall retter han spiser. Vi har ikke gjort noe dramatisk ulikt med de to i oppdragelsen, selvsagt, de er rett og slett to ulike individer. Alle disse vanlige rådene om at man må legge ting foran dem på tallerkenen så spiser de til slutt, at de må smake så lærer de seg å like det etter x antall ganger etc, de funket IKKE på vårt barn. Tro meg, vi prøvde - i flere år. Det gjorde vondt verre. Vi søkte profesjonell hjelp, og vi ble rådet til IKKE å gjøre noe av dette videre, da det kunne føre til at barnet utviklet spiseforstyrrelser.

 

Min erfaring er at de som kommer med bastante uttalelser og "enkle løsninger" og automatisk legger "skyld" på foreldrene ikke har erfaring med dette selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d6ba...be8

[Anonym bruker]

Wow, dette tror jeg faktisk må være noe av det dummeste jeg har lest på lenge her inne Anonymous poster hash: 761bc...4b8

Skulle til å si det samme...Erre mulig???

 

Anonymous poster hash: e6bbc...447

[Anonym bruker]

Barn som er sulten spiser alt. Tror det er mest vanlig at barn som skjeldent er sultne er kresne. Så er bok flest barn av rike mennesker som er kresne. Så kan man selv definere hva rik er. Anonymous poster hash: 52add...173

"Barn som er sultne spiser alt"

 

Dersom du er dehydrert nok vil du før eller siden drikke din egen urin, det betyr nødvendigvis ikke at du liker det..,

 

Anonymous poster hash: cf0af...595