Skuffet over mamma...

[Anonym bruker]

 

Hva om du ikke får solgt på lange tider da?

 

Anonymous poster hash: 72687...6f7

Som sagt så selges det leiligheter her vi bor hele tiden. Noe av grunnen til at prisene har økt så mye er stor etterspørsel. Slik har det vært de siste årene, og da det er en bydel i vekst, er det ingen grunn til å anta at det skulle endre seg drastisk de første årene. Og dersom jeg blir sittende med leiligheten, er det jo snakk om å kanskje selge om 1-2 år.

Og skulle det skje at jeg ikke får solgt på noen måneder (som ikke er sannsynlig), så har jeg da måter å få betalt ned på lånet som ikke inkluderer mamma.

HI

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

[Iiiiik]

Denne tråden er et utmerket eksempel på hvordan kommunikasjon foregår på DiB. Du legger frem ditt syn, andre prøver å utvide perspektivet, du fortsetter å argumentere for ditt eget syn, noen andre sier deg imot, du insisterer osv. Det er som regel meningsløst å lage en tråd hvis du ikke vil ha noe annet enn klapp på skulderen og enighet i at en eller annen er dust, og at du har grunn til å være lei deg. 

 

Jeg er enig med dem som sier at du krever mye av moren din, HI, og dessuten slår du meg som nokså rigid i din fortolkning av hva du fortjener og hva verden burde gjøre for å hjelpe deg gjennom samlivsbruddet. Mitt råd vil være å selge, og deretter leie inntil du finner en rimeligere leilighet. Det taper du kanskje på økonomisk, men du fikser det selv. På sikt er det langt bedre. 

[Anonym bruker]

Men har du i det heletatt vært i banken?

Anonymous poster hash: 40b91...053

[Anonym bruker]

 

Men har du i det heletatt vært i banken?

 

Anonymous poster hash: 40b91...053

Ja, jeg har vært i banken. Han i banken la inn en del opplysninger på dataen sin, og sa at jeg ikke får sitte med leiligheten alene.

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

[Anonym bruker]

Denne tråden er et utmerket eksempel på hvordan kommunikasjon foregår på DiB. Du legger frem ditt syn, andre prøver å utvide perspektivet, du fortsetter å argumentere for ditt eget syn, noen andre sier deg imot, du insisterer osv. Det er som regel meningsløst å lage en tråd hvis du ikke vil ha noe annet enn klapp på skulderen og enighet i at en eller annen er dust, og at du har grunn til å være lei deg.

 

Jeg er enig med dem som sier at du krever mye av moren din, HI, og dessuten slår du meg som nokså rigid i din fortolkning av hva du fortjener og hva verden burde gjøre for å hjelpe deg gjennom samlivsbruddet. Mitt råd vil være å selge, og deretter leie inntil du finner en rimeligere leilighet. Det taper du kanskje på økonomisk, men du fikser det selv. På sikt er det langt bedre.

Det jeg prøver å argumentere mot er de som prøver å gjøre saken om til noe den ikke er.

Jeg spurte angående om jeg har grunn til å være skuffet over mamma siden det ikke er noen risiko for henne.

Spørsmålet mitt var jo ikke hvorvidt det er noen risiko for henne. Så skal flere her prøve å gjøre det om til å handle om hvorvidt det er en risiko for henne eller ikke. Men det er jo ikke det det handler om. Spørsmålet var jo at siden det ikke er noen risiko for henne, om jeg da har grunn til å bli skuffet siden jeg føler hun da tror jeg kommer til å gjøre noe slik mot henne.

 

Vel... Hva jeg fortjener... jeg har tenkt å å skilles nå de siste 3,5 årene og ikke hatt det bra på den tiden. Men pga at jeg ikke vet hvordan jeg skal løse det økonomiske og ikke kan flytte sønnen min bort fra her vi bor nå har jeg heller valgt å forbli ulykkelig og å håpe at jeg en dag finner en løsning.

Jeg øynet nå et lite håp om at jeg kanskje hadde funnet en løsning, men det ser da ikke ut til at det går.

Jeg jobber over 100 %, og er den som fikser alt med barn og hjem og bil og...alt.. Mannen jobber 7 kvelder i uken, og vi har aldri barnevakt, så jeg sitter hjemme alene 7 kvelder i uken.

Så det her har ikke med at jeg mener at jeg fortjener så mye. Jeg klarer meg fint selv med det aller aller meste. Men det kunne gjort adskillig enklere for meg om jeg på denne ene tingen hadde fått litt hjelp. Men... en dag finner jeg vel en annen løsning på dette....

HI

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

[Iiiiik]

Det jeg prøver å argumentere mot er de som prøver å gjøre saken om til noe den ikke er.

Jeg spurte angående om jeg har grunn til å være skuffet over mamma siden det ikke er noen risiko for henne.

Spørsmålet mitt var jo ikke hvorvidt det er noen risiko for henne. Så skal flere her prøve å gjøre det om til å handle om hvorvidt det er en risiko for henne eller ikke. Men det er jo ikke det det handler om. Spørsmålet var jo at siden det ikke er noen risiko for henne, om jeg da har grunn til å bli skuffet siden jeg føler hun da tror jeg kommer til å gjøre noe slik mot henne.

 

Vel... Hva jeg fortjener... jeg har tenkt å å skilles nå de siste 3,5 årene og ikke hatt det bra på den tiden. Men pga at jeg ikke vet hvordan jeg skal løse det økonomiske og ikke kan flytte sønnen min bort fra her vi bor nå har jeg heller valgt å forbli ulykkelig og å håpe at jeg en dag finner en løsning.

Jeg øynet nå et lite håp om at jeg kanskje hadde funnet en løsning, men det ser da ikke ut til at det går.

Jeg jobber over 100 %, og er den som fikser alt med barn og hjem og bil og...alt.. Mannen jobber 7 kvelder i uken, og vi har aldri barnevakt, så jeg sitter hjemme alene 7 kvelder i uken.

Så det her har ikke med at jeg mener at jeg fortjener så mye. Jeg klarer meg fint selv med det aller aller meste. Men det kunne gjort adskillig enklere for meg om jeg på denne ene tingen hadde fått litt hjelp. Men... en dag finner jeg vel en annen løsning på dette....

HI

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

 

Det er akkurat det som er poenget mitt - du har din fortolkning av situasjonen. Moren din, banken og de som har svart her inne har en helt annen vurdering av risiko for moren din (og for deg selv). Dette er du ikke villig til å akseptere, du har bestemt deg for at dette er risikofritt. Det spiller ingen rolle hva andre mener, hvis de tenker annerledes enn deg har de misforstått. 

[Anonym bruker]

For å vise deg at dette ikke er så risikofritt som du tror for for moren din: Ingen av oss kan spå om framtiden. Du kan være like uheldig som min nabo. Hun tok bussen hjem fra jobb og holdt seg i en stang ved døren. Bussen bråbremset og noe i skulderen hennes røk. Hun ble sykmeldt, fikk sykepenger og måtte etter et år over på AAP. Hun brukte mye penger på fysioterapi ol. Hadde noe lignende skjedd med deg så hadde du ikke kunnet sitte med leilighetslånet, og du hadde ihvertfall ikke hatt muligheten til å betale ned på noen Mastercardregning. Moren din ser kanskje at livet er litt mer uforutsigbart enn det du gjør, og vil ikke at hverken du eller hun skal ta denne risken. 

Anonymous poster hash: 040d2...9ab

[Anonym bruker]

 

For å vise deg at dette ikke er så risikofritt som du tror for for moren din: Ingen av oss kan spå om framtiden. Du kan være like uheldig som min nabo. Hun tok bussen hjem fra jobb og holdt seg i en stang ved døren. Bussen bråbremset og noe i skulderen hennes røk. Hun ble sykmeldt, fikk sykepenger og måtte etter et år over på AAP. Hun brukte mye penger på fysioterapi ol. Hadde noe lignende skjedd med deg så hadde du ikke kunnet sitte med leilighetslånet, og du hadde ihvertfall ikke hatt muligheten til å betale ned på noen Mastercardregning. Moren din ser kanskje at livet er litt mer uforutsigbart enn det du gjør, og vil ikke at hverken du eller hun skal ta denne risken.

 

Anonymous poster hash: 040d2...9ab

Og da er det jo det at det går an å selge leiligheten.

En annen ting er at det fins andre løsninger i tillegg. Faren har sagt at han ønsker å hjelpe meg på alle måter han kan, om han så må ta opp lån for å hjelpe meg.

Skulle jeg ikke klare å betale ned på leiligheten er det også en mulighet å leie den ut.

Så det er jo mange muligheter.

HI

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

[Anonym bruker]

Og da er det jo det at det går an å selge leiligheten.

En annen ting er at det fins andre løsninger i tillegg. Faren har sagt at han ønsker å hjelpe meg på alle måter han kan, om han så må ta opp lån for å hjelpe meg.

Skulle jeg ikke klare å betale ned på leiligheten er det også en mulighet å leie den ut.

Så det er jo mange muligheter.

HI

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

Du evner ikke å se noen andre sider av saken du

 

Anonymous poster hash: 72687...6f7

[Mostly Harmless]

Slik jeg forstår deg, er du skuffet fordi du føler moren din ikke stoler på deg. Jeg tror det vil være godt for deg om du klarer å legge bort koblingen mellom tillit og risiko. Det at hun ser en risiko du ikke mener er der, betyr ikke at hun ikke stoler på deg. Hun kan meget vel stole på at du vil iverksette alle mulige løsninger som skal hindre at hun må betale på lånet, og planen din kan virke så vanntett som bare det. Likevel må hun være i stand til å betale lånet dersom alle løsningene skulle feile.

 

Absolutt alle gode råd om slike økonomiske disposisjoner forutsetter at man ikke tar på seg ansvar man ikke reelt sett kan ta. Er hun medlåntaker, må hun være forberedt på å betale lånet. Da hjelper det ikke at hun har tillit til at det aldri var din intensjon at hun skulle bli ansvarlig.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du har noen grunn til å være skuffet over at ett annet menneske ikke vil risikere sin økonomi på grunn av deg.

Jeg hadde heller ikke gjort dette.

 

Moren din trenger ikke gi deg noen som helst grunn for hva hun gjør med sin økonomi.

Jeg hadde faktisk blitt veldig irritert om noen trodde de hadde noen medbestemmelses rett over min økonomi. Også om dette var barna mine.

Anonymous poster hash: 8d587...cc6

[Anonym bruker]

 

Jeg syns ikke du har noen grunn til å være skuffet over at ett annet menneske ikke vil risikere sin økonomi på grunn av deg.

Jeg hadde heller ikke gjort dette.

 

Moren din trenger ikke gi deg noen som helst grunn for hva hun gjør med sin økonomi.

Jeg hadde faktisk blitt veldig irritert om noen trodde de hadde noen medbestemmelses rett over min økonomi. Også om dette var barna mine.

 

Anonymous poster hash: 8d587...cc6

Det ser ut som om flere av dere har litt tungt for det!

Nok en gang... Jeg har ikke sagt at jeg er skuffet over at hun ikke vil være medlånetaker. Jeg har sagt at jeg er skuffet over grunnen hun gav for at hun ikke vil være det!

En av grunnen var at hun kanskje tenker å ta opp billån. Hadde hun bare sagt det, så hadde det vært ok.

Men i tillegg sa hun at hun var redd for å ende opp med ennå et lån. Dvs hun tenker da at jeg bare kommer til å la henne betale på lånet. Dvs hun ikke har særlig høye tanker om meg...

Medbestemmelsesrett over hennes ønonomi? Hvor i all verden klarer du å lese noe slik? Jeg har hverken krevd noe eller sagt at hun burde bli medlånetaker. Jeg snakket om planen min og sa at jeg hadde spurt pappa. Jeg sa også at banken ikke godtok pappa. Jeg har ennå ikke spurt mamma rett ut, men jeg sa til søstra mi som er på spahotell med moren vår denne uken at det virker som om mamma ikke er så gira. Så da har vel søsteren min snakket litt med moren vår, for da var det hun som sa til meg hva moren vår hadde sagt.

Så etter at søsteren min sa det, så kommer jeg vel ikke til å spørre moren min i det hele tatt. Men jeg ble som sagt litt skuffet over hva det er hun tror om meg.

Jeg har klart meg selv siden jeg flyttet hjemmefra for 13 år siden og har aldri hatt økonomiske problemer. Skal nok klare å ikke få det i fremtiden også.

HI

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

[Anonym bruker]

Ville hørt med en annen bank.

 

Anonymous poster hash: 6a5c7...99f

[Anonym bruker]

Ville hørt med en annen bank.

 

Anonymous poster hash: 6a5c7...99f

[Yellow Brick Road]

Om du ikke evner å se lenger enn det du viser her, skjønner jeg moren din enda bedre enn da jeg leste overskriften din, og jeg skjønte henne da også. Skal man kausjonere eller være medlåner med noen, må man alltid ta utgangspunkt i hva som kan komme til å skje, og har man ikke økonomi til å håndtere det, så sier man nei. Hadde  du vært en trygg lånetager, hadde du fått lån. Bare det at du velger å overse ting som kan komme på, som banken regner med, og fremstår som om du synes det er dårlig gjort eller unødvendig av banken å ta sånne hensyn, pluss at du har kredittkort som "sikkerhet" og virkelig mener at det er en løsning, viser at det er enda større grunn til å være skeptisk. 

 

Mulig moren din ikke stoler på deg, mulig hun bare er realist - ingen av delene kan du være skuffet over. Det er svaret på spørsmålet ditt.

[Anonym bruker]

Det ser ut som om flere av dere har litt tungt for det!

Nok en gang... Jeg har ikke sagt at jeg er skuffet over at hun ikke vil være medlånetaker. Jeg har sagt at jeg er skuffet over grunnen hun gav for at hun ikke vil være det!

En av grunnen var at hun kanskje tenker å ta opp billån. Hadde hun bare sagt det, så hadde det vært ok.

Men i tillegg sa hun at hun var redd for å ende opp med ennå et lån. Dvs hun tenker da at jeg bare kommer til å la henne betale på lånet. Dvs hun ikke har særlig høye tanker om meg...

Medbestemmelsesrett over hennes ønonomi? Hvor i all verden klarer du å lese noe slik? Jeg har hverken krevd noe eller sagt at hun burde bli medlånetaker. Jeg snakket om planen min og sa at jeg hadde spurt pappa. Jeg sa også at banken ikke godtok pappa. Jeg har ennå ikke spurt mamma rett ut, men jeg sa til søstra mi som er på spahotell med moren vår denne uken at det virker som om mamma ikke er så gira. Så da har vel søsteren min snakket litt med moren vår, for da var det hun som sa til meg hva moren vår hadde sagt.

Så etter at søsteren min sa det, så kommer jeg vel ikke til å spørre moren min i det hele tatt. Men jeg ble som sagt litt skuffet over hva det er hun tror om meg.

Jeg har klart meg selv siden jeg flyttet hjemmefra for 13 år siden og har aldri hatt økonomiske problemer. Skal nok klare å ikke få det i fremtiden også.

HI

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

Men herregud da menneske, nei du har ingen rett til å være skuffet. Det er veldig rart at det er de som svarer deg som har tungt for det. Det er jo du som har tungt for det som ikke evner å se andre sider av saken.

 

Anonymous poster hash: 72687...6f7

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri spurt noen om å kausjonere for meg eller være medlåntaker, og jeg ville aldri akseptert å være det for andre. Så jeg forstår ikke skuffelsen.

 

Anonymous poster hash: 6f75e...0b3

Jeg har det som du.

Så dette blir bare helt, helt fjernt for meg. Kunne like godt laget en tråd om at "mamma nekter å utføre keisersnitt på meg, jeg er så skuffa."

 

Anonymous poster hash: 99143...59c

[Anonym bruker]

Jeg kan jo repetere meg selv i det uendelige, men det er jo ingen vits. Da jeg aldri verden kommer til å la henne betale, så er det ingen risiko for henne. Jeg har mange andre løsninger enn å la henne betale. Såpass mange at det at hun skal måttw betale noe er helt usannsynlig.

hI

 

 

 

Anonymous poster hash: 80c25...9b4

Et godt råd til senere:

Man bør kun stille et spørsmål hvis man vet at man er klar til å tåle ALLE potensielle svar man kan komme til å få.

 

Det gjelder i særlig stor grad når man ber andre om en tjeneste, for hvis man da kun tåler ja-svar, og går rundt og bærer nag til dem som ikke vil hjelpe, da blir det helt, helt feil. Da tvinger man jo andre til å hjelpe!

 

Men du kan også bruke samme logikk når du starter en dib-tråd. Still kun spørsmål hvis du er klar til å tåle ALLE potensielle svar du kan komme til å få, ikke bli sur og begynn å kalle andre tette i pappen bare fordi vi ikke støtter deg!

 

Anonymous poster hash: 99143...59c

[soleia]

Skjønar mor di godt, og meinar du ikkje har grunn til å bli skuffa.  Hadde aldri forventa at nokon skulle ta ein slik risiko for min del.  Men har du snakka med fleire bankar?  Det hender dei ser ulikt på det, og om du er så betalingsdyktig som du hevdar, så kan det  jo hende du vil få innvilga lån i ein annan bank.

[Anonym bruker]

Jeg synes din terping på "jeg er skuffet over grunnen hun oppgav" ikke at hun ikke vil være medlåntaker er rar.

Hvilken grunn hadde vært akseptabel?

Det ser ikke ut til at du tar innover deg her at mange her aldri ville vurdert noe slikt uansett. Altså nei til å være medlåntaker uansett. Det er en stor risiko for din mors økonomi uansett hva du måtte mene. Så får du jo sitte der skuffet.

 

Anonymous poster hash: 463d1...4ce

[Anonym bruker]

Det ser ut som om flere av dere har litt tungt for det!

Nok en gang... Jeg har ikke sagt at jeg er skuffet over at hun ikke vil være medlånetaker. Jeg har sagt at jeg er skuffet over grunnen hun gav for at hun ikke vil være det!

En av grunnen var at hun kanskje tenker å ta opp billån. Hadde hun bare sagt det, så hadde det vært ok.

Men i tillegg sa hun at hun var redd for å ende opp med ennå et lån. Dvs hun tenker da at jeg bare kommer til å la henne betale på lånet. Dvs hun ikke har særlig høye tanker om meg...

Medbestemmelsesrett over hennes ønonomi? Hvor i all verden klarer du å lese noe slik? Jeg har hverken krevd noe eller sagt at hun burde bli medlånetaker. Jeg snakket om planen min og sa at jeg hadde spurt pappa. Jeg sa også at banken ikke godtok pappa. Jeg har ennå ikke spurt mamma rett ut, men jeg sa til søstra mi som er på spahotell med moren vår denne uken at det virker som om mamma ikke er så gira. Så da har vel søsteren min snakket litt med moren vår, for da var det hun som sa til meg hva moren vår hadde sagt.

Så etter at søsteren min sa det, så kommer jeg vel ikke til å spørre moren min i det hele tatt. Men jeg ble som sagt litt skuffet over hva det er hun tror om meg.

Jeg har klart meg selv siden jeg flyttet hjemmefra for 13 år siden og har aldri hatt økonomiske problemer. Skal nok klare å ikke få det i fremtiden også.

HIAnonymous poster hash: 80c25...9b4

Det er du som har tungt for det. Jeg skriver at hun ikke trenger oppgi noen grunn for hvorfor hun ikke vil låne deg sine penger. Uansett hvilken grunn hun har er det hennes økonomi og hennes valg. Ikke noe du skal stille spørsmål ved og bli sur for.

 

Anonymous poster hash: 8d587...cc6

[Anonym bruker]

 

Hyggelig for barna dine den dagen de trenger hjelp og du sier blankt nei. Det er en helt vanlig ting å gjøre for barna sine. I mange tilfeller helt nødvendig med den enormt høye egenkapitalen man må ha for å overhode få lån.. Men du synes kanskje det er greit at ungene dine leier til de er over 30 og kaster penger ut vinduet?

 

Anonymous poster hash: eddc1...e7c

Selvfølgelig er det greit at folk leier til de er langt over 30. Dette fjaset om at alle må eie bolig er et nokså særnorskt fenomen og nokså rart. Det er ingen menneskerett å eie egen bolig og det er ikke noe galt i å leie.

 

Anonymous poster hash: 4a825...c9d

[Anonym bruker]

Er du enebarn? Som forelder ville jeg kviet meg for å binde all kapital for en av ungene.

 

Synes kanskje du virker litt bortskjemt..

 

Anonymous poster hash: 0bddc...7c5

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det greit at folk leier til de er langt over 30. Dette fjaset om at alle må eie bolig er et nokså særnorskt fenomen og nokså rart. Det er ingen menneskerett å eie egen bolig og det er ikke noe galt i å leie.

 

Anonymous poster hash: 4a825...c9d

Den dagen du blir pensjonist merker du forskjellen. Folk som har egen bolig har helt andre økonomiske muligheter når inntekten går ned. De pensjonister jeg kjenner som bor til leie har det mer enn stramt fordi det aller meste av pensjonen går til å dekke husleien og de faste utgifter. Og det har de ingen mulighet for å endre på. Mens de som har egen bolig oftest kan sjonglere seg frem til bedre vilkår og en del har jo null i husleie. I tillegg har de friverdi osv. Det gjør faktisk en kjempe forskjell.

I hverdagen som voksen slår det også ut på mulighetene for å greie en stor oppstått utgift, få et nytt lån osv.

Det er gigantiske fordeler i vårt samfunn ved å eie fremfor å leie. Så jeg synes ikke man kan bebreide folk at det er det man satser på.

Så kommer muligheten for å innrette seg som man vil på toppen. Det er ytterst begrenset hva man får lov til i en leiet bolig.

 

Anonymous poster hash: 62e7c...d0f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at din mor ikke vil. Hun kan jo faktisk bli sittende med to lån! Du kan ikke forvente at dine foreldre skal stille opp for deg på denne måten.

 

Anonymous poster hash: 80227...a81