Vi er beredskapshjem og jeg blir lei meg når familie og venner er så kritiske til det.

[Anonym bruker]

Vi har tre barn under 10 år fra før og er beredskapshjem. Det kan selvfølgelig være utfordrende, men vi liker det veldig godt. Familie og venner derimot er så negative. De er redde for at det skal gå ut over våre egne barn og i hvert eneste selskap blir det et tema. Vi ser derimot flest fordeler, men synes det er synd at de ikke kan støtte oss og heller gi oss litt ros for at vi faktisk vier store deler av livet vårt til å hjelpe andre barn.

 

Våre egne barn har en solid grunnmur og bor i verdens beste land, så jeg tipper de vil klare seg veldig godt likevel. De har dessuten en mamma som er mye hjemme. Det blir korte dager i barnehage/skole og vi har lange friperioder mellom hver plassering. Jeg synes også det å hjelpe andre er en fin verdi å gi videre til egne barn. Hva kan være grunnen til at mange er så negative?

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

[Anonym bruker]

At barna dine er veldig små. Jeg trodde i min uvitenhet at kanskje yngste burde være min 10 år

 

Anonymous poster hash: 6938e...7ed

[ulenissen]

Vi har tre barn under 10 år fra før og er beredskapshjem. Det kan selvfølgelig være utfordrende, men vi liker det veldig godt. Familie og venner derimot er så negative. De er redde for at det skal gå ut over våre egne barn og i hvert eneste selskap blir det et tema. Vi ser derimot flest fordeler, men synes det er synd at de ikke kan støtte oss og heller gi oss litt ros for at vi faktisk vier store deler av livet vårt til å hjelpe andre barn.

 

Våre egne barn har en solid grunnmur og bor i verdens beste land, så jeg tipper de vil klare seg veldig godt likevel. De har dessuten en mamma som er mye hjemme. Det blir korte dager i barnehage/skole og vi har lange friperioder mellom hver plassering. Jeg synes også det å hjelpe andre er en fin verdi å gi videre til egne barn. Hva kan være grunnen til at mange er så negative?

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

De er nok negative fordi dine egne barn er så små..

[Sokkedyret]

Så flott at dere er beredskapshjem! Vi trenger flere som dere.

Jeg tenker også at barna lærer mye nyttig av å se foreldrene hjelpe andre!

Stå på! Høres ut som dere gjør en kjempejobb for både egne og andres barn!

[Anonym bruker]

Drit i andre! Dere gjør en viktig jobb!!

 

Anonymous poster hash: 292a4...ef6

[Anonym bruker]

De er nok negative fordi dine egne barn er så små..

Ja, det er nok det, men hvorfor er det negativt?

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

[Anonym bruker]

Ja, det er nok det, men hvorfor er det negativt?

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

Fordi det kan være sinnsykt tøft for mindre barn å plutselig få et barn i hus som kommer med baggasje og utfordringer. Mindre barn har færre måter å få ut dette på, de mangler verktøy for å takle dette og mindre barn kan bli utsatt.

Bare det at barn 'kommer og går' kan være vanskelig.

 

Jeg jobber i bv.tjenesten og vår tjeneste bruker sjelden hjem med mindre barn i hus. Vi skal hjelpe barn. Ikke utsette barna i huset for unødvendig overlast.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0670f...463

[Anonym bruker]

Beklager, men det vil nok aldri oppleves som en "verdi" for dine små at dere hjelper andre. Det vil nok alltid oppleves som en belastning når det går såpass mye ut over dem selv. Dere må i alle fall være ærlige både med dere selv, barna og omverden.

 

Anonymous poster hash: 82ac6...4ca

[Anonym bruker]

Beklager, men det vil nok aldri oppleves som en "verdi" for dine små at dere hjelper andre. Det vil nok alltid oppleves som en belastning når det går såpass mye ut over dem selv. Dere må i alle fall være ærlige både med dere selv, barna og omverden. Anonymous poster hash: 82ac6...4ca

Hvordan vet du at"det går såpass mye utover dem selv"?Det er jo også lange perioder hvor de ikke har beredskapsbarn der og de kun er kjernefamilien.Synes det er flott at de stiller opp!

 

Anonymous poster hash: 410d5...e32

[Anonym bruker]

Beklager, men det vil nok aldri oppleves som en "verdi" for dine små at dere hjelper andre. Det vil nok alltid oppleves som en belastning når det går såpass mye ut over dem selv. Dere må i alle fall være ærlige både med dere selv, barna og omverden.

 

Anonymous poster hash: 82ac6...4ca

Jeg har ikke oppdaget at de har opplevd det som belastende, så hvorfor skal alle andre synes noe om det da? Vi snakker masse med barna om at det er viktig å hjelpe andre som ikke har det bra. Vi lærer dem også at barn som ikke har det bra har ulik måte å vise på det på. Jobben vår er å gi omsorg og kjærlighet.

 

Altså, i denne verden lever det barn i krig, sult og elendighet.. Og så skal liksom våre barn ha det så forferdelig fordi vi tar i mot beredskapsbarn? Ja, ja.. Hvis DET er deres lodd i livet, so be it! Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Hvis flere hadde tenkt som oss ville det ikke vært mangel på beredskapshjem/fosterhjem. Mange ressurssterke foreldre løper rundt i hamsterhjulet sitt med jobb, aktiviteter og verv. Tenk på all den tiden de kunne hatt til å hjelpe andre!

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

[Anonym bruker]

Jeg har ikke oppdaget at de har opplevd det som belastende, så hvorfor skal alle andre synes noe om det da? Vi snakker masse med barna om at det er viktig å hjelpe andre som ikke har det bra. Vi lærer dem også at barn som ikke har det bra har ulik måte å vise på det på. Jobben vår er å gi omsorg og kjærlighet.

 

Altså, i denne verden lever det barn i krig, sult og elendighet.. Og så skal liksom våre barn ha det så forferdelig fordi vi tar i mot beredskapsbarn? Ja, ja.. Hvis DET er deres lodd i livet, so be it! Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Hvis flere hadde tenkt som oss ville det ikke vært mangel på beredskapshjem/fosterhjem. Mange ressurssterke foreldre løper rundt i hamsterhjulet sitt med jobb, aktiviteter og verv. Tenk på all den tiden de kunne hatt til å hjelpe andre!

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

Ja det er jo ingen som må jobbe og ta på seg verv.

Greit du kanskje hjelper noe få, men det går nok ut over både egne barn og familie rundt selv om du ikke vil se det.

 

Ikke var du mye hyggelig mot de som prøver å hjelpe deg med å finne ut hvorfor din egen familie er negativ til dette heller.

Du er nok ikke ett så gdt menneske som du selv liker å tro.

 

Anonymous poster hash: 565fd...925

[Anonym bruker]

Vel, de jeg kjenner som har vokst opp med foreldre som er beredskapshjem sier st de aldri vil utsette sine egne barn for det samme.

 

Anonymous poster hash: 2abdc...402

[Anonym bruker]

Sier som siste anonyme. Barna sitter desverre igjen med annen erfaring enn dere voksne som velger det og har fortsåelse for ting. Du har bhg barn, merkelig de bruker dere da siden deres egne er så små.

 

Anonymous poster hash: 5804b...06d

[Anonym bruker]

Jeg synes det er kjempeflott det dere gjør❤️ Helt supert! Og flott at folk åpner hjemmene sine for barn som trenger det ❤️Jeg tenker barna deres vil lære veldig mye av det! De ser med egne øyne at ikke alle andre har det greit her i livet. Tenker at barna deres kommer til å lære mye empati, omsorg og det å tilpasse seg andre.Skulle så gjerne gjort noe sånt selv, men er alene med tre barn...

 

 

Anonymous poster hash: efd96...76e

[Anonym bruker]

Min familie var beredskapshjem når jeg var liten. Oppveksten min var alt annet enn å rope hurra for, selv om min mor den dag i dag tror hun gjorde en super innsats. Med tre barn under 10 år er jeg ikke overrasket over at familie og venner er negative.

 

Anonymous poster hash: 2b61e...3df

[Anonym bruker]

Mine foreldre valgte å gjøre vårt hjem om til et beredskapshjem. Følte vi alltid kom i siste rekke. Det verste tiden var nesten den perioden mellom to plasseringer. Jeg gruet meg bare i lang tid på hvem neste som kom til å invadere mitt hjem.. Mine foreldre klapper seg fortsatt på skulderen over den fantastiske jobben de gjorde for disse barna. Men, hva med oss? Hater å tenke på barndommen min

 

Anonymous poster hash: 5a783...ec1

[Anonym bruker]

Hi les hva erfaringene disse her skriver, skal du også klappe deg selv på skuldra og rose din egen insats men barna dine betale prisen. Det er en ting at barn med søsken enten med handikap eller sykdom må betale en pris men når det er foreldrene som selv velger å putte barn med mye og store behov inn i hjemmet? Og så små barn som maks 5-6? Stakkars liten, de hverken skal eller burde måtte prøve å forstå at de må komme i annen rekke .

 

Anonymous poster hash: 5804b...06d

[Gjest Antarctica]

Har vel noe å gjøre med at det fins en tid for alt. Tida da ens egne barn er bitte små, er underlig kort, selv om man ikke helt innser det der og da.

 

Kanskje er det lurere for alle om dere ventet 8-10 år med å redde verden? Barn på 2-6 år er formbare, påvirkelige og tar inn "uten filter". Da er det mindre invaderende om de har rukket å bli 12-16 når de skal relatere til stadig nye mennesker. Unger som trenger hjelp vil det alltid finnes.

Endret 4. oktober 2016 av Pashla

[SuperFries]

Tja, føler meg litt som en motvekt til disse negative innleggene. Vi var beredskapshjem da jeg var liten, og jeg opplevde det alltid som noe positivt. Mamma var mye hjemme, pappa jobbet. Vi var 3 søsken som var som vanlige søsken. Kranglet, lekte sammen, spiste sammen og så tv sammen. Vi tok barnet med i dette ganske så naturlig. Visste at dersom barnet trakk seg unna, så var det ok. Hadde av og til inne tenåringer også. Var mer skeptiske til de, men det endte som regel opp med at vi forgudet dem. Alle vi 3 barna har gode liv nå, skapt oss hver vår karriere og har ingen negative tanker om barndommen.

[Anonym bruker]

Mine foreldre valgte å gjøre vårt hjem om til et beredskapshjem. Følte vi alltid kom i siste rekke. Det verste tiden var nesten den perioden mellom to plasseringer. Jeg gruet meg bare i lang tid på hvem neste som kom til å invadere mitt hjem.. Mine foreldre klapper seg fortsatt på skulderen over den fantastiske jobben de gjorde for disse barna. Men, hva med oss? Hater å tenke på barndommen min

 

Anonymous poster hash: 5a783...ec1

Synd at du har så dårlige erfaringer med det. Jeg vil bare nevne at det kanskje er litt annerledes nå. Vi får veldig god og tett oppfølging. Barna våre har nesten fått en ekstra onkel i vår konsulent som følger oss opp. Han tar dem med ut, prater med dem om ting som kan være vanskelige og leker masse med dem. Under plasseringene er han her 2-3 ganger i måneden. Barna våre kan også besøke han på kontoret. Det er veldig stas! Ved forrige plassering fikk vi også en ekstra person som passet på beredskapsbarnet når vi skulle legge våre egne barn om kveldene og noen timer i helgene. Barna mine gleder seg alltid til ny plassering. 😊

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

[Anonym bruker]

Tja, føler meg litt som en motvekt til disse negative innleggene. Vi var beredskapshjem da jeg var liten, og jeg opplevde det alltid som noe positivt. Mamma var mye hjemme, pappa jobbet. Vi var 3 søsken som var som vanlige søsken. Kranglet, lekte sammen, spiste sammen og så tv sammen. Vi tok barnet med i dette ganske så naturlig. Visste at dersom barnet trakk seg unna, så var det ok. Hadde av og til inne tenåringer også. Var mer skeptiske til de, men det endte som regel opp med at vi forgudet dem. Alle vi 3 barna har gode liv nå, skapt oss hver vår karriere og har ingen negative tanker om barndommen.

Takk, så hyggelig med en positiv tilbakemelding!

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

[Anonym bruker]

Synd at du har så dårlige erfaringer med det. Jeg vil bare nevne at det kanskje er litt annerledes nå. Vi får veldig god og tett oppfølging. Barna våre har nesten fått en ekstra onkel i vår konsulent som følger oss opp. Han tar dem med ut, prater med dem om ting som kan være vanskelige og leker masse med dem. Under plasseringene er han her 2-3 ganger i måneden. Barna våre kan også besøke han på kontoret. Det er veldig stas! Ved forrige plassering fikk vi også en ekstra person som passet på beredskapsbarnet når vi skulle legge våre egne barn om kveldene og noen timer i helgene. Barna mine gleder seg alltid til ny plassering. 😊

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

Jeg tror familien din er skeptisk fordi du er så unyansert. Du har bestemt deg for at dette er utelukkende positivt. Punktum. Det er aldri bra å se saker som involverer flere mennesker så svart/hvitt.

 

Hvis du virkelig er ute etter råd slik du spør om (men ikke liker når du får dem), synes jeg du burde anerkjenne at barna dine kan oppleve noe av dette som en belastning selv om de ikke gir uttrykk for det selv. Barn ønsker å samarbeide med sine foreldre og når de kjenner dine tanker om det å være beredskapshjem er det naturlig at de prøver å støtte opp om dem. Små barn klarer som oftest ikke uttrykke mer komplekse følelser.

 

Anonymous poster hash: 82ac6...4ca

[Anonym bruker]

Jeg tror familien din er skeptisk fordi du er så unyansert. Du har bestemt deg for at dette er utelukkende positivt. Punktum. Det er aldri bra å se saker som involverer flere mennesker så svart/hvitt.

 

Hvis du virkelig er ute etter råd slik du spør om (men ikke liker når du får dem), synes jeg du burde anerkjenne at barna dine kan oppleve noe av dette som en belastning selv om de ikke gir uttrykk for det selv. Barn ønsker å samarbeide med sine foreldre og når de kjenner dine tanker om det å være beredskapshjem er det naturlig at de prøver å støtte opp om dem. Små barn klarer som oftest ikke uttrykke mer komplekse følelser.

 

Anonymous poster hash: 82ac6...4ca

Jeg er fullt klar over at det kan oppleves som en belastning. Vi har vært gjennom noen runder, spesielt med de to eldste. Da søker vi hjelp og har også fått veldig god hjelp. Det er ikke utelukkende positivt, men for oss veier det positive opp for det negative. Vi er veldig oppmerksomme på egne barn og tar selvfølgelig alle følelser og reaksjoner på alvor. Det er ikke slik at vi trumfer gjennom at dette er så fantastisk og at vi ikke bryr oss om hva de tenker.

 

Anonymous poster hash: 8cc87...5ac

[Anonym bruker]

Om dette er så utelukkende positivt og ungene gleder seg hver gang, hvorfor må da en ansatt komme og snakke med dem om ting som kan være vanskelig og tungt?

 

Synes det å måtte ta hensyn og lære om at ( dine ord) noen barn har det vanskelig og derfor må vi hjelpe dem, selv om noen reagerer med sinne osv er en altfor tung bør for barn å bære.

 

Og for å være fæl her, hva skjer den dagen dere får inn en unge som slår deres unger eller misbruker dem seksuelt? Trengs bare at det skjer en gang i et uaktsomt øyeblikk til at det ødelegger barna dine.

 

Du sier selv at dine to eldste har hatt det litt vanskelig med at dere er beredskapshjem, kanskje de har sagt mer til familiemedlemmer men ikke til dere for det er jo sååå syyynd på fosterbarna og fy skam om vi tenker på oss selv.

 

Anonymous poster hash: b835e...c27

[Anonym bruker]

Jeg stilte veldig mye opp en lengre periode for noen barn vi kjente om som ikke hadde det så lett hjemme, og det gikk ut over barnet mitt som var 5- 6 år den gang.

Anonymous poster hash: d1ec8...c38