Har jeg sjans til å ta foreldreansvaret fra denne "pappaen"? Råd..

[Anonym bruker]

Flyttet fra barnefar da barnet var under ett år. I starten var det 80/20 samvær. Etter hvert ble det bare mindre og mindre samvær på han, da han viste seg å ikke være god for barnet. 

Nå har han timessamvær ( to ettermiddager) i måneden hvor han i tillegg må avlegge rustester i forkant av samværet. Han har også hatt det slik at et familiemedlem må være tilsyn under samværene, men ikke på den nåværende kontrakten. 

 

Nå ønsker jeg å kutte enda mer ned på samværene, kanskje til hver 6.uke eller med tilsyn. Han selv ønsker å ha henne 50/50, noe som er helt virkelighetsfjernt. Barnet på 6 år kommer hjem etter samvær og det er tydelig at far forsøker å sette henne opp mot meg. En ting er at han ikke klarer å være forelder og dermed har påført ekstra belastninger ovenfor datteren vår på den måten, men han får da faen ikke ødelegge for henne enda mer ved å sette tvil i henne om meg, som er tryggheten og hjemmet hennes! Han lover henne også mange ting, som aldri blir noe av. Han kan si at de skal gjøre det og det neste gang, og hun gleder seg, men så blir det endringer i planen. Han er veldig impulsiv, og kan bare rett som det finne på å kjøre med henne under samvær, 3 timer i bil for å shoppe.

Han er skikkelig tivolipappa, noe som er forståelig mtp det lille samværet han har. Han er bare rett og slett ikke en moden person som kan stå ansvarlig for et barn, og jeg vil nesten strekke det så langt til å kalle han litt evneveik....

Jeg tror at datteren hans er blitt mer en sak som går på hans stolthet og ære, og at hun er HANS. Det er jo alltid han selv og hva han ønsker som er i fokus, han evner ikke å forstå datterens beste. Han føler for å markere seg som far noe kraftig, og er av den typen som kjøper klær og smykker der det står "Pappa" og "Pappas jente" på. 

Etter hvert samvær kommer også hun hjem og sier at hun er en skikkelig "pappadalt", og når jeg spør hva det betyr, så svarer hun "Vet ikke, men pappa sier det." Skjønner dere hvor latterlig han er?

 

Han har blant annet sittet i fengsel for vold, narkotika, og har vært inne på rehab, Har hatt besøksforbud mot meg i 2 år, anmeldt for trusler mot meg og samboer, barnehage har registrert negativ atferd på datteren etter samvær med han, han møtte ikke opp da barnevernet ville ha urinprøve fra han samtidig som han meldte inn falsk bekymringsmelding på meg, han har brutt ALLE kontrakter vi har hatt (som har ført til skyhøye advokatregninger for meg, mens han bare seiler på fri rettshjelp), 

 

Han har feks aldri vært på møter i verken barnehage eller skole, og han ventet til 2 dager før skolestart før han spurte hvilken skole hun skulle begynne på...SÅ uinteressert er han faktisk. Og han lovte datteren vår å komme første skoledag, og det som da skjer er at en skuffet liten 1. klassing står å ser etter pappa, og da hun blir ropt opp, skjønner hun at han gikk glipp av det..Det knuste meg å se det såre lille ansiktet hennes da. Han dukket opp 15 min senere, og det første han gjorde var å sette et armbånd på henne som han hadde kjøpt. Hva sto det på det da? Jo, "PAPPA".

 

 Så det jeg ønsker veldig gjerne, og som jeg objektivt mener er det beste for vår datter, er at jeg har foreldreansvaret alene. Foreldreansvaret går ut på at man skal gjøre gode valg for sine barn, og jeg klarer ikke helt å se hvorfor barnefar ikke skal miste det..Hva tenker dere om det, og sjansen til å få det?

Anonymous poster hash: 5ab3e...562

[Anonym bruker]

Snakk med en advokat, du vil kun få synsing herfra!

 

Anonymous poster hash: 08b39...64c

[Anonym bruker]

Jeg tror du må ta det med en advokat som er veldig dyktig på slike saker.

 

Ta vare på alt av beviser. Før logg av jentas oppførsel før/etter samvær. Ha mest mulig av kommunikasjon skriftlig slik at du har mest mulig bevis. Og diskuter saken med en psykolog som er god på barn i tillegg.

 

Skal han fratas foreldreansvar så må han fradømmes det i retten, så det slipper du nok ikke unna uansett.

 

Det at barnehagen har notert nagative endringer på jenta etter samvær er noe som støtter din sak.

Samme at han nekter å ta rusprøver i regi av bv.

Anonymous poster hash: d7447...4a4

[Anonym bruker]

Tror du har gode muligheter.

 

Anonymous poster hash: 84357...ecb

[Anonym bruker]

HI

Jeg har advokat, men ønsker å begrense det så mye jeg kan pga økonomi. Jeg har også hørt at fedre (eller mødre) ikke mister foreldreansvaret, og at det skal ekstremt mye til. Det skjønner jeg ikke helt, for hva skal en person som ikke kan ta vare på seg selv ha ansvaret for et barn for? Latterlig system i Norge. 

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som fikk fratatt far samvær ved dom, jeg vitnet i den rettsaken. Han har fortsatt foreldreansvar. Samme mannen har barn med ei annen dame, der er han og fratatt samvær ved dom, og der har han og foreldreansvar. Så ja, det skal ekstremt mye til! I begge sakene har han utøvd vold mot damene og barna.

 

Anonymous poster hash: 5aa4f...275

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som fikk fratatt far samvær ved dom, jeg vitnet i den rettsaken. Han har fortsatt foreldreansvar. Samme mannen har barn med ei annen dame, der er han og fratatt samvær ved dom, og der har han og foreldreansvar. Så ja, det skal ekstremt mye til! I begge sakene har han utøvd vold mot damene og barna.

 

Anonymous poster hash: 5aa4f...275

 

 

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: 5b98b...366

Det er jo faktisk helt latterlig..Norge i et nøtteskall! Han er altså ikke god nok til å se barna sine, men han er god nok til å være med å ta viktige avgjørelser i deres liv, er det mulig!

 

Kan jeg spørre om hvor mye som måtte til før han mistet hele samværet?

 

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Isola&Lille+julegave]

I Norge står far først og øverst. Så barnet. Og nederst mor.

Fars rettigheter er viktigst.

Helt utrolig, spør du meg! Han burde ha mistet foreldreansvaret for lenge siden! Han er jo ikke skikket til å være forelder.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ringe saksbehandler i barnevernet. De vet jo allerede en del og vil nok høre deg når du melder din bekymring. Jeg ville bedt de skrive vedtak på at det skal være andre tilstede under samvær, gjerne fagfolk.. Spesielt for å observere nå i første omgang.

Om det skulle bli rettsak senere så stiller du sterkt ved å ha meldt bekymring, finner barnevernet noe som ikke fungerer med far så vil du ha de i ryggen.

Anonymous poster hash: ee5b8...9fd

[Anonym bruker]

Det er kun i helt ekstreme tilfeller du kan få far fradømt foreldreansvaret.

Det skjer så og si aldri.

Jeg har selv prøvd, men kom ingen vei.

Selvom far ikke kan ha samvær har han fremdeles foreldreansvar. Skjønn det den som kan 😡

Så med det du beskriver kommer han ikke til å miste foreldreansvar. Men muligens samvær.

 

Anonymous poster hash: 61155...fba

[Anonym bruker]

 

Flyttet fra barnefar da barnet var under ett år. I starten var det 80/20 samvær. Etter hvert ble det bare mindre og mindre samvær på han, da han viste seg å ikke være god for barnet.

Nå har han timessamvær ( to ettermiddager) i måneden hvor han i tillegg må avlegge rustester i forkant av samværet. Han har også hatt det slik at et familiemedlem må være tilsyn under samværene, men ikke på den nåværende kontrakten.

 

Nå ønsker jeg å kutte enda mer ned på samværene, kanskje til hver 6.uke eller med tilsyn. Han selv ønsker å ha henne 50/50, noe som er helt virkelighetsfjernt. Barnet på 6 år kommer hjem etter samvær og det er tydelig at far forsøker å sette henne opp mot meg. En ting er at han ikke klarer å være forelder og dermed har påført ekstra belastninger ovenfor datteren vår på den måten, men han får da faen ikke ødelegge for henne enda mer ved å sette tvil i henne om meg, som er tryggheten og hjemmet hennes! Han lover henne også mange ting, som aldri blir noe av. Han kan si at de skal gjøre det og det neste gang, og hun gleder seg, men så blir det endringer i planen. Han er veldig impulsiv, og kan bare rett som det finne på å kjøre med henne under samvær, 3 timer i bil for å shoppe.

Han er skikkelig tivolipappa, noe som er forståelig mtp det lille samværet han har. Han er bare rett og slett ikke en moden person som kan stå ansvarlig for et barn, og jeg vil nesten strekke det så langt til å kalle han litt evneveik....

Jeg tror at datteren hans er blitt mer en sak som går på hans stolthet og ære, og at hun er HANS. Det er jo alltid han selv og hva han ønsker som er i fokus, han evner ikke å forstå datterens beste. Han føler for å markere seg som far noe kraftig, og er av den typen som kjøper klær og smykker der det står "Pappa" og "Pappas jente" på.

Etter hvert samvær kommer også hun hjem og sier at hun er en skikkelig "pappadalt", og når jeg spør hva det betyr, så svarer hun "Vet ikke, men pappa sier det." Skjønner dere hvor latterlig han er?

 

Han har blant annet sittet i fengsel for vold, narkotika, og har vært inne på rehab, Har hatt besøksforbud mot meg i 2 år, anmeldt for trusler mot meg og samboer, barnehage har registrert negativ atferd på datteren etter samvær med han, han møtte ikke opp da barnevernet ville ha urinprøve fra han samtidig som han meldte inn falsk bekymringsmelding på meg, han har brutt ALLE kontrakter vi har hatt (som har ført til skyhøye advokatregninger for meg, mens han bare seiler på fri rettshjelp),

 

Han har feks aldri vært på møter i verken barnehage eller skole, og han ventet til 2 dager før skolestart før han spurte hvilken skole hun skulle begynne på...SÅ uinteressert er han faktisk. Og han lovte datteren vår å komme første skoledag, og det som da skjer er at en skuffet liten 1. klassing står å ser etter pappa, og da hun blir ropt opp, skjønner hun at han gikk glipp av det..Det knuste meg å se det såre lille ansiktet hennes da. Han dukket opp 15 min senere, og det første han gjorde var å sette et armbånd på henne som han hadde kjøpt. Hva sto det på det da? Jo, "PAPPA".

 

Så det jeg ønsker veldig gjerne, og som jeg objektivt mener er det beste for vår datter, er at jeg har foreldreansvaret alene. Foreldreansvaret går ut på at man skal gjøre gode valg for sine barn, og jeg klarer ikke helt å se hvorfor barnefar ikke skal miste det..Hva tenker dere om det, og sjansen til å få det?

 

Anonymous poster hash: 5ab3e...562

Jeg er advokat og har jobbet litt (men ikke mye) med slike saker. Det skal jo mye til å frata far foreldreansvar. Men det koker ned til dette: hva er best for barnet?

 

Det er viktig å skille mellom foreldreansvar og samvær, man langs det ene uten det andre. Foreldreansvaret innebærer en rett og plikt til å ha omsorg for barnet og å ta avgjørelser for barnet. Dersom han slik du skriver ikke følger opp pliktene i det hele tatt, mener jeg at du har sjans på å få fullt foreldreansvar. Særlig i lys av rus/vold.

 

Det kjedelige med slike saker er nettopp det du peker på: ofte er mor i jobb og tjener for mye for å få fri rettshjelp, mens far ikke jobber og får fri rettshjelp. Da kan han kjøre på med advokater og anke videre uten at det koster han noe, mens mor får høye advokatregninger.

 

Jeg tror du må spørre deg selv om det er verdt det. Hva vinner du på å få fullt foreldreansvar? Samvær vil han nok uansett få, om så med tilsyn pga rus.

 

Skaper hans foreldreansvar vansker for dere? Feks nekter gmhan å signere papirer der begge må signere, feks pass?

 

Eller er det bare "irriterende" at han har ansvaret på papiret uten å følge opp?

 

Anonymous poster hash: b2572...40e

[Anonym bruker]

HI

 

Takk for svar.

 

Når det gjelder barnevernet, så har jeg tidligere (par år siden) spurt fint om de kan drive rustesting, og helst tilsyn, under samvær. Men dette kunne de ikke. De sier så fint at "Du som mor har plikt til å følge at datteren får samvær med far, men som mor har du også plikt til å stanse det som er skadelig/ikke bra for datteren din." Mellom barken og veden er jeg!

 

Barnevernet sier også at siden jeg har hovedomsorgen, og far har så lite samvær, så er det ingen sak å opprette...Han ene i barnevernet sa rett ut en gang at det handlet om økonomi og kapasitet. 

Jeg har nå bedt om et møte på FVK, alene, for å drøfte problemene jeg opplever, og evt hvordan jeg burde gå frem. Men det er opptil flere måneders ventetid på å komme inn

 

En ting til; Far skal ta rustest i forkant av samværet, i tillegg til å ta rustest etter samvær (senest to dager etter samvær). Dette skal jo selvsagt leveres/sendes til meg ASAP. I den forrige kontrakten vår var det spesifisert at tester som ikke ble sendt, var det samme som positive tester. Og da stopper samværet. 

Da vi laget den nye kontrakten for et år siden, tok vi ikke med det punktet, jeg tenkte at det var innlysende. Det som står i kontrakten er at far må ta rustester før/etter samvær, og sende de til meg. Men det står ingenting om når. 

 

Jeg har enda ikke mottatt testene fra forrige samvær som var i slutten av august. Da det gikk en uke uten at jeg hadde fått de, spurte jeg to ganger over to dager om de, og han svarte ikke. Etter 2 uker svarte han at testene var tatt og at han ventet på at legen skulle sende de til han. 

På mandag denne uken fikk jeg melding om at han skulle sende meg testene på mail samme dag, men jeg har enda ikke mottatt de. 

Nå er det onsdag, og i følge kontrakten skal han egentlig ha samvær nå i helga. Jeg kommer til å nekte på samvær, blir det riktig? Det skal ikke være slik at jeg skal mase etter resultat på testene, og det skal da ikke være slik at han skal sende forrige samværs testresultater 1 dag før det nye samværet (hvis han sender det da). Da blir det jo slik at vi ikke kan planlegge helgene! Jeg orker ikke å sitte her å vente til lørdag for å se om han sender de, og kaste bort hele helga på det. Så uansett om far sender det før fredag, mener jeg at det er for sent, og det er vel rimelig?!

Selv om det ikke står spesifisert i kontrakten at testene må sendes til meg nøyaktig da og da, er det innlysende at det er slik det må gjøres. Jeg er nemlig i full jobb i ukedagene (i motsetning til han), og helgene er for dyrebare til å "vente" på han.

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Anonym bruker]

Jeg er advokat og har jobbet litt (men ikke mye) med slike saker. Det skal jo mye til å frata far foreldreansvar. Men det koker ned til dette: hva er best for barnet?

 

Det er viktig å skille mellom foreldreansvar og samvær, man langs det ene uten det andre. Foreldreansvaret innebærer en rett og plikt til å ha omsorg for barnet og å ta avgjørelser for barnet. Dersom han slik du skriver ikke følger opp pliktene i det hele tatt, mener jeg at du har sjans på å få fullt foreldreansvar. Særlig i lys av rus/vold.

 

Det kjedelige med slike saker er nettopp det du peker på: ofte er mor i jobb og tjener for mye for å få fri rettshjelp, mens far ikke jobber og får fri rettshjelp. Da kan han kjøre på med advokater og anke videre uten at det koster han noe, mens mor får høye advokatregninger.

 

Jeg tror du må spørre deg selv om det er verdt det. Hva vinner du på å få fullt foreldreansvar? Samvær vil han nok uansett få, om så med tilsyn pga rus.

 

Skaper hans foreldreansvar vansker for dere? Feks nekter gmhan å signere papirer der begge må signere, feks pass?

 

Eller er det bare "irriterende" at han har ansvaret på papiret uten å følge opp?

 

Anonymous poster hash: b2572...40e

 

Det er riktig, han følger ikke opp plikter. Han har dog ingen faste plikter ovenfor barnet. Det har aldri vært behov for at han må signere på noe, så han har heller ikke nektet å gjøre noe. 

Grunnen til at jeg ønsker å frata han foreldreansvaret, er vel mest fordi jeg synes det er irriterende og unødvendig å måtte forholde meg til at far kanskje har andre ønsker.

 

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Anonym bruker]

Jeg er advokat og har jobbet litt (men ikke mye) med slike saker. Det skal jo mye til å frata far foreldreansvar. Men det koker ned til dette: hva er best for barnet?

 

Det er viktig å skille mellom foreldreansvar og samvær, man langs det ene uten det andre. Foreldreansvaret innebærer en rett og plikt til å ha omsorg for barnet og å ta avgjørelser for barnet. Dersom han slik du skriver ikke følger opp pliktene i det hele tatt, mener jeg at du har sjans på å få fullt foreldreansvar. Særlig i lys av rus/vold.

 

Det kjedelige med slike saker er nettopp det du peker på: ofte er mor i jobb og tjener for mye for å få fri rettshjelp, mens far ikke jobber og får fri rettshjelp. Da kan han kjøre på med advokater og anke videre uten at det koster han noe, mens mor får høye advokatregninger.

 

Jeg tror du må spørre deg selv om det er verdt det. Hva vinner du på å få fullt foreldreansvar? Samvær vil han nok uansett få, om så med tilsyn pga rus.

 

Skaper hans foreldreansvar vansker for dere? Feks nekter gmhan å signere papirer der begge må signere, feks pass?

 

Eller er det bare "irriterende" at han har ansvaret på papiret uten å følge opp?

 

Anonymous poster hash: b2572...40e

Og det er riktig som du sier, greia er: Hva er best for barnet?

 

Og det er akkurat det jeg har gått etter hele veien. Mange i min omgangskrets synes det er beundringsverdig hvordan jeg alltid legger til siden mine egne følelser for denne mannen, uansett hva han har gjort meg, og fokuserer på hva datteren min har godt av. 

Og nå mener jeg at hun har godt av å kjenne til faren, ha begrenset samvær med han. Hun kan ikke ha han som en mannlig rollemodell i livet sitt.

 

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Anonym bruker]

Jeg ville ha sendt beskjed om at han hadde fram til kl 12.00 fredag for å få dokumentasjon på negativ test overlevert deg. Ellers utgår samværet.

 

Anonymous poster hash: 84357...ecb

[Anonym bruker]

Du kommer ikke til å få fratatt foreldreansvaret. Du fremviser ingen åpenbar ulempe for barnet med at han har del i det, og det skal vektige grunner til.

 

Det du derimot kan ligge godt an om du krever, er støttende tilsyn fra familievernkontoret ved samvær. Det kan besluttes for inntil seksten timer årlig for et år fremover, mener jeg.

 

(Ikke jurist, men barnevernansatt. Sett ganske mange betente foreldresaker fra sidelinjen).

Anonymous poster hash: 8dd83...fd1

[Anonym bruker]

hvorfor skal du ha det ? han har vel like mye verdt som pappa

Anonymous poster hash: cc5c4...8a5

[Anonym bruker]

 

hvorfor skal du ha det ? han har vel like mye verdt som pappa

 

Anonymous poster hash: cc5c4...8a5

 

Det er jo ingen selvfølge... Noen pappaer er null verdt som pappaer. Tullebukk!

 

Anonymous poster hash: 690e2...042

[Anonym bruker]

Jeg syns det er utrolig at man får barn med noen man tenker er evneveik. En ting er at msn kan endre seg, men mindre begavet vil man jo være hele tiden.

 

Tviler på du får stoppet alt samvær, og det beste for barnet er vel å kjenne far?

 

Anonymous poster hash: ee358...f37

[Anonym bruker]

Jeg syns det er utrolig at man får barn med noen man tenker er evneveik. En ting er at msn kan endre seg, men mindre begavet vil man jo være hele tiden.

 

Tviler på du får stoppet alt samvær, og det beste for barnet er vel å kjenne far?

 

Anonymous poster hash: ee358...f37

Det beste for barnet er vel å nettopp IKKE kjenne far...

 

Anonymous poster hash: 84357...ecb

[Anonym bruker]

Jeg syns det er utrolig at man får barn med noen man tenker er evneveik. En ting er at msn kan endre seg, men mindre begavet vil man jo være hele tiden.

 

Tviler på du får stoppet alt samvær, og det beste for barnet er vel å kjenne far?

 

Anonymous poster hash: ee358...f37

 

 

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Anonym bruker]

Jeg syns det er utrolig at man får barn med noen man tenker er evneveik. En ting er at msn kan endre seg, men mindre begavet vil man jo være hele tiden.

 

Tviler på du får stoppet alt samvær, og det beste for barnet er vel å kjenne far?

 

Anonymous poster hash: ee358...f37

 

HI

 

Til mitt lille patetiske forsvar, så var jeg veldig ung da jeg ble gravid. Faren til barnet mitt var en del eldre enn meg, og var en av de "tøffe". Etterhvert (rimelig fort gikk det...) innså jeg jo at han aldri kom til å bli en ordentlig mann, og at han rett og slett er litt "tilbake" psykisk. Jeg vokste opp og ble rimelig fort voksen, og hadde ambisjoner og mål i livet, og da la jeg han fra meg i fortiden.

Jeg ønsker ikke å stoppe alt samvær, jeg ønsker å få det svært redusert. Nå har to ettermiddager i måneden, jeg ønsker å få det til annenhver måned i tillegg til tilsyn. 

 

 

Det ble selvsagt ramaskrik da han ikke fikk samvær denne helga. Som jeg nevnte her tidligere, så skrev han til meg på mandag at testene før/etter forrige samvær (en måned siden) skulle sendes samme dag. Fredagen kom, og jeg hadde ikke fått noe fra han, så da la jeg andre planer for oss selvsagt. 

 

Han skrev ei melding i går om når han skulle hente henne i helga, og da sa jeg at jeg ikke hadde mottatt rustestene fra FORRIGE samvær enda engang, og at det derfor ikke ble samvær. 

6 timer senere sendte han rustestene, med ei fin melding:  "Der har du det du maser etter, og det du skal ha!!!!!!! Dumt for deg hvis du avbryter et samvær barnet har krav på!!!!!!!!!! Advokaten min blir å kontakte deg!! Du har brutt avtalen!!!!!"

 

Han fikk ikke samvær i helga. 

 

Jeg passer alltid på at jeg ikke sier noe "stygt" eller usaklig i meldinger eller til han F2F. Men når jeg prater til han, eller skriver med han, så er det helt surrealistisk; det er som han lever i sin egen virkelighet. Jeg får ingen forståelse eller fornuft ut av han, og det er ikke mulig å diskutere noe med han. Han unngår alltid å svare på punkter jeg mener HAN har brutt. Han tar dette for å være krangling fra min side, og han sier at han ikke skjønner hvorfor jeg gjør dette. Også spiller han alltid på sympati, at det er så synd i han, at JEG vet at han er verdens beste pappa fordi at datteren er det kjæreste for han, at han har slitt med sine ting men nå tatt seg  sammen... Han sier aldri noe om de tingene som jeg/BHG/barnevern osv har bemerket oss ved BARNET, som forklarer grunnen til at han har lite samvær, og som han har hørt utallige ganger før! Han spurte i går om hvorfor det var slik at han ikke fikk ha datteren sin mer, og da svarte jeg at det var fordi at jeg mente han ikke var en positiv voksenkontakt for henne, grunnet alt han har sagt til henne, og måten han oppfører seg på, som er bevist. 

 

Dette mente han var å hakke på han, og han hadde lyst å ANMELDE meg for å ha sagt det. 

 

I går kveld, selv etter at jeg hadde skrevet at jeg ikke synes han har positiv innvirkning på barnet, så spurte han om han kunne få ha henne på overnatting til mandag.... Han skjønner bare ikke, rett og slett! 

Og jo, jeg har i flere år, med støtte fra barnehage, barnevern, familievernkontor og advokat, bevist hvor dårlig innflytelse han har på barnet, og han har hørt dette mange ganger. Hvorfor forstår han ikke det? 

Han kan jo virkelig ikke forstå det, når han spør om å ha henne på overnatting + utvidet samvær, rett etter at jeg har sagt til han at det ikke skjer fordi han er en dårlig voksenkontakt for barnet. Hallo?!

 

Jeg klarer ikke mer av denne personen..Og jeg klarer ikke dette "samarbeidet". Straks jeg reagerer på noe han har gjort eller sagt, reagerer på brutte kontrakter, reagerer på utelatte tester osv, så er det eneste han svarer: "Nå må du se til å samarbeide litt for barnets skyld, det er hun som lide for dette tullet sitt! Husk at hun har krav på å se meg, og stakkars barnet vårt som lider slik pga du skal krangle om tull!!!!!!!!!!!" 

 

Skjønner dere hva jeg mener?

 

Dette ble et fryktelig rotete innlegg føler jeg, men måtte bare få det ut...

 

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Anonym bruker]

Dytter litt jeg, og håper at noen har vært i samme situasjon og klart å gjort den bedre..

Anonymous poster hash: 5b98b...366

[Gjest Antarctica]

Jøss, han er jo full av vrangforestillinger. Og dessverre ganske ubegavet på toppen av det. Hans virkelighetsforståelse er såpass fjern fra det de fleste normale mennesker regner som logisk, at han nok neppe evner å endre seg.

 

Du må bare få alt på skrift, og så må du kanskje føre det helt opp til sak igjen?