Stresset og nervøs etter jobbintervju. Hjelp til å roe meg

[Anonym bruker]

Jeg er en som generelt pleier å gjøre det kjempedårlig på jobbintervjuer. Har solid og tung faglig bakgrunn og bra cv, men i intervjusituasjoner blir jeg nervøs og teit og glemmer alt jeg skal si.

Jeg var på et intervju for halvannen uke siden, og der gjorde jeg alle mine typiske feil, og har som ventet ikke hørt noe siden. Jeg var dessuten overkvalifisert.

 

Nå var jeg på intervju til en jobb som jeg er superkvalifisert til - og ikke overkvalifisert (lederjobb).

Denne gangen hadde jeg forrige intervju friskt i minne, så jeg hadde terpet litt ekstra på en del av de vanlig dumme tingene jeg pleier å gjøre. Igjen var jeg innimellom ganske teit og svarte dumt, men generelt føler jeg at det gikk ganske bra denne gangen, i hvert fall bedre enn vanlig.

Og dessuten likte jeg umiddelbart personen som blir min sjef hvis jeg får jobben, jeg syntes vi var på veldig god bølgelengde og følte at hun var positiv til meg.

 

På slutten av intervjuet så de på referansene mine, og nevnte så noen andre som jeg ikke har ført opp, to ledere her jeg jobber nå, som de som skal ansette meg også kjenner. de lurte på om det var greit om de kontaktet dem også. Jeg hadde latt være å spørre dem om å være referanse fordi hvis jeg ikke får denne stillingen, skal jeg søke en intern stilling som snart skal lyses ut, så jeg hadde ikke så lyst til at de skulle vite at jeg har søkt meg ut.

Men nå angrer jeg på at jeg ikke oppga dem i utgangspunktet, for jeg regner med at de vil gi meg gode skussmål.

 

Så sitter jeg og grubler og analyserer og tenker og venter og har skikkelig vondt i magen. Kommer på ting jeg sa som likevel var dumt og gremmer meg over dem.

 

Jeg håper veldig at de ringer disse andre som egentlig ikke var referanser.

Og så blir jeg livredd for at de skal ringe og at de likevel skal si negative ting om meg (den ene er en avvist beiler, men jeg satser på at han er profesjonell og ikke lar det gå ut over meg i denne situasjonen. Har brukt ham som referanse før). Så må jeg gå her i skam, liksom.

 

Og så blir jeg enda mer livredd for at jeg faktisk skal FÅ stillingen. Det blir jo dødsskummelt! Da blir jeg kastet ut i mengder av ansvar og må kansellere all ferie og alt jeg hadde spart opp (pga dårlig sommer, ville prioritere mer høst- og juletid med barna).

 

 

Beklager dette forvirrede oppkavede innlegget uten spørsmål til dere som leser det, men dette er alt for spennende. Skal konsentrere meg om min egentlige jobb og prøve å glemme alt om dette.

 

 

Hvordan takler dere sånne venterperioder etter intervjuer?

Anonymous poster hash: e6a46...0d9

[Anonym bruker]

Jeg takler de ikke😂 Jeg gjør også DÅRLIGE intervjuer. Når jeg søkte på den jobben jeg har nå var det verst... Helt møkkadårlig. Men det gikk bra. Jeg har desverre ingen råd, for det er neppe mye som kan få deg over på andre tanker😊

 

Anonymous poster hash: 692e3...7ed

[Anonym bruker]

Jeg takler de ikke Jeg gjør også DÅRLIGE intervjuer. Når jeg søkte på den jobben jeg har nå var det verst... Helt møkkadårlig. Men det gikk bra. Jeg har desverre ingen råd, for det er neppe mye som kan få deg over på andre tanker

 

Anonymous poster hash: 692e3...7ed

Godt å høre at du fikk jobben selv etter et dårlig intervju.

 

Jeg er veldig spent og håper veldig at jeg får den, men på den annen side er jeg merkelig nok livredd for å få den. Kommer til å få totalt angst.

 

Skal snart gå og trene, håper jeg får blåst ut noen spenninger da....

 

hi

 

Anonymous poster hash: e6a46...0d9

[Anonym bruker]

Huff. Hater intervjuer!!! Det er noe av grunnen til at jeg har vært i samme jobb i 17 år!!! 😱😱

 

Anonymous poster hash: 5cb25...2ce

[Himmel og hav]

De skal ikke ringe andre referanser enn de du har oppgitt, så ikke tenk mer på det. Det er dessuten helt vanlig å ikke flagge på nåværende arbeidsplass at man har tenkt å bytte jobb. Så det å ikke oppgi nåværende leder som referanse bør ikke overraske noen.

[Iiiiik]

Nå er det ingenting du kan gjøre fra eller til uansett. Husk at du satt igjen med en god følelse etterpå. For meg er det relevant at de får tak i hvem jeg er, og hvordan jeg fungerer i jobb. Om det da passer dem eller ikke, kan jeg ikke gjøre noe med. Vil jo helst ikke ha en jobb hvor jeg ikke passer heller. 

 

Å ville vente med å informere nåværende leder er helt vanlig, så det er ikke noe å stresse med. 

[Anonym bruker]

Jeg vil jo på en måte at de skal kontakte disse to andre som ikke sto oppført også, og jeg sa til dem at de kunne det. Men dere rett, det er ingenting jeg kan gjøre nå uansett. De sa de ville bestemme seg raskt, men jeg vet de har flere intervjuer denne uken.

 

Anonymous poster hash: e6a46...0d9

[Anonym bruker]

....det er sånn at hvis jeg ikke får den mister jeg helt selvtilliten, og får jeg den blir jeg skrekkslagen og litt trist over å slutte i jobben jeg nå. Har vært her i 100 år og det føles så trygt og greit

 

Anonymous poster hash: e6a46...0d9