Noen med diabetes type 2 her som kan hjelpe?

[Anonym bruker]

Samboeren min har diabetes type 2. Oppfølgingen har vært dårlig og han har ikke tatt sykdommen spesielt alvorlig og spist mye sukker. For en mnd siden begynte han å se veldig dårlig ut og jeg insisterte på en legetime. Denne var vi nylig på og målingene var selvfølgelig høye. Fikk blodsukkerapparat på fredag og har kuttet sukker helt siden da men han har fortsatt fryktelig høyt blodsukker. Målingene ligger på rundt 15 fastende og mellom 21 og 25 på dagtid mellom måltidene. Han går på Janumet morgen og kveld. Er ikke dette fryktelig høyt mtp at han er medisinert og nå har kuttet sukker?

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[Anonym bruker]

Småspiser han på noe bak din rygg? Det er det første jeg tenker. At han er avhengig og ikke får til å slutte med sukker. Ja, faktisk, avhengig ja.

Anonymous poster hash: 1c81c...db2

[Anonym bruker]

Han er absolutt avhengig og innrømmer det glatt. Men.han er redd nå så han har faktisk holdt seg 100% unna siden onsdag nå. HI

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[Anonym bruker]

Anbefaler ham å oppsøke Hexebergklinikken eller Lindbergklinikken for å få proff hjelp.

 

Det er nok ikke nok å bare kutte sukker når han har slike verdier fremdeles. Vil tro han må over på et lavkarbo kosthold. Det må gjøres på riktig måte, og følges opp underveis av blodprøver for å sjekke at han har god nok effekt.

 

 

Anonymous poster hash: 1c93b...c45

[Anonym bruker]

Oh, det er det jeg er redd for. Han takler ikke sånt overhodet, han er sukker og karbohydratjunkie rett og slett. Nå har vi spist ganske ordinært med karbohydrater da, men med de målingene så var det min tanke og. Tror ikke han kommer til å takle det overhodet. Vi skal få skikkelig oppfølging nå på diabetespoliklinikk og kurs. Vi bor såpass langt unna at vi har ikke råd til noe annet enn opplegget vi får av fastlegen.

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[Anonym bruker]

Han bør begynne med medisiner, tabletter og muligens insulin hvis det ikke hjelper med medikamentell behandling! Han har alt for høyt blodsukker til at det er greit!

Vektreduksjon hjelper også, hvis han er overvektig!

 

Anonymous poster hash: c66be...98e

[Anonym bruker]

Han bør begynne med medisiner, tabletter og muligens insulin hvis det ikke hjelper med medikamentell behandling! Han har alt for høyt blodsukker til at det er greit!

Vektreduksjon hjelper også, hvis han er overvektig!

 

Anonymous poster hash: c66be...98e

Han går allerede på medisiner og har gått ned 30 kg. Han er slank nå, nesten for tynn. HI

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[Anonym bruker]

Oh, det er det jeg er redd for. Han takler ikke sånt overhodet, han er sukker og karbohydratjunkie rett og slett. Nå har vi spist ganske ordinært med karbohydrater da, men med de målingene så var det min tanke og. Tror ikke han kommer til å takle det overhodet. Vi skal få skikkelig oppfølging nå på diabetespoliklinikk og kurs. Vi bor såpass langt unna at vi har ikke råd til noe annet enn opplegget vi får av fastlegen.

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

 

Da anbefaler jeg at du og han sammen leser bøkene som Hexeberg har skrevet. "Frisk med lavkarbo" er en av dem.

 

En av grunnene til at han er "junkie" er jo at han blir syk av karbohydratene, de gir ham store blodsukkersvigninger og dermed et forferdelig sug etter mer karbohydrater. Det er ikke han som har dårlig selvkontroll, han blir boikottet av blodsukkeret sitt. MEN, når han bestemmer seg for å være konsekvent med et lavkarbokosthold, så vil han etter hvert få et stabilt blodsukker og han vil få et langt (!) mindre sug, og etter hvert vil det også forsvinne om han spiser riktig for sin kropp.

Når han får stabilisert blodsukkeret sitt så vil han få mer overskudd, få mindre fysisk og psykisk uro, mindre betennelser i kroppen m.m. Da vil han selv få lyst til å fortsette å holde et kosthold som gjør at han holder seg frisk.

 

Han må nesten bare ta et oppgjør med seg selv. Han har et valg nå - enten så fortsetter han å spise det han blir syk av, og BLIR syk og trolig også alvorlig syk..... eller han velger å spise seg symptomfri og risikofri og fortsetter å holde et kosthold som holder ham frisk.

 

Jeg vil tro han er informert med risikoene om han ikke gjør dette? Han kan bl.a. bli blind, han kan risikere organsvikt, sirkulasjonssvikt/amputasjoner m.m.

 

Han må nesten ta et valg - hva vil han med livet sitt? Hva vil han for barna dere ev. har? Hvilken pappa (og partner) ønsker han å være? Ønsker han å leve et friskt liv, eller vil han velge å spise seg langt sykere enn han er i dag? Det er helt opp til ham.

 

Det som er så utrolig bra er at han kan spise seg helt symptomfri og holde seg unna alle komplikasjonene som kan oppstå pga. diabetes.

Han trenger ikke ha det slik som han har det nå. Om han er villig til det så kan han kontrollere sykdommen, han trenger ikke la seg styre av sykdommen, han kan ta styringen over sitt liv.

 

Jeg har sett personer som har hatt slike verdier og som har gått på medisiner for diabetes2 spise seg til normale blodsukker og medisinfrie på lavkarbokosthold. De fleste av dem har blitt overrasket over hvor lett det egentlig har vært.

 

Du sier dere ikke har råd til å reise til de klinikkene jeg nevnte. Om jeg var dere så ville jeg ha spart penger og ev. brukt neste års feriepenger for at han og du kan reise dit, spar f.eks. penger i julen med å droppe andre julegaver enn de absolutt mest nødvendige (til barna). Oppfølging kan de innimellom gjøre via mail/skype og blodprøver kan tas lokalt der dere bor.

Prioriter helsen hans fremover. Ferier og juler kan tas igjen. Men uten helsen hans er det ikke sikkert dere får så mange gode høytider eller ferier sammen. Så se på "forsakelsene" som en positiv investering i familiens fremtid - for det er det det er.

 

Anonymous poster hash: 1c93b...c45

[Anonym bruker]

https://www.theguardian.com/science/2014/sep/17/artificial-sweeteners-diabetes-saccharin-blood-sugar

 

http://www.huffingtonpost.co.uk/entry/artificial-sweeteners-linked-to-type-2-diabetes_uk_5746bc31e4b03e9b9ed544ea

 

 

Anonymous poster hash: 1c81c...db2

[Anonym bruker]

Han går allerede på medisiner og har gått ned 30 kg. Han er slank nå, nesten for tynn. HI

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

Da er desverre insulin neste steg.. Han kommer til å få skader hvis han går med så høyt blodsukker over tid. Og kanskje har han det allerede; siden synet er affisert?

Rart han ikke har hatt blodsukkerapparat før? Hvis han har vært medisinert? Han må måle hyppig for å lære seg hva han tåler og ikke tåler!

Kanskje melde seg inn i diabetesforeningen/forbundet? Der får msn god hjelp og svar på spørsmål!

Alle som får diagnosen skal dessuten kalles inn til opplæring/livsstilsveiledning ved nærmeste sykehus. Henvisning fra lege. Etterspør dette!

 

Anonymous poster hash: c66be...98e

[Anonym bruker]

 

Da anbefaler jeg at du og han sammen leser bøkene som Hexeberg har skrevet. "Frisk med lavkarbo" er en av dem.

 

En av grunnene til at han er "junkie" er jo at han blir syk av karbohydratene, de gir ham store blodsukkersvigninger og dermed et forferdelig sug etter mer karbohydrater. Det er ikke han som har dårlig selvkontroll, han blir boikottet av blodsukkeret sitt. MEN, når han bestemmer seg for å være konsekvent med et lavkarbokosthold, så vil han etter hvert få et stabilt blodsukker og han vil få et langt (!) mindre sug, og etter hvert vil det også forsvinne om han spiser riktig for sin kropp.

Når han får stabilisert blodsukkeret sitt så vil han få mer overskudd, få mindre fysisk og psykisk uro, mindre betennelser i kroppen m.m. Da vil han selv få lyst til å fortsette å holde et kosthold som gjør at han holder seg frisk.

 

Han må nesten bare ta et oppgjør med seg selv. Han har et valg nå - enten så fortsetter han å spise det han blir syk av, og BLIR syk og trolig også alvorlig syk..... eller han velger å spise seg symptomfri og risikofri og fortsetter å holde et kosthold som holder ham frisk.

 

Jeg vil tro han er informert med risikoene om han ikke gjør dette? Han kan bl.a. bli blind, han kan risikere organsvikt, sirkulasjonssvikt/amputasjoner m.m.

 

Han må nesten ta et valg - hva vil han med livet sitt? Hva vil han for barna dere ev. har? Hvilken pappa (og partner) ønsker han å være? Ønsker han å leve et friskt liv, eller vil han velge å spise seg langt sykere enn han er i dag? Det er helt opp til ham.

 

Det som er så utrolig bra er at han kan spise seg helt symptomfri og holde seg unna alle komplikasjonene som kan oppstå pga. diabetes.

Han trenger ikke ha det slik som han har det nå. Om han er villig til det så kan han kontrollere sykdommen, han trenger ikke la seg styre av sykdommen, han kan ta styringen over sitt liv.

 

Jeg har sett personer som har hatt slike verdier og som har gått på medisiner for diabetes2 spise seg til normale blodsukker og medisinfrie på lavkarbokosthold. De fleste av dem har blitt overrasket over hvor lett det egentlig har vært.

 

Du sier dere ikke har råd til å reise til de klinikkene jeg nevnte. Om jeg var dere så ville jeg ha spart penger og ev. brukt neste års feriepenger for at han og du kan reise dit, spar f.eks. penger i julen med å droppe andre julegaver enn de absolutt mest nødvendige (til barna). Oppfølging kan de innimellom gjøre via mail/skype og blodprøver kan tas lokalt der dere bor.

Prioriter helsen hans fremover. Ferier og juler kan tas igjen. Men uten helsen hans er det ikke sikkert dere får så mange gode høytider eller ferier sammen. Så se på "forsakelsene" som en positiv investering i familiens fremtid - for det er det det er.

 

Anonymous poster hash: 1c93b...c45

Takk for langt og fint svar. Han har ikke satt seg veldig inn i mulige komplikasjoner, men han vet det jo. Faren har også diabetes. Men min samboer vil ikke innse det og han bruker mat som trøst, til feiring og alt mellom. Han mener selv at livet ikke er verd å leve uten sukker og karbohydrater. Vi er på randen av brudd i utgangspunktet, men jeg har ikke hjerte til å gå nå når situasjonen er som den er. Men jeg vet nok ikke om jeg og ungene er "bra nok" til at han ønsker å snu livet rett vei. Økonomisk er det håpløst, han sliter veldig med å få seg jobb så sparing er sjanseløst. Vi lever hovedsaklig på min inntekt så vi har allerede kuttet til beinet. Men det jeg er mest bekymret for er at blodsukkeret er så høyt nå, vi har legetime igjen på onsdag, men bør vi ta tak i dette flr da eller "tåler" han at vi venter til onsdag med ny time? Jeg er jo redd for komplikasjoner, men kan lite om diabetes enda. HI

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[Anonym bruker]

Da er desverre insulin neste steg.. Han kommer til å få skader hvis han går med så høyt blodsukker over tid. Og kanskje har han det allerede; siden synet er affisert?

Rart han ikke har hatt blodsukkerapparat før? Hvis han har vært medisinert? Han må måle hyppig for å lære seg hva han tåler og ikke tåler!

Kanskje melde seg inn i diabetesforeningen/forbundet? Der får msn god hjelp og svar på spørsmål!

Alle som får diagnosen skal dessuten kalles inn til opplæring/livsstilsveiledning ved nærmeste sykehus. Henvisning fra lege. Etterspør dette!

 

Anonymous poster hash: c66be...98e

Ja, han burde hatt bedre oppfølging. Fastlegen beklaget veldig og da det var skjedd en glipp. Han fikk diagnosen for to år siden og har ikke hatt blodsukkerapparat før nå igår. Så ja, jeg er veldig bekymret. Han har spist enorme mengder sukker og karbohydrat så lenge jeg har kjent han. Han er fra en annen kultur der det er helt vanlig. Han begynte på metformin for 1.5 år siden, gikk over til Janumet ved nyår ca. HI

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[Anonym bruker]

Takk for langt og fint svar. Han har ikke satt seg veldig inn i mulige komplikasjoner, men han vet det jo. Faren har også diabetes. Men min samboer vil ikke innse det og han bruker mat som trøst, til feiring og alt mellom. Han mener selv at livet ikke er verd å leve uten sukker og karbohydrater. Vi er på randen av brudd i utgangspunktet, men jeg har ikke hjerte til å gå nå når situasjonen er som den er. Men jeg vet nok ikke om jeg og ungene er "bra nok" til at han ønsker å snu livet rett vei. Økonomisk er det håpløst, han sliter veldig med å få seg jobb så sparing er sjanseløst. Vi lever hovedsaklig på min inntekt så vi har allerede kuttet til beinet. Men det jeg er mest bekymret for er at blodsukkeret er så høyt nå, vi har legetime igjen på onsdag, men bør vi ta tak i dette flr da eller "tåler" han at vi venter til onsdag med ny time? Jeg er jo redd for komplikasjoner, men kan lite om diabetes enda. HI

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

 

Med så høyt blodsukker ville jeg ha kontaktet lege tidligere, ikke ventet til onsdag.

 

Det er vanskelig om han ikke ønsker å gjøre en endring selv.

 

Jeg ville blitt tøffere mot ham. Spurt ham rett ut - "er sukker og karbohydrater viktigere enn livet ditt? Er du villig til å dø for å spise karbohydrater? Vil du gjøre barna dine farløs bare fordi du ønsker å fortsette å spise karbohydrater?"

Jeg ville blitt knallhard på dette - fått ham til å svare ja eller nei på disse spørsmålene. Svarer han ja på noen av dem, da ville jeg fortalt ham at jeg nekter å bo med en mann som tar sakte selvmord, og nekter å la barna leve så tett innpå en mann som spiser seg ihjel. Og så ville jeg stilt ultimatum - enten så tar han ordentlig grep og gjør det han MÅ gjøre, eller så blir han familieløs.

Jeg vil tro han begynner å bortforklare, da er det å holde seg hard og kreve et ja eller nei på disse spørsmålene.

Svarer han nei, da ville jeg spurt ham om han nå er villig til å gjøre det han må, eller om han vil fjuske seg videre og fortsette å være syk, om han er villig til å satse alt på å bli frisk. Er han villig til å gjøre de grepene han MÅ gjøre og holde seg til det kostholdet fremover, da ville jeg støttet ham hele veien. Men om han ikke er villig, eller ikke tar det mer enn halvveis på alvor, da ville jeg avsluttet forholdet. Man kan ikke redde noen som ikke vil redde seg selv, og jeg ville ikke akseptert å bli dratt med ned i hans sykdomsdyp hvor han ellers er på vei.

 

Det er også viktig at han forstår at selv om han nå ev. begynner på insulin, så er heller ikke det problemfritt når han har så sinnsyke blodsukkerverdier. Selv om han ev. går på insulin så MÅ han legge helt om kostholdet sitt.

Han blir syk av karbohydrater, da må han over på et strengt lavkarbo kosthold.

 

Vil han ikke - gå. Jo lenger du venter, jo verre blir det å gå, for om han ikke gjør det som nå må til så blir han bare sykere og sykere, og da blir det vanskeligere for deg å gå.

 

Støtt ham hele veien om han er villig. Om han bare gjør det halvveis eller ikke i det hele tatt, ikke kast bort tid på ham.

 

Anonymous poster hash: 1c93b...c45

[Anonym bruker]

Er enig i alt du skriver og legen la det frem på samme måte når han forklarte hvor håpløst livet ville bli uten sukker. Jeg sliter med å love noe ifht meg, for selv om han legger om kosten er det ikke sikkert forholdet kan reddes. Jeg håper jo det er sykdommen som har forandret han så mye så det er håp om å få tilbake mannen jeg valgte å få barn med, men dersom han er like fæl med sykdommen under kontroll så går jeg og ser meg aldri tilbake..

 

Jeg skal prøve så får vi se. Men da ringer vi legen på mandag iallefall. HI

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[Anonym bruker]

Altfor høyt. Må få insulin. Dra til legevakten. Ikke vent til onsdag

 

Anonymous poster hash: 4131e...4d4

[Anonym bruker]

Herregud. Viss han har så høyt blodsukker må han begynne på insulin asap. Hvis han i tillegg er undervektig så kan han ikke leve på gress resten av livet.

Jeg fikk diabetes 2 når jeg var undervektig, prøvde tabletter i 2 mnd, men da hadde jeg tatt av 8kg, var da 160 og 40kg. Dere må ringe legevakten, det er livsfarlig å gå med så høyt blodsukker over lenger tid.

 

 

Anonymous poster hash: 42efe...501

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg spør et kjempedumt spørsmål, men jeg jobber ikke innen helse... Derfor kan jeg så lite om det. Jeg vet at høyt blodsukker er farlig og ikke bra, det tror jeg alle vet. Men hvorfor? Hva er det som skjer? Det logiske er jo at det ville være kjempebra, for da har kroppen massevis av energi å ta av? Men det er altså skadelig for kroppen, men hvordan, hvorfor?

 

Unnskyld for at jeg spør, nysgjerrig bare. :-/

Anonymous poster hash: 1c81c...db2

[Ziva]

Få en henvisning fra fastlegen, han må gå til en endokrinolog og en diabetessykepleier ASAP!

[Anonym bruker]

Samboeren trenger insulin. Når han begynner på insulin trenger han ikke lenger streng livsstilsdiett, men kan spise tilnærmet som normalt. Forklar han det, så kanskje det motiverer han til å ta ansvar for egen helse!

 

Anonymous poster hash: c66be...98e

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Skal kutte karbohydratene idag og se om det hjelper. Har gitt han beskjed om at vi ikke skal vente til onsdag, det er han enig i. Tror nok blodsukkeret har vært mye høyere over lang tid nå. Han skal søkes inn på startkurs og diabetespoliklinikk nå så håper detblir god oppfølging der. HI

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[soleia]

Han treng nok å starte med insulin og god blodsukkerkontroll.  Høge blodsukkerverdiar vil føre til store skadar etter kvart.  Har diverre sett ein del triste eksempel på det, så god kontroll er viktig!

  Lavkarbo er nok bra med diabetes 2, men ville prøvd å fått medisineringa og blodsukker under kontroll med normalt anbefalt kosthald for diabetikarar, med grove karbohydratar,  slik at det ikkje vert heilt uoverkommeleg for han. 

[Anonym bruker]

Han treng nok å starte med insulin og god blodsukkerkontroll.  Høge blodsukkerverdiar vil føre til store skadar etter kvart.  Har diverre sett ein del triste eksempel på det, så god kontroll er viktig!

  Lavkarbo er nok bra med diabetes 2, men ville prøvd å fått medisineringa og blodsukker under kontroll med normalt anbefalt kosthald for diabetikarar, med grove karbohydratar,  slik at det ikkje vert heilt uoverkommeleg for han. 

HI her.

 

Han er livredd for å begynne med insulin siden han takler sprøyter dårlig. Samtidig så er ikke alternativene gode heller så det er vanskelig dette. Prøver å motivere han, men han har nok følt at han skulle klare å "slippe unna " dette ved å lukke øynene for det åpenbare. Grove karbohydrater har vi brukt i mange år, så litt usikker på hvor mye det er å hente der. Men det er ingen tvil om at dette blir en total endring av livsstil for han og det blir hardt. Han synes selv det er merkelig at på de dagene han har målt har blodsukkeret aldri vært lavt, han mener det burde svinge mer? Det laveste har vel vært rundt 14 fastende og over 20 ellers i døgnet.

 

Anonymous poster hash: 59b29...680

[Anonym bruker]

 

Unnskyld at jeg spør et kjempedumt spørsmål, men jeg jobber ikke innen helse... Derfor kan jeg så lite om det. Jeg vet at høyt blodsukker er farlig og ikke bra, det tror jeg alle vet. Men hvorfor? Hva er det som skjer? Det logiske er jo at det ville være kjempebra, for da har kroppen massevis av energi å ta av? Men det er altså skadelig for kroppen, men hvordan, hvorfor?

 

Unnskyld for at jeg spør, nysgjerrig bare. :-/

 

Anonymous poster hash: 1c81c...db2

Bare å Google hyperglykemi, det er blindhet, nerveskader, dårlig sårtilheling,aterosklerose, hjerte-karsykdommer osv osv. For mye å forklare.

 

Anonymous poster hash: c66be...98e

[Anonym bruker]

Bare å Google hyperglykemi, det er blindhet, nerveskader, dårlig sårtilheling,aterosklerose, hjerte-karsykdommer osv osv. For mye å forklare.

 

Anonymous poster hash: c66be...98e

Jo, jeg vet, sår leges tregere, blindhet for noe med at det blir nye blodårer i øynene, uten at jeg skjønner hvordan eller hvorfor. Når folk er tjukke er det ikke rart hjertet blir ødelagt av å pumpe så hardt. Men hva det er som gjør at kroppen får problemer? Uansett, takk for tips!

 

Anonymous poster hash: 1c81c...db2

[Anonym bruker]

Samboeren trenger insulin. Når han begynner på insulin trenger han ikke lenger streng livsstilsdiett, men kan spise tilnærmet som normalt. Forklar han det, så kanskje det motiverer han til å ta ansvar for egen helse!

 

Anonymous poster hash: c66be...98e

 

Dette du sier - at man kan leve tilnærmet normalt om man får insulin, det stemmer dessverre ikke for alle.

 

Selv om man får insulin er det fremdeles karbohydratene som gjør at man blir syk. Jo mer karbohydrater man spiser, jo mer insulin trenger man. Selv om insulin i utgangspunktet er et naturlig hormon som vi trenger, så er det ikke uten bivirkninger om man hele tiden trenger høye doser av det fordi man spiser feil.

Spiser man mindre karbohydrater vil man også trenge mindre insulin, og man bør alltid bestrebe å trenge minst mulig.

 

En annen ting er at hvis man etter at man har fått insuling begynner å spise "normalt" med mye karbohydrater, så vil mange slite med mer ustabilt blodsukker og større problemer med å regulere det, og mange sliter dermed helt unødvendig med fremdeles for høyt (og tidvis lavt) blodsukker - med alle bivirkningene det vil gi. Da vil man kunne få bivirkninger både fordi man spiser feil og fordi man må bruke mye insulin.

 

Når man vet at diabetikere blir syke av å spise karbohydrater er det meningsløst å si at de kan spise normalt og bare ta insulin - det er nemlig ikke så ukomplisert på lang sikt som mange dessverre tror, noe jeg har sett mange eksempel på.

 

Anonymous poster hash: 1c93b...c45