Aggressiv mann - sånn kan vi ikke ha det vel?!

[Anonym bruker]

Som jeg allerede har poengtert i en annen tråd, JEG er ikke emnet for diskusjon i trådene. Hold deg til saken. Jeg er enig med sug lut og flere andre om at det ikke hjelper hvor mye mannen rydder, reparerer og tilfredsstiller dama si i senga. Verbal mishandling ødelegger ungene. Flere i denne tråden setter sin egen komfort foran ungenes psykiske helse ved å mene at det er "greit å være hissigpropp". Nei, det er det faktisk ikke, det er bevist ved omfattende forskning. Folk som mener at skilsmisse er mye verre enn mishandling har svært liten innsikt i hva det vil si å være utsatt for slik mishandling.

Som sagt, du er rar. Og det har jeg faktisk lov å si, du kan ikke legge føring for hvem og hva som kommenteres.

 

Du har et snev av fornuft i innleggenen dine, men du drar det alltid litt for langt.

 

Anonymous poster hash: ca416...ad3

[Anonym bruker]

Jeg forundrer meg litt over svarene her. Skal man gå fra en god mann bare fordi han hever stemmen litt og er ofte sint og irritabel? Sorry, men det synes jeg er drøyt.

Har også en hissigpropp, men:

Han er ikke voldelig

Han er trofast

Arbeidsom

Ansvarlig

Flink med penger

God i senga

Handy

Huslig

And the list goes on....

Aldri i verden om jeg går fra ham pga kjeftamentet hans. Finner jeg meg en ny mann har han kanskje andre skavanker. Ingen er perfekt.

Ikke rart det er mange oppløste hjem rundt omkring.

 

Anonymous poster hash: bc512...772

At han ikke er voldelig og at han er trofast skulle da f@$n meg bare mangle! Hvis dette er blant kriteriene for "en god mann" så ligger lista veldig lavt...

 

 

Anonymous poster hash: f5f5c...ed3

[Luksusdyret]

Som sagt, du er rar. Og det har jeg faktisk lov å si, du kan ikke legge føring for hvem og hva som kommenteres.

 

Du har et snev av fornuft i innleggenen dine, men du drar det alltid litt for langt.

 

Anonymous poster hash: ca416...ad3

 

 

Da må du enten sende PM til meg eller opprette en egen tråd om det. Å slenge ut en påstand som går på person i en tråd som omhandler noe helt annet, er ikke noe særlig smart. Da kan jeg jo si at "jeg synes du er hinsides stygg". Like relevant for tråden som det du sa til meg, og jeg må jo få lov til å kommentere hva og hvem jeg vil.

Endret 8. september 2016 av MrsRiddick

[Anonym bruker]

Da må du enten sende PM til meg eller opprette en egen tråd om det. Å slenge ut en påstand som går på person i en tråd som omhandler noe helt annet, er ikke noe særlig smart. Da kan jeg jo si at "jeg synes du er hinsides stygg". Like relevant for tråden som det du sa til meg, og jeg må jo få lov til å kommentere hva og hvem jeg vil.

Jeg må ingenting, faktisk.

 

Anonymous poster hash: ca416...ad3

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke mer skadelig å ha skilte foreldre enn å oppleve psykisk mishandling. Senere forskning har vist at psykisk mishandling i form av hakking, nedsettende karakteristikker av barnet, høylytt kjefting og lignende er like ille som fysisk mishandling.

 

http://www.an.no/anung/psykisk-vold-er-like-ille-som-fysisk/s/1-33-5897918

 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/psykisk-vold-er-verst-1.283457

 

http://barneombudet.no/sporsmalsarkiv/verbal-mishandling/

 

Og så videre.

 

Og med mindre du er synsk, kan du overhode ikke vite at du hadde fått det verre hvis dine foreldre skilte lag.

Klart jeg kan vite det. Jeg kjenner meg selv og min virkelighet. Jeg kjenner også mamma og pappas virkelighet. Jeg hadde hatet å måtte forholde meg til nye partnere og to hjem. I barndom og nå.

 

 

Anonymous poster hash: b69fd...fc6

[Anonym bruker]

Ang. det å skille seg fra en kjeftesmelle til mann.... Blir det bedre av det da? Ungene skal vel fortsatt ha samvær?

Og da uten at mor er der som buffer?

 

Anonymous poster hash: bc512...772

[Luksusdyret]

Klart jeg kan vite det. Jeg kjenner meg selv og min virkelighet. Jeg kjenner også mamma og pappas virkelighet. Jeg hadde hatet å måtte forholde meg til nye partnere og to hjem. I barndom og nå.

 

 

Anonymous poster hash: b69fd...fc6

 

 

Du kjenner din virkelighet slik den er i dag. Du vet ingenting om hvordan din virkelighet hadde blitt om du ble skilsmissebarn som femåring, og for eksempel fikk knakende god stemor og stefar i livet ditt. Tviler på at du hadde hatet dem hele livet og mistrivdes hver eneste dag.

[Luksusdyret]

Ang. det å skille seg fra en kjeftesmelle til mann.... Blir det bedre av det da? Ungene skal vel fortsatt ha samvær?

Og da uten at mor er der som buffer?

 

Anonymous poster hash: bc512...772

 

 

Men da skal de ha avbrekk fra kjeftingen mesteparten av tiden når de er hos mor. Skal man aldri skille seg fra fysisk eller psykisk voldelig partner for å være buffer for barna? Så da kan mannen fortsette å kjefte, smelle, eventuelt banke opp unger og kjerringa hver eneste dag? Skal både mor og barn lide hver dag fordi alternativet etter ditt syn er enda verre?

[Anonym bruker]

Men da skal de ha avbrekk fra kjeftingen mesteparten av tiden når de er hos mor. Skal man aldri skille seg fra fysisk eller psykisk voldelig partner for å være buffer for barna? Så da kan mannen fortsette å kjefte, smelle, eventuelt banke opp unger og kjerringa hver eneste dag? Skal både mor og barn lide hver dag fordi alternativet etter ditt syn er enda verre?

Det kommer selvsagt an på måten og omfanget på kjefting, men for meg er kjeftbruk på et annet nivå enn bank.

 

Anonymous poster hash: bc512...772

[Anonym bruker]

Hvis du er seriøst redd for å ta det opp med mannen i frykt for at han blir sint, bør du egentlig bare flytte. Dere passer ikke sammen. Mannen her også kan fyre seg opp innimellom. Jeg smeller bare tilbake og når han da blir enda sintere bare peker jeg på nettopp det jeg mener. Herrefred å slitsomt og gå på tåspissene i sitt eget hjem 😳

 

Anonymous poster hash: 1b216...c53

[Anonym bruker]

Men da skal de ha avbrekk fra kjeftingen mesteparten av tiden når de er hos mor. Skal man aldri skille seg fra fysisk eller psykisk voldelig partner for å være buffer for barna? Så da kan mannen fortsette å kjefte, smelle, eventuelt banke opp unger og kjerringa hver eneste dag? Skal både mor og barn lide hver dag fordi alternativet etter ditt syn er enda verre?

Ja. Det er akkurat det hun mener.

 

Herre...

 

Anonymous poster hash: ca416...ad3

[Luksusdyret]

Det kommer selvsagt an på måten og omfanget på kjefting, men for meg er kjeftbruk på et annet nivå enn bank.

 

Anonymous poster hash: bc512...772

 

 

Men forskningen viser at det ikke er på et annet nivå, at det er akkurat det samme fra barnas ståsted.

[Luksusdyret]

Ja. Det er akkurat det hun mener.

 

Herre...

 

Anonymous poster hash: ca416...ad3

 

 

Let it go... let it go... (synger). Har du et problem med meg, send PM. På lik linje med deg, kan jeg mene akkurat det jeg vil om trådens emne. Hva mener du om trådens emne? Hva konkret mener hun? Presiser, er du snill

[Anonym bruker]

Meg igjen med lettantennelig mann som er god i senga. Burde kanskje ikke ha nevnt det. Glemte å si at han har humor og er flink til å lage mat. Pluss at jeg faktisk er glad i ham.

Jeg sier ikke at man skal finne seg i alt. Veldig enig med hun som sier at forholdet er dødfødt hvis hi er redd for å ta dette opp med mannen, og han lager høylytt krangel ut av hver minste ting. Hvis ungene er redde og gråter klart hun må gjøre noe.

Poenget er at alle har feil, og at når man vurderer noe så alvorlig som samlivsbrudd må både fordeler og ulemper veies mot hverandre.

Hvis kjeftbruk er problemet, må det jobbes med det før sniplveska pakkes.

 

 

Anonymous poster hash: bc512...772

[MJ<3]

Her må du jo gjøre noe HI, han kan ikke fortsette sånn. Sett hardt mot hardt og gå om han ikke er villig til å lytte.

 

Når det kommer til det med skilte foreldre og at barn da får en dårlig oppvekst, så vet jeg om flere barn som har vært kjempeglad for å slippe å leve med daglig krangling mellom foreldrene. En 10 åring i nær familie sier selv at han er glad foreldrene ble skilt, og at de alle har det bedre nå. 

 

Så alt er ikke svart-hvitt når det kommer til dette heller. Ofte kan kjernefamilien være mer ødeleggende enn oppbyggende.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med de som sier at du skal gå i fra mannen for dette. Det er mye mer "skadelig" for barn å få skilte foreldre enn å høre pappa kjefte, om det er det eneste.

 

Min far kjeftet ikke så mye men jeg var redd han likevel. Redd for å gjøre han muggen og sur. Om han ble sur og fornærmet var han det i dagevis og lagde skikkelig dårlig stemning i hele huset. Men, det lærte meg å håndtere mange mennesketyper. Jeg har blitt dødsgod på å lese mennesker. Det hadde vært ødeleggende for meg om foreldrene mine ble skilt og jeg måtte bodd hos pappa annenhver helg og mamma måtte være alene.

 

Anonymous poster hash: b69fd...fc6

Jøss, snakker om å slå ihjel sitt eget argument 😂

 

Anonymous poster hash: 9220c...057

[Anonym bruker]

For øvrig at en mann er "huslig" (altså rydder dritten sin), trofast og har en jobb ikke noe som karakteriserer en "god" mann. Det er det som er NORMAL mann. Menn som sitter og klør seg i balla hele dagen uten å jobbe eller gjøre noe i huset og ligger med samtlige nabodamer er AVVIK fra det normale. Her på DiB blir menn som utfører normale oppgaver som voksne mennesker skal utføre, ofte fremstilt som helter fra en annen planet, som dama for all del ikke må forlate. Når dama har to jobber, gjør alt i huset, reparerer bilen og er fornuftig med penger, så er det liksom ingen big deal. En mann derimot... Tragisk!

Altså... Å be andre holde seg til emnet er jo lett. Å selv holde seg til emnet er visst vanskelig.

 

Du tilbringer nok litt mye tid på DIB hvis alle dine anskuelser om samfunnet kommer fra de mest provoserende særlingene i de merkeligste trådene. Men, bevares, å generalisere er sikkert med på å gjøre verden tydelig og grei for deg... Feilen er bare at den faktisk er LITT mer kompleks enn svart/hvit!

 

Anonymous poster hash: 9220c...057

[Anonym bruker]

Ang. det å skille seg fra en kjeftesmelle til mann.... Blir det bedre av det da? Ungene skal vel fortsatt ha samvær?

Og da uten at mor er der som buffer?

 

Anonymous poster hash: bc512...772

Bestekompisen min og søstera hans fortalte hvordan de hadde det med at faren kjefta og var rasende hele barndommen deres: mora gjorde som du sa, spilte "buffer" og trodde selv hun gjorde det rette og at de alle var i samme båt. (Alle gikk på tå for gubben/faren.) Men som voksne fikk de to barna en kjempereaksjon, begge to, de klandret henne og var kjempesinte!

 

For faktum er: hun var voksen. Hun skulle ha sørget for at de slapp! Ikke gått rundt og latet som om hennes nærvær var nok til å nøytralisere ham. For det var det IKKE!

 

Anonymous poster hash: 9220c...057

[Anonym bruker]

Sånn her kan dere ikke leve.. Ungene er redde for ham, og du tør ikke ta opp noe med ham fordi han eksploderer! Å la ungene leve i dette er omsorgssvikt, og du bør ta det alvorlig. Still ultimatum, sinnemestringskurs og psykolog eller så går du og tar med ungene. Og du lar ham heller ikke ha dem på samvær før han har starta på sinnemestringskurs!

 

Mannen min levde i over 15 år med en far som eksploderte for ingenting. Han ødela dører, vegger og skremte livskiten av mannen min mange ganger. En gang ble svigermor og mannen min henta av en politimann som også var en god venn av svigermor. Da hadde hun og svigerfar krangla så busta føyk i mange timer, og svigerfar ble så rasende at han knuste ei dør i fillebiter og var truende mot svigermor. Hun tok fatt i mannen min og stakk opp til naboen imens hun ringte politimannen. Da han kom og mannen min satte seg inn i bilen, var han så redd at han bare skalv, gråt og til slutt tissa ut seg selv og setet han satt i... Han var da 9 år gammel! Svigermor gikk ikke før han var 14 år gammel. Så gikk det et halvt år før hun flytta inn hos en annen mann. Han er egentlig ikke hakket bedre. Han er ikke aggressiv hele tiden, men han har slått svigermor i fylla, og blir hissig når han er full. Der ble mannen min tvunget til å bo til han ble kasta ut med drapstrusler fra svigermor sin nye mann som 18 åring. Resultatet av denne elendige oppveksten er at han har et elendig forhold til moren sin, faren hans har han bare et venneforhold med, og har fått et sterkt hat til faren sin. Han sliter med sinnet han også, men får hjelp for det i dag og blir sjeldent veldig sint. Han har fortrengt nærmest hele oppveksten sin, og husker egentlig ingenting. Eneste han husker er at han var mye redd som liten, og at han var sjeleglad den dagen svigermor sa de skulle skilles... Jeg har snakket med mannen min om oppveksten noen ganger, men jeg orker ikke høre for mye om det. Jeg er forbanna på svigerforeldrene mine som lot sønnen sin vokse opp i så elendige forhold, og særlig svigermor som brukte 14 år på å gå ut av et elendig forhold og kaste seg inn i et nytt. I dag er hun enda sammen med den drittsekken hun fant seg etter skilsmissen, men det nytter ikke å si noe til henne. Så hun får velge selv om hun vil leve i 14 år til med en elendig mann!

 

Vær så snill, gjør noe før barna dine blir merka for livet!

 

Anonymous poster hash: 8e857...831

[Anonym bruker]

Sånn her kan dere ikke leve.. Ungene er redde for ham, og du tør ikke ta opp noe med ham fordi han eksploderer! Å la ungene leve i dette er omsorgssvikt, og du bør ta det alvorlig. Still ultimatum, sinnemestringskurs og psykolog eller så går du og tar med ungene. Og du lar ham heller ikke ha dem på samvær før han har starta på sinnemestringskurs!

 

Mannen min levde i over 15 år med en far som eksploderte for ingenting. Han ødela dører, vegger og skremte livskiten av mannen min mange ganger. En gang ble svigermor og mannen min henta av en politimann som også var en god venn av svigermor. Da hadde hun og svigerfar krangla så busta føyk i mange timer, og svigerfar ble så rasende at han knuste ei dør i fillebiter og var truende mot svigermor. Hun tok fatt i mannen min og stakk opp til naboen imens hun ringte politimannen. Da han kom og mannen min satte seg inn i bilen, var han så redd at han bare skalv, gråt og til slutt tissa ut seg selv og setet han satt i... Han var da 9 år gammel! Svigermor gikk ikke før han var 14 år gammel. Så gikk det et halvt år før hun flytta inn hos en annen mann. Han er egentlig ikke hakket bedre. Han er ikke aggressiv hele tiden, men han har slått svigermor i fylla, og blir hissig når han er full. Der ble mannen min tvunget til å bo til han ble kasta ut med drapstrusler fra svigermor sin nye mann som 18 åring. Resultatet av denne elendige oppveksten er at han har et elendig forhold til moren sin, faren hans har han bare et venneforhold med, og har fått et sterkt hat til faren sin. Han sliter med sinnet han også, men får hjelp for det i dag og blir sjeldent veldig sint. Han har fortrengt nærmest hele oppveksten sin, og husker egentlig ingenting. Eneste han husker er at han var mye redd som liten, og at han var sjeleglad den dagen svigermor sa de skulle skilles... Jeg har snakket med mannen min om oppveksten noen ganger, men jeg orker ikke høre for mye om det. Jeg er forbanna på svigerforeldrene mine som lot sønnen sin vokse opp i så elendige forhold, og særlig svigermor som brukte 14 år på å gå ut av et elendig forhold og kaste seg inn i et nytt. I dag er hun enda sammen med den drittsekken hun fant seg etter skilsmissen, men det nytter ikke å si noe til henne. Så hun får velge selv om hun vil leve i 14 år til med en elendig mann!

 

Vær så snill, gjør noe før barna dine blir merka for livet!

 

Anonymous poster hash: 8e857...831

 

 

Min eksmann har også vokst opp med en mor som brydde seg mer om å ha kuk i hus enn å ta vare på sønnen sin. Hun var gift 4 ganger, nr 1 var faren til eksmannen, de 3 andre kom etterpå på rekke og rad. Han var også oversett, kjeftet på, den ene stefaren banka mor så blodet sprutet og dyttet til eksen min så han spratt i veggen (han var da rundt 8 år). Enden på visa var at mannen ble hentet av politiet etter å ha prøvd å drepe ekssvigermor. Neste mann hun hadde kjeftet på eksen og heiv ham ut av huset i alder av 16 år, så han måtte flytte på hybel, slutte på skolen og begynne å jobbe (svigermor fikk forbud mot å forsørge ham, fra sin nye mann). Konsekvensen ble at eksen var totalt blottet for empati, manipulerende, god skuespiller og mente at kvinnfolk var såpass onde at de bare fortjente å bli behandlet som dritt. I løpet av vårt forhold var han notorisk utro (og skyldte på meg), kom med nedsettende kommentarer, kritikk, kjeft og trusler om det ene og det andre hele tiden, og til slutt slo han. Da tok jeg mot til meg og dro. Jeg ville ikke at min sønn skulle bli som faren.

 

Anonymous poster hash: f8a64...889

[Anonym bruker]

Har en mann med samme type oppførsel, vi har hatt store krangler der barna har blitt vitne til mer enn de burde. Etter siste krangel hvor minstemann "gikk i mellom" gikk det opp for han at sånn kan vi ikke leve!

Du må fortelle han på en rolig og saklig måte at oppførselen hans skremmer barna og han må faktisk ta seg sammen!

Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt familievernkontoret for å få en objektiv mening om saken og hvordan dere burde gripe det an.

Lykke til, du klarer det!

 

Anonymous poster hash: 6e96e...0f6

[Anonym bruker]

 

Min eksmann har også vokst opp med en mor som brydde seg mer om å ha kuk i hus enn å ta vare på sønnen sin. Hun var gift 4 ganger, nr 1 var faren til eksmannen, de 3 andre kom etterpå på rekke og rad. Han var også oversett, kjeftet på, den ene stefaren banka mor så blodet sprutet og dyttet til eksen min så han spratt i veggen (han var da rundt 8 år). Enden på visa var at mannen ble hentet av politiet etter å ha prøvd å drepe ekssvigermor. Neste mann hun hadde kjeftet på eksen og heiv ham ut av huset i alder av 16 år, så han måtte flytte på hybel, slutte på skolen og begynne å jobbe (svigermor fikk forbud mot å forsørge ham, fra sin nye mann). Konsekvensen ble at eksen var totalt blottet for empati, manipulerende, god skuespiller og mente at kvinnfolk var såpass onde at de bare fortjente å bli behandlet som dritt. I løpet av vårt forhold var han notorisk utro (og skyldte på meg), kom med nedsettende kommentarer, kritikk, kjeft og trusler om det ene og det andre hele tiden, og til slutt slo han. Da tok jeg mot til meg og dro. Jeg ville ikke at min sønn skulle bli som faren.

 

Anonymous poster hash: f8a64...889

uff, det viser bare hvor stor skade barn ka ta av å vokse opp med noe sånn! Heldigvis er mannen min flik til å se selv hva han trenger hjelp til. Han valgte selv å få hjelp for tempramentet sitt i frykt for å bli lik sin far.

 

Svigermor er svak, og jeg hater at hun velger å leve som ei dørmatte bare fordi hun ikke vil være alene.. Vi rundt henne vet at noe mer foregår med hennes nåværende mann. Han er en ekkel type, og man ser at hun er redd ham.. Men hun vil ikke snakke om det. Og prøver vi blir hun bare sint og går. Alle rundt henne hater mannen hennes, men hun ser det ikke selv. Prøver bare å late som han er så god og snill..

 

Anonymous poster hash: 8e857...831

[Anonym bruker]

Det mest usjarmerende jeg vet er sånne mannfolk som blir til brølende bavianer. Opplever det som ekstremt truende, selv om de ikke er voldelige. Det har med oppveksten min å gjøre, så ja, det gjør noe med barna. Og det er IKKE noe positivt. Han må gjøre noe med den oppførselen!

 

Anonymous poster hash: 3b583...755

[Anonym bruker]

Har ikke tid til å lese alt her, men vil bare skrive at det er forskjell på sinne, og det er forskjell på mennesketyper. Noen har kanskje en hissigpropp og barn som tåler en hissigpropp - kanskje fordi hissigproppen evner å "gjøre godt igjen", og skape tillit på andre måter. Kanskje er han forutsigbar og dermed mer "levelig", mens andre har kanskje en hissigpropp som er totalt uforutsigbar og ikke evner å gjøre opp for sinne sitt ovenfor barna. En ting er greit i dag, mens i morra vanker det skriking og roping.

 

Jeg bodde med sistnevnte i fire år som barn og det føkka det til ganske godt. 

 

Ta på alvor at ikke alle er like! Selv om du og ditt fungerer så trenger du ikke å være ei fitte og å si at man bare skal ta seg sammen å tåle. 

Anonymous poster hash: 78388...b47