Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #1 Skrevet 7. september 2016 Han klarer ikke beherske stemmen når han blir sint. Og det begynner å bli et problem. Han er ikke voldelig, aldri vært og kommer ikke til å bli det- men han brøler og skriker og går i vranglås. Jeg orker ikke diskutere med ham for da starter han å skrike. Han skriker så naboene reagerer. I dag fikk 7-åringen nok og gråt da jeg skulle legge ham. Han sier han ikke vil være alene med pappa fordi han alltid er så sint. Han sier pappa er sint når jeg er hjemme men enda værre når jeg ikke er hjemme. Sånt gjør meg rasende. Hvordan tar jeg dette opp med mannen min uten at han starter skrikinga igjen? Jeg mener vi ikke kan ha det sånn! Anonymous poster hash: 6239e...b31
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #2 Skrevet 7. september 2016 Huff (( Familievernkontoret kanskje? Anonymous poster hash: 1b58c...a5c
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #3 Skrevet 7. september 2016 Sinnemestringskurs! Still ultimatum til ham - enten går han sinnemestringskurs og får kontroll på sinnet sitt, eller så går du. Og går du stiller du sinnemestringskurs som betingelse for at han kan ha samvær alene med barnet! Om han går med på sinnemestringskurs - familievernkontoret og parterapi i tillegg. Anonymous poster hash: 8979d...3bb
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #4 Skrevet 7. september 2016 Sånn har vi det også.. Nå vet jeg ikke om det er like ille hos oss, men mannen her i huset forstår ikke hvor skremmende han høres ut for barna når han blir sint (og det skal altfor lite til for at han høres rasende ut). Særlig minstemann er usikker av natur, og takler dette ekstremt dårlig. Jeg har sagt fra så mange ganger at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vurderer å ta lydopptak for at han skal høre seg selv.. Kjenner på at følelsene mine for mannen blir ødelagt av dette.. Så ingen råd, men forståelse herfra. Anonymous poster hash: 492b2...409
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #5 Skrevet 7. september 2016 Sånn har vi det også.. Nå vet jeg ikke om det er like ille hos oss, men mannen her i huset forstår ikke hvor skremmende han høres ut for barna når han blir sint (og det skal altfor lite til for at han høres rasende ut). Særlig minstemann er usikker av natur, og takler dette ekstremt dårlig. Jeg har sagt fra så mange ganger at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vurderer å ta lydopptak for at han skal høre seg selv.. Kjenner på at følelsene mine for mannen blir ødelagt av dette.. Så ingen råd, men forståelse herfra. Anonymous poster hash: 492b2...409 Å bli i et slikt forhold som går så mye utover barna er en form for omsorgssvikt. Ved å bli godtar du at ungene dine skal vokse opp i et veldig utrygt hjem. Samme gjør Hi. Du vet ikke hva du skal gjøre? Du stiller ultimatum - sinnemestringskurs og total snuoperasjon + parterapi..... eller skillsmisse! Det er faktisk ingen andre utveier. Du har sagt fra mange ganger, mannen vil ikke forstå, forstår ikke og vil ikke endre seg. Da er det ditt ansvar for mor å beskytte barna dine - og da må du handle. Å bli i et slikt forhold med en mann som ikke vil gjøre noe med problemene sine er omsorgssvikt. Hverken du eller Hi har råd til å vente og håpe at ting skal endre seg, for det vet dere at disse mennene ikke vil gjøre av seg selv. Da må dere ta vare på barna deres og dere selv. Anonymous poster hash: 8979d...3bb
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #6 Skrevet 7. september 2016 Jeg forundrer meg litt over svarene her. Skal man gå fra en god mann bare fordi han hever stemmen litt og er ofte sint og irritabel? Sorry, men det synes jeg er drøyt. Har også en hissigpropp, men: Han er ikke voldelig Han er trofast Arbeidsom Ansvarlig Flink med penger God i senga Handy Huslig And the list goes on.... Aldri i verden om jeg går fra ham pga kjeftamentet hans. Finner jeg meg en ny mann har han kanskje andre skavanker. Ingen er perfekt. Ikke rart det er mange oppløste hjem rundt omkring. Anonymous poster hash: bc512...772
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #7 Skrevet 7. september 2016 Jeg forundrer meg litt over svarene her. Skal man gå fra en god mann bare fordi han hever stemmen litt og er ofte sint og irritabel? Sorry, men det synes jeg er drøyt. Har også en hissigpropp, men: Han er ikke voldelig Han er trofast Arbeidsom Ansvarlig Flink med penger God i senga Handy Huslig And the list goes on.... Aldri i verden om jeg går fra ham pga kjeftamentet hans. Finner jeg meg en ny mann har han kanskje andre skavanker. Ingen er perfekt. Ikke rart det er mange oppløste hjem rundt omkring. Anonymous poster hash: bc512...772 Så barna dine sin mentale helse og trygge oppvekst skal gå forran dine behov for en handy brølape som er god i senga? Anonymous poster hash: a2b59...e76
Fandens Oldemor Skrevet 7. september 2016 #8 Skrevet 7. september 2016 Så barna dine sin mentale helse og trygge oppvekst skal gå forran dine behov for en handy brølape som er god i senga? Anonymous poster hash: a2b59...e76 Godt sagt.
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #9 Skrevet 7. september 2016 Jeg forundrer meg litt over svarene her. Skal man gå fra en god mann bare fordi han hever stemmen litt og er ofte sint og irritabel? Sorry, men det synes jeg er drøyt. Har også en hissigpropp, men: Han er ikke voldelig Han er trofast Arbeidsom Ansvarlig Flink med penger God i senga Handy Huslig And the list goes on.... Aldri i verden om jeg går fra ham pga kjeftamentet hans. Finner jeg meg en ny mann har han kanskje andre skavanker. Ingen er perfekt. Ikke rart det er mange oppløste hjem rundt omkring. Anonymous poster hash: bc512...772 Om du ikke vil gå fra ham så får du kreve at han går sinnemestringskurs eller til psykolog for å takle sinnet sitt. Hvis ikke så er det omsorgssvikt så lenge hans sinne går ut over dine barns trygghet og mentale helse. Synes den første som svarte deg sa det godt. Du må ikke gå fra ham, men du skylder barna dine til å stille så klare krav til mannens adferd at han forstår at han må endre seg om han vil beholde familien sin. Det er din plikt som mor. Å vokse opp med en så sint far er mer skadelig enn det du tydeligvis har forstått. Så hva har du tenkt å gjøre med det? Anonymous poster hash: 8979d...3bb
sug lut Skrevet 7. september 2016 #10 Skrevet 7. september 2016 Jeg forundrer meg litt over svarene her. Skal man gå fra en god mann bare fordi han hever stemmen litt og er ofte sint og irritabel? Sorry, men det synes jeg er drøyt. Har også en hissigpropp, men: Han er ikke voldelig Han er trofast Arbeidsom Ansvarlig Flink med penger God i senga Handy Huslig And the list goes on.... Aldri i verden om jeg går fra ham pga kjeftamentet hans. Finner jeg meg en ny mann har han kanskje andre skavanker. Ingen er perfekt. Ikke rart det er mange oppløste hjem rundt omkring. Anonymous poster hash: bc512...772 Han er god i senga så da gjør det ikke noe at du ødelegger ungene? Klasse.
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #11 Skrevet 7. september 2016 Han er god i senga så da gjør det ikke noe at du ødelegger ungene? Klasse. Ødelegger ungene? Hvor tar du det fra? Eldste er flyttet hjemmefra, studerer og er ikke "ødelagt" i det hele tatt. De yngre klarer seg meget bra både sosialt og ellers. Folk har forskjellig personlighet og det må også barn lære seg å håndtere. Lurer virkelig på hva slags persileblad dere opofostrer?! Men skjønner jo at det er en drøss med bitre skilte her inne... Jeg er ikke hi, btw. Anonymous poster hash: bc512...772
Anonym bruker Skrevet 7. september 2016 #12 Skrevet 7. september 2016 Ødelegger ungene? Hvor tar du det fra? Eldste er flyttet hjemmefra, studerer og er ikke "ødelagt" i det hele tatt. De yngre klarer seg meget bra både sosialt og ellers. Folk har forskjellig personlighet og det må også barn lære seg å håndtere. Lurer virkelig på hva slags persileblad dere opofostrer?! Men skjønner jo at det er en drøss med bitre skilte her inne... Jeg er ikke hi, btw. Anonymous poster hash: bc512...772 Jeg er helt for å være en streng mor, og for å vise normalreaksjoner. Men når folk brøler så naboene hører det, og ungene gråter, og ingen temaer kan diskuteres uten brøling, da er det mer enn på tide å gå i seg selv. Som et barn sa i en undersøkelse: "å få kjeft er som å bli slått med stemmen!" http://www.femina.dk/dit-liv/selvudvikling/renee-skaeldud-er-som-blive-slaaet-med-stemmen Denne faren rundjuler ungene med stemmen hver dag. Han skremmer dem og gjør livet deres ubehagelig - helt ufortjent! For det er ikke DE som skaper problemet, det er faktisk han som har et problem selv! Anonymous poster hash: 9220c...057
Anonym bruker Skrevet 8. september 2016 #13 Skrevet 8. september 2016 Jeg er ikke enig med de som sier at du skal gå i fra mannen for dette. Det er mye mer "skadelig" for barn å få skilte foreldre enn å høre pappa kjefte, om det er det eneste. Min far kjeftet ikke så mye men jeg var redd han likevel. Redd for å gjøre han muggen og sur. Om han ble sur og fornærmet var han det i dagevis og lagde skikkelig dårlig stemning i hele huset. Men, det lærte meg å håndtere mange mennesketyper. Jeg har blitt dødsgod på å lese mennesker. Det hadde vært ødeleggende for meg om foreldrene mine ble skilt og jeg måtte bodd hos pappa annenhver helg og mamma måtte være alene. Anonymous poster hash: b69fd...fc6
the amazing spidermamma Skrevet 8. september 2016 #14 Skrevet 8. september 2016 Jeg synes lydopptak er en god ide. Det kan være lett å bagatellisere i etterkant hvordan man oppførte seg. Tipper det er ganske ubehagelig å høre seg selv skrike og kjefte. Kanskje han får seg en vekker?
Anonym bruker Skrevet 8. september 2016 #15 Skrevet 8. september 2016 Jeg er vokst opp med en slik far. Det var forferdelig. Skulle ønske min mor gikk fra han da jeg var barn. Var veldig redd min far. Husker mange ganger jeg kom hjem fra skolen. Bråkte litt i gangen ved avkledning, plutselig kommer min far trampende i mot meg ropende for jeg hadde vekt han med bråket mitt. Endte opp med å sitte på trappen til min mor kom hjem fra jobb. Opp til to timer. For jeg var så redd for å gå inn. Min far jobbet lite og sov mye. Anonymous poster hash: ae20a...505
Anonym bruker Skrevet 8. september 2016 #16 Skrevet 8. september 2016 Ikke bagatelliser kjefting som gjør at barna blir redde.. Ta lydopptak av han, spill det for han ig sett et ultimatum om sinnemestring.. Fortell at barnet er redd ham og gråter i redsel.. Endrer han seg ikke da så hadde jeg gått.. Anonymous poster hash: 86159...5f4
Luksusdyret Skrevet 8. september 2016 #17 Skrevet 8. september 2016 Han er god i senga så da gjør det ikke noe at du ødelegger ungene? Klasse. Haha, ja, enkelte kjerringer evner dessverre ikke å se at barna har det bedre med skilte foreldre. Mange er livredde for å bli helt mutters alene og klare seg selv, økonomisk og praktisk. Mange tilgir mannen alt, på bekostning av barna, bare han er god i senga. Bare i denne tråden mener flere at skilsmisse er verre enn mishandling. Samtidig som halvparten av gifte folk skiller seg, og det er enda flere samboere som går fra hverandre. Vil det si at barna til alle disse har hatt forferdelig oppvekst, siden skilsmisse og samlivsbrudd er fanden selv?
Anonym bruker Skrevet 8. september 2016 #18 Skrevet 8. september 2016 Jeg forundrer meg litt over svarene her. Skal man gå fra en god mann bare fordi han hever stemmen litt og er ofte sint og irritabel? Sorry, men det synes jeg er drøyt. Har også en hissigpropp, men: Han er ikke voldelig Han er trofast Arbeidsom Ansvarlig Flink med penger God i senga Handy Huslig And the list goes on.... Aldri i verden om jeg går fra ham pga kjeftamentet hans. Finner jeg meg en ny mann har han kanskje andre skavanker. Ingen er perfekt. Ikke rart det er mange oppløste hjem rundt omkring. Anonymous poster hash: bc512...772 Er stor forskjell på å heve stemmen litt og å rope og skrike så høyt at naboene reagerer. Anonymous poster hash: c4a76...6ad
Luksusdyret Skrevet 8. september 2016 #19 Skrevet 8. september 2016 Jeg er ikke enig med de som sier at du skal gå i fra mannen for dette. Det er mye mer "skadelig" for barn å få skilte foreldre enn å høre pappa kjefte, om det er det eneste. Min far kjeftet ikke så mye men jeg var redd han likevel. Redd for å gjøre han muggen og sur. Om han ble sur og fornærmet var han det i dagevis og lagde skikkelig dårlig stemning i hele huset. Men, det lærte meg å håndtere mange mennesketyper. Jeg har blitt dødsgod på å lese mennesker. Det hadde vært ødeleggende for meg om foreldrene mine ble skilt og jeg måtte bodd hos pappa annenhver helg og mamma måtte være alene. Anonymous poster hash: b69fd...fc6 Nei, det er ikke mer skadelig å ha skilte foreldre enn å oppleve psykisk mishandling. Senere forskning har vist at psykisk mishandling i form av hakking, nedsettende karakteristikker av barnet, høylytt kjefting og lignende er like ille som fysisk mishandling. http://www.an.no/anung/psykisk-vold-er-like-ille-som-fysisk/s/1-33-5897918 http://www.dagsavisen.no/innenriks/psykisk-vold-er-verst-1.283457 http://barneombudet.no/sporsmalsarkiv/verbal-mishandling/ Og så videre. Og med mindre du er synsk, kan du overhode ikke vite at du hadde fått det verre hvis dine foreldre skilte lag.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2016 #20 Skrevet 8. september 2016 Haha, ja, enkelte kjerringer evner dessverre ikke å se at barna har det bedre med skilte foreldre. Mange er livredde for å bli helt mutters alene og klare seg selv, økonomisk og praktisk. Mange tilgir mannen alt, på bekostning av barna, bare han er god i senga. Bare i denne tråden mener flere at skilsmisse er verre enn mishandling. Samtidig som halvparten av gifte folk skiller seg, og det er enda flere samboere som går fra hverandre. Vil det si at barna til alle disse har hatt forferdelig oppvekst, siden skilsmisse og samlivsbrudd er fanden selv? Du har et veldig rart syn på andre mennesker. Anonymous poster hash: ca416...ad3
*Miss Marple* Skrevet 8. september 2016 #21 Skrevet 8. september 2016 Ødelegger ungene? Hvor tar du det fra? Eldste er flyttet hjemmefra, studerer og er ikke "ødelagt" i det hele tatt. De yngre klarer seg meget bra både sosialt og ellers. Folk har forskjellig personlighet og det må også barn lære seg å håndtere. Lurer virkelig på hva slags persileblad dere opofostrer?! Men skjønner jo at det er en drøss med bitre skilte her inne... Jeg er ikke hi, btw. Anonymous poster hash: bc512...772 Hi forteller at ungene gråter og er redd far. Da ødelegger man ungene om man ikke tar tak.
Luksusdyret Skrevet 8. september 2016 #22 Skrevet 8. september 2016 Er stor forskjell på å heve stemmen litt og å rope og skrike så høyt at naboene reagerer. Anonymous poster hash: c4a76...6ad For øvrig at en mann er "huslig" (altså rydder dritten sin), trofast og har en jobb ikke noe som karakteriserer en "god" mann. Det er det som er NORMAL mann. Menn som sitter og klør seg i balla hele dagen uten å jobbe eller gjøre noe i huset og ligger med samtlige nabodamer er AVVIK fra det normale. Her på DiB blir menn som utfører normale oppgaver som voksne mennesker skal utføre, ofte fremstilt som helter fra en annen planet, som dama for all del ikke må forlate. Når dama har to jobber, gjør alt i huset, reparerer bilen og er fornuftig med penger, så er det liksom ingen big deal. En mann derimot... Tragisk!
*Miss Marple* Skrevet 8. september 2016 #23 Skrevet 8. september 2016 For øvrig at en mann er "huslig" (altså rydder dritten sin), trofast og har en jobb ikke noe som karakteriserer en "god" mann. Det er det som er NORMAL mann. Menn som sitter og klør seg i balla hele dagen uten å jobbe eller gjøre noe i huset og ligger med samtlige nabodamer er AVVIK fra det normale. Her på DiB blir menn som utfører normale oppgaver som voksne mennesker skal utføre, ofte fremstilt som helter fra en annen planet, som dama for all del ikke må forlate. Når dama har to jobber, gjør alt i huset, reparerer bilen og er fornuftig med penger, så er det liksom ingen big deal. En mann derimot... Tragisk! Jeg syns nå at en normal mann er en god mann jeg.
Luksusdyret Skrevet 8. september 2016 #24 Skrevet 8. september 2016 Du har et veldig rart syn på andre mennesker. Anonymous poster hash: ca416...ad3 Som jeg allerede har poengtert i en annen tråd, JEG er ikke emnet for diskusjon i trådene. Hold deg til saken. Jeg er enig med sug lut og flere andre om at det ikke hjelper hvor mye mannen rydder, reparerer og tilfredsstiller dama si i senga. Verbal mishandling ødelegger ungene. Flere i denne tråden setter sin egen komfort foran ungenes psykiske helse ved å mene at det er "greit å være hissigpropp". Nei, det er det faktisk ikke, det er bevist ved omfattende forskning. Folk som mener at skilsmisse er mye verre enn mishandling har svært liten innsikt i hva det vil si å være utsatt for slik mishandling.
Luksusdyret Skrevet 8. september 2016 #25 Skrevet 8. september 2016 Jeg syns nå at en normal mann er en god mann jeg. Joda, det var ikke det som er mitt poeng, men svar til henne som mente at man må akseptere kjefting og brøling fordi mannen både er huslig, god i senga og har en jobb. Ja, en normal mann kan være en god mann, men det er ikke noe sensasjonelt ved å vaske gulvene og forsørge familien sin. Man kan være psykopat samtidig som man gjør alle disse tingene, og jeg forventer faktisk at partneren tar sin del av den økonomiske byrden, husarbeidet og tar hensyn til partner og barn. Man må ikke akseptere avvik (psykisk mishandling) bare fordi alt det andre er OK.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå