Hvordan takle det?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt veldig sterk sexlyst, og har vært så "heldig" å gifte meg med tilnærmet aseksuell mann. Nei, han var ikke sånn i begynnelsen, i tillegg hadde han en periode en jobb der han var ekstremt mye borte, og jobben var fysisk - så jeg trodde på at han for utslitt til å ha sex. Nå viser det seg at han er aseksuell og har lyst cirka 5-6 ganger i året. Jeg sa at det er uaktuelt med så lite sex, og at vi heller kan gå uten, noe han synes det er helt greit. Hver eneste gang han "forbarmet seg" over meg tidligere, cirka annenhver måned eller sjeldnere, fikk jeg jo håp om at det ble mer, og det var enormt slag for selvtilliten da det igjen gikk 2-3 måneder uten noen ting. Problemet mitt er at jeg synes absolutt alle menn rundt meg, som har OK utseende og er oppegående, ser sexy ut for meg. Jeg drømmer om andre menn på natta (ikke noen spesiell mann, men for eksempel noen av bekjente/venner/kollegaer jeg har sett den dagen) og går småopphisset hele dagen (jobber på mannsdominert arbeidsplass og driver med idrett der det er utelukkende menn bortsett fra meg). Hvordan takle det hele? Synes det er veldig kjipt å ha det slik og går snart på veggen... Argh.

 

Jeg får forresten heller ikke mulighet til å ordne meg selv da huset er bestandig full av unger, og mannen er hjemme hver kveld og legger seg cirka samtidig med meg.

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

[Anonym bruker]

Det virker som at du vil ha ett svar der noen sier at det er ok å være utro?

 

Anonymous poster hash: c7deb...543

[Anonym bruker]

Snakk med mannen din!

Men er det virkelig han du vil ha?

 

Anonymous poster hash: 839a2...1cc

[Anonym bruker]

Det virker som at du vil ha ett svar der noen sier at det er ok å være utro?

 

Anonymous poster hash: c7deb...543

 

 

Overhode ikke. Jeg kommer aldri til å være utro, det er det verste man kan gjøre mot en partner (av de tingene som ikke er belagt med straff). Det er aldri OK å være utro.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

[Anonym bruker]

Jeg er i en lignende situasjon, men ikke helt det samme. Mannen min har mistet tenninga på meg. Det vil si at han rett og slett ikke klarer å ha sex med meg. Vi har gått i terapi, vi snakker om det, men det er vanskelig og sårt. Han mener ikke jeg skal gå uten sex resten av livet, så han sier han 'jobber med det', uten at jeg helt forstår hva det innebærer.

 

Det å leve uten seksuell nærhet er veldig vondt. Det er drepen for selvtilliten og kvinneligheten, syns jeg. Jeg tror ikke jeg kan leve uten mange år til. Jeg har veldig høy terskel for å skilles meg. Jeg tror rett og slett ikke livet blir noe bedre av den grunn. Kanskje møter jeg en annen fin mann, men kanskje ikke. Og det vil være sorg og smerte på mange andre plan og for mange andre mennesker om vi går fra hverandre.

 

I ditt tilfelle tror jeg at jeg ville forsøke terapi. Er du forresten helt sikker på at han er aseksuell? At han ikke bare har mistet tenninga eller har en affære? Dere kan ikke fortsette å leve slik i hvert fall. Enten må han lære seg til å kunne nyte det av og til, om ikke annet så for din skyld, eller så må dere kanskje lage en avtale om seksuell frihet. Eller skilles.

 

Lykke til. Dette er vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 2abf9...b0a

[Anonym bruker]

Snakk med mannen din!

Men er det virkelig han du vil ha?

 

Anonymous poster hash: 839a2...1cc

 

 

Har snakket med ham tusen ganger, han lover bot og bedring, gå til legen, gå inn i seg selv for å finne ut hva det virkelige problemet er, bla bla bla. Så er man tilbake til samme spor kort tid etterpå. Jeg har prøvd å la ham være helt i fred uten å ta initiativ, noe som resulterte i 8 måneder uten sex.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

[Anonym bruker]

Jeg er i en lignende situasjon, men ikke helt det samme. Mannen min har mistet tenninga på meg. Det vil si at han rett og slett ikke klarer å ha sex med meg. Vi har gått i terapi, vi snakker om det, men det er vanskelig og sårt. Han mener ikke jeg skal gå uten sex resten av livet, så han sier han 'jobber med det', uten at jeg helt forstår hva det innebærer.

 

Det å leve uten seksuell nærhet er veldig vondt. Det er drepen for selvtilliten og kvinneligheten, syns jeg. Jeg tror ikke jeg kan leve uten mange år til. Jeg har veldig høy terskel for å skilles meg. Jeg tror rett og slett ikke livet blir noe bedre av den grunn. Kanskje møter jeg en annen fin mann, men kanskje ikke. Og det vil være sorg og smerte på mange andre plan og for mange andre mennesker om vi går fra hverandre.

 

I ditt tilfelle tror jeg at jeg ville forsøke terapi. Er du forresten helt sikker på at han er aseksuell? At han ikke bare har mistet tenninga eller har en affære? Dere kan ikke fortsette å leve slik i hvert fall. Enten må han lære seg til å kunne nyte det av og til, om ikke annet så for din skyld, eller så må dere kanskje lage en avtale om seksuell frihet. Eller skilles.

 

Lykke til. Dette er vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 2abf9...b0a

 

 

Altså, jeg vet ikke om han er aseksuell. Men jeg har ikke endret meg utseendemessig siden vi traff hverandre, til tross for to fødsler, jeg maser ikke, kjefter ikke og krangler svært sjelden med mannen. Ikke sitter jeg på sofaen og later meg samtidig som han tjener til livets opphold og tar alt av husarbeid. Det kan jo hende det er meg han ikke tenner på lenger, men han sier at det ikke er det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

[Anonym bruker]

Vi har forresten vært i familieterapi 5 ganger, og som sagt, han forstår problemet, lover bot og bedring og ingenting skjer. Før første barnet kom hadde han en kort affære (vet ikke om det var sex eller ikke) med en annen dame, men det var for 6 år siden, og da hadde vi faktisk sex mye oftere.

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

[Anonym bruker]

 

Altså, jeg vet ikke om han er aseksuell. Men jeg har ikke endret meg utseendemessig siden vi traff hverandre, til tross for to fødsler, jeg maser ikke, kjefter ikke og krangler svært sjelden med mannen. Ikke sitter jeg på sofaen og later meg samtidig som han tjener til livets opphold og tar alt av husarbeid. Det kan jo hende det er meg han ikke tenner på lenger, men han sier at det ikke er det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

Utrolig kjipt 😑😑

Han bør bare åpne seg og være ærlig med deg. Du bør ikke gå rundt å føle det sånn. Du lider.

 

Anonymous poster hash: 839a2...1cc

[Anonym bruker]

 

Vi har forresten vært i familieterapi 5 ganger, og som sagt, han forstår problemet, lover bot og bedring og ingenting skjer. Før første barnet kom hadde han en kort affære (vet ikke om det var sex eller ikke) med en annen dame, men det var for 6 år siden, og da hadde vi faktisk sex mye oftere.

 

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

Beklager det første svaret mitt, men her inne vet man aldri 😂

Kan det være at han har ett forhold på si (hadde ikke tenkt det om det ikke hadde vært for at han har vært utro tidligere)?

Har du fått noen grunn/unnskyldning?

Utifra det du skriver virker han veldig likegyldig.

 

 

Anonymous poster hash: c7deb...543

[Anonym bruker]

Vi har forresten vært i familieterapi 5 ganger, og som sagt, han forstår problemet, lover bot og bedring og ingenting skjer. Før første barnet kom hadde han en kort affære (vet ikke om det var sex eller ikke) med en annen dame, men det var for 6 år siden, og da hadde vi faktisk sex mye oftere. Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

Da høres det ut som det er deg altså. Hvis det var slik at han var mer og oftere kåt når han hadde affære. Da var han jo kåt pga henne?

 

Anonymous poster hash: 2f5bc...ae0

[Anonym bruker]

Da høres det ut som det er deg altså. Hvis det var slik at han var mer og oftere kåt når han hadde affære. Da var han jo kåt pga henne?

 

Anonymous poster hash: 2f5bc...ae0

 

 

Mest sannsynlig ja. Men rart at han nå synes det er helt greit at vi ikke skal ha sex i det hele tatt. Han kunne jo blitt lei seg da jeg sa at jeg ikke gidder "trøstesex" 5 ganger i året.

 

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

[Anonym bruker]

Da høres det ut som det er deg altså. Hvis det var slik at han var mer og oftere kåt når han hadde affære. Da var han jo kåt pga henne? Anonymous poster hash: 2f5bc...ae0

Det er IKKE din skyld, HI. Det kan godt hende han har sluttet å tenne på deg, men det er ikke pga hvordan du er eller ser ut. Noen menn, og kanskje kvinner og, trenger utskiftning. Det er tragisk, men dessverre sant. Jeg svarte deg lenger opp her, og min mann har også hatt en affære. Vi jobbet oss igjennom det, men det er utrolig vanskelig å bli avvist seksuelt når jeg vet han mest sannsynlig går og sikler på andre damer. Mannen min bedyrer at han vil ha meg, han har bare problemer seksuelt. Det er kompliserte greier. Jeg ville bare si at du ikke skal føle noen skam eller skyld over dette. Mannen din har et problem, og det går ut over deg. Han må være behjelpelig med å finne en løsning dere kan leve med.

 

 

Anonymous poster hash: 2abf9...b0a

[Anonym bruker]

Det er IKKE din skyld, HI. Det kan godt hende han har sluttet å tenne på deg, men det er ikke pga hvordan du er eller ser ut. Noen menn, og kanskje kvinner og, trenger utskiftning. Det er tragisk, men dessverre sant. Jeg svarte deg lenger opp her, og min mann har også hatt en affære. Vi jobbet oss igjennom det, men det er utrolig vanskelig å bli avvist seksuelt når jeg vet han mest sannsynlig går og sikler på andre damer. Mannen min bedyrer at han vil ha meg, han har bare problemer seksuelt. Det er kompliserte greier. Jeg ville bare si at du ikke skal føle noen skam eller skyld over dette. Mannen din har et problem, og det går ut over deg. Han må være behjelpelig med å finne en løsning dere kan leve med.

 

 

Anonymous poster hash: 2abf9...b0a

 

 

Jeg vet at det ikke er min skyld. Derfor jeg kuttet ut den lille sexen vi hadde i løpet av et år - det går løst på selvtilliten min og ødelegger meg, altså å vite at han har seg med meg for å få meg til å "holde kjeft" i et par måneder. Man føler seg som en bikkje som får et bein fra eieren sin i ny og ne for å slutte å bjeffe.

 

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

[Anonym bruker]

Det virker som at du vil ha ett svar der noen sier at det er ok å være utro?

 

Anonymous poster hash: c7deb...543

Typisk dib.

"Mannen maser om sex, men jeg har ikke lyst." Svar: "din fæle kjerring du terroriserer mannen din, du får bare akseptere at han er utro!"

 

"Jeg vil ha sex men mannen vil ikke." Svar: "Fæle kjerring, du leter bare etter en unnskyldning for å være utro du! Har du hørt om KOMMUNIKASJON eller?!?"

 

Anonymous poster hash: 9025b...a9c

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig ja. Men rart at han nå synes det er helt greit at vi ikke skal ha sex i det hele tatt. Han kunne jo blitt lei seg da jeg sa at jeg ikke gidder "trøstesex" 5 ganger i året. Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

Hmm... Du er 100% sikker på at han ikke har noen annen på si? Er han trøtt/sliten/deprimert? Ser du han glor på andre damer på nett/TV eller er han ikke opptatt av det?

 

Anonymous poster hash: 2f5bc...ae0

[Anonym bruker]

 

Overhode ikke. Jeg kommer aldri til å være utro, det er det verste man kan gjøre mot en partner (av de tingene som ikke er belagt med straff). Det er aldri OK å være utro.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0fc5d...f63

Hvorfor er det "det verste" man kan gjøre mot en ASEKSUELL mann?!? 😂

Hva er det du tar fra han og gir til en annen, da? Noe han ikke vil ha allikevel!

 

Anonymous poster hash: 7f775...84b

[Anonym bruker]

Hvis mannen din virkelig var aseksuell så ville han aldri ha hatt en affære. Er man aseksuell så har man ikke noe behov for å leve ut sin seksualitet. Man kan likevel ønske et romantisk forhold uten sex. Men en aseksuell oppsøker ikke en annen partner for å ha sex med denne.

Mannen din hadde heller ingen aseksuell adferd tidligere i forholdet, ifølge deg selv.

 

Spørsmålet er hvor lenge du orker å leve i dette forholdet.

Dere har forsøkt parterapi noen få ganger, mannen lover bot og bedring for å slippe parterapi, går så tilbake til å ikke ville ha sex med det.

 

Jeg tror ikke mannen din er ærlig med deg, kanskje ikke seg selv heller. Men aseksuell, det tror jeg ikke han er.

 

Du må egentlig bare ta et valg, vil du leve slik eller vil du det ikke.

 

Anonymous poster hash: f7b34...d8b

[Anonym bruker]

 

Hvis mannen din virkelig var aseksuell så ville han aldri ha hatt en affære. Er man aseksuell så har man ikke noe behov for å leve ut sin seksualitet. Man kan likevel ønske et romantisk forhold uten sex. Men en aseksuell oppsøker ikke en annen partner for å ha sex med denne.

Mannen din hadde heller ingen aseksuell adferd tidligere i forholdet, ifølge deg selv.

 

Spørsmålet er hvor lenge du orker å leve i dette forholdet.

Dere har forsøkt parterapi noen få ganger, mannen lover bot og bedring for å slippe parterapi, går så tilbake til å ikke ville ha sex med det.

 

Jeg tror ikke mannen din er ærlig med deg, kanskje ikke seg selv heller. Men aseksuell, det tror jeg ikke han er.

 

Du må egentlig bare ta et valg, vil du leve slik eller vil du det ikke.

 

 

Anonymous poster hash: f7b34...d8b

Tenker det samme. Han har ikke gjennomgått en personlighetsendring uten returbillett. De tingene han gjør, er valgt og villet.

 

Anonymous poster hash: 7f775...84b