Jeg prøver å lære meg grammatikk. Kan noen hjelpe meg? Finitt verbal.

[Anonym bruker]

Jeg har fått med meg at finitt verbal alltid står som ledd nummer to i en helsetning. Men hvorfor kommer det da først i en setning som "Les i boka di"?

 

Er ikke "Les" imperativ, og er ikke imperativ en finitt form? 

 

Tusen takk for hjelp, hvis noen kan og orker. 

Anonymous poster hash: 423d4...40e

[sug lut]

Imperativ har jo ikke noe subjekt.

[Anonym bruker]

Imperativ har jo ikke noe subjekt.

 

 

Nei... Det har du jo rett i. Men da kan vel ikke et verb i imperativ stå som ledd nummer to i en setning? Kan det være setning uten subjekt? 

 

Beklager hvis jeg fremstår som dum, men det er jeg nok i denne sammenhengen. Helt nybegynner. Skjønner ikke hvor dette med ledd nummer to kommer inn?

 

Anonymous poster hash: 423d4...40e

[sug lut]

Du er slett ikke dum og jeg synes det er kult at du vil lære deg grammatikk.

Du har rett i at norsk regnes som V2-språk, men det er ikke absolutt, siden det som kommer før verbet er subjekt. Imperativsetninger har kun underforstått subjekt, og det kan da ikke bli annenplass på verbet. Og spørsmålssetninger vil også ha den finitte, altså bøyde, delen av verb først: Har du løpt? Løp du?

 

At det er finitt betyr at det er bøyd, i mange språk i både tall, tid , person, osv, og at det altså ikke er en grunnform som LØPE, eller et partisipp som LØPT. De er nonfinitte, de kan ikke alene utgjøre verbalet i setningen. Ikke "jeg løpe" eller "jeg løpt", med andre ord, men JEG LØPER, JEG LØP, JEG KOMMER TIL Å LØPE, JEG HADDE LØPT.

 

 

Imperativ er finitt selv om det ikke synes i norsk som det gjør fx i tysk.

Endret 4. september 2016 av sug lut

[sug lut]

Forresten, terminologien er ikke særlig godt tilpasset så formfattige språk som norsk.

[Anonym bruker]

Hva er finitt verbal? Er det noe nytt? Kan ikke huske at jeg lærte om det noen gang på skolen

Anonymous poster hash: 20783...9ef

[Anonym bruker]

Oi, kaster meg på... Kan du eller noen andre anbefale en lett fordøyelig bok i grammatikk??? Jeg ønsker å forbedre skriftspråket mitt, men finner ingen gode læreverk.

 

Anonymous poster hash: 8dfb6...918

[sug lut]

 

Hva er finitt verbal? Er det noe nytt? Kan ikke huske at jeg lærte om det noen gang på skolen

 

Anonymous poster hash: 20783...9ef

 

Finitt verbal - om du ikke skal bruke det til noe veldig grammatisk - er et verb som faktisk gir mening i en enkel liten setning fordi det sier NÅR noe skjedde, for eksempel. Derfor kan du ikke si JEG LESE, "lese" er ikke finitt, det sier ikke noe om når, enkelt sagt. Heller ikke JEG LEST er en meningsfull setning, "lest" alene er ikke finitt. Men du kan si JEG LESTE, "leste" er finitt. JEG SKAL LESE, "skal lese" fungerer, selv om "lese" alene ikke gjør det. JEG HAR LEST, "har lest" er verbalet og det er en finitt form, selv om "lest" alene ikke er det.

[sug lut]

Oi, kaster meg på... Kan du eller noen andre anbefale en lett fordøyelig bok i grammatikk??? Jeg ønsker å forbedre skriftspråket mitt, men finner ingen gode læreverk.

 

Anonymous poster hash: 8dfb6...918

Der tror jeg noen andre må trå til, jeg hadde sist norsk grammatikk en gang før midten av åttitallet så jeg har ingen titler å anbefale, dessverre.

[LilleVilje]

Har ingen konkrete titler, men har du prøvd å se i lærebøkene i norsk for voksne? Mange læreboksett har en egen grammatikkbok, og det er lagt opp for voksne - noen av dem retter seg også mot dem som lærer språk fort, og vil kanskje passe?

[Anonym bruker]

Du er slett ikke dum og jeg synes det er kult at du vil lære deg grammatikk.

Du har rett i at norsk regnes som V2-språk, men det er ikke absolutt, siden det som kommer før verbet er subjekt. Imperativsetninger har kun underforstått subjekt, og det kan da ikke bli annenplass på verbet. Og spørsmålssetninger vil også ha den finitte, altså bøyde, delen av verb først: Har du løpt? Løp du?

 

At det er finitt betyr at det er bøyd, i mange språk i både tall, tid , person, osv, og at det altså ikke er en grunnform som LØPE, eller et partisipp som LØPT. De er nonfinitte, de kan ikke alene utgjøre verbalet i setningen. Ikke "jeg løpe" eller "jeg løpt", med andre ord, men JEG LØPER, JEG LØP, JEG KOMMER TIL Å LØPE, JEG HADDE LØPT.

 

 

Imperativ er finitt selv om det ikke synes i norsk som det gjør fx i tysk.

 

 

Dette var helt super hjelp! Tusen takk, nå falt det mer på plass!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 423d4...40e

[Anonym bruker]

Har ingen konkrete titler, men har du prøvd å se i lærebøkene i norsk for voksne? Mange læreboksett har en egen grammatikkbok, og det er lagt opp for voksne - noen av dem retter seg også mot dem som lærer språk fort, og vil kanskje passe?

Takk LilleVilje, skal se om jeg finner noe der😊

 

Anonymous poster hash: 8dfb6...918