Anonym bruker Skrevet 2. september 2016 #1 Skrevet 2. september 2016 . Anonymous poster hash: 8fb0a...f8a
Anonym bruker Skrevet 2. september 2016 #2 Skrevet 2. september 2016 Det går vel ikke an å tvinge ett så stort barn, men huff så trist for den andre forelderen. Kan dere begge sette dere ned å snakke med ungen deres sammen? Anonymous poster hash: 484fb...582
Anonym bruker Skrevet 2. september 2016 #3 Skrevet 2. september 2016 Hvorfor vil ikke barnet til far? Anonymous poster hash: 7dd57...53e
Anonym bruker Skrevet 2. september 2016 #4 Skrevet 2. september 2016 Det kan umulig være din jobb å tvinge i alle fall. Anonymous poster hash: ca020...640
Livmor Skrevet 2. september 2016 #5 Skrevet 2. september 2016 Min 10-åring begynte å nekte samvær med sin pappa. Han gråt, fikk anfall med vondt i magen, grudde seg i dagevis før samvær og oppførte seg veldig dårlig på samvær. Pappaen hans er en god far på mange måter, og jeg hadde ingen mistanke om noen form for forsømmelse, derfor lot jeg aldri barnet bestemme at samværet skulle stoppe helt opp noen gang. Det var ikke så lett å få barnet til å fortelle hva som faktisk plaget ham, men etter samtaler på familievernkontoret kom det fram at han ikke følte seg hørt og sett hos pappa og det var ingen kompiser i nærheten. Det var ikke noe alternativ å kutte samværet helt, det er superviktig å opprettholde forholdet til pappaen, men vi har justert samværet ned, og baserer en større del av det på spontansamvær. Sønnen vår er nå mye gladere, og problemene i forkant av, og under, samværet er nå 99% borte. Jeg ville prøvd å få barnet til å forklare hva som ligger under samværsnekten. Jeg vil virkelig anbefale familievernkontoret, vi opplevde å møte en terapeut som var genuint opptatt av BARNET, og som ville få til en god løsning for han. Vi voksme ble tvunget til å se oss selv utenfra, og det gjør at vi begge møter barnet på en annen måte nå. Det er umulig å tvinge et så stort barn til å dra på samvær hvis han absolutt ikke vil. Det vil si, du får han kanskje i bilen, men hva slags samvær ville det vært da? Jeg hadde heller fastholdt at samvær skal gjennomføres på en eller annen måte (så sant far er skikket, selvsagt!), men at mengden og måten det skjer på kan justeres for å møte barnets ønsker. Det viktigste er å opprettholde en god relasjon, barn trenger å ha kontakt med begge sine foreldre der det er mulig.
Anonym bruker Skrevet 2. september 2016 #6 Skrevet 2. september 2016 Fra barn er 12 år skal de bli mye mer tatt på alvor hva samvær gjelder. Deres mening er en viktig faktor i å finne en god løsning, så ville nok kalt inn til mekling. Anonymous poster hash: 57922...0ca
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå