Jenten min på 12 år har ingen venner! Kan jeg spør om hjelp av sosial lærer?

[Anonym bruker]

Hei. 

Situasjonen er lik i dag - som den var i 1 klasse. Hun gikk fra å være en jente med mange venner i barnehagen - til venneløs på skolen. 

Vi har invitert og invitert barn med hjem. Prøvd "alle"... "venneløse" og... Men det GÅR jo bare ikke, hun blir aldri invitert tilbake, og jenten min synes det hele begynner blir kjempesårt. 

Jeg tror den jenten som hadde fått min jente som bestevenn hadde fått den beste bestevennen man kan få! Desverre får hun ingen... 

Hun går på 3 aktiviteter. Hun koser seg på aktivitetene. Der er det jo voksne som bestemmer, og de andre jentene "Må" forholde seg til henne.  De andre jentene inviterer til hverandre før og etter aktiviteter, men min jente blir ikke inkludert - selv om vi ofte har invitert hit de andre jentene. 

Jeg har og snakket med 2 av foreldrene om dette. De sier som sant er, de må finne hverandre på en naturlig måte, kan ikke tvinge noen til å leke. Men... da står jo min jente der da. 

Nå har hun sittet forann tv i hele dag. I går gjorde hun leksene for hele uken for hun hadde ikke noe å gjøre. Prøver dra henne med på det JEG kan , pappan tar henne også alltid med på det han kan. Men venner kan vi ikke trylle frem... 

Når jeg snakker om dette med min jente, så sier jeg at mine bestevenner fant jeg ikke før jeg  kom meg ut i arbeid. Men det er visst bare enda mer tragisk... 

Læreren sier hun alltid leker med andre jenter i friminuttet. Min jente sier det KUN er fordi de MÅ, skolen er opptatt av inkludering og mobbing og utestenging slår de hardt ned på!!!!!! 

Jeg tror de andre jentene liker min jente, at hun er ok, men andre jenter bare er MYE gøyere å være i sammen med..... 



Kan jeg be sosiallærer om råd, kan de gjøre noe mer enn å tvinge ungene til å leke på skolen? 

Anonymous poster hash: 77d07...6e0

[Anonym bruker]

Stakkars jente, føler virkelig med henne! Dette er jo vanskelig, og sikkert ingen fasit, men synes det er rart at ikke de andre foreldrene har vært litt flinkere til å invitere henne. Klart at det er vanskelig å fremtvinge vennskap, men en gang innimellom går det jo Ann å også invitere den venneløse.

 

Anonymous poster hash: c0733...97e

[Ophiophagus Hannah]

Ja, du kan absolutt snakke med sosiallærer om dette!

 

Håper det kommer til å ordne seg for datteren din.

[Anonym bruker]

Så trist å lese. Dere bør søke hjelp. De andre foreldrene burde helt klart hjulpet dere når det er så ille. Jenta de bør få hjelp til å lære seg å være sosial. Huff. Det må da finnes en annen jente som kan ha samme interesser. Ser jo blant jentene her også at noen er gøyere å leke med enn andre, men alle må jo ha en eller to de kan være med. Håper det ordner seg. Tror jeg hadde flyttet om jenta mi hadde det sånn, men det hjelper vel kanskje ikke. Lykke til, ingen skal ha det sånn

 

Anonymous poster hash: 9e81c...356

[Anonym bruker]

Kall inn til foreldremøte og be om hjelp fra de andre foreldrene. Fortell dem hvor trasig alt er. Det bør jo gi dem en støkk

 

Anonymous poster hash: 9e81c...356

[MammantilNurket]

Dette var trist lesning og jeg får oppriktig vondt av din datter. Jeg synes så absolutt at du skal koble inn sosiallærer.

Du skriver at du tror de andre jentene _liker_ din datter, men at hun taper i konkurransen mot de andre jentene som er "gøyere å være sammen med". Er du helt sikker på at dette er grunnen? I årenes løp har jeg hatt en del mobbesaker/ekskluderingssaker på jobb. Som regel er det alltid noe mer ... noe som stikker dypere eller noe som vi voksne ikke vet om. Da må vi grave. Spørre ut elever enkeltvis og noen ganger stille dem til veggs for å få frem sannheten slik at vi kan rydde opp. Jeg har opplevd å finne ut at småting langt tilbake i tid som har utløst mobbingen. Det kan dreie seg bagatellmessige sosiale feilskjær eller at man har sett litt for lenge på feil gutt.

Det er her vi voksne kommer inn for å gjøre en real opprydding.

Når de voksne sier at man ikke kan "tvinge" barn til å være sammen med hverandre, har de forsåvidt rett, MEN det er også en gedigen ansvarsfraskrivelse fra foreldrenes side. Det holder rett og slett ikke.

Jeg tror det ligger en hund begravet her. Du skriver at i følge læreren er hun aldri alene i friminuttene. Din datter sier at de bare er sammen med henne fordi konsekvensene for å ikke ha henne med blir for ubehaglige. Dette sier noe om de andre jentene: de er smarte, de vil unngå trøbbel og uansett hvor mange invitasjoner de får vil de ikke komme.

Snakk med sosiallærer.

Lykke til

[Anonym bruker]

Hun er 12 og går da i 7 klasse? Om ikke noe har endret seg på 7 år ser nok ikke plutselig de andre jentene på henne som sin nye bestevenninne. Jeg har vært gjennom det samme og ville rett og slett byttet skole. Enten nå eller til neste år når hun begynner på ungdomsskolen. En ny start med nye folk, hvor ingen ser på henne som" hun venneløse som vi ikke gidder å være med".

 

Du sier det samme skjer på fritidsaktiviteter, er det de samme jentene på alle aktivitetene? Eller er hun rett og slett litt annerledes enn de andre ( ikke noe galt med det,altså), kanskje for intens, opptatt av andre ting,litt sosialt klønete?

 

Anonymous poster hash: 018b9...42f

[Anonym bruker]

Hun er 12 og går da i 7 klasse? Om ikke noe har endret seg på 7 år ser nok ikke plutselig de andre jentene på henne som sin nye bestevenninne. Jeg har vært gjennom det samme og ville rett og slett byttet skole. Enten nå eller til neste år når hun begynner på ungdomsskolen. En ny start med nye folk, hvor ingen ser på henne som" hun venneløse som vi ikke gidder å være med".

 

Du sier det samme skjer på fritidsaktiviteter, er det de samme jentene på alle aktivitetene? Eller er hun rett og slett litt annerledes enn de andre ( ikke noe galt med det,altså), kanskje for intens, opptatt av andre ting,litt sosialt klønete?

 

Anonymous poster hash: 018b9...42f

 

HI her: 

 

Ja, de går på samme aktiviteter stort sett hele jentegjengen på denne skolen. Min jente går på 3 aktiviteter, og tilsammen er nærmest alle jentene på hennes klassetrinn. 

 

Jeg er redd hun sakte men sikkert utvikler en form for sosial angst... når det er venner på besøk føler jeg hun er megastressa. Hunv il såååå gjerne at de skal komme på besøk mer, og at alt skal være så gøy her. Det kan jo være slitsomt for den besøkende kanskje... Hva vil du? Hva liker du? Du kan få noe annet å spise? Du kan bestemme lek/film/mat osv osv! 

 

Det utvikler seg det her. Min jente følger hun ikke er "kul nok"... og jeg tror hun har rett. Jeg kjøper ALT av treningsutstyr og hverdagsklær/sko så hun skal føle seg vel og se "fin" ut... Jeg vet liksom ikke hva mer jeg kan gjøre. 

 

I morgen er det en ny dag for henne alene, hvor hun ser de andre jentene sykler hjem fra skolen SAMMEN, mens hun får der med bøyd hode hjem fra skolen alene! Men så treffer hun de på aktivitetene da...da MÅ de andre jentene forholde seg til henne. Blir så lei meg/forbanna - de gidder ikke ta følge med henne en gang, mange av de går sammen vei!!!! 

 

Har tatt dette opp med kontaktlærer i flere år... dette går seg IKKE til! 

 

Jeg føler også dette er litt min feil og. Jeg er MYE yngre enn de andre jentenes foreldre. Jeg er ikke mer i "voksengjengen" heller. Kanskje det er noe galt med meg?!?? Jeg har liksom ikke behov for smalltalk i alle situasjoner, jeg synes det er slitsomt...kanskje jeg ikke har vært godt nok til å bygge nettverk for henne, kanskje jeg burde bli venn med noen av disse mødrene? 

 

 

Hilsen en litt sliten mor... 

 

Anonymous poster hash: 77d07...6e0

[Anonym bruker]

 

HI her:

 

Ja, de går på samme aktiviteter stort sett hele jentegjengen på denne skolen. Min jente går på 3 aktiviteter, og tilsammen er nærmest alle jentene på hennes klassetrinn.

 

Jeg er redd hun sakte men sikkert utvikler en form for sosial angst... når det er venner på besøk føler jeg hun er megastressa. Hunv il såååå gjerne at de skal komme på besøk mer, og at alt skal være så gøy her. Det kan jo være slitsomt for den besøkende kanskje... Hva vil du? Hva liker du? Du kan få noe annet å spise? Du kan bestemme lek/film/mat osv osv!

 

Det utvikler seg det her. Min jente følger hun ikke er "kul nok"... og jeg tror hun har rett. Jeg kjøper ALT av treningsutstyr og hverdagsklær/sko så hun skal føle seg vel og se "fin" ut... Jeg vet liksom ikke hva mer jeg kan gjøre.

 

I morgen er det en ny dag for henne alene, hvor hun ser de andre jentene sykler hjem fra skolen SAMMEN, mens hun får der med bøyd hode hjem fra skolen alene! Men så treffer hun de på aktivitetene da...da MÅ de andre jentene forholde seg til henne. Blir så lei meg/forbanna - de gidder ikke ta følge med henne en gang, mange av de går sammen vei!!!!

 

Har tatt dette opp med kontaktlærer i flere år... dette går seg IKKE til!

 

Jeg føler også dette er litt min feil og. Jeg er MYE yngre enn de andre jentenes foreldre. Jeg er ikke mer i "voksengjengen" heller. Kanskje det er noe galt med meg?!?? Jeg har liksom ikke behov for smalltalk i alle situasjoner, jeg synes det er slitsomt...kanskje jeg ikke har vært godt nok til å bygge nettverk for henne, kanskje jeg burde bli venn med noen av disse mødrene?

 

 

Hilsen en litt sliten mor...

 

Anonymous poster hash: 77d07...6e0

Hei kjære deg

 

Min jente på syv er som din jente. Skolen sa det gikk seg til. Men hun har alltid vært sånn. Sliter med sosiale koder osv. Men dette bedret seg når vi byttet bosted og skole. Nå er jenta di så stor at hun neppe finner nye venner på skolen hun går på.

 

 

Anonymous poster hash: d834b...f7a

[Anonym bruker]

Her snakker jeg med raua men...

 

Høres ut som om hun trenger å slappe av i sosiale settinger. Det at du står på sidelinjen og orkestrerer og stresser kan umulig hjelpe. Hun må løse dette selv til syvende og sist, du kan ikke bli venner med noen for henne, og når noen tvinges (som på skolen) så er det falskt og gjennomskues allikevel.

 

Jeg ville hjulpet henne med å akseptere den hun er og det faktum at hun for øyeblikket er uten nære venner. Så ville jeg hjulpet med å fylle hverdagen. Evt. bytte skole for å prøve noe nytt.

 

 

Anonymous poster hash: 0215b...d3b

[Anonym bruker]

stakkars jente    Bytt skole om du kan!! Dette må jo være forferdelig for selvtillitten hennes... 

Anonymous poster hash: e878e...fde

[Anonym bruker]

Kall inn til foreldremøte og be om hjelp fra de andre foreldrene. Fortell dem hvor trasig alt er. Det bør jo gi dem en støkk Anonymous poster hash: 9e81c...356

Enig i denne. Vi har vært i samme situasjon, men her var alt håpløst. Men da vi flyttet ble alt bedre

 

Anonymous poster hash: babc2...40c

[Anonym bruker]

Be om hjelp fra sosial lærer. Kanksje jenta trenger noen tips og råd for å bedre sin sosiale kompetanse? HUn har vel blitt usikke rpå seg selv når dette har pågått så lenge, og trenger nok litt hjelp. Syns det var trist, håper det ordner seg for dere

Anonymous poster hash: 79dd9...00e

[Anonym bruker]

Hvor lenge har hun hatt nåværende kontaktlærer?

Kanskje sosiallæreren kan fortelle læreren hvordan jobben skal gjøres? Dette høres ut som en kontaktlærer som har fullstendig misforstått. Som ikke går i dybden.

 

Det er nå såpass sent at jeg ville ha skiftet skole, helst til en annen ungdomsskole enn de andre. Dette er alvor og grov mobbing! Ikke la skole og foreldre fortelle deg annerledes.

 

 

Anonymous poster hash: 41909...f52

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg skrevet selv for noen år siden! Jenta mi var som jenta di. Fryktelig å være forelder og ikke få gjort noe med situasjonen. Jeg snakket mye med jenta mi, om at ting ville bli bedre, at uansett måtte hun holde ut og fortsette prate med meg. At folk ble annerledes om noen år. St hun ville få venner. At hun skulle få bytte skole hvis hun virkelig ville det, men at det ikke var sikkert det ville bli bedre der fordi de ikke var voksne nok til å skjønne hvordan de skulle behandle hverandre ennå. Og noen ganger kommer ryktet først...

Det endte med at hun bytta skole midt i niende klasse, og det ble litt bedre. Videregående var ett år kjempebra og ett år nedtur - opplevelsen av å bli utestengt og føle seg annerledes slo inn av miljøet i den andre klassen. Men hun har lært mye, er selvstendig og sterk. Hun forteller meg mye av tanker og ting som skjer. Og, hun har fått mange venninner! Så, det BLIR bedre heldigvis!

Men ta kontakt med sosial lærern du, og hør Im det er noe dere kan gjøre. Det er lett å droppe ut av skolen når man har det sånn, så hvis dere kan finne dn løsning som funker NÅ så er jo det det aller beste! Forøvrig ville jeg prøvd en annen aktivitet, hvor de andre ikke deltar. Riding/kampsport/dans el.l.

 

Anonymous poster hash: 2b5aa...b06

[Anonym bruker]

Har hun prøvd seg i hestmiljøet. ? Om hun liker hest. I stallen snakker de mest hest, og alle blir inkludert . Da blir lett det at noen ikke er like flink sosialt mindre i fokus, for det er hestene de snakker om. Hvertfall i de stallen jeg har hatt hest.

 

Anonymous poster hash: 7e3b5...fc1

[Anonym bruker]

Bytt skole

 

Anonymous poster hash: 7cdaf...eb5