6, snart 7 år gammel jente som blir sur, sint og lei seg for alt.. Når skal det ende?:(

[Anonym bruker]

Helt seriøst, hun klikker av den minste ting. Kom helt plutselig for en mnd siden. Hun har skjelt ut meg, faren, besteforeldre, tilogmed moren til en kompis av henne ( fordi hun ikke lot de se ipad )..

 

Jeg kjenner ikke igjen jenta mi, hva er det som har skjedd?

 

Nå har vi holdt på i en time med lekser, hun skrev ett ord med bokstaven p i seg.. Hun skrev p-en feil, og dette kommenterte jeg på en bra måte, og forklarte henne at hun kan skrive den p-en hun alltid har gjort. Hun sa at læreren hadde sagt at de skulle skrive en sånn p, og da sa jeg at det må da være feil..

 

Denne diskusjonen endte i ett forferdelig raseri, der hun kjeftet på oss fordi vi sa læreren tok feil, og der vi kjeftet på henne fordi hun hyyyyylte og skreik og var frekk. Når vi da kjeftet, da ble hun lei seg fordi vi kjeftet, og hylte pga det..

 

Men! Jeg har ikke skrevet lykkeskrift på utallige år... Og det kom frem at læreren faktisk hadde bedt de om å skrive p-en på en annerledes måte, altså lykkeskrift. Jeg beklage meg til jenta, sa at jeg tok feil og at hun kunne skrive leksene slik læreren sa. Men da begynte hun med " nei, du sa jeg ikke skulle skrive p-en sånn, så da gjør ikke jeg det!!"

 

Og dette var bare en av 10 kamper vi har om dagen.........

 

Anonymous poster hash: 3d56c...3cd

[Anonym bruker]

Kanskje ho er høysensitiv? Da forsterkes alt 5 ganger feks.

 

Anonymous poster hash: eb03f...1ee

[Anonym bruker]

Hos oss har det vært kamper hele året. 6åringen har vært gjennom mange faser. Først hadde han nattskrekk,noe han ikke hadde siden han var 3. Så hadde han raserianfall,så gjorde han ting han aldri har gjort (av/på vaskemaskin,sette fot i doskåla), så hadde han en fase da han klemte meg for alt og foran alle,så sang han til meg hele tiden,så raserianfall,krangler osv. Det siste var at han slikket alt (bord,vinduer,meg,broren) og fikk sår i munnen. Nå i det siste har han faktisk blitt ok.

 

Anonymous poster hash: 1712e...662

[Anonym bruker]

Seksårsalderen er den første pubertet det er veldig vanlig at de har en fase som ligner pubertet med humørforandringer og sinne. Det pleier å gå over. Vær tålmodige og støtt henne. Anerkjenne følelsene hennes slik at hun føler seg forstått.

 

Anonymous poster hash: c21e3...288

[Anonym bruker]

Vår gutt ble syv i sommer og han er ganske så grei igjen nå. Utrolig slitsomt med raseri og furt om hverandre krydret med litt testing av hva som er greit å si. Håper det varer en stund slik han er nå 😉

 

Anonymous poster hash: c5525...ede

[Anonym bruker]

Høres akkurat ut som min jente. Det hjelper å passe på at hun får nok søvn og at hun ikke går for lenge uten mat. Stress forverrer. Her tror jeg det bare er en del av personligheten. Hun har alltid vært litt nærtagende. Søsteren er ikke lik i det hele tatt.

 

Vi lar henne bare være sur. Forsøker å ikke fyre opp under, bare overse når hun er slik. Sier av og til at oppførselen ikke er ok. Spesielt hvis vi prøver å hjelpe med noe. Pleier bare å si at hun kan komme å hente meg når hun er klar for å fortsette.

 

Anonymous poster hash: a996e...ec4

[Anonym bruker]

Seksårstrass eller første pubertet kalles det gjerne, og det er helt normalt

 

Det er en helt vannvittig utvikling som skjer i kropp og sinn på den alderen, ikke rart de blir litt tussete i hodet. Det går seg til igjen

 

Vær kjærlig og oppmerksom, hun trenger det nå. Men ikke vær ettergivende og sy puter, hun trenger rettledning også og ufin oppførsel og stygg munnbruk er ikke lov

 

Anonymous poster hash: 7821a...f02

[Anonym bruker]

Vi har hatt det litt sånn. En del av det kommer antagelig pga en svært vanskelig situasjon på skolen generelt (hun er som regel ikke  "målet" for ting og er godt likt, men blir preget).

 

Vi har snakket med henne (gang på gang) om dette med at nå er hun så stor at hun må lære å beherske seg. Det er greit å si i fra, men hun må gjøre det på en fint måte. Dersom hun føler at vi ikke hører, så må hun si det.

 

Gjentagelsen av disse tingene (+ at vi selvsagt er glad i henne uansett maaaange ganger) ser ut til å ha slått inn.

Anonymous poster hash: b6b9a...a34

[Gjest Antarctica]

Kanskje du skulle blande deg litt mindre og la henne få litt mer selvstendighet.

[Anonym bruker]

Kjefte tilbake på en 6 åring for så å lure på hvorfor hun kjefter?!

 

 

 

Anonymous poster hash: e9c91...733

[Anonym bruker]

Hva er lykkeskrift!?!?

 

Anonymous poster hash: cbbc7...222

[Anonym bruker]

Kanskje er det bare en seksårstrass etter ny skolestart og inn i rutinene igjen. Men merker dere noe annet som ikke er som vanlig?

 

Går hun ofte på do? Drikker hun mye? Hvordan er matlysten?

 

Grunnen til at jeg spør er at typiske diabetes 1 symptomer kan være sinne, så hvis det samfaller med noen andre symptomer så anbefaler jeg deg å få målt blodsukkeret. Snakk med helsesøster på skolen, så tar dere det derifra😊

 

Anonymous poster hash: 6be30...558

[Anonym bruker]

(Det heter løkkeskrift og ikke lykkeskrift :-)

 

Måten du beskriver at dere kjeftet på hennes mens hun hylte og var helt fra seg, får meg til å tenke at dette har hun lært et sted. Å kjefte på noen som skriker og er ute av seg funker ikke. Generelt funker ikke kjefting. Forklar henne tingene når hun har roet seg, ikke prøv å rope over henne

 

Anonymous poster hash: 182ef...e46