Full jobb og små barn er FORFERDELIG.. hva er galt med meg?

[Anonym bruker]

HI, jeg er selv utdannet lektor, men jobber på kontor (saksbehandler) og tjener en del mindre men har mye mindre stress i hverdagen og mye mer fleksibilitet. Vi har kjernetid fra 9 til 15. Og jeg jobber dessuten deltid (90%) nå. Mannen min jobber hjemmefra noen dager i uka. Vi bor nemlig langt unna jobbene våre begge to. Til gjengjeld bor vi et sted der bolig er billig. Og har bare ett barn. Saksbehandlerjobben tar man ikke med seg hjem i motsetning til lærerjobben. Også har man mye mer overskudd til egne barn (er min erfaring)

 

Med tre småbarn er det vel omtrent umulig at begge jobber fulltid?!

 

Prøv å se om dere kan gjøre noe annerledes så dere ikke er avhengige av å jobbe slik dere gjør nå.

 

 

 

Anonymous poster hash: 67974...247

[Anonym bruker]

Det som hjelper meg er å puste dypt inn, og tenke at det var verre før i tida

At jeg har vaskemaskin, oppvaskmaskin, innlagt (varmt!) vann, avløp, strøm. At hvis jeg mangler noe kan jeg gå på butikken i stedet for i åkeren (eller ikke ha noe i det hele tatt!), hvis det er kaldt hjemme kan jeg bare skru på en bryter og slippe å hente ved.

Barna mine slipper å jobbe. Jeg kan ha kvalitetstid med barna og bare være mor, reise på ferie, slappe av, uten at jeg trenger å tenke på dyr spm skal stelles, vann som må hentes, ved som må hugges, matauk som må gjøres.

 

Jeg senker heller kravene, og tenker at jeg tross alt har det rimelig greit

 

Anonymous poster hash: 52972...5d8

[Anonym bruker]

Hvor ryddig og rentkrever du at det skal være.

Overlat litt ansvar til mann og barn. Et skolebarn lærer fort at sandaler på vinteren ikke var noen god idee og velger heller støvler neste dag og det går helt fint å legge seg om kvelden selv om det er 15 par sko og 4 sekker utover ganggulvet.

 

Anonymous poster hash: f59a1...41e

[Anonym bruker]

Virker som du har skolebarn og de kan du sette mer krav til. De kan pakke ut av egne sekker,de kan smøre matpakker selv og de kan smøre eller ordne sin egen frokost. De kan finne klær og kle seg selv osv.

 

Har på følelsen at alle barna dine sitter i sofaen på morgenen og venter på oppvartning mens du løper rundt som en hodeløs høne

 

Anonymous poster hash: 2ba5d...287

[Anonym bruker]

Har selv tre barn og full jobb. Vi deler på arbeidet hjemme, men jeg er 50% sykmeldt. Følte det samme som deg - utbrenthet. Dette kan fort bli til en depresjon, som igjen kan ødelegge parforhold og familiedynamikken generelt.

 

Som noen skrev over her, ingen står på dødsleiet og tenker "faen, sku ha jobbe litt mer!". Nei, senk skuldrene, gi litt mer faen, ta en sobril og slapp av!

Anonymous poster hash: e0205...3cd

[Anonym bruker]

Det føltes ikke sånn da vi fikk førstemann. Ikke så ille med andremann heller, selv om jeg var glad for at jeg kun hadde 70% stilling og kunne få en dag ekstra med han. Nå, etter ett års permisjon med tredjemann, jobber jeg full stilling. Og det er et rent slit, ingenting annet enn beinhardt slit! Fem dager i strekk med tidlige morgener (der jeg må ordne og levere alle tre barn, ingen alternativ) sene ettermiddager, slitne barn, lettvinte usmakelige middager, og kveldene går med til sortering av sekker uteklær matbokser klesvask lekser foreldremøter osv. Helgene blir brukt til å få tatt litt nødvendig vedlikehold av hus og hage, rydde inni huset, finne på noe med barna og prøve å sove bittelitt mer enn femtimers-nettene ellers.

Dette livet er jo helt trøstesløst. Jobben legger jeg ikke fra meg etter arbeidstid (er lærer) og det også bidrar til et konstant stress inni meg. Jeg har begynt å få en stramming i brystet og pustebesvær når det står på som verst. Om et av barna slår seg vrang f.eks under henting/levering i barnehagen, kjenner jeg at jeg ikke får puste og hjertet banker fryktelig fort lenge etterpå. Jeg tenker heller ikke klart i slike situasjoner. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, før tok jeg alt med knusende ro.

Samboer sier han forstår at jeg er stresset, og gjør det han får beskjed om i huset (selv om jeg vet at han ikke har det grann oversikt over hvor mye jobb det er å holde et hus og barnas klær og utstyr i orden). Han ordner alt med biler og hage og det tekniske i huset også da. Så det er ikke det at jeg føler meg så alene om alt. Det er bare at dette livet er pyton! Jeg er jo ikke en god og tålmodig mor for mine barn sånn som ting er nå! Jeg er en sliten, stresset og fraværende mor. Og jeg vet ikke hva løsningen er...

 

Anonymous poster hash: 8bc9d...84c

Sånn har jeg det og.. Men jeg står for alt,jeg er alenemor til 3

 

Anonymous poster hash: c7508...653

[Anonym bruker]

Har to jenter på 3 pg 5 år, som går deltid i barnehagen. Kjempe glad for at jeg ikke trenger å jobbe enda.. Tror hele familien vår har det bedre slik. Skjønner ikke at dere orker stresset med fulltidsarbeid.

 

Anonymous poster hash: f5e0d...ad7

[Anonym bruker]

Har to jenter på 3 pg 5 år, som går deltid i barnehagen. Kjempe glad for at jeg ikke trenger å jobbe enda.. Tror hele familien vår har det bedre slik. Skjønner ikke at dere orker stresset med fulltidsarbeid.

 

Anonymous poster hash: f5e0d...ad7

Herregud...

 

Anonymous poster hash: 31b81...8f3

[Optatium]

Jeg er sammen med en som aldri får hverken levert eller hentet, han pendler og reiser 5.30 og er hjemme 16.30.

Jeg skjønner deg godt! Men redusert stilling er deilig! Vaskehjelp også. Kanskje robotstøvsuger eller robotklipper kan hjelpe?

[Nyttårs barn]

Tror de fleste som har tre småbarn og full jobb hos begge foreldre er slitne.

Tre barn tar tid, de skal følges opp og noen har også litt ekstra behov.

 

Jobb mindre en periode, skaff hjelp og stram opp mannen.

[3 i april]

Få mannen din til å hente I barnehagen/skole å la han få begynne på middagen.

 

Kanskje dere skulle prøvd ut sånne middagskasser? Da spiser dere variert og ganske sunt 😊

 

Har du muligheten til det så ansett en trilkepike til minste sånn at du kan slappe av innimellom eller forlag at far tar ungene med ut en tur enten på lekeplassen eller på besøk.

 

Hvorfor kan ikke far hjelpe til på morgningen egentlig ?

 

Mulig dere skulle ha byttet rolle I feks 1 uke så hadde han kanskje innsett hvorfor du var så stresset ?

[Anonym bruker]

Kjære deg:) For det første, alle andre får det ikke til!! Jeg fikk det ikke til, gikk på en kjempesmell. Konstant utslitt, lite avlastning, full jobb. I sommer sa jeg opp jobben min. I et år nå skal jeg ha fulle bhgplasser, men la de har korte dager. Jeg skal ta vare på meg selv litt, studere litt og ha mer tid med barn. Klem til deg, håper du finner en løsning som passer for deg 😊

 

Anonymous poster hash: 260ba...16f

[Yellow Brick Road]

Det er ingen som på dødsleiet tenker de burde jobbet mer...men mange angrer på at de prioriterte jobb for høyt.

 

Barna er bare små nå. Reduser stilling.

 

Kanskje fordi de spør feil mennesker.  Det er klart det er lett å si at man skulle jobbet mindre så lenge man har jobbet nok til at man har hatt et godt økonomisk liv og en pensjonsalder hvor man har hatt nok til å kunne leve greitt uten å snu på hver krone.  "Jeg skulle jobbet mindre og reist mer og nytt livet mer" var det en som sa.  Ja, fint det - men om jeg hadde jobbet mindre, så hadde jeg ikke hatt mulighet til å reist mer eller tatt til meg av livets goder - i alle fall ikke dem som koster penger, og det gjør jo mange.

 

HI, tenk deg om før du går ned i stilling. Få mannen på banen, senk kravene til perfekt hus og hjemmelaget mat hver dag og tenk at dette dreier seg om en liten tid av livet, unger trenger ikke underholdes hele tiden, de kan til og med være med å "hjelpe til" fra de er ganske små.  Å gjøre husarbeid sammen med ungene, kan absolutt være kvalitetstid.

[Anonym bruker]

1) lag lister over husarbeid. Barna kan selv rydde egne rom.

2) Be de smøre matpakker selv om de er store nok.

3) ha en ukedag der du/dere lager middager og fryser ned. Sparer masse tid.

Evt Adams matkasse og vaskehjelp annenhver uke..

 

 

Anonymous poster hash: 9817c...c69

[Anonym bruker]

Det eneste som er galt med deg er at du lar mannen slippe unna med "hage, bil og teknisk"!!!

 

Anonymous poster hash: 796c6...f18

[Anonym bruker]

Her i huset rydder 6 og 5 åring sko i gangen,tar ut klær ut av oppvaskmaskin,jeg holder på å lære 6åringen ta ut søppel også. De rydder sitt rom og leker om de ligger utenfor rommet. De gjør klar sekken sin for neste dag. De vet hvor truser står,og sokker. 5åringen gjør seg klar i bhg jeg bare sitter ved siden av. De rydder etter seg når de er ferdig med mat.Men vi får seg hvordan det går når tredjemann kommer.

 

Anonymous poster hash: 5b716...cc2

[Anonym bruker]

Her i huset er det jeg som har ansvar for kjøkkenet, mannen har vaskerommet. Alle klærne blir tromlet, og det farger av, de hvite blir grå, men det er bedre enn at jeg skal gjøre alt...

Jeg henter og leverer i bhg, han gjør ungene klare til frokost. Resten deler vi på, når det er bil, ute og teknisk, gjør han det mens jeg støvsuger og vasket, hvis ikke, hjelper han meg inne...

 

Dere må dele på det! Spør ham hvilke oppgaver han vil gjøre, og så LAR DU HAM GJØRE DET PÅ SIN MÅTE!!

 

Anonymous poster hash: 48b73...722

[Tired mama]

Kjære deg!

 

Det er absolutt ingenting galt med deg. Du er tatt av tidsklemma. Og det er helt forståelig med full jobb, tre barn og hjem. Samfunnet i dag er lagt opp slik dessverre. 😔

 

Du MÅ roe ned! Ingen rundt deg er tjent med at du skulle gå på en smell.

 

Gå ned i stilling på jobb.

Skaff vaskehjelp.

Begynn å meditere.

Tenk ut alt som kan hjelpe deg i hverdagen.

 

Tro meg!! Jeg vet hvordan du har det og har vært der selv. Det er helt for jævlig.

[Anonym bruker]

Her i huset rydder 6 og 5 åring sko i gangen,tar ut klær ut av oppvaskmaskin,jeg holder på å lære 6åringen ta ut søppel også. De rydder sitt rom og leker om de ligger utenfor rommet. De gjør klar sekken sin for neste dag. De vet hvor truser står,og sokker. 5åringen gjør seg klar i bhg jeg bare sitter ved siden av. De rydder etter seg når de er ferdig med mat.Men vi får seg hvordan det går når tredjemann kommer.

 

Anonymous poster hash: 5b716...cc2

Hehe. Sliten småbarnsmor vasker klærne i oppvaskmaskinen 😂😂

 

Anonymous poster hash: a1fc7...d19

[Anonym bruker]

Jeg er spent på hvilke grep du velger å ta. Jeg er lærer selv, og føler på mye av det samme som du sier. Men jeg har bare to barn. En i barnehage og en førsteklassing på SFO. Både jeg og mannen bruker lang tid (45-60 minutter) til og fra jobb. Angrer på at jeg ikke ba om redusert stilling dette skoleåret. Har tenkt litt på det å be om redusert stilling nå. Hadde nok ikke vært populært. På den annen side, hvis jeg blir sykemeldt vil de likevel måtte håndtere fraværet fra hele eller deler av stillingen.

Anonymous poster hash: 2e9e0...836

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i hverdagen du beskriver.. Jeg er lærer, mor til 3 barn, og mannen deltar ikke pga kronisk sykdom og depresjon. Pga hans inntekt kan jeg ikke redusere stillingen heller...

 

Hater faktisk livet mitt nå.. Jobber 8 timer dagtid og 3-5 timer kveldstid 5 dager i uka. + jobb i disse såkalte avspaseringsukene... Mest ekstremt krevende trinnet jeg noen gang har hatt.

Er på leting etter ny jobb.

Håper jeg finner livsglede igjen.

 

Anonymous poster hash: 81594...d3b