Full jobb og små barn er FORFERDELIG.. hva er galt med meg?

[Anonym bruker]

Det føltes ikke sånn da vi fikk førstemann. Ikke så ille med andremann heller, selv om jeg var glad for at jeg kun hadde 70% stilling og kunne få en dag ekstra med han. Nå, etter ett års permisjon med tredjemann, jobber jeg full stilling. Og det er et rent slit, ingenting annet enn beinhardt slit! Fem dager i strekk med tidlige morgener (der jeg må ordne og levere alle tre barn, ingen alternativ) sene ettermiddager, slitne barn, lettvinte usmakelige middager, og kveldene går med til sortering av sekker uteklær matbokser klesvask lekser foreldremøter osv. Helgene blir brukt til å få tatt litt nødvendig vedlikehold av hus og hage, rydde inni huset, finne på noe med barna og prøve å sove bittelitt mer enn femtimers-nettene ellers.

Dette livet er jo helt trøstesløst. Jobben legger jeg ikke fra meg etter arbeidstid (er lærer) og det også bidrar til et konstant stress inni meg. Jeg har begynt å få en stramming i brystet og pustebesvær når det står på som verst. Om et av barna slår seg vrang f.eks under henting/levering i barnehagen, kjenner jeg at jeg ikke får puste og hjertet banker fryktelig fort lenge etterpå. Jeg tenker heller ikke klart i slike situasjoner. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, før tok jeg alt med knusende ro.

Samboer sier han forstår at jeg er stresset, og gjør det han får beskjed om i huset (selv om jeg vet at han ikke har det grann oversikt over hvor mye jobb det er å holde et hus og barnas klær og utstyr i orden). Han ordner alt med biler og hage og det tekniske i huset også da. Så det er ikke det at jeg føler meg så alene om alt. Det er bare at dette livet er pyton! Jeg er jo ikke en god og tålmodig mor for mine barn sånn som ting er nå! Jeg er en sliten, stresset og fraværende mor. Og jeg vet ikke hva løsningen er...

 

Anonymous poster hash: 8bc9d...84c

[Gjest Antarctica]

Du bør enten redusere jobben, eller skaffe deg mer hjelp i hjemmet. Det du beskriver ender med kronisk sykdom...

 

Husk at hvis du har full jobb som lærer er arbeidsdagen din i snitt 9 1/4 timer pr dag. Kombinert med alle dine andre plikter går det vel ikke egentlig opp...?

 

(Og PS: biler og hage er piece of cake sammenlignet med sekker, lekser, matpakker og aktiviteter for 3 barn! Hagen løper jo ikke noe sted!)

Endret 27. august 2016 av Pashla

[Gustav Klitt]

Du vet hva løsningen er, det er bare det at du tenker at den løsningen er for feiginger, for "alle andre får det jo til".

 

Det er ikke deg det er noe galt med, det er verden. Hvis dere har råd til det, finn en måte å tilpasse arbeidstiden din på.

 

Eventuelt; innse at det er det livet handler om i akkurat denne perioden. Levering, henting, kjappe middager og pakking av sekker.

[Anonym bruker]

Nå kan ikke jeg forestille meg hvordan du har det, da jeg selv kun har ett barn, men det du beskriver får det til å lyse en rød lampe for meg. Det er ikke bra for helsa di og noen endringer bør du nok gjøre. Det er bra at du har selvinnsikt og ser at det ikke kan fortsette slik. Hva er viktig for deg? Hvis du hadde sett "visning" av ditt eget liv, hva ville du tenkt? Ville du likt det du hadde sett? Du sitter selv i førersetet og må selv skape de forandringene du vil ha. Om der redusert jobb, mer hjelp i hjemmet eller hva det er. Hvis du føler det er mye endringer som må gjøres, del det opp i "porsjoner". Lykke til

Anonymous poster hash: 60e0d...7f9

[Gjest Muji81]

Det er ingen som på dødsleiet tenker de burde jobbet mer...men mange angrer på at de prioriterte jobb for høyt.

 

Barna er bare små nå. Reduser stilling.

[Anonym bruker]

Hva gjør egentlig mannen din???

 

Vi har tre små, jeg har en krevende lederstilling og jeg er omtrent aldri sliten eller stresset. Men jeg legger meg i tide og bytter på med mannen dersom ungene våkner om natta slik at begge får nok søvn.

 

Jeg tar morgenene og mannen henter + lager middag.

 

Mannen tar sin del av husarbeidet og oppfølging av ungene. Uten at jeg må fortelle han det eller passe på. (Hage og bil er bare en brøkdel av den tiden huset tar)

 

Mannen håndterer alle tre alene aldeles utmerket slik at jeg får egentid til trening eller avkobling.

 

En mann som virker er alfa og omega hvis man velger å gå for tre barn.

 

Anonymous poster hash: 796c6...f18

[Anonym bruker]

Senk standarden! Hvorfor ikke gi samboer noen konkrete oppgaver i huset? Hvor gamle er ungene? Smører de ikke egne matpakker ved frokostbordet? Legger frem tøy på kvelden?

 

Anonymous poster hash: 31b81...8f3

[Anonym bruker]

Jeg er lærer og går fire barn. Jeg har alltid jobbet 80%. Den ene fridagen i uka er gull verdt for både barna og meg. I tillegg har jeg vaskehjelp en gang i måneden. De tre største er allerede på videregående og på ungdomsskolen, men jeg øker ikke stillingen min for det... 😊

Ta noen grep. Tenk på barna. Læreryrket er tøff og intens!

 

Anonymous poster hash: 51c96...f0d

[Anonym bruker]

Punkt én: Sørg for at mannen din tar sin del av jobben, ut i fra det du skriver, så gjør han absolutt ikke det pr. i dag.

 

Punkt to: Senk lista og gi litt mer blaffen.

 

Punkt tre: Legg deg tidligere om kvelden.

 

Punkt fire: La barna ta sin del av oppgavene.

 

Anonymous poster hash: 8550f...5de

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding! Snedig å høre, at dere mener samboer slipper billig unna. Han sier selv at vi godt kan bytte oppgaver, men jeg kan jobikke gå med på det. Da drar jo barna på skolen i sandaler midtvinters, kjøkkenet konstant rotete og kaos i klær og utstyr. I tillegg til at jeg ikke kan noe med bilen 😁

Ja, redusert stilling og vaskehjelp. Vaskehjelp har jeg hatt en periode før, det er dyrt, og stresset med å rydde før de kommer er bare enda en stressfaktor. Fordi de insisterer på å komme kun hver 2.uke (VET de hvor skittent det blir på 2 uker..?). Vi bor langt ut på landet og kan ikke velge og vrake i hushjelp. Men jeg skal absolutt se på muligheten igjen.

Redusert stilling.. redusert inntekt. Problemet med lærerjobben er at man jobber ikke tilsvarende mindre fordi om man kutter ned på stilling, føler jeg. Må isåfall være beinhard og kreve en hel dag fri, pluss fritak fra ekstra-oppgaver som blir prakket på meg. Kortere møtetid på de lange ettermiddagsmøtene.. Kan jeg bare gjøre dette nå, midt i oppstarten av skoleåret? Det blir kaos på jobb tenker jeg.

 

Men kanskje jeg må bli mer egoistisk. For barna. Fordi sånn som det er nå, mister jeg meg selv. Og jeg kommer ikke til å huske oppveksten til barna mine. De eneste minnene blir bilder. Ikke tilstedeværelsen jeg hadde. Fordi den er spist opp av hverdagsmaset. Fryktelig tanke...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bc9d...84c

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alt du skrev, for jeg ble helt matt bare av noen få setninger, men Ville bare si at det ikke er eneste løsning at du jobber redusert. Her i huset har vi begge jobbet redusert, og det har vært fint. I de periodene jeg har måttet jobbe 100% har mannen jobbet mindre. Begge må gi og ta, og det er dumt om du trekker det korteste strået bare pga gamle kjønnstradisjoner. Og det med sandaler midtvinters er uakseptabelt. Det er bare å fortelle han det først som sist. Ikke gi han noen free ride. Be han skjerpe seg.

 

Anonymous poster hash: be5c1...920

[Anonym bruker]

Du må få mannen din til å ta henting eller levering. Sender han ungene i feil klær og sko, så la han lære på den harde måten.

Jeg skriver anonymt her og kan godt si at noen dager føler jeg at det å ha barn er en jobb i seg selv. Når de er levert på skole og i barnehage er det godt å ha noen timer til meg selv de dagene jeg ikke jobber.

Tror du må redusere jobben din, men ser poenget med det du sier. Redusert lærerjobb kan ofte ble mindre penger og like mye jobb, for du må jo involvere deg.

Slik du legger det frem så tror jeg du vil møte veggen og da blir du jo tvunget til å ta en pause.

Anonymous poster hash: 7e3e9...364

[skjotta]

Ett ord: robotstøvsuger.

 

Seriøst, det er helt fantastisk å komme hjem til nystøvsuget hus hver dag!!!

 

Mannen rydder gulvene hver kveld og jeg setter dem på før jeg går ut døra om morgenen.

 

 

Når jeg vet morgendagen blir travel passer jeg på.å lage en stor middag som kan varmes opp neste dag.

 

Jeg kan og finne på å lage klar middag kvelden i forveien. (Lager stort sett alle middager "fra bunnen" (uten at jeg slakter kua eller fisker fisken selv 😂)

 

Ellers lever jeg etter "godt nok" prinsippet. Noen ganger legger jeg meg selv om huset er rotete uten dårlig samvittighet. Noen ganger bestiller jeg take away.

 

Et siste viktig tips er å finne noe, utenfor huset, som er bare ditt. Fritid borte fra forpliktelser og barn er gull verdt for sjelefreden og familielivet.

[Anonym bruker]

Huff du må absolutt vurdere å kutte ned i stilling hvis du synes tilværelsen er sånn. Jeg jobber også 100% har 2 barn på straks 3 og 5,5 år. Har måttet kutte kraftig ned på kravene her hjemme. Greit nok er et begrep jeg bruker. Dvs en del rot passe rent. Klær, mat og oppvaskmaskin har første pri. I tillegg så holder vi nå på med hyttebygging så absolutt alt av ansvar har falt på meg de siste mnd da mannen bruker ettermiddager/ kvelder og helger på å få hytta ferdig.

Men jeg vet at dette er for en periode. Min mor sier at det kommer en dag da jeg kommer til å savne dette "kaoset". Hun savnet faktisk denne tiden fordi det var liv og røre i heimen. Det er mer verdt enn et rent og ryddig hjem.

 

Anonymous poster hash: abebe...53b

[Gjest Antarctica]

Takk for tilbakemelding! Snedig å høre, at dere mener samboer slipper billig unna. Han sier selv at vi godt kan bytte oppgaver, men jeg kan jobikke gå med på det. Da drar jo barna på skolen i sandaler midtvinters, kjøkkenet konstant rotete og kaos i klær og utstyr. I tillegg til at jeg ikke kan noe med bilen 😁

Ja, redusert stilling og vaskehjelp. Vaskehjelp har jeg hatt en periode før, det er dyrt, og stresset med å rydde før de kommer er bare enda en stressfaktor. Fordi de insisterer på å komme kun hver 2.uke (VET de hvor skittent det blir på 2 uker..?). Vi bor langt ut på landet og kan ikke velge og vrake i hushjelp. Men jeg skal absolutt se på muligheten igjen.

Redusert stilling.. redusert inntekt. Problemet med lærerjobben er at man jobber ikke tilsvarende mindre fordi om man kutter ned på stilling, føler jeg. Må isåfall være beinhard og kreve en hel dag fri, pluss fritak fra ekstra-oppgaver som blir prakket på meg. Kortere møtetid på de lange ettermiddagsmøtene.. Kan jeg bare gjøre dette nå, midt i oppstarten av skoleåret? Det blir kaos på jobb tenker jeg.

 

Men kanskje jeg må bli mer egoistisk. For barna. Fordi sånn som det er nå, mister jeg meg selv. Og jeg kommer ikke til å huske oppveksten til barna mine. De eneste minnene blir bilder. Ikke tilstedeværelsen jeg hadde. Fordi den er spist opp av hverdagsmaset. Fryktelig tanke...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bc9d...84c

Er mannen din SÅ inkompetent, altså... at du egentlig er mor for 4?

 

Og hvor rettferdig syns du det er at DU skal slite deg syk bare for at han skal få lov å være bekymringsløs tenåring?!

 

I en overgangsfase kan dere jo skrive konkrete sjekklister som MÅ følges. Og få ham til å finansiere ekstra dresser og sko- og støvlepar (som skal bo i barnehagen eller på SFO der barna bruker dem, og ikke tas med hjem. En ting mindre å huske på.)

 

 

Hvis dette ikke er nok, få deg en gymnasiast som vaskehjelp, hvis de andre er for vrange. Regner med at en ungdom vil være interessert i å tjene penger? Og di til vedkommende at en del av jobben er å hjelpe til med ryddinga i forkant. Eller du kan sette ryddinga bort til mannen. Ett skippertak i uka BØR han kunne overskue...

[Anonym bruker]

Bare et spørsmål hvor ofte gjør mannen din oppgaver med bilen, hagen og det tekniske i huset som du kaller det?

 

Jeg hadde ikke vært sammenhengende i dag om ikke mannen gjorde sitt og vi har "bare" to barn. En periode var morgenene så slitsomme her at jeg gråt på kveldene, ble sykemeldt og det tok lang tid før ting ble bedre. Fortsatt nå kjenner jeg at det er veldig tungt når det er mye på morgen og vi får det travelt, det er mye trass, nekting av påkledning osv. Jeg har alt på morgen og leverer i bhg fordi mannen starter så tidlig på jobb at han ikke har mulighet, men han henter, smører matpakker, vasker klær, fikser mat til dem etter bhg, vi bytter på å finne fram alt av utstyr de trenger til bhg på søndager (det henger der fast og han tar hjem og bytter hvis noe er skittent/vått osv, vi deler på kveldsstell/legging/kveldsmat, jeg tar oftest middag og handling, han fikser hvis det er noe med bil o.l men det er jo ikke en hverdagsoppgave, vi vasker hus når det er tid eller vi absolutt må, han støvsuger alltid, jeg vasker alltid bad, skjønner du tegninga? Hvordan ser det ut hvis dere skriver ned det dere gjør? Jeg jobber for øvrig 90% og det føles maks for hva jeg klarer, en dag i uka (eller egentlig annenhver) fri er gull for meg og at vi deler og støtter hverandre er helt nødvendig for at vi ska skal klare alt. Håper du finner en måte å ta tak i livet ditt på ellers er jeg redd du går på en smell og tro meg da blir alt enda tyngre.

 

Anonymous poster hash: 999d7...d53

[*Smiley*]

Senk skuldrene Og gi samboeren din en sjanse til å komme mer på banen. Ting får jo ikke blitt bedre hvis du ikke lar ham få slippe mer til.Han sier jo selv at dere kan bytte oppgaver.Sett dere ned sammen og forsøk å lage en plan om henting , levering , leksehjelp , vasking osv. Vi har 3 barn. Smører matpakker og legger frem tøy til neste dag kvelden før .Det hender vi også gjør lekser for flere dager av gangen, slik at det blir mindre å gjøre noen kvelder i uken. Det er mange måter å gjøre hverdagen litt enklere på. Vaskehjelp, robotstøvsuger , hjemkjøring av matvarer osv. Bytte på henting og levering Forsøk og finneløsninger sammen. Når man er stresset og sliten er det vanskeligere å se hvordan ting kan bli bedre.

[Anonym bruker]

TUsEN takk, hver og én, for oppmuntrende svar! Jeg er vel ikke alene om hverdagsstresset ser jeg. Jeg ser vel bare ikke gleden i det, fatter ikke hvordan jeg havnet i dette 'kjøret'. Ønsker å ha mye mer overskudd og tilstedeværelse for barna...

 

Skal sette opp lister (de må være detaljerte,, da han KUN gjør det som står og tror han har gjort en mega-innsats da), høre om vaskehjelp og prøve å komme meg ut på trening kanskje litt mer, vet at det gir meg mer oveskudd (selv om jeg ikke helt ser når det skal bli tid til det..).

HI

 

Anonymous poster hash: 8bc9d...84c

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding! Snedig å høre, at dere mener samboer slipper billig unna. Han sier selv at vi godt kan bytte oppgaver, men jeg kan jobikke gå med på det. Da drar jo barna på skolen i sandaler midtvinters, kjøkkenet konstant rotete og kaos i klær og utstyr. I tillegg til at jeg ikke kan noe med bilen 😁

Ja, redusert stilling og vaskehjelp. Vaskehjelp har jeg hatt en periode før, det er dyrt, og stresset med å rydde før de kommer er bare enda en stressfaktor. Fordi de insisterer på å komme kun hver 2.uke (VET de hvor skittent det blir på 2 uker..?). Vi bor langt ut på landet og kan ikke velge og vrake i hushjelp. Men jeg skal absolutt se på muligheten igjen.

Redusert stilling.. redusert inntekt. Problemet med lærerjobben er at man jobber ikke tilsvarende mindre fordi om man kutter ned på stilling, føler jeg. Må isåfall være beinhard og kreve en hel dag fri, pluss fritak fra ekstra-oppgaver som blir prakket på meg. Kortere møtetid på de lange ettermiddagsmøtene.. Kan jeg bare gjøre dette nå, midt i oppstarten av skoleåret? Det blir kaos på jobb tenker jeg.

 

Men kanskje jeg må bli mer egoistisk. For barna. Fordi sånn som det er nå, mister jeg meg selv. Og jeg kommer ikke til å huske oppveksten til barna mine. De eneste minnene blir bilder. Ikke tilstedeværelsen jeg hadde. Fordi den er spist opp av hverdagsmaset. Fryktelig tanke...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8bc9d...84c

Få fart på den 4:de ungen din!!

Flytt mer sentralt. Få vaskehjelp. Reduser stilling evt bytt jobb.

Hvis du ikke er villig til noen forandringer vil du fortsette med det livet du har, som du ikke trives med. Bare å velge.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb50d...108

[Anonym bruker]

Få fart på den 4:de ungen din!!

Flytt mer sentralt. Få vaskehjelp. Reduser stilling evt bytt jobb.

Hvis du ikke er villig til noen forandringer vil du fortsette med det livet du har, som du ikke trives med. Bare å velge.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb50d...108

En ting til; å få en sykemelding hjelper deg kun i en kort periode. Du må tilbake til samme tilværelse uansett.

Du/dere må gjøre en drastisk forandring.

 

 

Anonymous poster hash: eb50d...108

[Anonym bruker]

Du må senke litt på kravene hvordan ting skal være hjemme og mannen må stå opp med unga og levere... Eller hente og annet husarbeid.

 

Her rydder 5 åringen skoene i gangen,Tømmer sin egen sekk, holder sitt eget rom ryddig og rydder bort leker i stua fra dagen før. Rydder opp etter seg på generell basis.

 

Middager? Helt greit at de blir enkle på travle hverdager. Her er det omelett 1 gang i uka og brødmat 1 gang i uka. Da får vi spist opp litt pålegg, som kanskje går ut på dato. De mer tidkrevende middagene har vi på lørdager og søndager. Det viktigste er at vi samles og at maten er variert.

 

Gidder jeg ikke brette klær.... Nei da lar jeg det faktisk være og bruker kvelden på netflix, eller andre ting JEG vil. At det er litt rot får bare være.

 

Her er ikke gubben flink til å stå opp om morgenen, men til gjengjeld må han dusje unger, skifte bleier osv når vi kommer hjem fra barnehagen. Videre bretter han tøy imens jeg lager middag eksempelvis. Jeg blir ikke stressa om han ikke gjør ting på samme måte som meg. Jeg kan tåle å alltid stå opp om morgenen, dersom han hjelper til på andre måter.

 

Finn hverandres styrker og svakheter og bruk det deretter  

 

 

Anonymous poster hash: 0678f...def

[Anonym bruker]

Det er ikke noe galt med deg.

 

Etter mange år med det styret du beskriver her, valgte jeg å jobbe veldig redusert (40%). Vi trenger ikke pengene. Det er helt fantastisk. Kun fordi andre ikke gjør det betyr ikke at dette ikke er riktig for oss. Blodtrykket er normalt igjen fra 151/97 og jeg føler meg utvilt. Mannen er overlykkelig over å slippe middagsmat, mens jeg endelig fant tilbake gleden med å lage skikkelig mat igjen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5e459...0b6

[Anonym bruker]

Om du leverer så kan vel han hente?

Så drar du hjem og lager middag imens.

 

Om du har vaskehjelp hver 2.uke så betyr jo ikke det at man slipper rengjøring resten av tiden? Men må jo gjøre forefallende arbeid hele tiden.

 

Men ut fra innleggene dine har du høy standard på hvordan det skal være.

Mannen din bruker et par dager på å se hva ungene må ha med seg - eller lag ei liste og heng i gangen.

Og med tre barn blir det både rotete og skittent til tider.

Sånn er stort sett livet hos alle. Det er et fåtall som har et strøkent hjem til enhver tid. (Skulle forsøkt å snu kamera andre veien hos de som legger ut interiørbilder på fb og Instagram)😊

 

Anonymous poster hash: a1fc7...d19

[Anonym bruker]

Jeg hadde to barn, er alenemor, drev mitt eget firma som krevde vanlig arbeidsdag pluss minst 5 timer på kveld/natt etter at barna hadde lagt seg, barnefar gjorde alt for å skade barna og meg psykisk og fysisk og det endte for 5 år siden i rettsak hvor han kun fikk samvær under tilsyn av barnevernet (nå har han ingenting). Jeg holdt på i dette tempoet i 8 år og var konstant sliten, stresset (eneste stedet jeg var rolig var de få timene jeg hadde med barna, men selv da hadde jeg en indre uro), svimmel og raste ned i vekt. Det måtte gå som det gikk og for to år siden kom jeg meg ikke ut av senga og jeg ble faktisk liggende i to måneder. Min mor bodde hos oss for å ta vare på barna og meg, og jeg eksisterte bare. Etter to måneder klarte jeg å sitte opp i en time og sakte men sikkert har kroppen blitt litt og litt bedre. Nå to år siden kan jeg gå to km uten å bli liggende i senga i flere dager, men fortsatt er jeg veldig redusert. Jeg fikk diagnosen utbrenthet, fatigue og jeg fikk problemer med indre organer. For at jeg skal komme skikkelig tilbake trenger jeg flere år og går nå på Aap. Firmaet mitt solgte jeg 8 måneder etter at jeg ble syk og heldigvis fikk jeg en gevinst på 58 millioner så jeg har ingen økonomiske bekymringer, samt at jeg kan ha hushjelp (jeg har ei som bor hos oss som tar vare på hus og hage og lager mat). Livet mitt har blitt drastisk forandret, men jeg ser at det er til det beste for både meg og barna. Min historie kan sikkert ikke sammenlignes med din, men vær klar over at du har alt å vinne på å ta tak i situasjonen før du møter veggen med et brak som jeg gjorde. Hvis dere kan senke levestandarden litt så bør dere virkelig vurdere om du kan gå ned i stilling, en opplagt mamma er så mye viktigere enn et flott hus og god råd.

 

Anonymous poster hash: 8b953...92c

[Anonym bruker]

Jeg er lærer, og jobber ca 80% og har fri en dag i uka.

Da leverer jeg ungene i barnehagen etter en litt roligere morgen enn vanlig (så de er i barnehagen 8/8.30 istedet for 7.30), drar så butikken og ukeshandler, drar hjem, vasker klær, støvsuger og vasker litt. Og så om jeg har mye jobb, setter jeg meg og jobber i total fred i noen timer, før jeg vasker litt mer, og lager middag før jeg henter i 3tida.

Og ikke minst, jeg tar meg en laaang dusj i fred en gang i løpet av dagen.

 

Det har reddet oss.

 

Og den reduserte lønna tjener vi omtrent inn på planlagte middager, da vi har en tendens til å handle dyrt om vi handler sultne etter jobb.

 

Det er jo ikke lett som lærer å redusere stillingen din i år, men jeg overlevde hele året før jeg gikk redusert på tanken om at det ble annerledes året etter. 😊

 

Anonymous poster hash: 861d5...dd5