Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hva gjør dere for å få tiden til å gå mellom forsøkene?

 

Hadde kommet til uke 13 tidligere denne måneden. På tidlig ul viste det seg da at hjertet til lille nurket hadde sluttet å slå ca 1,5 uke tidligere....😭😭

 

Fikk beskjed om å vente en syklus før ny oppstart. Så inni hælvete (sorry språket)....fikk jeg mens nå to uker etter utskrapning og ringte inn....der fikk jeg beskjed om at siden jeg fikk igjen mens så fort så teller det ikke som en syklus. Må derfor vente til neste syklus der igjen. Altså oppstart spray først ute i oktober....

 

Ja jeg vet.....vi har barn fra før av som vi burde være glad for....men kjenner at jeg er skikkelig deprimert.

 

Trodde liksom vi var safe endelig. Kommet så langt, ingen blødninger, masse symptomer og en tydelig kul på magen. Storesøsken som gledet seg til den lille skulle komme. De satt til og med en dag og vurderte navn.

 

Hva gjør man for å få tiden til å gå?

I tillegg tenker jeg hele tiden på det som skulle vært....

 

Anyone?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144289807-tiden-mellom-fors%C3%B8k/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei Sunfly, jeg har tenkt på hvordan det går med deg, siden vår historikk er så lik og ble jeg motivert av at du ble gravid, så veldig leit at du mistet, stor klem fra meg.

 

Jeg har ikke deltatt aktivt på forumet, men hadde nytt forsøk i aug. Satte inn et 4-delt egg, men det gikk ikke. Har ett egg på frys, men er ikke så positiv dessverre, man blir knekt når det ikke går.

 

Så hva skal man gjøre? Holder godt rundt sønnen min og er takknemlig for ham, men man blir deprimert altså! Har mange støttende folk rundt meg, men de kan ikke sette seg inn i min situasjon. Prøver å fungere noenlunde på jobb, tar en dag av gangen, er lei av å sette livet på vent.

Takk for klem Mummy. Så synd at det ikke gikk for deg nå i august.

 

De som ikke er oppi det har ikke mulighet til å forstå hvordan dette er....

 

Hun ene venninnen min sa at det var jo bare å prøve igjen.....er ikke bare bare det.

Hun er sånn som blir gravid bare av å se på mannen sin....Gjerne mens hun går på p piller😡

 

Kjenner at dette er så sinnsykt altoppslukende at jeg våkner opp sliten.

 

Får du nytt fryseforsøk i oktober du da Mummy?

Håper på det, sist så ble syklusen min helt ødelagt, dette forsøket gikk bedre, ble ikke overstimulert og bedre kvalitet på eggene, men gikk ikke likevel 😢

 

Ble gravid lett som bare det første gangen, så forbannet over mannens sykdom som ødela alt, så lei spray og sprøyter, den evinnelige ventinga.

 

Så lei på alle våres vegne, ikke mulig for utenforstående å vite hva vi går gjennom.

Jeg sover ikke, har ikke matlyst, trist og motløs.

Endret av Mummy79

Jeg jobber og liker å sy. Jeg har venner rundt meg, så for å være ærlig tenker ikke på det i det hele tatt. Så lenge jeg er ikke i prosessen, så nyter jeg mitt forhold. 

IVF prosess er tøft for begge to. Vi er alle forskjellige, men som Mummy79 sier: Jeg setter ikke livet på vent.

Mummy79:Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg også ofte er forbannet på mannen min for at vi må gjennom dette. Det er jo ikke hos meg ting ikke "funker".

 

Prøver å ikke tenke sånn men når alt er trist og grått. Ja....da blir det sånn.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...