Datteren min er sint "hele" tiden..

[Anonym bruker]

Hadde samme greia for et år tids siden. Nå er hun snart ti og mye roligere. Vi fokuserte på å prate rolig. Hun har rom rett ved loftstua der vi tørker tøy. Ofte gikk hun sint på rommet. Da gikk jeg på loftstua og brettet tøy, sakte kom praten i gang. Hun pratet bedre når vi ikke hadde øyekontakt, type mer en tilfeldig samtale. Samtaler i bil er også veldig fint, hun prater bedre der. Hun er en jente som blir fort sjalu, ikke bare på søsken men venner og også ungdommer (nesten voksne) desverre er hun litt materialistisk.  Vi skjemmer de ikke bort med mye ting men hun har en stadig forventning om å få, få, få.... 

Hun har omsider begynt å forstå verdien av penger, nå har vi en avtale om at når hun har spart 300 kan hun og jeg gå på shopping. Maset om å få har nå avtatt da hun hele tiden sparer til noe. 

Vi har øvd masse på å «sette ord på følelser» hun har blitt mye flinkere. Vi sier at selvsagt har du lov å føle alle følelser, men det er mye bedre om vi forsøker ha en samtale om det. Øvelse gjør mestre. Hun er veldig mye flinkere nå. Tror også hun selv får mestringsfølelse av å klare å sette ord på det hun føler og å få en respons fra oss på at dette lytter vi til og tar alvorlig. 

Anonymkode: e216d...87c

[Anonym bruker]

På 20.8.2016 den 19.25, adada skrev:

Hun er 8år og har så mye sinne i seg. Jeg synes det har toppet seg i løpet av sommeren. Hun er nesten sur hver dag nå, fra hun våkner om morgenen. Hun blir sint og da kjefter hun og sier stygge ting til lillesøster og oss, og så låser hun seg gjerne inn på rommet.

 

Vi har kjeftet på henne/ satt i skammekrok, men det ser ikke ut til å hjelpe. Mannen min og jeg er nå enige om å ikke kjefte mer på henne når hun oppfører seg sånn. Jeg har også gjort en avtale med henne om at vi skal kjefte mindre, hvis hun prøver å ikke bli sint. Hun har brutt det for lengst. Mens vi foreldre fortsatt holder oss, prøver bare å snakke rolig til henne.

 

Det kan være sjalusi på hva andre klassevenninner har og ikke hun, lillesøster som irriterer, vi foreldre som sier at hun må gjøre noe, som gjør henne sint.

 

Et eksempel på en dag i sommer: Hun våkner pga.lillesøster, kjefter og skriker på lillesøster fordi hun snakker litt om morgen. Så er hun sur en god stund, ingenting hjelper, alt er galt. Så roer hun seg litt. Så er hun hos en venninne, mens hun er hos venninnen får lillesøster kjøpe en leke for pengene hun har spart. Hun har også spart samme beløp. Når hun kommer hjem blir hun illsint og vil rett til byen for å kjøpe det samme. Jeg sier det går ikke, men at vi kan gå i morgen. Hun er så sur, vil ingenting, bare sitter i sofaen med sint ansikt. Turen til venninnen var visstnok ikke kjekt. 

 

En annen gang ble hun kjempe sur fordi vi kjøpte for lite lørdagsgodt, og venninnen hennes fikk mye mer (ifølge henne). Hun er mye salu, på venninner og lillesøster (sier vi er mer glad i lillesøster enn henne)

Hun har veldig lite tålmodighet med venner, kjefter og kommer ofte rasende inn for å fortelle hvor fæle og urettferdige vennene er.

Jeg er så bekymret for henne og vet ikke hva vi skal gjøre! Være enda strengere, eller helt motsatt? Når jeg spør henne sier hun at hun ikke liker å være sint.

 

Når hun ikke er sint er hun veldig kosete og nesten helt motsatt; hjelpsom, omsorgsfull over lillesøster, vil være flink. Det er denne siden jeg vil se mer av.

 

Lillesøster er mye mer harmonisk, nesten alltid godt humør og litt smårampete.

 

Hva skal vi gjøre?

 

Slik jeg leser det, så må dere voksne skjerpe dere. Ikke barnet. Dere må møte henne helt anderledes. Les gjerne boka :" Hva føler jeg."

Vi varsom dere... kjeftet og syns vi gjorde alt riktig. Leste boka. Vips ! På én dag så ble hele familien " reddet". 

 

Anonymkode: 8bdd4...faa

[Anonym bruker]

På 11.12.2018 den 12.18, Anonym bruker skrev:

Dette er som å lese om min datter, alt kan vikles negativt.

Hun sitter åsukker for oppmerksomheten, og får den i blant det vi spørr hva det er" ingenting dere bryr dere ikke allikevel" 

Om vi er på handel spørr jeg i blant om hun vil innom å besøke noen på turen" om det er det DU vil så!"

Hun klarer å få til noe dramatikk i alle situasjoner, og har den siste tiden fått jentene i klassen i mot seg for det alltid er henne det skal handle om, hun må få trøst, hun må få hjelp osv. 

Jeg føler meg totalt hjelpeløs, og lurer på hva jeg kan gjøre spesielt mtp skolesituasjon

Anonymkode: 52db5...7d8

Dere får se på en julekalender på TV sammen. Sitte og holde rundt henne. Hun trenger å føle seg trygg. 

Anonymkode: 8bdd4...faa

[Classical]

På 20.8.2016 den 19.34, Anonym bruker skrev:

Det som populært nå heter time-out

 

 

Anonymous poster hash: eb545...4fd

Det har folk begynt å vike fra, spesielt fagfolk som for eksempel barnevernet og de som jobber i barnehager. Time-in er bedre. Handler om å fjerne barnet fra situasjonen (i mitt tilfelle har det vært å bære ungen min som er 3 år inn på et rommet hvor det ikke er så mye lyder, folk og inntrykk) for å la han roe seg ned, men vise at jeg er der for han gjennom hele prosessen og forklarer at det er lov å være sint, men å bruke ord er mye bedre. Hvis han roper og uttagerer seg så forstår jeg ikke hva han vil frem til. Han har begynt å bli flinkere til å bruke ord han kan for å forklare på best mulig måte hva som gjorde han sint/lei seg. Så hjelper jeg han på veien.