Datteren min er sint "hele" tiden..

[adada]

Hun er 8år og har så mye sinne i seg. Jeg synes det har toppet seg i løpet av sommeren. Hun er nesten sur hver dag nå, fra hun våkner om morgenen. Hun blir sint og da kjefter hun og sier stygge ting til lillesøster og oss, og så låser hun seg gjerne inn på rommet.

 

Vi har kjeftet på henne/ satt i skammekrok, men det ser ikke ut til å hjelpe. Mannen min og jeg er nå enige om å ikke kjefte mer på henne når hun oppfører seg sånn. Jeg har også gjort en avtale med henne om at vi skal kjefte mindre, hvis hun prøver å ikke bli sint. Hun har brutt det for lengst. Mens vi foreldre fortsatt holder oss, prøver bare å snakke rolig til henne.

 

Det kan være sjalusi på hva andre klassevenninner har og ikke hun, lillesøster som irriterer, vi foreldre som sier at hun må gjøre noe, som gjør henne sint.

 

Et eksempel på en dag i sommer: Hun våkner pga.lillesøster, kjefter og skriker på lillesøster fordi hun snakker litt om morgen. Så er hun sur en god stund, ingenting hjelper, alt er galt. Så roer hun seg litt. Så er hun hos en venninne, mens hun er hos venninnen får lillesøster kjøpe en leke for pengene hun har spart. Hun har også spart samme beløp. Når hun kommer hjem blir hun illsint og vil rett til byen for å kjøpe det samme. Jeg sier det går ikke, men at vi kan gå i morgen. Hun er så sur, vil ingenting, bare sitter i sofaen med sint ansikt. Turen til venninnen var visstnok ikke kjekt. 

 

En annen gang ble hun kjempe sur fordi vi kjøpte for lite lørdagsgodt, og venninnen hennes fikk mye mer (ifølge henne). Hun er mye salu, på venninner og lillesøster (sier vi er mer glad i lillesøster enn henne)

Hun har veldig lite tålmodighet med venner, kjefter og kommer ofte rasende inn for å fortelle hvor fæle og urettferdige vennene er.

Jeg er så bekymret for henne og vet ikke hva vi skal gjøre! Være enda strengere, eller helt motsatt? Når jeg spør henne sier hun at hun ikke liker å være sint.

 

Når hun ikke er sint er hun veldig kosete og nesten helt motsatt; hjelpsom, omsorgsfull over lillesøster, vil være flink. Det er denne siden jeg vil se mer av.

 

Lillesøster er mye mer harmonisk, nesten alltid godt humør og litt smårampete.

 

Hva skal vi gjøre?

 

[Anonym bruker]

Hun er nok prepubertal og hormonell. Det er bare å holde ut, ha grenser og mye kjærlighet.

Kjefting og straff hjelper ikke når de er forvirret, ikke klarer å styre følelsene og lever i limbo mellom barn og tenåring. Ja, mange begynner den fasen allerede i 8/9 års alderen.

 

Dere kan kontakte helsesøster på skolen. Kanskje hun kan hjelpe jenta med å sortere litt.

 

Anonymous poster hash: eb545...4fd

[Anonym bruker]

Skammekrok??

 

Anonymous poster hash: 44e13...de4

[Anonym bruker]

Skammekrok??

 

Anonymous poster hash: 44e13...de4

Det som populært nå heter time-out

 

 

Anonymous poster hash: eb545...4fd

[Anonym bruker]

Gang pms med hundre, så får du pubertet

 

Jeg kjenner meg igjen i mye, men jeg har gutt og han er eldre. Han er 12 år og jeg blir så forbannet på han, jeg har virkelig lyst til å filleriste han "Ta deg sammen for pokker!"

 

Gå rundt med det misfornøyde trynet, se ut som tusen sorger og alt er negativt. Herlighet altså, jeg river av meg håret i frustrasjon.

 

Men puberteten er ikke like lett for alle, og jeg har jo erfart at det overhodet ikke hjelper at jeg blir irritert, kritisk og sint på han. Da får han alle pigger ut, går rett i forsvar og føler verden er så urettferdig. Makan til drama, møter han motstand er alt galt, alle hater han, han hater alle, han kunne like gjerne vært død, eller ihvertfall hatt en helt annen familie....

 

Han er ikke sånn hele tiden da, i går hadde han en dag med hengehode, men i dag har han vært blid som en sol hele dagen.

 

Jeg og mannen er enige i at vi må bygge han opp, ikke kritisere han mer enn nødvendig så vi bryter han mer ned. Men samtidig må jo bedriten oppførsel korrigeres. 

 

Vi har bestemt oss for å være flinke til å rose han, respondere godt når han er i godt humør og vil tøyse, kose o.l. Ta han med på ting, ha gode opplevelser med han, bygge han opp litt. Det er tydelig at selvtilliten ikke er på topp om dagen og han ser liksom noe negativt i alt, så vi må hjelpe han snu det. Snakke positivt, vinkle ting positivt.

 

Men vi er også på han for å korrigere, vi må be han ta seg sammen og skjerpe seg. Minne han på at det er normal folkeskikk å smile til folk, smalltalk, være hyggelig osv selv om vi er slitne eller sure inni oss. Det er normal folkeskikk å ta seg sammen blant venner og kjente, og heller trekke seg tilbake til rommet og være litt sur når vi kommer hjem. Det fungerer egentlig greit, for vi får gode tilbakemeldinger fra skole, foreldrene til kompiser osv så det er tydeligvis her hjemme det kommer ut også oppfører han seg greit ute.

 

Det går heldigvis over...

Anonymous poster hash: 137ae...6cc

[adada]

Skammekrok??

 

Anonymous poster hash: 44e13...de4

 

Ja, det er bare sånn at hun må sitte 2 minutt i trappen og tenke over/roe seg ned.

[Gjest Antarctica]

En åtteåring er ikke i pre-pubertet, altså.

Men hun er nok mye sjalu.

Kjenner dere til en metode som heter Marte Meo?

[Anonym bruker]

En åtteåring er ikke i pre-pubertet, altså.

Men hun er nok mye sjalu.

Kjenner dere til en metode som heter Marte Meo?

Selvsagt kan hun være det. Ikke uvanlig at jenter får mensen når de er 8/10 år.

 

Marte Meo er et sterkt tiltak for et barn som mest sannsynlig er innenfor normalen. Da er helsesøster et bedre sted å starte.

 

 

Anonymous poster hash: eb545...4fd

[Gjest Antarctica]

Selvsagt kan hun være det. Ikke uvanlig at jenter får mensen når de er 8/10 år.

 

Marte Meo er et sterkt tiltak for et barn som mest sannsynlig er innenfor normalen. Da er helsesøster et bedre sted å starte.

 

 

Anonymous poster hash: eb545...4fd

Jøss, du er jammen synsk.

[Gjest Antarctica]

Hei HI, her er en bokanbefaling til deg.

 

Som dere selv har regnet ut, så hjelper verken kjeft eller avvisning (time-out). Men det er ikke håpløst likevel.

 

http://www.adlibris.com/no/bok/tidlig-hjelp-til-bedre-samspill-9788205304383?gclid=Cj0KEQjw_9-9BRCqpZeZhLeOg68BEiQAOviWAsX8rLC0Ycqgo8PDFffQc9P9HGAHKz1HR8CMcBJNaPsaAlbj8P8HAQ

[Anonym bruker]

Jenta mi har vært slik en god stund. Hun er snart 9 år nå. Kom frem til at hun virket usikker på seg selv og hadde liten selvtillit. Det siste halve år har vi jobbet målrettet med den biten og jeg synes det har virket. Hun kan stadig ha humørsvingninger osv, men det er ikke fullt så ofte og hun virker generelt gladere. Kanskje noe slikt kan hjelpe hos dere også?

 

Anonymous poster hash: 32efc...578

[Anonym bruker]

Vet om en som var slik, bare et par år yngre, og de kuttet ut laktose og reduserte sikkert. Hun ble en helt ny person. Sliter egentlig med å tro på det, men ser det jo med egne øyne, så kan jo være verdt å undersøke noe slikt? Bare ikke utelukke viktige matvarer uten å sørge for at barnet får næringsstoffene fra andre kilder (kalsium osv.).

 

Anonymous poster hash: 706b8...58d

[Anonym bruker]

Vet om en som var slik, bare et par år yngre, og de kuttet ut laktose og reduserte sikkert. Hun ble en helt ny person. Sliter egentlig med å tro på det, men ser det jo med egne øyne, så kan jo være verdt å undersøke noe slikt? Bare ikke utelukke viktige matvarer uten å sørge for at barnet får næringsstoffene fra andre kilder (kalsium osv.).

 

Anonymous poster hash: 706b8...58d

Sikkert = sukker!

 

 

Anonymous poster hash: 706b8...58d

[Anonym bruker]

Preteen. Hun trenger kjærlighet og forsikringer om at dere er like glad i henne selv på det verste. Skammekrok må du bare slutte med uansett alder på barna dine. Kjærlighet er veien!

 

Anonymous poster hash: eb983...8fd

[adada]

Tusen takk for alle svarene, her er det masse nyttige tips jeg skal ta til meg   Jeg har følt meg så rådvill og bekymret i det siste.

[Anonym bruker]

Hei HI, her er en bokanbefaling til deg.

 

Som dere selv har regnet ut, så hjelper verken kjeft eller avvisning (time-out). Men det er ikke håpløst likevel.

 

http://www.adlibris.com/no/bok/tidlig-hjelp-til-bedre-samspill-9788205304383?gclid=Cj0KEQjw_9-9BRCqpZeZhLeOg68BEiQAOviWAsX8rLC0Ycqgo8PDFffQc9P9HGAHKz1HR8CMcBJNaPsaAlbj8P8HAQ

Er det ikke litt voldsomt å anbefale hi en fagbok uten å kjenne til hennes forutsetning for å kunne lese den?

 

Anonymous poster hash: 31ed6...caf

[Anonym bruker]

Vår gutt er "bare" 5 og har vært slik i over ett år. Ganske lik oppførsel, kjenner igjen mye i det du skriver. I sommerferien Har vi jobbet mye med grenser. Før har vi vært så slitne(har barn på 3 år med kronisk sykdom). Det som fungerer for oss nå, er å ikke heve stemmen/kjefte , setter oss heller ned og prater rolig / roer ned barnet før vi kan snakke. Det er ofte sjalusi/sliten etter bhg som kan utløse. Mangel på mat er også en faktor. Hos oss er det sannsynligvis allergi mot melk, mangel på jern og noen vitaminer som trigger mest. Det er slitsomt og frustrerende , men vi ser at den lille kroppen er veldig frustrert og sliten, og må da ta oss sammen og se barnets behov før våre.

 

Anonymous poster hash: 75a82...d35

[Anonym bruker]

Min gutt på 8 er AKKURAT slik du beskriver. Egentlig en veldig god, tålmodig gutt, men for tiden er han bare sint for alt hele tiden!!

 

Anonymous poster hash: bd112...51b

[Anonym bruker]

Prepubertal...

Dere vil få igjen datteren dere om en 10-12 år. Nå skal puberteten herje vilt med henne i noen år.

Men dere løser det på rette måten, selv om det slett ikke er like lett alltid.

 

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer fornuften av seg selv. Astrid Lindgren

 

Anonymous poster hash: af7a7...edc

[Gjest Antarctica]

Er det ikke litt voldsomt å anbefale hi en fagbok uten å kjenne til hennes forutsetning for å kunne lese den?

 

Anonymous poster hash: 31ed6...caf

Nei.

Du har ikke høye tanker om dine medmennesker, har du vel?

[Anonym bruker]

Nei.

Du har ikke høye tanker om dine medmennesker, har du vel?

Usaklig og nedlatende svar. Det er et normalt spørsmål.

 

 

 

Anonymous poster hash: 055bb...f37

[Gjest Antarctica]

Usaklig og nedlatende svar. Det er et normalt spørsmål.

 

 

 

Anonymous poster hash: 055bb...f37

Nei.

Det et usaklig (og nedlatende) å antyde at folk mangler "forutsetninger for å lese" en gitt bok. Den er på norsk, er trykt på hvitt papir, et hvert voksent menneske vil klare å lese den.

Endret 21. august 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

Dette er som å lese om min datter, alt kan vikles negativt.

Hun sitter åsukker for oppmerksomheten, og får den i blant det vi spørr hva det er" ingenting dere bryr dere ikke allikevel" 

Om vi er på handel spørr jeg i blant om hun vil innom å besøke noen på turen" om det er det DU vil så!"

Hun klarer å få til noe dramatikk i alle situasjoner, og har den siste tiden fått jentene i klassen i mot seg for det alltid er henne det skal handle om, hun må få trøst, hun må få hjelp osv. 

Jeg føler meg totalt hjelpeløs, og lurer på hva jeg kan gjøre spesielt mtp skolesituasjon

Anonymkode: 52db5...7d8

[Classical]

På 20.8.2016 den 19.25, adada skrev:

Hun er 8år og har så mye sinne i seg. Jeg synes det har toppet seg i løpet av sommeren. Hun er nesten sur hver dag nå, fra hun våkner om morgenen. Hun blir sint og da kjefter hun og sier stygge ting til lillesøster og oss, og så låser hun seg gjerne inn på rommet.

 

Vi har kjeftet på henne/ satt i skammekrok, men det ser ikke ut til å hjelpe. Mannen min og jeg er nå enige om å ikke kjefte mer på henne når hun oppfører seg sånn. Jeg har også gjort en avtale med henne om at vi skal kjefte mindre, hvis hun prøver å ikke bli sint. Hun har brutt det for lengst. Mens vi foreldre fortsatt holder oss, prøver bare å snakke rolig til henne.

 

Det kan være sjalusi på hva andre klassevenninner har og ikke hun, lillesøster som irriterer, vi foreldre som sier at hun må gjøre noe, som gjør henne sint.

 

Et eksempel på en dag i sommer: Hun våkner pga.lillesøster, kjefter og skriker på lillesøster fordi hun snakker litt om morgen. Så er hun sur en god stund, ingenting hjelper, alt er galt. Så roer hun seg litt. Så er hun hos en venninne, mens hun er hos venninnen får lillesøster kjøpe en leke for pengene hun har spart. Hun har også spart samme beløp. Når hun kommer hjem blir hun illsint og vil rett til byen for å kjøpe det samme. Jeg sier det går ikke, men at vi kan gå i morgen. Hun er så sur, vil ingenting, bare sitter i sofaen med sint ansikt. Turen til venninnen var visstnok ikke kjekt. 

 

En annen gang ble hun kjempe sur fordi vi kjøpte for lite lørdagsgodt, og venninnen hennes fikk mye mer (ifølge henne). Hun er mye salu, på venninner og lillesøster (sier vi er mer glad i lillesøster enn henne)

Hun har veldig lite tålmodighet med venner, kjefter og kommer ofte rasende inn for å fortelle hvor fæle og urettferdige vennene er.

Jeg er så bekymret for henne og vet ikke hva vi skal gjøre! Være enda strengere, eller helt motsatt? Når jeg spør henne sier hun at hun ikke liker å være sint.

 

Når hun ikke er sint er hun veldig kosete og nesten helt motsatt; hjelpsom, omsorgsfull over lillesøster, vil være flink. Det er denne siden jeg vil se mer av.

 

Lillesøster er mye mer harmonisk, nesten alltid godt humør og litt smårampete.

 

Hva skal vi gjøre?

 

Skammekrok??!

Hvorfor plasserer dere henne skam for å føle slik hun gjør? Det er jo FULLSTENDIG galt. Den kjeftinga kommer nok fra dere foreldre for barna er en refleksjon av oss voksne og når de ser at vi kjefter så forstår ikke de at de ikke kan drive å kjefte på alt og alle og at det ikke er normalt. Så klart sprekker vi foreldre innimellom og hever stemmen og kjefter, men det er så sårt betydelig viktig å si unnskyld til barna etterpå og forklare hva som utløste et sånt sinne i oss og at det var galt. Det samme gjelder når barnet er sint. Deres jobb som foreldre og forbilder er å anerkjenne følelsene til barnet og hjelpe henne med å organisere/regulere følelsene sine. Ikke sett henne i skammekroken og ignorer følelsene hennes. Da føler ikke hun seg forstått og hun går å bærer på det sinnet inn i seg! 

Dere skal være større, sterkere, klokere og god. Å kjefte på et barn som har vondt inn i seg hjelper ingenting og lærer heller ingenting. Kommunikasjon og det å snakke om de forskjellige følelsene hun har er nøkkelen. Prøv å roe henne ned og når hun har gjort det så snakker dere sammen om det. «jeg ser/hører du er veldig sint nå. Kan du fortelle meg hva det er så kn vi finne en løsning på det sammen?». Det er større sannsynlighet for at hun snakker til dere, enn å lukke seg. Men det skal aldri gå så langt at hun skader seg selv eller andre. 

Ved at dere kjefter så har ikke barnet en trygg havn å komme til når hun trenger noen og  påfyll til å fortsette leken o.l. I deres tilfelle fordi hun føler at hvis hun kommer til dere så blir hun avvist og kjeftet på. Ingen liker det, spesielt når man går til noen for å få trøst eller hjelp. Slik er det jo for oss voksne også. Du ønsker vel ikke å ha en lege mer hvis du blir kjefta på hver gang du er der for å få hjelp/sjekka opp plager du har. Da kvier du deg til å gå dit en annen gang og får lyst til å bytte fastlege. Slik er det med barn også, minus delen med å bytte foreldre da. Hun er jo glad i dere, men tilknytningen skranter litt.

Jeg anbefaler dere å kjøpe denne fantastiske boka: Hvordan snakke så barn vil lytte, og lytte så barn vil snakke.

- Den har også fokus på dette med sinne. For meg har denne boka hjulpet MASSE! 

Vet ikke hvor dere bor, men oppsøk COS-kurs (trygghetssirkelen). Perfekt hjelpeverktøy for foreldre som sliter litt med å se barnet og dens behov. Har selv gått på det gjennom barnevernet. Vet at Oslo, Trondheim, Drammen, Hamar, Kristiansand og Fredrikstad tilbyr det kurset på noe som heter Barnas Stasjon. Eksempelr på plasser som tilbyr det er Helsesøster, barnevern/bufdir, Mødrehjem og barnas stasjon. 

http://www.barnasstasjon.no/

Når du sier barnet er sint hele tiden så er det nok en grunn til det og da er det på høy tid på tide å ta tak i det på en ordentlig måte. 

Dere kan også søke dere inn på facebook gruppa: Tilknytningsomsorg - TiO i praksis

 

[Classical]

Denne boka er gullegod.