Har jeg krav på noe uten samboerkontrakt? Jeg har gått hjemme med barn...

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å flytte ut om ikke så lenge fordi samboern min som også er far til de to barna våre, ikke er helt snill med meg. Han har en veldig godt betalt jobb og jeg har ikke studert ferdig enda. De siste 4 årene har jeg gått hjemme med barn og han har ikke bidratt med en dritt annet enn tak over hodet vårt. Vi har vel egentlig jevnt over spist middag hver for oss og har betalt ca 70/30 for barnas mat der jeg har betalt mest. Jeg har gjort ALT siden barna kom til og han har gått å lagt seg etter jobb fordi han sier han trenger søvnen om han skal klare å gå på jobb. Vi har ikke hatt samboerkontrakt og nå påstår en venn av meg at jeg har krav på ting som er kjøpt etter at vi ble samboere likevel siden vi har barn sammen, selv om han har betalt for det. Er det noen som vet noe om det eller har en link jeg kan lese? Klarte ikke å finne noe spesifikt om det. Jeg kommer ikke til å be om å få ta med meg noe annet enn senga fordi at den er det bare jeg som bruker og han ligger på eget rom. Senga kostet derimot ca 25000 så den var jo ikke akkurat billig. Er det noen som vet så hadde jeg blitt glad

 

Anonymous poster hash: 58cba...e59

[Anonym bruker]

Som "bare" samboere med eller uten barn har du krav på det du har kvittering på at du har kjøpt og betalt. Ellers ingenting dessverre. Bekymringsfullt mange tror at samboere stiller på lik linje med gifte, dette er dessverre en fryktelig misforståelse.

 

Anonymous poster hash: c684c...836

[Anonym bruker]

Er i omtrent samme situasjon som deg. Heldigvis er jeg gift med idioten 👏

 

Anonymous poster hash: 0c5f0...873

[Anonym bruker]

http://www.samlivsbruddadvokat.no/index.php?site=default/2351/2559/2564/2565/2567

 

Anonymous poster hash: 3bda8...d0a

[tante grusom master of law]

Jo du har krav på endel ja. Selv om han har betalt lånet og så så har du vært delaktig i denne nedbetalingen siden du har betalt for annet og tatt deg av barna slik at han kan jobbe. Google "husmordommen". Jeg ville skaffet advokat. Du har derfor krav på endel av huset, dersom mannen ikke hadde nedbetalt dette alene før dere ble sammen.

[tante grusom master of law]

e her!

[tante grusom master of law]

Søren, får ikke kopiert linker med tlf. Bare google det så ser du.

[Anonym bruker]

Takk jeg skal se på det

 

Anonymous poster hash: 58cba...e59

[Anonym bruker]

Står du som eier av huset?

 

Anonymous poster hash: 8893d...093

[Leeloo76]

Det skal nok en god del til før man kan bruke "Husmordommen" som presedens, blant annet var partene der gift og de hadde vært sammen i 20 år, men en advokat kan sikkert gi gode råd. Samboere vil dessverre aldri ha like gode rettigheter som gifte (uten konrtakt) slik lovverket er i dag, noe som er en skandale i 2016. Jeg mener at det å få barn sammen er det som bør utløse rettighetene, ikke at man har signert et papir, men slik er det nå ikke.

[Anonym bruker]

Som "bare" samboere med eller uten barn har du krav på det du har kvittering på at du har kjøpt og betalt. Ellers ingenting dessverre. Bekymringsfullt mange tror at samboere stiller på lik linje med gifte, dette er dessverre en fryktelig misforståelse.

 

Anonymous poster hash: c684c...836

 

 

Signerer dette. Det er alt for mange damer som trives i husmorrollen så mye at de glemmer helt å sikre seg i tilfelle brudd. Jeg synes at når man velger å gå hjemme, bør man FØRST (altså før man gjør det) enten gifte seg eller inngå bombesikker samboerkontrakt. Men det er for sent for HI å tenke på det nå. Samboere stiller IKKE på lik linje med gifte når det gjelder fordeling av eiendeler, men tar med seg det de har brakt inn i forholdet, pluss det som de kan dokumentere at de har kjøpt og betalt av egne midler. Når HI har gått hjemme er det tvilsomt at hun har kjøpt ting av høy verdi under samboerskapet.

 

Tante grusom master of Law - husmordommen gjelder forhold som har vart over tid, der kvinnen tradisjonelt har vært hjemme hele livet, mens mannen jobbet. Den gjelder ikke en periode på 4 år der den ene går hjemme og den andre arbeider, det er for kort tid til å bli medeier i en annens hus, dessverre. Er selv jurist og har vært vitne til eksens skilsmisse fra hans ekssamboer, der de har bodd sammen i 20 år og hadde to felles barn. Hun jobbet og bidro med mesteparten av husarbeid, og fikk tilkjent 200 000 i vederlagskrav. Hun fikk ikke medhold i at hun var medeier i huset som han selv brakte inn i forholdet. Dette var for øvrig i 2006, dvs. mange år etter husmordommen ble avsagt. Det er ikke så lett å bli medeier i annens hus når man bare har vært forsørget av mannen og gjort alt i huset i FIRE år.

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

[Anonym bruker]

Det skal nok en god del til før man kan bruke "Husmordommen" som presedens, blant annet var partene der gift og de hadde vært sammen i 20 år, men en advokat kan sikkert gi gode råd. Samboere vil dessverre aldri ha like gode rettigheter som gifte (uten konrtakt) slik lovverket er i dag, noe som er en skandale i 2016. Jeg mener at det å få barn sammen er det som bør utløse rettighetene, ikke at man har signert et papir, men slik er det nå ikke.

 

 

Hvorfor er det en skandale? Fordi mange ikke gidder å gifte seg da de ønsker å ha døra på gløtt og er redde for forpliktelser? Fordi kvinner selv velger å gå hjemme fordi det er koselig, eller fordi mannen krever det og de ikke takler å stå imot?

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

[Leeloo76]

 

Hvorfor er det en skandale? Fordi mange ikke gidder å gifte seg da de ønsker å ha døra på gløtt og er redde for forpliktelser? Fordi kvinner selv velger å gå hjemme fordi det er koselig, eller fordi mannen krever det og de ikke takler å stå imot?

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

 

 

Fordi jeg mener folk selv må få stå fritt til å velge samlivsform, og fordi jeg mener at forpliktelsen ligger i å få barn sammen (i et forhold selvfølgelig, får man barn sammen uten å være kjærester blir det jo noe litt annet, da er det først og fremst barnets rettigheter som må opprettholdes) og derfor bør være det som utløser enkelte lovmessige rettigheter, ikke i å signere et papir som på magisk vis gjør forholdet mer verdt.

 

Jeg har selv et havarert samboerforhold bak meg, men det ville jo vært like havarert om vi hadde vært gift. Jeg tror ærlig talt ikke det er det det kommer an på lenger, og at man mener man holder "døra på gløtt" ved å ikke gifte seg, mulig det var fler som tenkte slik for 20-30 år siden. Derimot kan man jo holde tilbake enkelte rettigheter for partneren ved å nekte å gifte seg, og slik burde det jo ikke være, har man barn sammen burde det være likt uansett. Lovverket er jo stadig i endring, så det blir gradvis bedre, men jeg forstår ikke dette behovet for å dele seriøse forhold inn i A og B lag.

 

Slik det er nå kommer et barnløst ektepar som har vært sammen i tre år lovmessig til dels bedre ut enn et samboerpar med barn som har vært sammen i ti. Selvfølgelig kan man jo bare gifte seg når nå loven er som den er, man må jo ikke ha et stort kirkebryllup, men jeg synes ikke det burde være slik.

 

Å gå hjemme må jo ellers være opp til hver enkelt, og ingen bør presse det igjennom mot den andres vilje, så får man ta konsekvensen av det der det er naturlig, men det burde ikke komme an på om man er gift eller ei.

[Anonym bruker]

Fordi jeg mener folk selv må få stå fritt til å velge samlivsform, og fordi jeg mener at forpliktelsen ligger i å få barn sammen (i et forhold selvfølgelig, får man barn sammen uten å være kjærester blir det jo noe litt annet, da er det først og fremst barnets rettigheter som må opprettholdes) og derfor bør være det som utløser enkelte lovmessige rettigheter, ikke i å signere et papir som på magisk vis gjør forholdet mer verdt.

 

Jeg har selv et havarert samboerforhold bak meg, men det ville jo vært like havarert om vi hadde vært gift. Jeg tror ærlig talt ikke det er det det kommer an på lenger, og at man mener man holder "døra på gløtt" ved å ikke gifte seg, mulig det var fler som tenkte slik for 20-30 år siden. Derimot kan man jo holde tilbake enkelte rettigheter for partneren ved å nekte å gifte seg, og slik burde det jo ikke være, har man barn sammen burde det være likt uansett. Lovverket er jo stadig i endring, så det blir gradvis bedre, men jeg forstår ikke dette behovet for å dele seriøse forhold inn i A og B lag.

 

Slik det er nå kommer et barnløst ektepar som har vært sammen i tre år lovmessig til dels bedre ut enn et samboerpar med barn som har vært sammen i ti. Selvfølgelig kan man jo bare gifte seg når nå loven er som den er, man må jo ikke ha et stort kirkebryllup, men jeg synes ikke det burde være slik.

 

Å gå hjemme må jo ellers være opp til hver enkelt, og ingen bør presse det igjennom mot den andres vilje, så får man ta konsekvensen av det der det er naturlig, men det burde ikke komme an på om man er gift eller ei.

 

 

Problemet er jo at staten bestemmer at man for eksempel ikke kan gifte seg med to personer, men man kan bo sammen med to kjærester. Er det også galt? Noe må man jo staten kunne bestemme. Nå for tiden er det mange som flytter sammen med en ny annethvert år, skal de da ha samme rettigheter som gifte? Eller de som får barn med ny barn hvert 3. år, så blir det brudd rett etterpå? Blir jo fullstendig kaos. Hvis man ikke vil ha stort bryllup, men vil fortsett være sammen og ha rettigheter som gifte, kan man skrive på et papir på tinghuset. Det koster absolutt ingenting.

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

[Anonym bruker]

Fordi jeg mener folk selv må få stå fritt til å velge samlivsform, og fordi jeg mener at forpliktelsen ligger i å få barn sammen (i et forhold selvfølgelig, får man barn sammen uten å være kjærester blir det jo noe litt annet, da er det først og fremst barnets rettigheter som må opprettholdes) og derfor bør være det som utløser enkelte lovmessige rettigheter, ikke i å signere et papir som på magisk vis gjør forholdet mer verdt.

 

Jeg har selv et havarert samboerforhold bak meg, men det ville jo vært like havarert om vi hadde vært gift. Jeg tror ærlig talt ikke det er det det kommer an på lenger, og at man mener man holder "døra på gløtt" ved å ikke gifte seg, mulig det var fler som tenkte slik for 20-30 år siden. Derimot kan man jo holde tilbake enkelte rettigheter for partneren ved å nekte å gifte seg, og slik burde det jo ikke være, har man barn sammen burde det være likt uansett. Lovverket er jo stadig i endring, så det blir gradvis bedre, men jeg forstår ikke dette behovet for å dele seriøse forhold inn i A og B lag.

 

Slik det er nå kommer et barnløst ektepar som har vært sammen i tre år lovmessig til dels bedre ut enn et samboerpar med barn som har vært sammen i ti. Selvfølgelig kan man jo bare gifte seg når nå loven er som den er, man må jo ikke ha et stort kirkebryllup, men jeg synes ikke det burde være slik.

 

Å gå hjemme må jo ellers være opp til hver enkelt, og ingen bør presse det igjennom mot den andres vilje, så får man ta konsekvensen av det der det er naturlig, men det burde ikke komme an på om man er gift eller ei.

 

 

Men man bør jo kanskje avklare om partneren vil gifte seg FØR man får barn sammen? Eventuelt gifte seg før man får barn? Det fungerer slik i andre europeiske land, men i Norge skal man helst være singel eller samboer med døra på gløtt. Tror det kommer an på tradisjon og skikker.

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

[Anonym bruker]

http://e24.no/privat/forbrukerrettigheter/samboerskap-kan-vaere-felle/10095727

 

Tabellen nederst er ganske oversiktlig og grei. Dette er grunnen til at vi giftet oss før vi fikk barn. Vi hadde ikke trengt å gifte oss bare av kjærlighet, elske hverandre gjorde vi fint uten å være gift. Vi hadde heller ikke noe selskap med familie feks. Men vi ville sikre like rettigheter, både i forhold til brudd og i forhold til dødsfall (for vi har jo ikke planer om å skilles da). Mannen har fem ganger min inntekt (studerer og jobber deltid), men jeg gjør alt av husarbeid, mesteparten med ungene etc. Og hus og bil står i hans navn.

 

Anonymous poster hash: 514ec...9b6

[Leeloo76]

 

Men man bør jo kanskje avklare om partneren vil gifte seg FØR man får barn sammen? Eventuelt gifte seg før man får barn? Det fungerer slik i andre europeiske land, men i Norge skal man helst være singel eller samboer med døra på gløtt. Tror det kommer an på tradisjon og skikker.

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

 

 

 

Problemet er jo at staten bestemmer at man for eksempel ikke kan gifte seg med to personer, men man kan bo sammen med to kjærester. Er det også galt? Noe må man jo staten kunne bestemme. Nå for tiden er det mange som flytter sammen med en ny annethvert år, skal de da ha samme rettigheter som gifte? Eller de som får barn med ny barn hvert 3. år, så blir det brudd rett etterpå? Blir jo fullstendig kaos. Hvis man ikke vil ha stort bryllup, men vil fortsett være sammen og ha rettigheter som gifte, kan man skrive på et papir på tinghuset. Det koster absolutt ingenting.

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

 

 

Om tre voksne mennesker er enige om å være i et forhold må de for all del det, men barn bør kanskje holdes unna de mest utradisjonelle samlivsformene (for å gjøre det klart så sidestiller jeg heterofilt og homofilt samliv). Om 50 år er det kanskje helt vanlig å ha tre kjærester, da må muligens regelverket revideres igjen. Samboere uten barn vil ikke ha samme rettigheter nei, ikke kun basert på at de bor sammen (de kan fortsatt skrive kontrakt selvfølgelig), og der det i dag er lovverk som dekker samboere uten barn er det vel 2 eller 5 års samliv som legges til grunn, som er greit nok.

 

Får man barn med ny partner hvert tredje år har man vel uansett litt å jobbe med (jeg har to fedre til ungene mine selv, så skal sitte litt stille i glasshuset mitt), men man kan jo fint gifte seg like ofte (ref. JA Riise), separasjonstiden er vel ett år, så det bør være barn i et forhold  som utløser rettighetene ja, ikke giftemålet. Jeg mener jo ikke at det skal være helt ville vesten, bare at det som utløser dagens lover ikke bør være et papir, men barn. Det betyr jo ikke at man ikke kan gifte seg, jeg ser jo at for mange betyr det velig mye, men for meg personlig betyr det ingenting (annet enn det lovmessige), og at noen da skal tvinge meg til å gjennomføre kun for å få enkelte rettigheter, som jeg da oppnår enten vi har barn eller ei, virker utdatert.

[Anonym bruker]

Om tre voksne mennesker er enige om å være i et forhold må de for all del det, men barn bør kanskje holdes unna de mest utradisjonelle samlivsformene (for å gjøre det klart så sidestiller jeg heterofilt og homofilt samliv). Om 50 år er det kanskje helt vanlig å ha tre kjærester, da må muligens regelverket revideres igjen. Samboere uten barn vil ikke ha samme rettigheter nei, ikke kun basert på at de bor sammen (de kan fortsatt skrive kontrakt selvfølgelig), og der det i dag er lovverk som dekker samboere uten barn er det vel 2 eller 5 års samliv som legges til grunn, som er greit nok.

 

Får man barn med ny partner hvert tredje år har man vel uansett litt å jobbe med (jeg har to fedre til ungene mine selv, så skal sitte litt stille i glasshuset mitt), men man kan jo fint gifte seg like ofte (ref. JA Riise), separasjonstiden er vel ett år, så det bør være barn i et forhold  som utløser rettighetene ja, ikke giftemålet. Jeg mener jo ikke at det skal være helt ville vesten, bare at det som utløser dagens lover ikke bør være et papir, men barn. Det betyr jo ikke at man ikke kan gifte seg, jeg ser jo at for mange betyr det velig mye, men for meg personlig betyr det ingenting (annet enn det lovmessige), og at noen da skal tvinge meg til å gjennomføre kun for å få enkelte rettigheter, som jeg da oppnår enten vi har barn eller ei, virker utdatert.

 

 

men altså, det er slike regler for alt. Man får ikke adoptert stebarn hvis man ikke er gift, man får ikke kunstig befruktning hvis man ikke er gift, og så videre. Man kan ikke få i pose og sekk. De som har ekteskapsfobi bør ta konsekvenser av det på egen kappe. Alt for mange får barn med en de ikke akter å leve med, derfor vil de ikke gifte seg. For så å forlange samme rettigheter som gifte.

 

Du sier at for deg betyr det ingenting, så du har ikke noe imot det, da er det jo bare å møte opp og skrive under? Jeg liker ikke NRK-lisens, jeg liker ikke å levere selvangivelse og betale skatt, men gjør det for det. Enkelte ting er bare slik de er.

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

[tante grusom master of law]

 

Signerer dette. Det er alt for mange damer som trives i husmorrollen så mye at de glemmer helt å sikre seg i tilfelle brudd. Jeg synes at når man velger å gå hjemme, bør man FØRST (altså før man gjør det) enten gifte seg eller inngå bombesikker samboerkontrakt. Men det er for sent for HI å tenke på det nå. Samboere stiller IKKE på lik linje med gifte når det gjelder fordeling av eiendeler, men tar med seg det de har brakt inn i forholdet, pluss det som de kan dokumentere at de har kjøpt og betalt av egne midler. Når HI har gått hjemme er det tvilsomt at hun har kjøpt ting av høy verdi under samboerskapet.

 

Tante grusom master of Law - husmordommen gjelder forhold som har vart over tid, der kvinnen tradisjonelt har vært hjemme hele livet, mens mannen jobbet. Den gjelder ikke en periode på 4 år der den ene går hjemme og den andre arbeider, det er for kort tid til å bli medeier i en annens hus, dessverre. Er selv jurist og har vært vitne til eksens skilsmisse fra hans ekssamboer, der de har bodd sammen i 20 år og hadde to felles barn. Hun jobbet og bidro med mesteparten av husarbeid, og fikk tilkjent 200 000 i vederlagskrav. Hun fikk ikke medhold i at hun var medeier i huset som han selv brakte inn i forholdet. Dette var for øvrig i 2006, dvs. mange år etter husmordommen ble avsagt. Det er ikke så lett å bli medeier i annens hus når man bare har vært forsørget av mannen og gjort alt i huset i FIRE år.

 

Anonymous poster hash: 329e6...d6d

 

Det er jo forskjell på om han brakte huset inn i forholdet, eller om det er noe de har kjøt etter at forholdet startet.

[Leeloo76]

Jeg har noe i mot det når noen sier at jeg ikke har et valg, hvis jeg vil ha disse rettighetene så må jeg gifte meg. Med dagens statistikk (som riktignok er verre for samboere enn for gifte) er jo ikke ring på fingeren akkurat noen garanti, eller? Da bør kanskje lengden på samlivet ha mer å si, at man ikke kan adoptere (stebarn eller andre), få IVF osv. om man ikke har vært samboere i fem år. Om man gifter seg på veien er det flott, om ikke så er det også greit. Jeg innbiller meg at det uansett er et krav om å ha vært sammen en stund for en del av disse tingene, gift eller ikke, så da blir jo papiret kun en formalitet.

 

 

Jeg aksepterer jo at det er sånn, men det er jo lov å diskutere alternativer likevel, om det må være slik vi gjør det i dag, akkurat som det gjøres med lisensen, skatt og det maste annet.

Endret 18. august 2016 av Leeloo76