Hva er det verste foreldrene dine har gjort mot deg?👨‍👩‍👧

[Anonym bruker]

Her var det mange vonde historier. Jeg har nok vært ganske heldig. Var aldri noe vold eller noe viktig jeg manglet hjemme, men mamma og pappa kunne krangle ganske intenst. Husker endel kvelder jeg lå i senga mi mens de skreik til hverandre nede. Husker jeg var redd og gråt. Er så vanvittig takknemlig for at jeg er i et forhold hvor slik ikke forekommer og at jeg kan tilby mine barn en god natts søvn i trygge omgivelser.

 

Anonymous poster hash: 4b514...2a9

[Anonym bruker]

Du vet at platonisk forhold betyr et forhold uten seksuelt samvær/seksuell relasjon?Anonymous poster hash: d9d93...fba

Men siden det gjelder hennes forhold med moren er det jo bare bra at det er platonisk

 

Anonymous poster hash: bda01...76a

[Anonym bruker]

Mamma er alkoholiker og pappa gjorde aldri noe med det.

En tilsynelatende velfungerende familie på utsiden.

Bitter på pappa i dag. Han var den voksne. Vi barna fikk mye ansvar for tidlig. Mye skam og redsel.

Tror også mange i kommunen visste, uten å gjøre noe.

Det er fortsatt "hemmelig" selvom mange vet det. Ikke noe vi snakker om.

 

Anonymous poster hash: 0cdf3...01d

[Anonym bruker]

Fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt av mor.

Forlatt av far.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f0c85...b31

[Anonym bruker]

Fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt av mor.

Forlatt av far.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f0c85...b31

Har du fortalt om misbruket til noen?

Lege, psykolog, Dixi, venner el lign?

 

Anonymous poster hash: 4d744...b3a

[Anonym bruker]

Fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt av mor.

Forlatt av far.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f0c85...b31

Seksuelt misbrukt av mor? Bare henne? Hvor lenge?

 

Anonymous poster hash: 09af9...268

[Anonym bruker]

 

Er født midt på 70 tallet, og ris var nok dessverre helt vanlig her i bygda. Det med den såpebiten var nok ikke like vanlig, men vet i alle fall om en til som fikk samme behandling/straff. Men bare for å ha det på det rene, jeg er kjempeglad i foreldrene mine, og jeg føler jeg har hatt en flott barndom.

 

Anonymous poster hash: 60919...f2d

Hjernevaska. Tenk å beskytte to monstre slik. Forferdelig. Stakkars deg.

 

Anonymous poster hash: 0a32a...209

[Anonym bruker]

Drakk alt for mye alkohol, lot meg være alene (sammen med søsteren min) på natten, hadde fester og jeg var låst inne på soverommet, lot oss vitne slagsmål seg i mellom (mor og stefar). Mor tok alltid stefars side, lot ham kalle meg veldig mye stygt. Det var mye alkohol og slåssing for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 9bd03...c1b

[Anonym bruker]

Har du fortalt om misbruket til noen?

Lege, psykolog, Dixi, venner el lign?

 

Anonymous poster hash: 4d744...b3a

Ja. Fikk et sammenbrudd rett før jeg fylte 30. Gikk da til psykolog i et par år.

Et par familiemedlemmer vet, de som var mine nærmeste venner vet. Ingen hadde en anelse.

(Min bestevenninnen mormor sa da vi var 7 år at det var noe som "ikke stemte", og ei inngitt tante husker at mamma isolerte oss fra resten av familien rundt den tiden jeg begynte på skolen.)

 

Jeg vil aldri komme over det eller fungere helt normalt, samtidig er det ikke synlig.

Har hus, biler, høy utdannelse, god jobb, mann og barn.

 

Anonymous poster hash: f0c85...b31

[Anonym bruker]

Seksuelt misbrukt av mor? Bare henne? Hvor lenge?

 

Anonymous poster hash: 09af9...268

Ja, av mor. Bare henne. Frem til 8-årsalderen.

Etter det var det "bare" fysisk og psykisk mishandling.

 

Anonymous poster hash: f0c85...b31

[Anonym bruker]

Mishandling og ydmykelse er svikt i omsorg - altså omsorgssvikt. Selvsagt er det å putte noe inn i analen på et barn, bortsett fra i medidinsk behandling, omsorgssvikt. Anonymous poster hash: a83eb...004

Jeg sier ikke at det ikke er galt, bare så det er sagt. Men for å kunne skille mellom ulike ting syns jeg man må bruke begreper riktig. Man må kunne skille mellom det som er fysisk/psykisk mishandling (som f eks å tvinge en såpebit inn i rumpa og ydmyke barnet som straff) og vanskjøtsel/omsorgssvikt (som innebærer f eks at barnet må ta ansvar for oppgaver som det er for umodent for, at kostholdet er elendig, at ingen tar hånd om hygienen til barnet/i huset, foreldrene ikke sørger for gode nok klær, at ingen ser barnet og trøster det osv osv).

 

Sånn jeg har forstått det så brukes ikke omsorgssvikt så løst som at det har vært episoder med vold, selv om det selvfølgelig ikke er omsorgsfullt å slå, men om en mer vedvarende tilstand av vanskjøtsel. Det er forskjell på å sparke hunden sin når den bjeffer og det å ikke gi den mat og rent vann f eks (uten sammenligning forøvrig med dyrehold altså, det bare ble tydeligere med det som eksempel).

 

Anonymous poster hash: b470f...420

[Anonym bruker]

Venninnen min har fortalt at de ble plassert på stekeplatene. De måtte sitte der, og bare vente på at platen skulle bli varm nok. Noen ganger hadde hun hudløse brabnnsår, og fremdeles arr 

Anonymous poster hash: f3fd5...b03

[Anonym bruker]

Er dette sant eller smører dere tykt på?

Anonymous poster hash: 6f963...587

[Anonym bruker]

Er dette sant eller smører dere tykt på? Anonymous poster hash: 6f963...587

Vet ikke hva de andre gjør, men jeg legger ikke tykt på, jeg har vel heller spart dere for de verste detaljene ved min historie

 

Mennesker har i all tid vært grusomme og noen har vært verre enn andre, vi som vokste opp for 30-40 år siden, har nok fått godt med juling- mange av oss, sånn er det bare.

 

Anonymous poster hash: d8ddd...bf8

[Anonym bruker]

Psykisk syk mor som ga meg og min bror en uforutsigbar og ustabil oppvekst. Mange forskjellige stefedre, ofte menn med store problemer (alkohol, psyke etc.). Moren min hadde gode og dårlige perioder, i de gode var hun en fantasifull og omsorgsfull mor som leste for oss, lekte med oss, dro på spennende utflukter etc. I de dårlige periodene var hun oppfarende og humørsyk, visste aldri hvor vi hadde henne, og hun kunne forlate oss i timesvis uten å si når hun kom tilbake. Hun brukte meg også som sjelesørger og sin fortrolige fra jeg var liten, måtte åpne kjipe regninger og se på at hun brøt sammen, måtte være der for henne når hun hadde mannfolkproblemer etc. En av stefedrene var også voldelig, og vi måtte flykte hjemmefra midt på natta i bare undertøyet. Hvorpå hun tok han tilbake igjen... Hun lot også diverse stefedre gi meg ris på baken, men jeg tror det har preget meg mer at hun var så ustabil og jeg visste aldri hvor jeg hadde henne. Fikk ikke noe trygt fundament i livet, og har slitt med angst siden jeg var liten. Hun var - er - også alltid i opposisjon til resten av familien, og har dermed vanskeliggjort mitt forhold til dem.

 

Anonymous poster hash: 57dd2...abe

[Anonym bruker]

Da faren min møtte sin kone som har diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse. Å blande sånt noe sammen med barn og ungdom er aldri bra! Først nå 13 år etter kan vi ha noe som kalles et far-datter forhold. Men det blir aldri det samme igjen... ikke før han innser hvor tjukk i hue han har vært og det tror jeg ikke han innser...

 

Anonymous poster hash: 7d899...962

[MammantilNurket]

Jeg måtte vente til jeg var tolv år med å ta hull i ørene.

Jeg fikk ikke overnatte hos kjæresten min før jeg var tyve.

Jeg fikk ikke lov til å ta nattbuss hjem fra byen, men måtte ta 23-toget hjem (var over 18 år).

Min far skremte bort de fleste gutter som nærmer seg meg frem til jeg var myndig.

Jeg fikk ikke lov til å dra på hjemme-alene-fester, hytteturer i Hemsedal, russetreff, heisaturer til syden og liknende.

Jeg fikk ikke loff med nugatti og "Gøy"-saft i matpakken min, slik venninnene mine fikk. Jeg hadde dobbelt helkornbrød fra Baker Hansen og skolemelk. Hvis mamma følte seg skikkelig vill i nikkersjen kunne hun sende med meg eplemost laget av frukt fra egen hage.

Jeg var alltid den som hadde tidligst innetid.

 

Jeg syntes de var såååå strenge, men i dag er jeg veldig takknemlig for klare grenser.

Endret 16. august 2016 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Synes det rareste her er at det er hun med såpebiten som får mest oppmerksomhet her. Hun hadde ellers omsorgsfulle foreldre, men som hadde en idé (som flere andre på den tiden) om at ydmykende straff oppdrar. Det var en idiotisk og fæl handling, men kan da likevel ikke måle seg med det mange her skriver om av vannskjøtsel, psykisk, fysisk og seksuelt misbruk og terror. Hun sitter også tross alt igjen med en god følelse fra barndommen, imotsetning til flere andre.

 

Min mor gav meg en ørefik, og pappa riste meg en gang, samt lugget meg til tider. Barn av 80-tallet, men relativt kontrollerte foreldre. Fikk mest frihet under ansvar, og god oppfølging på skole og fritid.

 

Anonymous poster hash: 3093c...52c

[Anonym bruker]

 

Er dette sant eller smører dere tykt på?

 

Anonymous poster hash: 6f963...587

Jeg har heller unnlatt å skrive alt (psykisk, fysisk og seksuelt misbrukt av mor).

 

Anonymous poster hash: f0c85...b31

[Anonym bruker]

Her var det mange grusomme historier!

 

Jeg er også født på 80-tallet, men det var aldri ris å få. Pappa hadde en fæl barndom og var veldig opptatt av at det ikke skulle være vold eller alkohol hos oss.

 

Det verste mine foreldre har gjort er vel å ikke la meg ta egne avgjørelser. Jeg har fått muligheten til å velge forskjellige ting, men de har alltid mast til jeg ombestemmer meg. Dette har gjort at jeg har ekstremt beslutningsvegring i dag og alltid prøver å finne ut hva andre egentlig vil før jeg sier noe.

 

Jeg har også et vanskelig forhold til egen kropp. Mamma har alltid kommentert vekta mi negativt, selv om jeg aldri har vært tykk (som jeg skjønner nå når jeg ser på gamle bilder). Hun var vel redd for at jeg skulle bli like stor som henne...

 

Anonymous poster hash: ef024...fac

[Anonym bruker]

Synes det rareste her er at det er hun med såpebiten som får mest oppmerksomhet her. Hun hadde ellers omsorgsfulle foreldre, men som hadde en idé (som flere andre på den tiden) om at ydmykende straff oppdrar. Det var en idiotisk og fæl handling, men kan da likevel ikke måle seg med det mange her skriver om av vannskjøtsel, psykisk, fysisk og seksuelt misbruk og terror. Hun sitter også tross alt igjen med en god følelse fra barndommen, imotsetning til flere andre.

Min mor gav meg en ørefik, og pappa riste meg en gang, samt lugget meg til tider. Barn av 80-tallet, men relativt kontrollerte foreldre. Fikk mest frihet under ansvar, og god oppfølging på skole og fritid. Anonymous poster hash: 3093c...52c

Jeg tror at folk som ikke har opplevd en mer gjennomført dårlig barndom ikke klarer å sette seg inn i hvor grusomt det er. De reagerer på fæle detaljer i historier, slik som det med såpebiten. Ja, det er en grusom straff for barn å få, og det er helt utenkelig for oss som er foreldre å tenke at foreldre gjør slikt, men den mer gjennomført utrygge barndommen med foreldre som er onde og helt uten kjærlighet for barna har helt andre konsekvenser for en person enn noen episoder med slik straff.

 

En formildende ting, om man kan si det uten at det oppfattes som at jeg bagatelliserer såpebiten i rumpa, er at det opplevdes som en straff for handlinger og at det dermed var mer forutsigbart. Om det var slik at trusselen om vonde hendelser alltid var til stede og at hun aldri visste når det smalt, så er det verre. Foreldrene der kan ha vært gode, trygge foreldre på andre måter, men med en sinnsyk ide om hvordan man disiplinerer barn, og det er lettere å leve med enn den utryggheten det er å ha foreldre som er gjennomført onde og uforutsigbare i sine handlinger.

 

Jeg syns vi skal være forsiktige med å tillegge dette mer betydning enn det har. Når hun som forteller om det sier at hun har et godt forhold til dem og at hun i det store bildet hadde en god barndom, så trenger ikke vi å øke skammen rundt hendelsen ved å uttrykke at det ikke er "lov" å tenke slik.

 

 

 

Anonymous poster hash: b470f...420

[Anonym bruker]

En annen ting som slår meg (og ja, det blir litt personlig, da jeg er den som skrev lenger opp om grov omsorgssvikt og psykisk vold hele veien) er at det er kjempevanskelig for barn å uttrykke vanskelighetene de har hjemme når det er et regime av terror og vanskjøtsel, og det er ikke så rart når det folk forstår er klar tale om enkelthendelser som man umiddelbart skjønner at er kjipe, slik som såpebiten. Jeg prøvde selv å fortelle om problemer hjemme til barnevernet, men jeg fikk spørsmålet om mora mi slår meg og om jeg har merker på kroppen. Siden jeg ikke hadde det, og heller ingen historie om seksuelle overgrep (som også er en ting folk forstår umiddelbart at er sårt), så var det ingenting de kunne gjøre for meg.

 

Anonymous poster hash: b470f...420

[Anonym bruker]

Jeg tror at folk som ikke har opplevd en mer gjennomført dårlig barndom ikke klarer å sette seg inn i hvor grusomt det er. De reagerer på fæle detaljer i historier, slik som det med såpebiten. Ja, det er en grusom straff for barn å få, og det er helt utenkelig for oss som er foreldre å tenke at foreldre gjør slikt, men den mer gjennomført utrygge barndommen med foreldre som er onde og helt uten kjærlighet for barna har helt andre konsekvenser for en person enn noen episoder med slik straff.

 

En formildende ting, om man kan si det uten at det oppfattes som at jeg bagatelliserer såpebiten i rumpa, er at det opplevdes som en straff for handlinger og at det dermed var mer forutsigbart. Om det var slik at trusselen om vonde hendelser alltid var til stede og at hun aldri visste når det smalt, så er det verre. Foreldrene der kan ha vært gode, trygge foreldre på andre måter, men med en sinnsyk ide om hvordan man disiplinerer barn, og det er lettere å leve med enn den utryggheten det er å ha foreldre som er gjennomført onde og uforutsigbare i sine handlinger.

 

Jeg syns vi skal være forsiktige med å tillegge dette mer betydning enn det har. Når hun som forteller om det sier at hun har et godt forhold til dem og at hun i det store bildet hadde en god barndom, så trenger ikke vi å øke skammen rundt hendelsen ved å uttrykke at det ikke er "lov" å tenke slik.

 

 

 

Anonymous poster hash: b470f...420

Du skriver godt. Jeg er helt enig i at det essensielle er at det var konkret straff for en handling, og ikke en generell utrygghet. Jeg tror på at hun hadde gode foreldre (dog lite reflektererte/kunnskapsrike på området straff/disiplin), og at det er lite kontruktivt å øke skammen hennes rundt dette. Gjort er gjort, og de har et godt forhold i dag.

 

Jeg har lest det siste svaret ditt også, og føler veldig med deg. Tenk at det var så vanskelig for deg å få gehør og hjelp. Jeg håper og tror at tidene har forandret seg. Du virker som en veldig ressurssterk og intelligent person, heia deg!

 

Anonymous poster hash: 3093c...52c

[Anonym bruker]

 

Er dette sant eller smører dere tykt på?

 

Anonymous poster hash: 6f963...587

Er du en av dem som mener barnevernet stjeler barn? Her er det mange vonde historier. I min jobb i barnevernet hører jeg disse historiene hver dag. Det skjer akkurat nå, mens vi skriver og noe av dem er værre enn det som beskrives her.

 

 

Anonymous poster hash: f5193...7ec

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig hatt en veldig god oppvekst med snille foreldre som har ment godt, men av og til har det bare blitt litt feil likevel..

 

Mamma kjøpte godteri til både meg og mine søsken, men endte opp med å gi godteri til søskenene mine og legge mitt høyt oppå en hylle og forklarte at jeg kanskje ikke burde spise sånt likevel fordi jeg hadde lagt på meg sånn.

 

Pappa prøvde å stoppe bryllupet mitt og skryter av det den dag idag, før han selv giftet seg med en dame som er gjennomsyret ekkel og muligens syk (hun har en ganske annerledes virkelighetsoppfattelse enn de fleste andre) - eller bare fryktelig lite intelligent.

 

Anonymous poster hash: de770...55e