Være med 5 åring i bursdag

[Anonym bruker]

Ser flere kaller ungene og foreldrene for fremmede... Det synes jeg er fryktelig rart. Her "kjente" vi de fleste foreldrene, og ungene snakker som regel med de fleste foreldre som kommer innom bhg for å levere og hente.

 

Anonymous poster hash: d1c27...82a

[Anonym bruker]

 

Det er helt vanlig her vi bor at foreldre er med 5 åringer i bursdager. Sønnen min er 6 år og jeg har vært med på alle bursdager. Han hadde helt sikkert klart seg bra uten at jeg var der. Men å sende han til barn og foreldre jeg ikke kjenner har jeg ikke lyst til. Så jeg har stått i bakgrunnen mens han har lekt med de andre. Jeg synes å sende han til fremmede alene hadde vært helt uforsvarlig.

 

Anonymous poster hash: 5ebc0...7c2

Når får han bli med kompiser hjem fra barnehage og skole? Hva med å gi litt slipp og la ungen få utvikle seg uten mor hengende rundt?

 

Vår 6 åring gikk til skolen alene med kompisen og tre eldre gutter andre skoledag. Vi hadde selvsagt øvet på veien med han. Vi følgte han til møteplassen og passet på de gikk avgårde, skoleveien er 2 km. Læreren fikk også beskjed om å ringe om gutta ikke var kommet til skolestart.

 

Man må lære i små trinn. 2 timers bursdag er perfekt til læring og ungene skjønner konseptet, de vet hva som skjer og vet av programmet når bursdagen går mot slutten.

 

De bør også få bli med kompiser hjem fra barnehagen. La de få oppleve ulike familier, ulike middagssituasjoner, regler i hjemmet og ulike foreldre/søsken. Barn tilpasser seg og ser fort at hos per synger man for maten, mens hos Pål får man en skive i hånda i hagen osv.

 

Det er trist når barn skjermes fra å få opplevelser i samfunnet fordi mor vil ha kontroll med barnet til enhver tid. La barn bli selvstendige og få møte nye folk uten mor som hauk.

 

Anonymous poster hash: e7d36...2af

[Anonym bruker]

Barn er ulike, men i mange tilfeller er det mor/far som skaper usikre barn som trenger å ha foreldrene med som sutteklut. Det er ikke bra for barna i lengden.

Anonymous poster hash: 6c5c9...327

[Anonym bruker]

 

Det var da voldsomt generaliserende. Min 5-åring blir umiddelbart opptatt med de andre barna og enser meg ikke engang, så lenge han vet at jeg er der hvis det skulle være noe. Jeg holder meg i bakgrunnen, evt spør om jeg skal hjelpe til med noe med mindre det ser ut som det er mer enn nok hender fra før.

Ja han går i barnehagen alene, men der er han kjent. Også i barnehagen er det vanlig med tilvenning, selv om barnet f.eks. bytter barnehage når det er 5 år.

 

At det ikke er plass til alle foreldrene er uvesentlig da det er et mindretall som har behov for det.

 

Anonymous poster hash: db7ea...58e

Men om han ikke enser deg, hvorfor bør du da være der?

Tilvenning i bernehagen er foreldre med på, ja, men da kjenner de jo ingen der.. I en bursdag kjenner han jo stort sett alle barna..

Mener du da at han må ha med deg om det kommer en vikar i barnehagen en dag?

Hva gjør at du vet at han er avhengig av å ha deg i "bakgrunnen" for å kunne leke? Har du latt han få sjansen til å være i bursdag uten deg? Er han aldri på besøk hos andre, uten deg?

 

Anonymous poster hash: ce181...be7

[Anonym bruker]

Men om han ikke enser deg, hvorfor bør du da være der?

Tilvenning i bernehagen er foreldre med på, ja, men da kjenner de jo ingen der.. I en bursdag kjenner han jo stort sett alle barna..

Mener du da at han må ha med deg om det kommer en vikar i barnehagen en dag?

Hva gjør at du vet at han er avhengig av å ha deg i "bakgrunnen" for å kunne leke? Har du latt han få sjansen til å være i bursdag uten deg? Er han aldri på besøk hos andre, uten deg?

 

Anonymous poster hash: ce181...be7

 

Han er på besøk hos andre uten meg rett som det er, men da er det steder han har vært før. Han byttet barnehage for et halvt år siden, så han kjenner ikke alle barna så godt, og i alle fall ikke foreldrene deres. Om det er vikar i barnehagen er han fortsatt kjent der og kjenner de andre voksne. Men jeg eller pappan er alltid med ham når han er et sted for første gang.

 

Og ja, selvsagt får han sjansen, jeg er jo ikke der fordi jeg synes det er så gøy selv. Jeg spør ham hver gang om han vil prøve å gå alene denne gangen, men da vil han heller la være å gå i det hele tatt sier han. Ofte kan jeg gå igjen etter 15-30 minutter, men å gå inn alene i første omgang nekter han blankt.

 

Anonymous poster hash: db7ea...58e

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage, og vi har en gutt her som aldri blir bedt i bursdager, fordi moren ikke slipper han alene.

De færreste foreldre har har lyst til ha henne hengende rundt.

 

Jeg følger ikke mine i bursdag.

Hadde de ikke kunnet gå alene, måtte de stått over.

 

Anonymous poster hash: 0fa3b...c56

[Anonym bruker]

Når de er 5 år skal de klare å gå alene i en bursdag. Mine har vært 3,5 år når de har vært alene i bursdag for første gang. Minsten var litt skeptisk først men gikk helt greit.

 

På tide å klippe navlestrengen.

Ser noen barn i barnehagen til minsten som er eldre enn han(han er 4 nå) som må ha med foreldrenne sine, (en av dem) og synes at dette er noe foreldrenne bør jobbe med veldig. Her i område er dt ingen foreldre med i barnebursdag ved skolealder.

 

Anonymous poster hash: 82432...8ec

[Anonym bruker]

 

Han er på besøk hos andre uten meg rett som det er, men da er det steder han har vært før. Han byttet barnehage for et halvt år siden, så han kjenner ikke alle barna så godt, og i alle fall ikke foreldrene deres. Om det er vikar i barnehagen er han fortsatt kjent der og kjenner de andre voksne. Men jeg eller pappan er alltid med ham når han er et sted for første gang.

 

Og ja, selvsagt får han sjansen, jeg er jo ikke der fordi jeg synes det er så gøy selv. Jeg spør ham hver gang om han vil prøve å gå alene denne gangen, men da vil han heller la være å gå i det hele tatt sier han. Ofte kan jeg gå igjen etter 15-30 minutter, men å gå inn alene i første omgang nekter han blankt.

 

Anonymous poster hash: db7ea...58e

Ja, om han akkurat har byttet barnehage og ikke kjenner alle blir det jo en annen sak. Om du da kan gå etter 15-30 minutter, så er det jo bare å trappe ned etterhvert. ☺ (Jeg hadde nok ikke spurt om jeg skulle være med eller ikke, men bare trappet ned. Hadde jeg spurt mine, ville nemlig de to yngste hatt meg med til de var 15. 😜😄😄)

Hun som du kommenterte med at var generaliserende mente nok neppe ditt tilfelle, siden diskusjonen gikk på unger der det ikke var noe spesielt ekstra.

Klart man følger ekstra opp om man akkurat har flyttet osv. ☺

 

 

Anonymous poster hash: ce181...be7

[Anonym bruker]

For noen svar. Hos oss er det helt vanlig at foreldre følger barna. Erfaringsmessig er det foreldre til de rolige og høflige barna. De barna som har vært alene i bursdager fra 3 års alder, har vært de barna som er mest urolige og bråkete i selskapet. Følger selv mine barn i førskolealder i bursdager, ikke sjelden har jeg endt opp med å trøste andres barn eller tørke de i rompa. Hjelper til ellers med arrangementet, slik også de andre foreldrene som er der gjør. Mine barn er ingen mammadalter, men ett av barna er sjenert. Ville sendt en SMS og spurt om jeg kunne være med mitt barn. Det er lov å være sjenert.

 

Anonymous poster hash: 11a3e...5ce

[Anonym bruker]

Tydelig at det er store forskjeller rundt omkring. Jeg har fem barn, og har aldri fulgt i bursdag. Ingen av vennene til mine barn har heller hatt med foreldre hit. Hvis det er vanlig hos dere, hi, kanskje vertskapet understreket at foreldre ikke skulle være med fordi de har plassmangel eller noe? I så fall er det helt sikkert greit om ett engstelig barn har med følge. Selv vil jeg helst at gjestene i vårt hus har det fint og koser seg, og vil mye heller ha med en voksen eller to ekstra enn å ha et barn som ikke har det kjekt på besøk. Ring og prat med dem du

 

Anonymous poster hash: 53b50...a9b

[Anonym bruker]

Her har dattera på 4 år vært på ett par barnebursdager til venner på 5 år på lekeland de siste månedene og hun har etter eget ønske bestemt å være der alene. Jeg har spurt foreldrene om de syns at det er greit og jeg har vært like i nærheten om det skulle være noe!

 

Anonymous poster hash: 9ff18...614

[februarprins2013]

Når barnet er så stort går det  selv, men da må jo barnet velge om det vil gå eller ikke

[Anonym bruker]

Forundret over at dette sees på som noe negativt. En ekstra voksen som kan bidra må da bare være positivt?

 

Anonymous poster hash: f6e57...02f

[Anonym bruker]

5 åringen her følger vi i bursdager, han er blitt utestengt og mobbet av de andre barna i barnehagen. Så han trenger å ha oss der.. 3 av 16 inviterte kom i hans bursdag før sommeren.

Ikke like lett å være 5 år alltid.

 

Anonymous poster hash: d057a...5f7

[nasse nøffen]

 

Det er helt vanlig her vi bor at foreldre er med 5 åringer i bursdager. Sønnen min er 6 år og jeg har vært med på alle bursdager. Han hadde helt sikkert klart seg bra uten at jeg var der. Men å sende han til barn og foreldre jeg ikke kjenner har jeg ikke lyst til. Så jeg har stått i bakgrunnen mens han har lekt med de andre. Jeg synes å sende han til fremmede alene hadde vært helt uforsvarlig.

 

Anonymous poster hash: 5ebc0...7c2

 

 

å kjære tid, uforsvarlig faktisk... Seriøst, du må ha problemer... Du kan ikke mene at å sende 6 åringen din i bursdag, hjem til foreldrene til en av hans venner er HELT uforsvarlig? 

[nasse nøffen]

5 åringen her følger vi i bursdager, han er blitt utestengt og mobbet av de andre barna i barnehagen. Så han trenger å ha oss der.. 3 av 16 inviterte kom i hans bursdag før sommeren.

Ikke like lett å være 5 år alltid.

 

Anonymous poster hash: d057a...5f7

Det er skikkelig ille,,, huff... Har du snakket med foreldrene? Hvorfor det er slik?

[Anonym bruker]

Litt sjenert gutt, var litt treg til å lære seg å snakke.( hørte litt dårlig , så språket satt ikke helt før han var 3.5) Så de andre dannet en "klikk"

De fleste svarte ikke på inbydelsen før i siste liten. Har heldigvis begynt å få seg noen jente venner. Men han føler på at guttene ikke vil være med han.

 

Anonymous poster hash: d057a...5f7

[Anonym bruker]

Litt sjenert gutt, var litt treg til å lære seg å snakke.( hørte litt dårlig , så språket satt ikke helt før han var 3.5) Så de andre dannet en "klikk"

De fleste svarte ikke på inbydelsen før i siste liten. Har heldigvis begynt å få seg noen jente venner. Men han føler på at guttene ikke vil være med han.

 

Anonymous poster hash: d057a...5f7

Helt ekstremt at det starter så tidlig, mens foreldre fortsatt bør ha oversikt😳 Hvordan unnskyldte disse foreldrene at barna ikke kom?

 

Anonymous poster hash: 53b50...a9b