Små barn, slem mot dyr..

[Anonym bruker]

Har et barn på 2,5 år som kan være så slem imot kattene (den ene skal snart omplasseres). Kan finne på å kjøre dukkevogna mot en av kattene mens de er på gulvet, fikk såvidt stoppet det idag og ble veldig sint på barnet. Fjernet vogna og barnet fra katten. Kan ikke snu ryggen bort i to sekunder før h*n kan finne på å slå mot katten, eller det jeg nevnte først. Må skjerme dyrene mot barnet barnet kan også være snill mot katta og stryke, men i det neste er h*n slem. Forklarer barnet at det IKKE er lov å være slem mot dyr. Vurderer å gi vekk den andre katten også. Barnet mitt er i trassalder og hører ikke mye etter. Oppførselen bekymrer meg virkelig...

 

Anonymous poster hash: e5e1f...46e

[Anonym bruker]

Oppførselen er normal, hun er for liten til å forstå. Vil tro at det bunner i en eller annen frustrasjon, når hun er så liten kan hun ikke kontrollere den impulsen. Om du skal beholde katten må du evt. montere et klatrestativ så den kan komme seg godt utenfor barnet sin rekkevidde. 

Anonymous poster hash: d8f21...3b4

[Anonym bruker]

 

Oppførselen er normal, hun er for liten til å forstå. Vil tro at det bunner i en eller annen frustrasjon, når hun er så liten kan hun ikke kontrollere den impulsen. Om du skal beholde katten må du evt. montere et klatrestativ så den kan komme seg godt utenfor barnet sin rekkevidde.

 

Anonymous poster hash: d8f21...3b4

Passer alltid på mens barnet er i nærheten av dyr.. Så hun har aldri fysisk skadet katten. Hun har ikke mye språk enda. Lite setninger og mye enkeltord. Muligens det er derfor hun blir fort frustrert. Håper det bare er en periode. Den ene katten har jeg hatt i fire år, og hun er verdens snilleste katt. Eldste barnet er veldig glad i katten.

 

Anonymous poster hash: e5e1f...46e

[Anonym bruker]

Du kan komme til å få mange slemme svar på dette innlegget, at barnet mangler empati osv, men IKKE hør på dette!

Barnet ditt er normalt, det vet ikke at katten får vondt, men må lære dette.

Lær barnet å være forsiktig og god med katten, så går det snart over

Kanskje katten har vært "slem" fresa el? Og barnet vil ta igjen?

 

 

Anonymous poster hash: 80d1a...3af

[Anonym bruker]

Jeg har også ei på 2,5 år og 2 katter. Jeg opplevde kun at hun rev litt i halen på katten når hun var rundt ett år, men nå er hun bare snill og god. Gir nattakos, legger seg ned for å gi klem, stryker katten forsiktig. Jeg mener at ei på 2,5 år kan lære å behandle dyr riktig. Vi har også ei på ett år, og hun har aldri engang revet kattene i halen, og er helt i ekstase hver gang hun ser kattene. Hun ligger med hodet på magen til pusene, klapper rolig på hodet.

 

Jeg har ingen fasit da, men selv har vi alltid fremstilt kattene som en del av familien. Snakket om dem i sammenheng med familien, sagt "hade" og gitt klem, gitt godnattklem, sagt at de liker å kose med oss mm. Vi har rettet på atderd som ikke er grei, vi har lært dem hvordan katten liker å bli klappet (stryke nedover, under haken mm). Vi har strøket barna sine kropper for å vise at slik liker katten også (barna elsker å bli strøket). Barna er også med på å mate kattene, leke med dem ute mm.

 

Men barn er nok også forskjellige, men jeg har tro på at barn har godt av å vokse opp med dyr og dermed lærer å respektere liv, uansett om det er dyr eller mennesker.

Anonymous poster hash: 30872...25a

[Anonym bruker]

Hun er ikke for liten til å forstå. Vi har flere katter, rotter og fugler. Det er ALDRI liv å være slem mot dyrene våre. Og det har alle 4 barna respektert. Men barn er forskjellige. Og ikke minst voksne forresten. Noen har empati for dyr andre ikke. Ville fortsatt som du gjør HI - å ikke akseptere at hun ikke er snill. Og at det gir konsekvenser å være slem.

 

Anonymous poster hash: 5c6d1...bb6

[Anonym bruker]

 

Jeg har også ei på 2,5 år og 2 katter. Jeg opplevde kun at hun rev litt i halen på katten når hun var rundt ett år, men nå er hun bare snill og god. Gir nattakos, legger seg ned for å gi klem, stryker katten forsiktig. Jeg mener at ei på 2,5 år kan lære å behandle dyr riktig. Vi har også ei på ett år, og hun har aldri engang revet kattene i halen, og er helt i ekstase hver gang hun ser kattene. Hun ligger med hodet på magen til pusene, klapper rolig på hodet.

 

Jeg har ingen fasit da, men selv har vi alltid fremstilt kattene som en del av familien. Snakket om dem i sammenheng med familien, sagt "hade" og gitt klem, gitt godnattklem, sagt at de liker å kose med oss mm. Vi har rettet på atderd som ikke er grei, vi har lært dem hvordan katten liker å bli klappet (stryke nedover, under haken mm). Vi har strøket barna sine kropper for å vise at slik liker katten også (barna elsker å bli strøket). Barna er også med på å mate kattene, leke med dem ute mm.

 

Men barn er nok også forskjellige, men jeg har tro på at barn har godt av å vokse opp med dyr og dermed lærer å respektere liv, uansett om det er dyr eller mennesker.

 

Anonymous poster hash: 30872...25a

Vi var bortreist i fem dager og da savnet to åringen katten. Prater mye om Pus. Så er vi tilbake igjen, barnet er snill mot Pus (legger hodet mot Pus og vil kose) og i det neste øyeblikket kan barnet finne på å fike mot katten. Forklarer barnet at katten får vondt.. Skjønner ikke dette. Mine foreldre har hund, og den er barnet bare snill mot. Har selv vokst opp med dyr hele livet og synes katt er fine kjæledyr. Barnet får også hjelpe å legge mat i skåla, skifte vann etc.

Mye er impuls muligens. Kan være snill mot søster og kose og i neste øyeblikk rive i håret hennes. Sånn oppførsel slår vi selvsagt ned på, og katta er jo også en del av vår familie.

 

Anonymous poster hash: e5e1f...46e

[Anonym bruker]

Hun er ikke for liten til å forstå. Vi har flere katter, rotter og fugler. Det er ALDRI liv å være slem mot dyrene våre. Og det har alle 4 barna respektert. Men barn er forskjellige. Og ikke minst voksne forresten. Noen har empati for dyr andre ikke. Ville fortsatt som du gjør HI - å ikke akseptere at hun ikke er snill. Og at det gir konsekvenser å være slem.

 

Anonymous poster hash: 5c6d1...bb6

Riktig, empati må læres og en lærer i ulikt tempo. Vi har katt og en femåring som intuitivt forsto hva som var greit og ikke for katten, Åtteåringen som også er et normalt oppegående og empatisk barn har vi måttet passe på. Ikke fordi hun er slem, men fordi hun vil løfte og kose når hun vil og ikke når katten vil. Det er normalt for en 2,5 åring å forstå, men det er også normalt å ikke forstå. 

 

 

Anonymous poster hash: d8f21...3b4

[Anonym bruker]

har opplevd det med mindre dyr. ar flere barn selv. det er ikke noe feil med barnet..men du må fysisk vise det hvordan du skal behandle dyr..dette gjelder alle dyr. tilogmed insekter..så lærer han nok å bli snill mor de etterhvert: =)

Anonymous poster hash: e51df...a71

[Ylva og Mathilde]

Her også har kattene fått i overkant hardhendt behandling i blant, men løsningen har aldri vært for meg å fjerne kattene. Hva lærer de da? Nå har jeg to barn på 7 og 9 som er veldig gode med, og har stor glede av kattene.

Man må bare fortsette å si "nei" når de gjør noe galt, og rose dem når de koser og er gode.

Kattene klarer å passe på seg selv og, den ene katten min er så snill, så han så på meg med bedende øyne om å gripe inn hvis det gikk for vidt, mens en av de andre rappet til ungene om de var for pågående.

[Anonym bruker]

Dette er grunnen til at barn ALDRI skal være alene med dyr. Barn er utforskende av natur og forstår ikke så mye når det gjelder dette.

Anonymous poster hash: ffe24...ba7