Snart møte i tingretten om barnefordeling

[Anonym bruker]

Har selv tatt initiativ til å få omsorgen for vårt barn, da det har vært vold med i bildet. Mest psykisk samt en rekke andre hendelser. Han har hatt besøksforbud mot oss.Barnet kjenner ikke far og vet ikke om hans eksistens enda. Var kun inni livet til det en liten periode. Skulle for alt i verden ha ønsket han hadde en " normal" far som tok han med på ting under samvær. Og jegskulle gjerne hatt mer avlastning. Så det er svært sårt å forsøke å ta eneansvaret( på papiret), samt at advokat og retten koster skjorta. Det er så urettferdig at alt man gjør er å holde oss trygge, og man eventuelt på ta opp lån eller selge hus for å dekke saksomkostninger. Har noen av dere vært i retten, og hva vart eventuelt prisen på alt?

 

Anonymous poster hash: e0f37...155

[Anonym bruker]

Har vært der, men fikk fri rettshjelp. Men lykke til!

 

Anonymous poster hash: c00b3...525

[Anonym bruker]

Veldig forskjellig. Nettopp ferdig med barnefordeling selv. Tingrettsdommen ble anket. Så vi møtte videre opp i lagmannsretten. Totalt har det kostet meg ca. 180 000. Det er da advokatutgifter, rettaforberedende møte, to dager i tingretten og to dager i lagmannsretten. Motparten betalte bare noen få tusen pga. fri rettshjelp...

 

Anonymous poster hash: 8b54f...d8f

[Anonym bruker]

Slipper han rettsgebyrer da han har fri rettshjelp? Ting henger av og til ikke på greip... Om en voldsdømt har fri rettshjelp kan den personen ture frem som han vil uten å må betale?

 

Anonymous poster hash: e0f37...155

[gudli]

Jeg har vært i retten mange ganger. Har stort sett fått fri rettshjelp, utenom siste gang jeg var, da måtte jeg betale 16.000kr. Det er fordi min nye samboeren tjener for mye.

Jeg laget avtale med advokaten om å betale 1000kr i

Veldig provoserende, når du vet du gjør det beste for barnet ditt så skal du måtte svi for det. Her drar exen meg inn for retten så fort han har mulighet, så vi møtes der ca annethvert år.

Har holdt på sånn i over 12 år, å fortsatt har han ikke fått det han ber om, annenhver helg og i ferier, pluss delt foreldreansvar.

Sier alt om han, er ikke så viktig å skjerpe seg, bare ødelegge for meg. Han satt å smilte sist da han fikk vite at jeg måtte betale omkostningene selv. Han skjønner bare ikke at det går utover barnet hans og, da har jeg mindre å rutte med hver Mnd.

Pluss at barnet hadde trengt pappaen sin, ikke en bekymring.

Kunne skrevet side opp og side ned ang kriminelle og fri rettshjelp, er så forbanna på den loven der. De skulle vært grenser for hvor ofte man kunne kjempet samme sak når man aldri har vist tegn til bedring!

[Gjest Antarctica]

Jeg har vært i retten mange ganger. Har stort sett fått fri rettshjelp, utenom siste gang jeg var, da måtte jeg betale 16.000kr. Det er fordi min nye samboeren tjener for mye.

Jeg laget avtale med advokaten om å betale 1000kr i

Veldig provoserende, når du vet du gjør det beste for barnet ditt så skal du måtte svi for det. Her drar exen meg inn for retten så fort han har mulighet, så vi møtes der ca annethvert år.

Har holdt på sånn i over 12 år, å fortsatt har han ikke fått det han ber om, annenhver helg og i ferier, pluss delt foreldreansvar.

Sier alt om han, er ikke så viktig å skjerpe seg, bare ødelegge for meg. Han satt å smilte sist da han fikk vite at jeg måtte betale omkostningene selv. Han skjønner bare ikke at det går utover barnet hans og, da har jeg mindre å rutte med hver Mnd.

Pluss at barnet hadde trengt pappaen sin, ikke en bekymring.

Kunne skrevet side opp og side ned ang kriminelle og fri rettshjelp, er så forbanna på den loven der. De skulle vært grenser for hvor ofte man kunne kjempet samme sak når man aldri har vist tegn til bedring!

Men... Da må jo barnet også være over 12 år. Skjønner han ikke at det ikke går an å gå til rettssak omkring så store barn? De kan jo selv bestemme.

[Anonym bruker]

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvor forbanna jeg er på kriminelle og fri rettshjelp. Jeg skjønner at de må ha en sjangs til å forsvare seg å ikke har penger til å betale for store advoktregninger. Det er helt greit.

Det som derimot IKKE er greit er at en person kan ta opp igjen samme sak gang på gang på gang. Sånn som min ex, han drar meg til retten så fort anledningen byr seg. De siste 12 årene har vi vel møttes annethvert år i retten. Resultatet blir stort sett det samme hver gang. Er da jeg ikke skjønner hvorfor de skal få lov å ødelegge andre mennesker med å dra de ned på psykisk og økonomisk.

Jeg synes personen burde vist til drastisk bedring før de kunne tatt opp igjen samme sak.

Du skjønner at systemet har feilet totalt når du ser din ex sitte i retten å smile og godte seg da han får høre at han har fri rettshjelp men jeg må betale omkostningene mine selv. Da er han ikke der av riktig grunn, rett og slett bare hevne seg på meg og utnytte systemet.

Men så feil kan han ta, han skjønner ikke at det til syvende og sist er barnet hans det går utover. Med en psykisk sliten og ruinert mor, å en fraværende far.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1a0de...193

[Anonym bruker]

Men... Da må jo barnet også være over 12 år. Skjønner han ikke at det ikke går an å gå til rettssak omkring så store barn? De kan jo selv bestemme.

Barnet har rett til å uttale seg, noe barnet også har gjort. Men i dette tilfelle kan ikke barnet bestemme selv, da fars liv er alt for bekymringsverdig Iht å ha ansvar for et barn.

 

Anonymous poster hash: 1a0de...193

[Anonym bruker]

Barnet har rett til å uttale seg, noe barnet også har gjort. Men i dette tilfelle kan ikke barnet bestemme selv, da fars liv er alt for bekymringsverdig Iht å ha ansvar for et barn.

 

Anonymous poster hash: 1a0de...193

Men dersom det er etablert, kan ikke videre saker avvises?

 

Anonymous poster hash: 1ee03...8e2

[Anonym bruker]

Nei, saken kan hele tiden taes opp igjen hvis en av partene ikke er fornøyd, eller ting endres underveis, eller man har prøvd ut noe men vil prøve en annen ordning.

Å da har man med å møte når man blir stevnet! Å barnet må gjennom nye runder hver gang med sakkyndige, som da selvfølgelig er nye hver gang. Har ikke tal på hvor mange personer barnet mitt har måtte snakke med opp igjennom denne tiden. Å dette er et sårt tema for ett barn.

Er en lov som sier at det skal være til barnets beste, men det kan jeg ikke se noen sted. Her ser jeg bare til fars/ kriminelles beste.

 

Anonymous poster hash: 1a0de...193

[Anonym bruker]

Nei, saken kan hele tiden taes opp igjen hvis en av partene ikke er fornøyd, eller ting endres underveis, eller man har prøvd ut noe men vil prøve en annen ordning.

Å da har man med å møte når man blir stevnet! Å barnet må gjennom nye runder hver gang med sakkyndige, som da selvfølgelig er nye hver gang. Har ikke tal på hvor mange personer barnet mitt har måtte snakke med opp igjennom denne tiden. Å dette er et sårt tema for ett barn.

Er en lov som sier at det skal være til barnets beste, men det kan jeg ikke se noen sted. Her ser jeg bare til fars/ kriminelles beste.

 

Anonymous poster hash: 1a0de...193

Jeg blir helt lamslått over å høre dette, fy fillern! Jeg kjemper også mitt barns sak og må si jeg blir urolig med tanke på hvordan det er lov å holde på.. jeg ønsker samvær, men noe begrenset i tid/omfang da faren har vist lite interesse/ansvar - kanskje grunnet at han har mer enn nok med seg og sitt (sliter psykisk). Faren snakker også om at det er "godt nok" for barnet å være tilnærmet 50/50 - det "beste for barnet" er han fullstendig uvillig til å snakke om.

Advokatmat nå.. så får vi se hvor langt det går. Her har ingen av oss krav på fri rettshjelp, men far har langt bedre økonomi enn meg..

 

Anonymous poster hash: 4690c...47a

[Anonym bruker]

Skulle vært en lovendring der. Å må gjennomgå vonde opplevelser gang etter gang, samtidig å gå økonomisk konkurs er ikke greit. Mens eventuelt motpart snylter på skattebetaletene...

 

Anonymous poster hash: e0f37...155

[Anonym bruker]

Jeg blir helt lamslått over å høre dette, fy fillern! Jeg kjemper også mitt barns sak og må si jeg blir urolig med tanke på hvordan det er lov å holde på.. jeg ønsker samvær, men noe begrenset i tid/omfang da faren har vist lite interesse/ansvar - kanskje grunnet at han har mer enn nok med seg og sitt (sliter psykisk). Faren snakker også om at det er "godt nok" for barnet å være tilnærmet 50/50 - det "beste for barnet" er han fullstendig uvillig til å snakke om.

Advokatmat nå.. så får vi se hvor langt det går. Her har ingen av oss krav på fri rettshjelp, men far har langt bedre økonomi enn meg..

 

Anonymous poster hash: 4690c...47a

Får håpe dere slipper rettsak å at dere blir enig på et saksforbredende møte. Det er ikke så omfattende. Her har far og samvær, men med tilsyn noen ganger i året. Å det etter alle de årene med kamp så er det det han får. Men forsette å dra folk til retten, det kan han. Lei hele systemet. ødelegger mer enn det gjør godt.

 

Anonymous poster hash: 1a0de...193

[Anonym bruker]

Skulle vært en lovendring der. Å må gjennomgå vonde opplevelser gang etter gang, samtidig å gå økonomisk konkurs er ikke greit. Mens eventuelt motpart snylter på skattebetaletene...

 

Anonymous poster hash: e0f37...155

Er ikke greit i det hele tatt. Skjønner ikke hvorfor det ikke gjøres noe. Får bli ett brev til statsministeren med kopi av hele saken min. Be hun lese gjennom alle papirene. Spørs om hun gidder det eller finner ut når hun har lest 1/3 del at dette er for dumt, å unødig bruk av skattepenger så her må det lovendring til.

Men jeg må tilføye at Vi har en meget spesiell sak, så andre trenger kanskje å måtte ta opp kampen oftere. Men i vårt tilfelle synes jeg far skulle vist til bedring å blitt stilt til retten med beviser på bedring å fått en dom på det før vi ble blandet inn. å ingenting hadde vært bedre enn at han viste til bedring å levde ett normalt liv. Det er drømmen både for barnet mitt og meg. Vil at de skal ha god kontakt og være sammen.

 

Anonymous poster hash: 1a0de...193

[Anonym bruker]

Dommeren har bestemt at det ikke blir nå rettsforberedende møte, og går rett på sak her. Noen som også har vært med på det?

 

Anonymous poster hash: e0f37...155

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har nettopp vært i fordelingssak selv. Har kun ett barn. Akkurat fylt 3 år. 

 

Det hele er kort og greit slik, at da far har vært fraværende har jeg vært både mor og far til vår datter. Far opplevde grov omsorgssvikt som liten selv, mishandling samt at hans far sitter inne for drap på hans mor. Under graviditeten skjedde dette drapet da far var voksen, han var på det tidspunktet frarøvet sin leilighet av sin syke far. Lang historie kort: mora hadde gitt ham og broren leiligheten i gave, de bodde utenbys, men faren hadde endra eierskap på boligen kun til hans psykisk utviklingshemmede bror. Kun i ren hevn fordi sønnen hadde vitnet mot ham i en barnefordelingssak mellom han og mora. 

 

Det var antagelig en del av motivet for drapet han begikk på sin kone ettersom hun hadde en plan om å fortsette et liv utenfor volden i hjemmet, og kona (min eksmanns mor) tenkte på sikt å flytte vekk med barna for en bedre framtid mot at barna først ble overlatt til andre fosterfamilier i mors familie på Østlandet, der de opprinnelig var fra. 

 

Faren til mitt barn flyktet såklart fra alt dette før det skjedde i Nordland, men begynte fort å slite (såklart) etter drapet på hans mor. Da vi etablerte oss på Østlandet her, så var først far uten jobb. Jeg hjalp ham med å skaffe han jobb. Han hadde jo heller ikke bosted, så han flyttet inn hos meg. Vi fikk lån i banken, han hadde litt oppsparte midler, men jeg hadde ingen. Vi fikk omsider lån. 

 

Etter en stund mens jeg gravid fikk faren tilbud om jobb. Han tok denne og jeg gikk hjemme med barnet da dattera vår ble født. Det ble mer og mer slik at alle oppgavene ble lagt til meg, ikke noe problem egentlig siden jeg jo er mor, men jeg ble lei av hans stadige fravær, fylleturer, reiser alene hver sommerferie, etc, men jeg bare gikk hjemme med dattera vår og ga avkall på alt. Det kom til et punkt hvor alle trodde jeg var alenemor, og ved ettårsalder åpnet jeg meg til helsestasjonen om at jeg var bekymret for hans psykiske helse. Helsesøster forstod meg godt på bakgrunn av hva far hadde opplevd. 

 

Han ble på sin side rasende da helsesøster meldte bekymringsmelding til barnevernet etter mine uttalelser. Dette for blant annet (vil ikke utlevere alt) at far, da han først og fremst var alene med dattera, aldri hadde noe øyekontakt. Han var for å si det pent, totalt apatisk og likegyldig til tider. Uinteressert og ingen affeksjon, ingen samspill. 

 

Jeg var meget fortvilet, men far melket offerrollen for alt det var verdt i møte med det offentlige, dvs familievernkontoret, barnevernet, etc. Det var alltid en forklaring på hvorfor han var så fraværende, men overraskende nok var det plutselig min feil - at jeg tok så stor plass som mor at han ikke fikk deltatt som far. Tilogmed barnevernet skrev i sine papirer at JEG hadde opplevd omsorgssvikt, kun basert på at jeg sa min far hadde noe alkoholproblemer. De vridde alt i fars favør: Jeg var pågående, konfronterende, kontrollerende, manipulerende og sjalu (far dro ofte ut med kvinnelige kolleger, også rett etter å ha vært borte i måneder mens jeg var alene med dattera vår, men da forståelig nok i rettsaken som vitne mot sin far), istedenfor å komme hjem. Jeg kom også hjem fra jobb, etter jeg begynte å jobbe da Dattera vår hadde fått barnehageplass, til å møte meg at han på en av mine kveldsvakter hadde besøk av en kvinnelig kollega. Spesielt. Klart jeg mistet hodet i blant hos familievernkontoret. Vi fikk aldri snakket om noe hjemme. Aldri om barnet. Ingenting. Far lot tilogmed dattera vår gå i seks dager av gangen uten å gå på do da jeg var på jobbreise, han tok meg alltid for gitt, men jeg tenkte det var på tide å knytte bånd mellom de nå... så jeg fikk litt nok, men angrer nå, da far med dette har forårsaket medisinske varige problemer for dattera vår med sin manglende oppfølging. Jeg var også som mor den eneste som brukte penger på mat etc i husholdningen. 

 

Vel, far finner ut at han vil forlate meg. Jeg sa at det var OSS, barnet inkludert, han har forlatt for lengst. Vi hopper fram i tid, hva skjer? 

 

Jo, jeg ønsker en samværsavtale. 70/30 til meg. Kontakter advokat. Men til min store overraskelse går ikke far med på dette. Han sier han vil ha 50%. Han har jo knapt vært der, kun i noen tilfeller etter jeg begynte i jobb rett rundt dattera vår ble 2 år. 

 

Han stevner det til retten. 

 

Her vinner han, driver oss ut av hus som jeg må selge med tap. Han fremstiller meg som å ha bedrevet grov omsorgssvikt mot Dattera vår, av en eller annen grunn, og det med grunn i at jeg har "forlangt for mye av han som far". Jeg selger huset og skylder nå som den tapende part flere hundre tusen kroner i saksomkostninger. Han har også flyttet ut av fylket og tar vekk dattera vår fra nærmiljøet, her barnehagen og alle vennene hennes bor. Nå må jeg leie en leilighet og hun må skifte barnehage i et annet fylke. 

 

Jeg er økonomisk ruinert fordi alt er snudd på hodet. Jeg fikk ikke engang forklart meg i retten. Han vant fordi han dro fram sms-er der jeg skjeller ham ut fra over to år siden da jeg kaller ham blant annet "din syke dritt, du har skuffet oss slik, du har aldri brydd deg om verken meg eller din datter, din satan....håper du brenner i helvete for alle de problemene du har påført oss!!". Jeg var utrolig fortvilet over alt han har gjort og ikke gjort, det er mye rusbruk og mange skader med uforsiktighet som har brakt dattera vår til legevakten, men jeg har jo aldri skyldt på han. Det var derimot aldri noe alvorlig men dreide seg om kuttskader og fall fordi han aldri fulgte med. Det var mye utroskap og løgner, det var mye som fikk mitt beger til å renne over. 

 

Men pga dette så vant han altså. Pga noen sms-er. Dattera vår derimot... Hva kjempet han egentlig for? Nå sitter han der, uten å måtte betale ei krone i saksomkostninger. Jeg måtte betale hans, han fikk forsåvidt en kjempeerstatning på flere millioner etter hans mor døde, faren hans sitter inne, og jeg måtte betale min egen advokat og måtte selge boligen min med stort tap, og sitter nå igjen med et barn som alltid har gruet seg til å bo hos far, som nå skal bo der. Jeg fikk helgesamvær. 

 

Ikke dra det til retten. 

Anonymkode: 1be66...10b

[Anonym bruker]

På 1.8.2016 den 14.24, Anonym bruker skrev:

Dommeren har bestemt at det ikke blir nå rettsforberedende møte, og går rett på sak her. Noen som også har vært med på det?

 

Anonymous poster hash: e0f37...155

Og ja, det har jeg. Det var jeg som nettopp skrev det forrige. Tror ikke egentlig det er lov og lurer på om han (far) har ytret at vi ikke trengte det? Vet ikke hvordan slikt fungerer men trodde alså at man skulle ha saks forberedende møte. Ble overrasket selv. 

Anonymkode: 1be66...10b

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei! Jeg har nettopp vært i fordelingssak selv. Har kun ett barn. Akkurat fylt 3 år. 

 

Det hele er kort og greit slik, at da far har vært fraværende har jeg vært både mor og far til vår datter. Far opplevde grov omsorgssvikt som liten selv, mishandling samt at hans far sitter inne for drap på hans mor. Under graviditeten skjedde dette drapet da far var voksen, han var på det tidspunktet frarøvet sin leilighet av sin syke far. Lang historie kort: mora hadde gitt ham og broren leiligheten i gave, de bodde utenbys, men faren hadde endra eierskap på boligen kun til hans psykisk utviklingshemmede bror. Kun i ren hevn fordi sønnen hadde vitnet mot ham i en barnefordelingssak mellom han og mora. 

 

Det var antagelig en del av motivet for drapet han begikk på sin kone ettersom hun hadde en plan om å fortsette et liv utenfor volden i hjemmet, og kona (min eksmanns mor) tenkte på sikt å flytte vekk med barna for en bedre framtid mot at barna først ble overlatt til andre fosterfamilier i mors familie på Østlandet, der de opprinnelig var fra. 

 

Faren til mitt barn flyktet såklart fra alt dette før det skjedde i Nordland, men begynte fort å slite (såklart) etter drapet på hans mor. Da vi etablerte oss på Østlandet her, så var først far uten jobb. Jeg hjalp ham med å skaffe han jobb. Han hadde jo heller ikke bosted, så han flyttet inn hos meg. Vi fikk lån i banken, han hadde litt oppsparte midler, men jeg hadde ingen. Vi fikk omsider lån. 

 

Etter en stund mens jeg gravid fikk faren tilbud om jobb. Han tok denne og jeg gikk hjemme med barnet da dattera vår ble født. Det ble mer og mer slik at alle oppgavene ble lagt til meg, ikke noe problem egentlig siden jeg jo er mor, men jeg ble lei av hans stadige fravær, fylleturer, reiser alene hver sommerferie, etc, men jeg bare gikk hjemme med dattera vår og ga avkall på alt. Det kom til et punkt hvor alle trodde jeg var alenemor, og ved ettårsalder åpnet jeg meg til helsestasjonen om at jeg var bekymret for hans psykiske helse. Helsesøster forstod meg godt på bakgrunn av hva far hadde opplevd. 

 

Han ble på sin side rasende da helsesøster meldte bekymringsmelding til barnevernet etter mine uttalelser. Dette for blant annet (vil ikke utlevere alt) at far, da han først og fremst var alene med dattera, aldri hadde noe øyekontakt. Han var for å si det pent, totalt apatisk og likegyldig til tider. Uinteressert og ingen affeksjon, ingen samspill. 

 

Jeg var meget fortvilet, men far melket offerrollen for alt det var verdt i møte med det offentlige, dvs familievernkontoret, barnevernet, etc. Det var alltid en forklaring på hvorfor han var så fraværende, men overraskende nok var det plutselig min feil - at jeg tok så stor plass som mor at han ikke fikk deltatt som far. Tilogmed barnevernet skrev i sine papirer at JEG hadde opplevd omsorgssvikt, kun basert på at jeg sa min far hadde noe alkoholproblemer. De vridde alt i fars favør: Jeg var pågående, konfronterende, kontrollerende, manipulerende og sjalu (far dro ofte ut med kvinnelige kolleger, også rett etter å ha vært borte i måneder mens jeg var alene med dattera vår, men da forståelig nok i rettsaken som vitne mot sin far), istedenfor å komme hjem. Jeg kom også hjem fra jobb, etter jeg begynte å jobbe da Dattera vår hadde fått barnehageplass, til å møte meg at han på en av mine kveldsvakter hadde besøk av en kvinnelig kollega. Spesielt. Klart jeg mistet hodet i blant hos familievernkontoret. Vi fikk aldri snakket om noe hjemme. Aldri om barnet. Ingenting. Far lot tilogmed dattera vår gå i seks dager av gangen uten å gå på do da jeg var på jobbreise, han tok meg alltid for gitt, men jeg tenkte det var på tide å knytte bånd mellom de nå... så jeg fikk litt nok, men angrer nå, da far med dette har forårsaket medisinske varige problemer for dattera vår med sin manglende oppfølging. Jeg var også som mor den eneste som brukte penger på mat etc i husholdningen. 

 

Vel, far finner ut at han vil forlate meg. Jeg sa at det var OSS, barnet inkludert, han har forlatt for lengst. Vi hopper fram i tid, hva skjer? 

 

Jo, jeg ønsker en samværsavtale. 70/30 til meg. Kontakter advokat. Men til min store overraskelse går ikke far med på dette. Han sier han vil ha 50%. Han har jo knapt vært der, kun i noen tilfeller etter jeg begynte i jobb rett rundt dattera vår ble 2 år. 

 

Han stevner det til retten. 

 

Her vinner han, driver oss ut av hus som jeg må selge med tap. Han fremstiller meg som å ha bedrevet grov omsorgssvikt mot Dattera vår, av en eller annen grunn, og det med grunn i at jeg har "forlangt for mye av han som far". Jeg selger huset og skylder nå som den tapende part flere hundre tusen kroner i saksomkostninger. Han har også flyttet ut av fylket og tar vekk dattera vår fra nærmiljøet, her barnehagen og alle vennene hennes bor. Nå må jeg leie en leilighet og hun må skifte barnehage i et annet fylke. 

 

Jeg er økonomisk ruinert fordi alt er snudd på hodet. Jeg fikk ikke engang forklart meg i retten. Han vant fordi han dro fram sms-er der jeg skjeller ham ut fra over to år siden da jeg kaller ham blant annet "din syke dritt, du har skuffet oss slik, du har aldri brydd deg om verken meg eller din datter, din satan....håper du brenner i helvete for alle de problemene du har påført oss!!". Jeg var utrolig fortvilet over alt han har gjort og ikke gjort, det er mye rusbruk og mange skader med uforsiktighet som har brakt dattera vår til legevakten, men jeg har jo aldri skyldt på han. Det var derimot aldri noe alvorlig men dreide seg om kuttskader og fall fordi han aldri fulgte med. Det var mye utroskap og løgner, det var mye som fikk mitt beger til å renne over. 

 

Men pga dette så vant han altså. Pga noen sms-er. Dattera vår derimot... Hva kjempet han egentlig for? Nå sitter han der, uten å måtte betale ei krone i saksomkostninger. Jeg måtte betale hans, han fikk forsåvidt en kjempeerstatning på flere millioner etter hans mor døde, faren hans sitter inne, og jeg måtte betale min egen advokat og måtte selge boligen min med stort tap, og sitter nå igjen med et barn som alltid har gruet seg til å bo hos far, som nå skal bo der. Jeg fikk helgesamvær. 

 

Ikke dra det til retten. 

Anonymkode: 1be66...10b

Veldig trist det du har opplevd, ikke minst for din datters skyld. Men du legger her ut så mye spesifikke opplysninger at jeg synes du skal be moderator om de kan slette dette. Du kan risikere at det blir brukt mot deg om du skal kjempe for datteren din igjen. Vær litt mer bevisst på hva du legger ut på nett, for det kan dessverre hende det kommer tilbake til deg på en negativ måte, og det trenger du ikke.

Håper du når gjennom i en ny rettsrunde, ev. at barnevernet der din eks bor forstår hvordan han er mot datteren.

Anonymkode: 10af6...c7a

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei! Jeg har nettopp vært i fordelingssak selv. Har kun ett barn. Akkurat fylt 3 år. 

 

Det hele er kort og greit slik, at da far har vært fraværende har jeg vært både mor og far til vår datter. Far opplevde grov omsorgssvikt som liten selv, mishandling samt at hans far sitter inne for drap på hans mor. Under graviditeten skjedde dette drapet da far var voksen, han var på det tidspunktet frarøvet sin leilighet av sin syke far. Lang historie kort: mora hadde gitt ham og broren leiligheten i gave, de bodde utenbys, men faren hadde endra eierskap på boligen kun til hans psykisk utviklingshemmede bror. Kun i ren hevn fordi sønnen hadde vitnet mot ham i en barnefordelingssak mellom han og mora. 

 

Det var antagelig en del av motivet for drapet han begikk på sin kone ettersom hun hadde en plan om å fortsette et liv utenfor volden i hjemmet, og kona (min eksmanns mor) tenkte på sikt å flytte vekk med barna for en bedre framtid mot at barna først ble overlatt til andre fosterfamilier i mors familie på Østlandet, der de opprinnelig var fra. 

 

Faren til mitt barn flyktet såklart fra alt dette før det skjedde i Nordland, men begynte fort å slite (såklart) etter drapet på hans mor. Da vi etablerte oss på Østlandet her, så var først far uten jobb. Jeg hjalp ham med å skaffe han jobb. Han hadde jo heller ikke bosted, så han flyttet inn hos meg. Vi fikk lån i banken, han hadde litt oppsparte midler, men jeg hadde ingen. Vi fikk omsider lån. 

 

Etter en stund mens jeg gravid fikk faren tilbud om jobb. Han tok denne og jeg gikk hjemme med barnet da dattera vår ble født. Det ble mer og mer slik at alle oppgavene ble lagt til meg, ikke noe problem egentlig siden jeg jo er mor, men jeg ble lei av hans stadige fravær, fylleturer, reiser alene hver sommerferie, etc, men jeg bare gikk hjemme med dattera vår og ga avkall på alt. Det kom til et punkt hvor alle trodde jeg var alenemor, og ved ettårsalder åpnet jeg meg til helsestasjonen om at jeg var bekymret for hans psykiske helse. Helsesøster forstod meg godt på bakgrunn av hva far hadde opplevd. 

 

Han ble på sin side rasende da helsesøster meldte bekymringsmelding til barnevernet etter mine uttalelser. Dette for blant annet (vil ikke utlevere alt) at far, da han først og fremst var alene med dattera, aldri hadde noe øyekontakt. Han var for å si det pent, totalt apatisk og likegyldig til tider. Uinteressert og ingen affeksjon, ingen samspill. 

 

Jeg var meget fortvilet, men far melket offerrollen for alt det var verdt i møte med det offentlige, dvs familievernkontoret, barnevernet, etc. Det var alltid en forklaring på hvorfor han var så fraværende, men overraskende nok var det plutselig min feil - at jeg tok så stor plass som mor at han ikke fikk deltatt som far. Tilogmed barnevernet skrev i sine papirer at JEG hadde opplevd omsorgssvikt, kun basert på at jeg sa min far hadde noe alkoholproblemer. De vridde alt i fars favør: Jeg var pågående, konfronterende, kontrollerende, manipulerende og sjalu (far dro ofte ut med kvinnelige kolleger, også rett etter å ha vært borte i måneder mens jeg var alene med dattera vår, men da forståelig nok i rettsaken som vitne mot sin far), istedenfor å komme hjem. Jeg kom også hjem fra jobb, etter jeg begynte å jobbe da Dattera vår hadde fått barnehageplass, til å møte meg at han på en av mine kveldsvakter hadde besøk av en kvinnelig kollega. Spesielt. Klart jeg mistet hodet i blant hos familievernkontoret. Vi fikk aldri snakket om noe hjemme. Aldri om barnet. Ingenting. Far lot tilogmed dattera vår gå i seks dager av gangen uten å gå på do da jeg var på jobbreise, han tok meg alltid for gitt, men jeg tenkte det var på tide å knytte bånd mellom de nå... så jeg fikk litt nok, men angrer nå, da far med dette har forårsaket medisinske varige problemer for dattera vår med sin manglende oppfølging. Jeg var også som mor den eneste som brukte penger på mat etc i husholdningen. 

 

Vel, far finner ut at han vil forlate meg. Jeg sa at det var OSS, barnet inkludert, han har forlatt for lengst. Vi hopper fram i tid, hva skjer? 

 

Jo, jeg ønsker en samværsavtale. 70/30 til meg. Kontakter advokat. Men til min store overraskelse går ikke far med på dette. Han sier han vil ha 50%. Han har jo knapt vært der, kun i noen tilfeller etter jeg begynte i jobb rett rundt dattera vår ble 2 år. 

 

Han stevner det til retten. 

 

Her vinner han, driver oss ut av hus som jeg må selge med tap. Han fremstiller meg som å ha bedrevet grov omsorgssvikt mot Dattera vår, av en eller annen grunn, og det med grunn i at jeg har "forlangt for mye av han som far". Jeg selger huset og skylder nå som den tapende part flere hundre tusen kroner i saksomkostninger. Han har også flyttet ut av fylket og tar vekk dattera vår fra nærmiljøet, her barnehagen og alle vennene hennes bor. Nå må jeg leie en leilighet og hun må skifte barnehage i et annet fylke. 

 

Jeg er økonomisk ruinert fordi alt er snudd på hodet. Jeg fikk ikke engang forklart meg i retten. Han vant fordi han dro fram sms-er der jeg skjeller ham ut fra over to år siden da jeg kaller ham blant annet "din syke dritt, du har skuffet oss slik, du har aldri brydd deg om verken meg eller din datter, din satan....håper du brenner i helvete for alle de problemene du har påført oss!!". Jeg var utrolig fortvilet over alt han har gjort og ikke gjort, det er mye rusbruk og mange skader med uforsiktighet som har brakt dattera vår til legevakten, men jeg har jo aldri skyldt på han. Det var derimot aldri noe alvorlig men dreide seg om kuttskader og fall fordi han aldri fulgte med. Det var mye utroskap og løgner, det var mye som fikk mitt beger til å renne over. 

 

Men pga dette så vant han altså. Pga noen sms-er. Dattera vår derimot... Hva kjempet han egentlig for? Nå sitter han der, uten å måtte betale ei krone i saksomkostninger. Jeg måtte betale hans, han fikk forsåvidt en kjempeerstatning på flere millioner etter hans mor døde, faren hans sitter inne, og jeg måtte betale min egen advokat og måtte selge boligen min med stort tap, og sitter nå igjen med et barn som alltid har gruet seg til å bo hos far, som nå skal bo der. Jeg fikk helgesamvær. 

 

Ikke dra det til retten. 

Anonymkode: 1be66...10b

Tråden er 2 år gammel. Og du utleverer så mye at du blir gjenkjent... 

Anonymkode: 62265...aa5

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei! Jeg har nettopp vært i fordelingssak selv. Har kun ett barn. Akkurat fylt 3 år. 

 

Det hele er kort og greit slik, at da far har vært fraværende har jeg vært både mor og far til vår datter. Far opplevde grov omsorgssvikt som liten selv, mishandling samt at hans far sitter inne for drap på hans mor. Under graviditeten skjedde dette drapet da far var voksen, han var på det tidspunktet frarøvet sin leilighet av sin syke far. Lang historie kort: mora hadde gitt ham og broren leiligheten i gave, de bodde utenbys, men faren hadde endra eierskap på boligen kun til hans psykisk utviklingshemmede bror. Kun i ren hevn fordi sønnen hadde vitnet mot ham i en barnefordelingssak mellom han og mora. 

 

Det var antagelig en del av motivet for drapet han begikk på sin kone ettersom hun hadde en plan om å fortsette et liv utenfor volden i hjemmet, og kona (min eksmanns mor) tenkte på sikt å flytte vekk med barna for en bedre framtid mot at barna først ble overlatt til andre fosterfamilier i mors familie på Østlandet, der de opprinnelig var fra. 

 

Faren til mitt barn flyktet såklart fra alt dette før det skjedde i Nordland, men begynte fort å slite (såklart) etter drapet på hans mor. Da vi etablerte oss på Østlandet her, så var først far uten jobb. Jeg hjalp ham med å skaffe han jobb. Han hadde jo heller ikke bosted, så han flyttet inn hos meg. Vi fikk lån i banken, han hadde litt oppsparte midler, men jeg hadde ingen. Vi fikk omsider lån. 

 

Etter en stund mens jeg gravid fikk faren tilbud om jobb. Han tok denne og jeg gikk hjemme med barnet da dattera vår ble født. Det ble mer og mer slik at alle oppgavene ble lagt til meg, ikke noe problem egentlig siden jeg jo er mor, men jeg ble lei av hans stadige fravær, fylleturer, reiser alene hver sommerferie, etc, men jeg bare gikk hjemme med dattera vår og ga avkall på alt. Det kom til et punkt hvor alle trodde jeg var alenemor, og ved ettårsalder åpnet jeg meg til helsestasjonen om at jeg var bekymret for hans psykiske helse. Helsesøster forstod meg godt på bakgrunn av hva far hadde opplevd. 

 

Han ble på sin side rasende da helsesøster meldte bekymringsmelding til barnevernet etter mine uttalelser. Dette for blant annet (vil ikke utlevere alt) at far, da han først og fremst var alene med dattera, aldri hadde noe øyekontakt. Han var for å si det pent, totalt apatisk og likegyldig til tider. Uinteressert og ingen affeksjon, ingen samspill. 

 

Jeg var meget fortvilet, men far melket offerrollen for alt det var verdt i møte med det offentlige, dvs familievernkontoret, barnevernet, etc. Det var alltid en forklaring på hvorfor han var så fraværende, men overraskende nok var det plutselig min feil - at jeg tok så stor plass som mor at han ikke fikk deltatt som far. Tilogmed barnevernet skrev i sine papirer at JEG hadde opplevd omsorgssvikt, kun basert på at jeg sa min far hadde noe alkoholproblemer. De vridde alt i fars favør: Jeg var pågående, konfronterende, kontrollerende, manipulerende og sjalu (far dro ofte ut med kvinnelige kolleger, også rett etter å ha vært borte i måneder mens jeg var alene med dattera vår, men da forståelig nok i rettsaken som vitne mot sin far), istedenfor å komme hjem. Jeg kom også hjem fra jobb, etter jeg begynte å jobbe da Dattera vår hadde fått barnehageplass, til å møte meg at han på en av mine kveldsvakter hadde besøk av en kvinnelig kollega. Spesielt. Klart jeg mistet hodet i blant hos familievernkontoret. Vi fikk aldri snakket om noe hjemme. Aldri om barnet. Ingenting. Far lot tilogmed dattera vår gå i seks dager av gangen uten å gå på do da jeg var på jobbreise, han tok meg alltid for gitt, men jeg tenkte det var på tide å knytte bånd mellom de nå... så jeg fikk litt nok, men angrer nå, da far med dette har forårsaket medisinske varige problemer for dattera vår med sin manglende oppfølging. Jeg var også som mor den eneste som brukte penger på mat etc i husholdningen. 

 

Vel, far finner ut at han vil forlate meg. Jeg sa at det var OSS, barnet inkludert, han har forlatt for lengst. Vi hopper fram i tid, hva skjer? 

 

Jo, jeg ønsker en samværsavtale. 70/30 til meg. Kontakter advokat. Men til min store overraskelse går ikke far med på dette. Han sier han vil ha 50%. Han har jo knapt vært der, kun i noen tilfeller etter jeg begynte i jobb rett rundt dattera vår ble 2 år. 

 

Han stevner det til retten. 

 

Her vinner han, driver oss ut av hus som jeg må selge med tap. Han fremstiller meg som å ha bedrevet grov omsorgssvikt mot Dattera vår, av en eller annen grunn, og det med grunn i at jeg har "forlangt for mye av han som far". Jeg selger huset og skylder nå som den tapende part flere hundre tusen kroner i saksomkostninger. Han har også flyttet ut av fylket og tar vekk dattera vår fra nærmiljøet, her barnehagen og alle vennene hennes bor. Nå må jeg leie en leilighet og hun må skifte barnehage i et annet fylke. 

 

Jeg er økonomisk ruinert fordi alt er snudd på hodet. Jeg fikk ikke engang forklart meg i retten. Han vant fordi han dro fram sms-er der jeg skjeller ham ut fra over to år siden da jeg kaller ham blant annet "din syke dritt, du har skuffet oss slik, du har aldri brydd deg om verken meg eller din datter, din satan....håper du brenner i helvete for alle de problemene du har påført oss!!". Jeg var utrolig fortvilet over alt han har gjort og ikke gjort, det er mye rusbruk og mange skader med uforsiktighet som har brakt dattera vår til legevakten, men jeg har jo aldri skyldt på han. Det var derimot aldri noe alvorlig men dreide seg om kuttskader og fall fordi han aldri fulgte med. Det var mye utroskap og løgner, det var mye som fikk mitt beger til å renne over. 

 

Men pga dette så vant han altså. Pga noen sms-er. Dattera vår derimot... Hva kjempet han egentlig for? Nå sitter han der, uten å måtte betale ei krone i saksomkostninger. Jeg måtte betale hans, han fikk forsåvidt en kjempeerstatning på flere millioner etter hans mor døde, faren hans sitter inne, og jeg måtte betale min egen advokat og måtte selge boligen min med stort tap, og sitter nå igjen med et barn som alltid har gruet seg til å bo hos far, som nå skal bo der. Jeg fikk helgesamvær. 

 

Ikke dra det til retten. 

Anonymkode: 1be66...10b

Kjære deg! Ikke la det stoppe her. Ta det til lagmannsretten! Dette er fullstendig for ille.

Anonymkode: 24a57...1be

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tråden er 2 år gammel. Og du utleverer så mye at du blir gjenkjent... 

Anonymkode: 62265...aa5

Og hva så? Mulig hun har endret mye, mulig ikke. Hennes valg bak anonymknappen uansett.

Anonymkode: 24a57...1be

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hva så? Mulig hun har endret mye, mulig ikke. Hennes valg bak anonymknappen uansett.

Anonymkode: 24a57...1be

Men det finnes jo ikke lenger relevant for HI!

Anonymkode: 62265...aa5

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men det finnes jo ikke lenger relevant for HI!

Anonymkode: 62265...aa5

Men sikkert for noen andre.

Anonymkode: 51d01...b35