blir gal av savnet etter kjæresten

[Anonym bruker]

Hvordan få dagene til å gå fortere?

På mandag drar barna på ferie med sin far, jeg begynner da å jobbe igjen.

 

Kjæresten blir borte i 3 uker til. Blir smårar av dette. Han er i hodet mitt hele tiden.

 

Noen med gode tips?

 

 

Anonymous poster hash: 575ff...9f2

[Anonym bruker]

Lag en plan for hva du skal gjøre etter jobb. Ha den ferdig før du reiser fra jobb. Og følg planen. Feks: trene, rydde i klesskapet, vaske vinduer, sykle en rolig tur, se film, besøke noen. Prøv en oppskrift til middag, ring en venn. Lag liste over hva du skal gjøre!

Gjør det seg travel! Og nyt barnefri! Det er jo litt deilig og

 

 

Anonymous poster hash: d4bd6...1ae

[Anonym bruker]

Ta et skritt utenfor deg selv og se hva du skriver. Det er snakk om tre små uker av ditt liv. Gjør som nr. to sier, sett pris på tiden alene, gjør ting du liker å gjøre.

 

Fokuser på det positive i at du har en kjærest du er så glad i at du savner - ikke alle har det. Så sett pris på det og tenk at savnet bare er et positivt tegn på at du og han har det godt sammen.

 

Ikke fortell kjæresten det du skriver her, da kan det være han får panikk, det er nok til å bli skeptisk hvis man ikke greier å leve livet selvstendig, men er avhengig av en annen for å være lykkelig.

 

Fokuser på det som egentlig er veldig positivt her - du har en fantastisk kjæreste som du skal se igjen om bare tre korte uker

Anonymous poster hash: 43539...eac

[SuperFries]

Ærlig talt, det er bare en mann. Bruk tiden på å lære deg selv å kjenne. Du trenger åpenbart litt tid alene slik at du kan verdsette deg som solo, og ikke som en halvpart av et par.

[Anonym bruker]

Ærlig talt, det er bare en mann. Bruk tiden på å lære deg selv å kjenne. Du trenger åpenbart litt tid alene slik at du kan verdsette deg som solo, og ikke som en halvpart av et par.

Hun er forelsket, ikke så rart hun savner han

Gi henne ti år, og hun jubler når hun får en time eller to uker for seg selv

Hi, finn på noe spennende! Lag deg lister, mal et bilde, start med Yoga, besøk alle kafeene i byen (Evt bygda), dra på utstilling, dra på stranda, se solnedgangen på stranda, besøk venner og familie.

KOS DEG!

 

Anonymous poster hash: bbf4c...de9

[Anonym bruker]

Ærlig talt, det er bare en mann. Bruk tiden på å lære deg selv å kjenne. Du trenger åpenbart litt tid alene slik at du kan verdsette deg som solo, og ikke som en halvpart av et par.

Tydelig ikke du har vært så forelska.

Er bare en mann? Hva mener du? Lett å bytte ut?

 

Anonymous poster hash: 575ff...9f2

[Anonym bruker]

 

Ta et skritt utenfor deg selv og se hva du skriver. Det er snakk om tre små uker av ditt liv. Gjør som nr. to sier, sett pris på tiden alene, gjør ting du liker å gjøre.

 

Fokuser på det positive i at du har en kjærest du er så glad i at du savner - ikke alle har det. Så sett pris på det og tenk at savnet bare er et positivt tegn på at du og han har det godt sammen.

 

Ikke fortell kjæresten det du skriver her, da kan det være han får panikk, det er nok til å bli skeptisk hvis man ikke greier å leve livet selvstendig, men er avhengig av en annen for å være lykkelig.

 

Fokuser på det som egentlig er veldig positivt her - du har en fantastisk kjæreste som du skal se igjen om bare tre korte uker

 

Anonymous poster hash: 43539...eac

Han er nesten verre enn meg😂

 

Anonymous poster hash: 575ff...9f2

[Anonym bruker]

Hun er forelsket, ikke så rart hun savner han

Gi henne ti år, og hun jubler når hun får en time eller to uker for seg selv

Hi, finn på noe spennende! Lag deg lister, mal et bilde, start med Yoga, besøk alle kafeene i byen (Evt bygda), dra på utstilling, dra på stranda, se solnedgangen på stranda, besøk venner og familie.

KOS DEG!

 

Anonymous poster hash: bbf4c...de9

Takk.

Har tidligere vært i ett negativt forhold i 25 år. Nå opplever jeg en som gjør alt for meg. Og savner meg minst like mye.

Er så herlig.

 

Anonymous poster hash: 575ff...9f2

[Anonym bruker]

Ærlig talt, det er bare en mann. Bruk tiden på å lære deg selv å kjenne. Du trenger åpenbart litt tid alene slik at du kan verdsette deg som solo, og ikke som en halvpart av et par.

Tid alene til å verdsette seg selv som solo hadde hun helt sikkert før hun traff kjæresten

Med dette svaret virker du ganske hard og lite empatisk.

 

Anonymous poster hash: b4fc6...9d2

[Anonym bruker]

Tid alene til å verdsette seg selv som solo hadde hun helt sikkert før hun traff kjæresten

Med dette svaret virker du ganske hard og lite empatisk.

 

Anonymous poster hash: b4fc6...9d2

Trives stort sett i eget selskap jeg. Var singel to år før jeg traff han her som fullstendig spente mine ben❤

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 575ff...9f2

[Anonym bruker]

Han er nesten verre enn meg

 

Anonymous poster hash: 575ff...9f2

 

Da er det jo tydelig at dere begge er like forelsket. Fokuser på det gode i det istedenfor savnet. Du har en kjempeflott mann å glede deg til å møte.

 

Du velger om du vil bruke de neste ukene på å ha det fælt og fokusere på savnet. Eller du kan fokusere på hvor fantastisk herlig du føler det og hvor mye du gleder deg til å møte ham igjen, og at det bare er tre korte uker til dere møtes igjen.

 

Bare husk å beholde dine egne interesser og kontakt med dine venner, for når den største forelskelsen begynner å roe seg så vil du trolig ha behov for også andre ting enn bare ham.

 

Nyt forelskelsen og fokuser på det positive ved den - ikke dyrk savnet, da går du inn i en malplassert offerrolle. Du er heldig som har funnet en mann som du føler slik for - og i tillegg at han føler det samme for deg. Fokuser på DET

 

Anonymous poster hash: 43539...eac

[Anonym bruker]

Ærlig talt, det er bare en mann. Bruk tiden på å lære deg selv å kjenne. Du trenger åpenbart litt tid alene slik at du kan verdsette deg som solo, og ikke som en halvpart av et par.

Litt morsomt sagt i og med at halvparten av DIB damene ikke klarer å gjøre noe uten mannen og den andre halvparten er så irritert på hele mannen.

 

 

Anonymous poster hash: df746...f39

[Anonym bruker]

Litt morsomt sagt i og med at halvparten av DIB damene ikke klarer å gjøre noe uten mannen og den andre halvparten er så irritert på hele mannen.

 

 

Anonymous poster hash: df746...f39

 

Jeg har svart over her i tråden, men er enig med SuperFries, selv om måten hun skrev på kan virke litt kynisk. Jeg tror ikke det er ment så kaldt som hun ble beskyldt for av andre, men det er mye sant i det hun skriver.

 

Tre uker uten en kjærest bør ikke gjøre at man blir "gal av savn" og ikke får gjort noe. Riktignok er det vist at man som så forelsket som Hi og kjæresten tydeligvis er, blir litt "gal" fordi kjemien i hjernen endrer seg. Likevel bør man stå støtt nok i seg selv til å ikke la savnet overmanne seg slik at dager og uker uten den utvalgte ødelegges.

 

Jeg har vært så stormende forelsket at jeg ikke har fått sove, sier navnet hans midt i en setning hvor han ikke hørte hjemme, går på butikken for å kjøpe middag og kommer hjem med stearinlys.... men selv om jeg har følt at jeg nesten blir syk av savnet så har jeg valgt å fokusere på det positive i det å være så forelsket, det å glede seg til å møtes igjen kan også være en stor glede. Får aldri gjort så mye på de fleste områder som når jeg er stormende forelsket. Oppgaver jeg har grudd meg til lenge og utsatt går plutselig lekende lett - fordi de hjelper meg med å få tiden til å gå fortere til vi møtes igjen. Jeg får ekstra energi til å rydde, trene, treffe venner, bli sosial, gjøre ting jeg liker, gjøre gode ting for meg selv, hjelpe andre. Og det er et valg, en holdning jeg velger bevisst nettopp for å ikke "bli gal av savn". Det går på det å velge å se på glasset som halvfullt istedenfor halvtomt.

 

Det du påpeker her, at man får inntrykk av at halvparten ikke greier seg uten en mann og andre halvparten bare irriterer seg over den mannen de har, det er bare en generalisering. De sjeldne trådene om de som har gode forhold får som regel bare ytterst få svar, halvparten gjerne negative, og de positive trådene forsvinner fort ut av listene, og da blir inntrykket man får her på forumet rimelig skjevt.

 

Hi er i en utrolig heldig situasjon, hun har funnet en fantastisk mann etter et langt og dårlig forhold - hennes glass er mer enn halvfullt selv om hun må vente noen få uker på å få se kjæresten igjen

 

Anonymous poster hash: 43539...eac

[savvy]

Synes det er koselig jeg, men det er viktig som de andre her sier, husk deg selv, glem ikke å leve som deg selv også. Savn er vel og bra det, det betyr jo at dere har det bra.

 

Min mann er også borte for øyeblikket, i sitt hjemland en tur. Jeg må innrømme at jeg savner han mer og mer hver dag, og enkelte dager så mye at jeg nesten gråter en skvett ( gravid, så kan jo være litt småhormonelt også ).

 

MEN - guuud som jeg også har nytt denne alenetiden, jeg ser hva jeg vil på TV, jeg spiser hva jeg selv liker ( og når ), jeg har vært i byen for meg selv, utrolig deilig. Besøker venner, har besøk av venner, ser masse filmer som mannen absolutt ikke vil se. Rydder, lakker negler osv. Jeg nyter helt ærlig mitt eget selskap skikkelig. Noe som er superviktig.

 

Nå kommer mannen hjem om noen dager, da har han vært borte i 14. Ser på dette som en skikkelig boost for forholdet, for tenk så godt å få han hjem igjen .

 

 

Fokuser på deg selv, og ikke så mye på savnet, oppdag at du fremdeles kan ha det veldig fint uten han, men såklart er det lov ( og bra) å kjenne litt på savnet.

[Anonym bruker]

 

Jeg har svart over her i tråden, men er enig med SuperFries, selv om måten hun skrev på kan virke litt kynisk. Jeg tror ikke det er ment så kaldt som hun ble beskyldt for av andre, men det er mye sant i det hun skriver.

 

Tre uker uten en kjærest bør ikke gjøre at man blir "gal av savn" og ikke får gjort noe. Riktignok er det vist at man som så forelsket som Hi og kjæresten tydeligvis er, blir litt "gal" fordi kjemien i hjernen endrer seg. Likevel bør man stå støtt nok i seg selv til å ikke la savnet overmanne seg slik at dager og uker uten den utvalgte ødelegges.

 

Jeg har vært så stormende forelsket at jeg ikke har fått sove, sier navnet hans midt i en setning hvor han ikke hørte hjemme, går på butikken for å kjøpe middag og kommer hjem med stearinlys.... men selv om jeg har følt at jeg nesten blir syk av savnet så har jeg valgt å fokusere på det positive i det å være så forelsket, det å glede seg til å møtes igjen kan også være en stor glede. Får aldri gjort så mye på de fleste områder som når jeg er stormende forelsket. Oppgaver jeg har grudd meg til lenge og utsatt går plutselig lekende lett - fordi de hjelper meg med å få tiden til å gå fortere til vi møtes igjen. Jeg får ekstra energi til å rydde, trene, treffe venner, bli sosial, gjøre ting jeg liker, gjøre gode ting for meg selv, hjelpe andre. Og det er et valg, en holdning jeg velger bevisst nettopp for å ikke "bli gal av savn". Det går på det å velge å se på glasset som halvfullt istedenfor halvtomt.

 

Det du påpeker her, at man får inntrykk av at halvparten ikke greier seg uten en mann og andre halvparten bare irriterer seg over den mannen de har, det er bare en generalisering. De sjeldne trådene om de som har gode forhold får som regel bare ytterst få svar, halvparten gjerne negative, og de positive trådene forsvinner fort ut av listene, og da blir inntrykket man får her på forumet rimelig skjevt.

 

Hi er i en utrolig heldig situasjon, hun har funnet en fantastisk mann etter et langt og dårlig forhold - hennes glass er mer enn halvfullt selv om hun må vente noen få uker på å få se kjæresten igjen

 

Anonymous poster hash: 43539...eac

3 uker igjen av 5..

Så klart jeg fokuserer på hvor godt og heldig jeg er.

Begynner også på jobb til mandag, og skal ut med venner neste lørdag.

Han får sin del er med familie og venner hele tiden, men savnet er der like sterkt.

Aldri mer ferie uten hverandre!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 575ff...9f2