Gå til innhold

Kan man velge å ikke begraves? Altså, droppe stein, begravelse, blomster osv?


Anbefalte innlegg

Pappa valgte det. Ikke seremoni eller gravsted. Han visste om mitt ønske, men de andre søsknene mine synes hans forslag var bra. Jeg føler et ekstremt savn etter en gravplass hvor han faktisk "er".

 

Anonymous poster hash: a67ae...b6d

Fortsetter under...

Pappa valgte det. Ikke seremoni eller gravsted. Han visste om mitt ønske, men de andre søsknene mine synes hans forslag var bra. Jeg føler et ekstremt savn etter en gravplass hvor han faktisk "er".

 

Anonymous poster hash: a67ae...b6d

Jeg synes også det var ekstremt ille at vi ikke hadde seremonien med taler, musikk etc

 

 

Anonymous poster hash: a67ae...b6d

Min bestemor som nå er 98 år har en egen begravelseskonto. Hun har sjekket hva det koster og satt inn summen pluss litt ekstra på den kontoen så ingen skal ha utgifter ved hennes begravelse. Hun har også gitt beskjed om at hun ikke ønsker noe etterpålag for "kreti og pleti", begravelsen skal avsluttes ved graven også får vi aller nærmeste bare ta en kopp kaffe sammen om vi ønsker og være glade fordi hun fikk et langt og godt liv...

 

Anonymous poster hash: 2ef76...814

Fornuftig gammel dame hun bestemoren din.

 

Anonymous poster hash: 43a80...bf4

Jeg synes også det var ekstremt ille at vi ikke hadde seremonien med taler, musikk etc

 

 

Anonymous poster hash: a67ae...b6d

Man kan jo ha en seremoni selv om man ikke velger den tradisjonelle begravelsen..

 

Anonymous poster hash: 00876...363

Oldemor ønsket å bli spredd på havet. Så vi kremerte og søkte om tillatelse for å spre asken. Så dro vi ut i båt og gjorde det.

Det samme gjorde vi med min mor

 

Anonymous poster hash: 03f65...66c

Jeg ville snakket med barna om dette. Hvis de føler for å ga en begravelse og et gravsted å gå til synes jeg deres følelser bør tas med i betraktningen. Ellers er det alltid kjærkomment med kropper til forskning ved universitetene.

 

Anonymous poster hash: e2067...30a

SElvfølgelig skal deres følelser taes i betraktning, men jeg vil også at de skal vite at det er helt fint for meg uten en tradisjonell begravelse. Jeg liker ikke tanken på å ligge på en kirkegård da jeg ikke er kristen, men jeg er jo uansett død, så det spiller jo egentlig ingen rolle for meg.

 

Anonymous poster hash: 00876...363

Annonse

En venn av familien hadde lagt igjen detaljert informasjon om hva som skulle skje etter hans død. Han ville donere kroppen til forskning, noe som dessverre ikke ble mulig grunnet dødsårsak og påfølgende obduksjon. Begravelsesbyrået hadde fått instruksjoner. Kremasjon og urnenedleggelse i umerket grav -jeg, som enearving, fikk beskjed noen dager etter urnenedleggelse.

 

Anonymous poster hash: 5e907...48b

Jeg tenker at du kan fortelle de rundt deg at de like gjerne kan velge noe annet enn begravelse? Så kan de det, men hvis de sårt trenger en grav så er det greit? Jeg tenker at begravelse er for de etterlatte, ikke for de døde. Fint av deg å ikke ønske barna dine utgiften, da. :)

 

Anonymous poster hash: f34d6...83d

Ingen "pålegges" å betale begravelsen. Tar man minimum av hva man trenger dekker NAV dette om personen ikke hadde penger på konto til å dekke det selv. Overskytende sendes det faktura på til boet. Så har du måtte dekke dette selv har du selv valgt det.

 

Anonymous poster hash: 1232d...a25

Det koster å dø samme hvordan du snur og vender på det. Veldig trasig hvis du har måttet ordne gravferd for tre familiemedlemmer og de ikke hadde midler til sin egen begravelse. I min familie er det også vanlig at man hvertfall sørger for at man har til begravelse når man begynner å komme oppi åra. Jeg mistet nylig en gammel slektning, og hun hadde tom etterlatt seg et hefte med sanger og div ønsker for sin begravelse. Var både rart og fint å lese dette...

Det var jeg som arrangerte begravelsen, og jeg syns ikke det var en vond prosess. Det var tvert imot godt å ha noe praktisk å gjøre, det lindret sorgen og jeg følte at jeg gjorde en siste ære på henne.

Men nå hadde vi som sagt penger til å gjøre det på skikkelig vis. Hadde sikkert blitt noe annet hvis det ikke var penger.

Betalte i underkant av 50000, for en helt middels begravelse.

 

Anonymous poster hash: 3b676...99b

Min bestemor donerte kroppen til forskning. Vi lagde vår egen minnestund, uten hjelp av begravelsesbyrå. Vi hadde jo ikke noe å grave ned eller kremere, og ingen ønsket å være i kirken, så vi leide et lokale og samlet slekten til en egenkomponert minnestund. Fåav oss er kristne, men bestemor var, derforfølte vi det var riktig å ha med en prest. Presten var ikke vanskelig å be, han kom og holdt en minnetale. Jeg har forstått det sånn at når de er ferdige med kroppen kommer vi til å få en urne med asken i,ogat det da vil bli en urnenedsettelse, men at det kan komme til å gå et par år før den tid. Nå var det ikke jeg som sto for organiseringen av noe av dette, kanskje det er mulig å velge enten å få hjemmsendt aske eller at asken begraves på umerket minnelund? Anonymous poster hash: 82496...47e

en bror av en kollega av meg gjorde dette, min kollega fikk urnen med asken av sin bror ca 2 1/2 år etterpå. De hadde en liten seremoni når de satte ned urnen, bare søsknene og en graver på kirkegården.

 

Anonymous poster hash: 79b69...24e

For å være helt ærlig så syns jeg det skal være opp til de etterlatte å bestemme hva man skal gjøre med den avdøde.

Jeg er utrolig glad for å ha en sten å gå til hvor jeg kan minnes min far.

Mange trenger en grav, et minnesmerke over den som har fortatt dem.



Anonymous poster hash: e63f9...7af
Gjest Antarctica

Mine svigerforeldrene skal det og når de er ferdig med å sjære og sjekke alt på de blir restene kremert og gravlagt på umerket minnelund.

Det syns jeg er trist for mannen og våre barn ( de eneste barnebarna deres).

Syns i det minste det kunne vært minnelund med felles sten med navnene på alle de som "ligger" der.

 

 

 

Anonymous poster hash: fa283...336

Jeg ville heller ikke ha likt det, men en kollega sa han syntes det var fint at hans bestemor gjorde det slik! Vi mennesker er ulike.

 

Problemstillingen (hva etterkommerne skal gjøre etter min død) er aldeles fjern for meg, så vi er ulike i vårt fokus også her i tråden. For min del kan de legge meg ut til kråkene, men jeg antar at de vil ønske seg en stein.

 

Til HI: Syns du ikke at det er litt prematurt å tenke som du gjør - at du skal strøs over havet for å spare penger...? Kan jo hende barna selv syns de 30.000 er vel anvendte penger for å få et minnested. Og det er jo kun problematisk hvis boet er totalt insolvent?

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...