Jeg gruer meg sånn til fødsel

[Anonym bruker]

Jeg er syk, energiløs, kvalm og bare drit lei.... Så sånn sett skal det bli herlig å bli ferdig. Ser bare ikke for meg jeg skal takle en fødsel? Jeg liksom? Det er slik de på TV gjør- superdamene med superkrefter. De som har masse krefter og pågangsmot. Jeg er redd. Veldig redd. Ikke nødvendigvis redd for riene, men den fasen der babyen skal presses ut. Føler noe kommer til å gå galt. Tenk om han sitter fast? Tenk om jeg ikke klarer presse skikkelig? Tenk om jeg revner fra a-b? Det må være så vondt når han er i åpningen? En uke igjen. Kan skje NÅ. Må ta meg sammen, fått litt panikk!!! 😩

 

Anonymous poster hash: 34786...3c2

[Anonym bruker]

Det går nok mye bedre enn du tror❤️ Husk at smertene ikke er konstsnte, du ksn føde i flere timer men gjennomsnittet har kun vondt i 1 time sammenhengende☺️ Du klarer dette👏🏻

 

Anonymous poster hash: 6fc0c...82f

[Anonym bruker]

Dette klarer du så fint. Lykke til <3 😊

 

Anonymous poster hash: 722fc...080

[Macillah]

Jeg gruet meg så mye at jeg tenkte at jeg kunne være høygravid for alltid. For min del hjalp det å se på teen mom. Når så unge jenter fikk det til, skulle jeg også. Fødselen gikk utrolig bra. Det var såpass ubehagelig med riene at jeg fokuserte kun på meg selv og å puste. Tiden fløy avgårde. Akkurat når han kom ut, stjernekikkeren, så gjorde det veldig vondt, men det gjorde ikke vondt når han sto i åpningen, kun når han kom ut. Hadde noen sagt akkurat dette til meg hadde jeg fremdeles synes det høres utrolig skremmende ut, men når du ligger der selv, så er du ikke redd. Kroppen din vet hva du skal gjøre. Dette klarer du!

Endret 2. juli 2016 av Macillah

[Anonym bruker]

Det er verre å gå til tannlegen!

 

Anonymous poster hash: 4bc35...016

[Anonym bruker]

Enig med hun som skriver at det er verre å gå til tannlegen. Det er fordi du hos tannlegen er i en annens makt, det er noen som gjør noe mot deg som er vondt. Det er også en skarpere smerte. Rier ER vondt, men det er en slags ur-vondt, og du får ikke tid til å tenke så mye. Jeg hadde nok med å puste! For meg var trykkfasen vidunderlig, det var nesten ikke vondt i det hele tatt sammenliknet med riene. Det var som å være forstoppet, på en måte. Jeg trykket godt, det var som å løfte vekter, altså ikke vondt-vondt, bare hardt arbeid. Og det var ikke noe vondt når han stod midt i åpningen, dessuten er man ferdig om noen sekunder da. Fødselen gikk over all forventning, og jeg brukte ikke noe smertestillende, enda jeg skrev i fødebrevet mitt at jeg skulle ha ALT smertestillende de hadde på lageret. Dette kommer til å gå kjempefint!

Anonymous poster hash: 5c9d3...4eb

[Anonym bruker]

Jeg ser du skriver at du er energiløs og kvalm.

 

Jeg spydde helt til siste dag i graviditeten, og var sykemeldt de siste månedene pga null energi (pga all oppkasten).

 

Fødselen var en helt fantastisk opplevelse, intens selvfølgelig, men når den var over, fikk jeg verdens nydeligste baby, og samtidig merket jeg at all kvalmen var over og at energien min var tilbake. Jeg var blitt meg selv igjen, samtidig som jeg hadde verdens beste baby.

 

Den kombinasjonen var helt utrolig fantastisk! 😊

 

Anonymous poster hash: 9a4ac...41b

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, men nå har du liksom ikke noe valg. Ungen må jo ut... Jeg har to barn og har egentlig litt lyst på tredjemann, men vegrer meg litt blant annet pga. fødsel... Nå vet jeg hva jeg eventuelt går til... Ikke meningen å skremme deg altså, men det er vondt. Heldigvis får du premie til slutt. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8f9fe...48e

[Anonym bruker]

Jeg er syk, energiløs, kvalm og bare drit lei.... Så sånn sett skal det bli herlig å bli ferdig. Ser bare ikke for meg jeg skal takle en fødsel? Jeg liksom? Det er slik de på TV gjør- superdamene med superkrefter. De som har masse krefter og pågangsmot. Jeg er redd. Veldig redd. Ikke nødvendigvis redd for riene, men den fasen der babyen skal presses ut. Føler noe kommer til å gå galt. Tenk om han sitter fast? Tenk om jeg ikke klarer presse skikkelig? Tenk om jeg revner fra a-b? Det må være så vondt når han er i åpningen? En uke igjen. Kan skje NÅ. Må ta meg sammen, fått litt panikk!!! 😩

 

Anonymous poster hash: 34786...3c2

De superdamene med superkreftene er helt vanlige damer som oss 😆 Å føde er så naturlig,så dette fikser du ! 😃 💛

 

Anonymous poster hash: 89d4a...0ca

[Anonym bruker]

Har født 3 ganger. Brukte kun lystgass under åpningsfasen. Når pressriene startet følte jeg at smertene var over og la bort lystgassmasken. Det sved litt da jeg trykket ut barnet, og var ubehagelig da hodet ble stående i åpningen mellom to rier, men helt overkommelig. Første gang var det også selve pressfasen jeg gruet meg til, men overhodet ikke med de to neste.

 

Var også sliten og trett før fødsel da jeg har et par dager med maserier før fødsel kommer i gang. Men under og etter fødsel var jeg kvikk og hadde masse energi! Kroppen ordner opp i det skal du se

 

Vi har en fantastisk kropp, så ikke undervurder deg selv

 

Anonymous poster hash: 68a47...f82

[Anonym bruker]

Syntes faktisk pressfasen var minst vond. Kjente ikke så mye nede i selve kjønnsdelene, kjente mest en enorm styrke i hver pressri. Som et enormt nys som ikke kan undertrykkes. Ikke smerte, bare presstrang. Kroppen overtok styringen og kjørte på!

 

Anonymous poster hash: b3ff0...b23

[Anonym bruker]

Jeg forstår akkurat hvordan du har det. Det er uvirkelig rett og slett! Men det kommer til å gå helt fint! Og klart du klarer det! Lytt til jordmor, og ta det som det kommer med tanke på smertestillende anbefaler jeg. Jeg hadde ingenting noen av gangene, det hadde jeg aldri trodd. Og verdens beste premie venter jo etterpå😊 Lykke til!

 

(Etterpå følte jeg meg så utrolig stolt og en del av et stort kvinnefelleskap (litt teit, og tør kun å si det på et anonymt nettsted..🙈)

 

Anonymous poster hash: 78e37...ba1

[Anonym bruker]

Sånn var jeg også, redd for da babyen skulle ut.

 

Men det var jo NULL vondt! Sikkert også fordi de hadde satt en bedøvelsessprøyte der nede.

 

Det som derimot var helt forjævlig vondt, så vondt jeg ALDRI hadde kunnet forestille meg, var riene Og en time sammenhengende var det noen som sa? Mine begynte før vannet gikk, og etter at vannet gikk ble de mye vondere, men det gikk TO DØGN før barnet var ute. To døgn med forferdelige vonde rier som rev meg i stykker minst hvert tiende minutt, etterhvert hvert 5. minutt.

 

Jeg revna bittelitt men merka ingenting til det, gråt bare av glede fordi de forferdelig vonde riene var over.

 

Håper for din skyld at du ikke får en så langvarig fødsel for man blir helt utslitt.

 

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: e0df3...084

[Mamma_til_2]

Helt normalt og grue seg til fødselen men det er ikke så grusomt som mange innbiller seg, det fins ting som man gjør/ opplever ofte som er værre, tannpine/ gå til tannlegen, skikkelig hodepine, nyrestein osv, du må tro på at kroppen din fikser dette, det er en naturlig ting og vit at skjer det noe så er du i de beste hender på sykehuset.

 

Start i dag med og se deg i speilet og si, jeg er en sterk kvinne og jeg klarer fødsel!

Vi har en urkraft inni oss som bare kommer frem i det øyeblikket man trenger den!

 

Og så finnes det masse smertestillende du kan få.

Lykke til, dette går fint.

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk for alle svarene deres. Det hjelper å lese dem! Må bare stole på at jeg kan klare dette, jeg óg. Det virker bare så uoverkommelig når man tenker på det. Panikken slår meg litt nå som det virkelig nærmer seg... Men det var godt å lese deres svar... Hi

 

Anonymous poster hash: 34786...3c2

[Anonym bruker]

Jeg er liten og redd, kraftløs (ME) og blir lett ukomfortabel som "midtpunkt".. Jommen klarte jeg å føde også.. Man må jo bare gjennom det. Vondt ja, men smerten er glemt etterpå.

 

Ikke vær redd for å be om epidural!

Lykke til ❤️

 

Anonymous poster hash: dfc50...fc6