Overreagerer jeg? Ang. 3-åring hos tannlege.

[Anonym bruker]

Ja, du overreagerer!

 

For det første trengte du ikke bygge det opp så mye på forhånd. Dere har snakket for mye om dette på forhånd, og du har gitt ham et helt spesifikt bilde av hvordan det kom til å bli. Det kan ikke du vite på forhånd.

 

For det andre kan han selvfølgelig ikke få leke når han ikke åpnet munnen. Han kan ikke lære at han får premie uansett. Hele poenget er jo at tannlegen skal sjekke om alt står bra til i munnen hans, det forstod gutten din, også. Det var pedagogisk av tannlegen.

 

"Stakkars lille gutten min ble så lei seg", det du skriver er veldig fylt av følelser, overfører du dette til gutten din? Det gjør du nok. Det var ikke synd på ham her, ikke noe fælt hadde skjedd enda.

 

Hvis tannlegen brukte utilbørlig makt, må du selvfølgelig sende en skriftlig klage. Men basert på resten av det du skriver så tror jeg heller du overdramatiserer og overreagerer.

 

Angående denne sprettballen, jeg tviler på at tannleger har leker som er kvelningsfare for treåringer! Hvis det stemmer, så får du sende en skriftlig klage på det, også, det er jo ikke bra.

 

Barn må faktisk lære seg at voksne ikke har uendelig mengde tid til dem. Du har nok lært ham så langt at alle voksne diller og daller i det uendelige, men slik er det ikke. Hvis han ikke klarer å bestemme seg for en leke, og det skjer sikkert ofte, altså, så må tannlegen bare velge en.

 

Du sier dette var "helt horribelt", det var objektiv sett ikke det, selv om det oppleves slik for deg. Jeg tror ikke sønnen din ville synes dette var "helt horribelt" hvis ikke du overførte dine følelser til ham. Livet går ham nok imot i barnehagen hele tiden, men de diller og daller ikke så mye med ham (håper jeg!).

 

Tannlegen "skremte vettet" av sønnen din, sier du, det er leit at du føler det sånn, men sønnen din høres veldig skjør ut. Og nei, alle treåringer burde ikke få leke uansett. Da lærer han at han kan være så vrang han vil, han trenger ikke prøve engang, han får premie uansett. Mamma diller og daller og koster veien for ham.

 

Du sier han nå er "utmattet", er "forskrekket enda", "ikke er i form", "sovnet på sofaen". Du høres helt hysterisk ut, og det er ikke rart sønnen din hylgriner når livet går ham det minste i mot, hvis du har behandlet ham slik i tre år.

 

Du bør gå i seg selv og jobbe med at både du og sønnen din skal bli mer robuste.

Anonymous poster hash: 5e23e...cea

[Anonym bruker]

 

Ja, du overreagerer!

 

For det første trengte du ikke bygge det opp så mye på forhånd. Dere har snakket for mye om dette på forhånd, og du har gitt ham et helt spesifikt bilde av hvordan det kom til å bli. Det kan ikke du vite på forhånd.

 

For det andre kan han selvfølgelig ikke få leke når han ikke åpnet munnen. Han kan ikke lære at han får premie uansett. Hele poenget er jo at tannlegen skal sjekke om alt står bra til i munnen hans, det forstod gutten din, også. Det var pedagogisk av tannlegen.

 

"Stakkars lille gutten min ble så lei seg", det du skriver er veldig fylt av følelser, overfører du dette til gutten din? Det gjør du nok. Det var ikke synd på ham her, ikke noe fælt hadde skjedd enda.

 

Hvis tannlegen brukte utilbørlig makt, må du selvfølgelig sende en skriftlig klage. Men basert på resten av det du skriver så tror jeg heller du overdramatiserer og overreagerer.

 

Angående denne sprettballen, jeg tviler på at tannleger har leker som er kvelningsfare for treåringer! Hvis det stemmer, så får du sende en skriftlig klage på det, også, det er jo ikke bra.

 

Barn må faktisk lære seg at voksne ikke har uendelig mengde tid til dem. Du har nok lært ham så langt at alle voksne diller og daller i det uendelige, men slik er det ikke. Hvis han ikke klarer å bestemme seg for en leke, og det skjer sikkert ofte, altså, så må tannlegen bare velge en.

 

Du sier dette var "helt horribelt", det var objektiv sett ikke det, selv om det oppleves slik for deg. Jeg tror ikke sønnen din ville synes dette var "helt horribelt" hvis ikke du overførte dine følelser til ham. Livet går ham nok imot i barnehagen hele tiden, men de diller og daller ikke så mye med ham (håper jeg!).

 

Tannlegen "skremte vettet" av sønnen din, sier du, det er leit at du føler det sånn, men sønnen din høres veldig skjør ut. Og nei, alle treåringer burde ikke få leke uansett. Da lærer han at han kan være så vrang han vil, han trenger ikke prøve engang, han får premie uansett. Mamma diller og daller og koster veien for ham.

 

Du sier han nå er "utmattet", er "forskrekket enda", "ikke er i form", "sovnet på sofaen". Du høres helt hysterisk ut, og det er ikke rart sønnen din hylgriner når livet går ham det minste i mot, hvis du har behandlet ham slik i tre år.

 

Du bør gå i seg selv og jobbe med at både du og sønnen din skal bli mer robuste.

 

Anonymous poster hash: 5e23e...cea

AMEN🙏🏻

 

Anonymous poster hash: ef00f...2f9

[Anonym bruker]

Ja, du overreagerer! For det første trengte du ikke bygge det opp så mye på forhånd. Dere har snakket for mye om dette på forhånd, og du har gitt ham et helt spesifikt bilde av hvordan det kom til å bli. Det kan ikke du vite på forhånd. For det andre kan han selvfølgelig ikke få leke når han ikke åpnet munnen. Han kan ikke lære at han får premie uansett. Hele poenget er jo at tannlegen skal sjekke om alt står bra til i munnen hans, det forstod gutten din, også. Det var pedagogisk av tannlegen. "Stakkars lille gutten min ble så lei seg", det du skriver er veldig fylt av følelser, overfører du dette til gutten din? Det gjør du nok. Det var ikke synd på ham her, ikke noe fælt hadde skjedd enda. Hvis tannlegen brukte utilbørlig makt, må du selvfølgelig sende en skriftlig klage. Men basert på resten av det du skriver så tror jeg heller du overdramatiserer og overreagerer. Angående denne sprettballen, jeg tviler på at tannleger har leker som er kvelningsfare for treåringer! Hvis det stemmer, så får du sende en skriftlig klage på det, også, det er jo ikke bra. Barn må faktisk lære seg at voksne ikke har uendelig mengde tid til dem. Du har nok lært ham så langt at alle voksne diller og daller i det uendelige, men slik er det ikke. Hvis han ikke klarer å bestemme seg for en leke, og det skjer sikkert ofte, altså, så må tannlegen bare velge en. Du sier dette var "helt horribelt", det var objektiv sett ikke det, selv om det oppleves slik for deg. Jeg tror ikke sønnen din ville synes dette var "helt horribelt" hvis ikke du overførte dine følelser til ham. Livet går ham nok imot i barnehagen hele tiden, men de diller og daller ikke så mye med ham (håper jeg!). Tannlegen "skremte vettet" av sønnen din, sier du, det er leit at du føler det sånn, men sønnen din høres veldig skjør ut. Og nei, alle treåringer burde ikke få leke uansett. Da lærer han at han kan være så vrang han vil, han trenger ikke prøve engang, han får premie uansett. Mamma diller og daller og koster veien for ham. Du sier han nå er "utmattet", er "forskrekket enda", "ikke er i form", "sovnet på sofaen". Du høres helt hysterisk ut, og det er ikke rart sønnen din hylgriner når livet går ham det minste i mot, hvis du har behandlet ham slik i tre år. Du bør gå i seg selv og jobbe med at både du og sønnen din skal bli mer robuste. Anonymous poster hash: 5e23e...cea

Helt enig!

 

Anonymous poster hash: 89f4f...8a6

[Anonym bruker]

Jeg er tannlege som jobber med barn og må komme med et lite hjertesukk.

Det er ikke mulig for tannlegen å tvinge opp kjeven på noen som ikke vil, heller ikke på en 3-åring. Men at hun ville få det overstått og benyttet anledningen da sønnen din endelig gapte litt, det forstår jeg.

Når det gjelder 3-åringer pusher vi svært lite dersom de ikke vil gape. Vi gir selvsagt heller ikke premier til de som ikke gaper. Men i dette tilfellet gjorde jo gutten din en avtale med tannlegen. Han ville ha premie og derfor måtte han gape. Tannlegen ville ha det overstått, og gjorde det hun måtte. Hun fikk se og gutten fikk premie. Men at man kan tvinge opp kjeven -selv på barn? Nei det er ikke mulig, det vet alle frustrerte foreldre med barn som ikke vil pusse.

Dere var der inne i et kvarters tid? Ingen 3-åring blir så utslitt av det. Kanskje han holder på å bli syk.

Høres ut som du selv er redd for tannlegen og projiserer følelsene dine over på barnet.

 

Anonymous poster hash: cb0bd...300

[Monajenten]

 

Ja, du overreagerer!

 

For det første trengte du ikke bygge det opp så mye på forhånd. Dere har snakket for mye om dette på forhånd, og du har gitt ham et helt spesifikt bilde av hvordan det kom til å bli. Det kan ikke du vite på forhånd.

 

For det andre kan han selvfølgelig ikke få leke når han ikke åpnet munnen. Han kan ikke lære at han får premie uansett. Hele poenget er jo at tannlegen skal sjekke om alt står bra til i munnen hans, det forstod gutten din, også. Det var pedagogisk av tannlegen.

 

"Stakkars lille gutten min ble så lei seg", det du skriver er veldig fylt av følelser, overfører du dette til gutten din? Det gjør du nok. Det var ikke synd på ham her, ikke noe fælt hadde skjedd enda.

 

Hvis tannlegen brukte utilbørlig makt, må du selvfølgelig sende en skriftlig klage. Men basert på resten av det du skriver så tror jeg heller du overdramatiserer og overreagerer.

 

Angående denne sprettballen, jeg tviler på at tannleger har leker som er kvelningsfare for treåringer! Hvis det stemmer, så får du sende en skriftlig klage på det, også, det er jo ikke bra.

 

Barn må faktisk lære seg at voksne ikke har uendelig mengde tid til dem. Du har nok lært ham så langt at alle voksne diller og daller i det uendelige, men slik er det ikke. Hvis han ikke klarer å bestemme seg for en leke, og det skjer sikkert ofte, altså, så må tannlegen bare velge en.

 

Du sier dette var "helt horribelt", det var objektiv sett ikke det, selv om det oppleves slik for deg. Jeg tror ikke sønnen din ville synes dette var "helt horribelt" hvis ikke du overførte dine følelser til ham. Livet går ham nok imot i barnehagen hele tiden, men de diller og daller ikke så mye med ham (håper jeg!).

 

Tannlegen "skremte vettet" av sønnen din, sier du, det er leit at du føler det sånn, men sønnen din høres veldig skjør ut. Og nei, alle treåringer burde ikke få leke uansett. Da lærer han at han kan være så vrang han vil, han trenger ikke prøve engang, han får premie uansett. Mamma diller og daller og koster veien for ham.

 

Du sier han nå er "utmattet", er "forskrekket enda", "ikke er i form", "sovnet på sofaen". Du høres helt hysterisk ut, og det er ikke rart sønnen din hylgriner når livet går ham det minste i mot, hvis du har behandlet ham slik i tre år.

 

Du bør gå i seg selv og jobbe med at både du og sønnen din skal bli mer robuste.

 

Anonymous poster hash: 5e23e...cea

Utrolig fascinerende at du tolker hele meg og min morsrolle utifra ett innlegg skrevet i frustrasjon.

 

Jeg kan fortelle deg at jeg hverken diller eller duller, jeg overførte heller ikke mine tanker til ham (som jeg har skrevet tidligere i tråden), jeg bare skrøt av ham og vi kjørte avgårde, han er ingen prins som er vant til å få det som han vil og som hyler av den minste ting.

 

Derimot er han en tøffing, tredjemann i en søskenflokk og henger stort sett med på lasset, fikser det meste og er blid og glad.

 

Har du ingen forståelse for at et tannlegebesøk kan være skummelt for en treåring? Som en annen skriver, voksne folk blir trygget voldsomt hvis de har tannlegeskrekk, hvorfor skal ikke barn det?

 

Og nei, jeg overdramatiserer ikke. Han åpnet munnen litt og var sikkert "slapp" i kjeven akkurat da, og dermed tok hun tak og presset inn fingrene. Da hylskrek han. Det var det som skjedde, hverken mer eller mindre.

 

Vi snakket heller ikke for mye om det, men klart jeg forberedte ham på hva det innebærer å gå til tannlege, er det å dille og dulle?

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Han burde fått leke. Min kar ble også kjemperedd. Gråt og nektet å lukke opp. Han fikk leke allikevel.

 

Anonymous poster hash: 496a6...6da

[Anonym bruker]

Utrolig fascinerende at du tolker hele meg og min morsrolle utifra ett innlegg skrevet i frustrasjon.

 

Jeg kan fortelle deg at jeg hverken diller eller duller, jeg overførte heller ikke mine tanker til ham (som jeg har skrevet tidligere i tråden), jeg bare skrøt av ham og vi kjørte avgårde, han er ingen prins som er vant til å få det som han vil og som hyler av den minste ting.

 

Derimot er han en tøffing, tredjemann i en søskenflokk og henger stort sett med på lasset, fikser det meste og er blid og glad.

 

Har du ingen forståelse for at et tannlegebesøk kan være skummelt for en treåring? Som en annen skriver, voksne folk blir trygget voldsomt hvis de har tannlegeskrekk, hvorfor skal ikke barn det?

 

Og nei, jeg overdramatiserer ikke. Han åpnet munnen litt og var sikkert "slapp" i kjeven akkurat da, og dermed tok hun tak og presset inn fingrene. Da hylskrek han. Det var det som skjedde, hverken mer eller mindre.

 

Vi snakket heller ikke for mye om det, men klart jeg forberedte ham på hva det innebærer å gå til tannlege, er det å dille og dulle?

Men hvis han hadde gjort en avtale om å gape, satt seg selv opp i stolen og hun skulle få se, var det da så 'horribelt" at hun benyttet anledningen og faktisk så inn i munnen på han? Jeg forstår det ikke.

Du burde heller snakke med han om hvor fint det gikk hos tannlegen. Det er nemlig slik du hjelper gutten din, ikke ved å synes synd på han. Snakk heller om at han var tøff, klarte det og fikk leke selv om han var redd. Bygg opp mestringsfølelsen istedet.

 

Anonymous poster hash: cb0bd...300

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.

 

Da overreagerer jeg sikkert, men jeg syns uansett ikke at det var en grei oppførsel. Jeg overdriver ikke, når hun presser opp kjeven sånn at han hylskriker, har hun jo tatt for hardt i, eller skremt ham? Han er ikke en som hylskriker døgnet rundt akkurat.

 

Min mening er at det aller første tannlegebesøket burde hatt i fokus å trygge barna, men der har jeg tydeligvis en annen mening enn veldig mange. Det er forsåvidt helt greit.

Det er jo du selv som legger opp til det. Hvis du hadde akseptert at han kom til å måtte gråte over tapt leke, hadde du sagt det eneste riktige: vi går hjem, synd med den leken, sees til neste år. Men du greide jo ikke tanken på at englebassen måtte møte en skuffelse, så da prøvde du et kompromiss som ble negativt både for tannlege og pasient. Greit at det ska føles trygt å gå dit, men når man har jattet lenge nok med ett barn, bør det være greit å si at timen er slutt, farvel.

 

Anonymous poster hash: ddfed...6f8

[Anonym bruker]

Utrolig fascinerende at du tolker hele meg og min morsrolle utifra ett innlegg skrevet i frustrasjon.

 

Jeg kan fortelle deg at jeg hverken diller eller duller, jeg overførte heller ikke mine tanker til ham (som jeg har skrevet tidligere i tråden), jeg bare skrøt av ham og vi kjørte avgårde, han er ingen prins som er vant til å få det som han vil og som hyler av den minste ting.

 

Derimot er han en tøffing, tredjemann i en søskenflokk og henger stort sett med på lasset, fikser det meste og er blid og glad.

 

Har du ingen forståelse for at et tannlegebesøk kan være skummelt for en treåring? Som en annen skriver, voksne folk blir trygget voldsomt hvis de har tannlegeskrekk, hvorfor skal ikke barn det?

 

Og nei, jeg overdramatiserer ikke. Han åpnet munnen litt og var sikkert "slapp" i kjeven akkurat da, og dermed tok hun tak og presset inn fingrene. Da hylskrek han. Det var det som skjedde, hverken mer eller mindre.

 

Vi snakket heller ikke for mye om det, men klart jeg forberedte ham på hva det innebærer å gå til tannlege, er det å dille og dulle?

Men hvordan kunne han vite at dette evt kunne være noe skummelt? Kan da ikke sammenlikne med voksne med tannlegeskrekk som sikkert har opplevd endel uheldig FØR de utviklet en slik skrekk.

 

Siden du hadde forberedt ham på forhånd skjønner nå iallfall ikke hvorfor det skulle være skummelt før tannlegen overhodet hadde gjort noen ting.

 

Du skriver at du kun fortalte litt hva som skulle skje osv, men du har jo tydeligvis sagt han skulle få premie. Kanskje fokuset heller burde vært på hva gutten din skulle gjøre, ikke hva han skulle få...

 

Anonymous poster hash: a2d42...fdf

[Monajenten]

Det er jo du selv som legger opp til det. Hvis du hadde akseptert at han kom til å måtte gråte over tapt leke, hadde du sagt det eneste riktige: vi går hjem, synd med den leken, sees til neste år. Men du greide jo ikke tanken på at englebassen måtte møte en skuffelse, så da prøvde du et kompromiss som ble negativt både for tannlege og pasient. Greit at det ska føles trygt å gå dit, men når man har jattet lenge nok med ett barn, bør det være greit å si at timen er slutt, farvel.

 

Anonymous poster hash: ddfed...6f8

Englebassen? Meningsløst å prøve å komme med hersketeknikker. Hvis du gidder å lese det jeg har skrevet, ser du at det var ikke jeg som kom med noe kompromiss, det var gutten selv som gikk opp igjen i stolen.

[Monajenten]

Men hvordan kunne han vite at dette evt kunne være noe skummelt? Kan da ikke sammenlikne med voksne med tannlegeskrekk som sikkert har opplevd endel uheldig FØR de utviklet en slik skrekk.

 

Siden du hadde forberedt ham på forhånd skjønner nå iallfall ikke hvorfor det skulle være skummelt før tannlegen overhodet hadde gjort noen ting.

 

Du skriver at du kun fortalte litt hva som skulle skje osv, men du har jo tydeligvis sagt han skulle få premie. Kanskje fokuset heller burde vært på hva gutten din skulle gjøre, ikke hva han skulle få...

 

Anonymous poster hash: a2d42...fdf

Du tror ikke at det kan være skummelt for en treåring å få et fremmed menneske med metallutstyr opp i ansiktet?

[Anonym bruker]

Englebassen? Meningsløst å prøve å komme med hersketeknikker. Hvis du gidder å lese det jeg har skrevet, ser du at det var ikke jeg som kom med noe kompromiss, det var gutten selv som gikk opp igjen i stolen.

Og det skulle du ikke ha tatt i på. Da han satte seg på gulvet og klynket over manglende leke, skulle besøket ha tatt slutt. Der må du inn som voksen og ta avgjørelsen for ham.

 

Anonymous poster hash: ddfed...6f8

[Monajenten]

Og det skulle du ikke ha tatt i på. Da han satte seg på gulvet og klynket over manglende leke, skulle besøket ha tatt slutt. Der må du inn som voksen og ta avgjørelsen for ham.

 

Anonymous poster hash: ddfed...6f8

Og når da tannlegen henvender seg til barnet og oppmuntrer til nytt forsøk, skal jeg da bryte inn?

[Anonym bruker]

Og når da tannlegen henvender seg til barnet og oppmuntrer til nytt forsøk, skal jeg da bryte inn?

Min hadde ikke fått tid til å ombestemme seg, for å si det slik. Ikke til å gråte på gulvet heller. Hvis han satt i stolen og ikke turde gape, ville jeg ha avbrutt det hele og sagt takk for oss.

 

Men du har bestemt deg for at dette var rett fra deg, feil fra tannlegen og feil fra oss. Så det har ingen hensikt å debattere.

 

Anonymous poster hash: ddfed...6f8

[Anonym bruker]

Hi, du har fått både forståelse og møtt motstand i denne tråden. De fleste tilbakemeldingene går på at du kunne taklet dette på en annen måte. Det bør du ta til deg, slik at neste tannlegebesøk ikke blir "horribelt". Det virker i alle fall som du overfører veldig mye av dine tanker, redsler og følelser på sønnen din. Klart han blir sliten av det. Han kan jo ikke ha tannlegeskrekk før han engang har vært hos tannlegen. Har du tannlegeskrekk?

 

Du virker overbeskyttende, men som du selv skriver, ingen her inne kjenner hele historien. Vi kan bare svare basert på det du skriver. Du skrev et langt innlegg, og spurte om vi synes du overreagerer. Jeg svarte ja, jeg synes du overreagerer, basert på det du skrev. Så sier du at jeg ikke kjenner deg, eller hele situasjonen. Nei, men det visste du jo! Hvordan trodde du at jeg skulle kjenne hele situasjonen?

 

Det er klart det er kjipt at dette ikke gikk som forventet, at det ikke ble en positiv ting. Det forstår jeg. Men nå må du legge det bak deg, lær av det og gå videre.

Anonymous poster hash: 5e23e...cea

[Monajenten]

 

Hi, du har fått både forståelse og møtt motstand i denne tråden. De fleste tilbakemeldingene går på at du kunne taklet dette på en annen måte. Det bør du ta til deg, slik at neste tannlegebesøk ikke blir "horribelt". Det virker i alle fall som du overfører veldig mye av dine tanker, redsler og følelser på sønnen din. Klart han blir sliten av det. Han kan jo ikke ha tannlegeskrekk før han engang har vært hos tannlegen. Har du tannlegeskrekk?

 

Du virker overbeskyttende, men som du selv skriver, ingen her inne kjenner hele historien. Vi kan bare svare basert på det du skriver. Du skrev et langt innlegg, og spurte om vi synes du overreagerer. Jeg svarte ja, jeg synes du overreagerer, basert på det du skrev. Så sier du at jeg ikke kjenner deg, eller hele situasjonen. Nei, men det visste du jo! Hvordan trodde du at jeg skulle kjenne hele situasjonen?

 

Det er klart det er kjipt at dette ikke gikk som forventet, at det ikke ble en positiv ting. Det forstår jeg. Men nå må du legge det bak deg, lær av det og gå videre.

 

Anonymous poster hash: 5e23e...cea

Takk for tilbakemelding.

 

Jeg har ikke tannlegeskrekk og jeg har ikke overført noe til ham. Ikke er jeg overbeskyttende heller. Jeg har heller ikke påstått at han har tannlegeskrekk, men jeg vil jo helst unngå at han får det.

 

Men joda, jeg har lest alt og tar til meg råd, men jeg må få lov å forsvare meg selv på ting som blir påstått som er direkte feil.

[*Miss Marple*]

Jeg orker ikke lese alle svarene, men registrerer at flere mener at du overreagerer og at han både burde åpne munnen og ikke få leke når han ikke var 'flink'.

 

Jeg er ikke enig. En treåring er liten, altså. Han kan være forberedt og villig, men så kan en liten ting velte lasset og ting kan låse seg. Å bli straffet med å ikke få leke blir jo helt feil for et så lite barn. Man bør selvsagt trygge barnet og inngå avtale om å få sjekke, men om det ikke går må han da få velge seg en leke likevel.

 

Så dumt at det ble en vond opplevelse for gutten din, håper at det ikke setter varige spor. Ting som er små bagateller for oss kan vokse seg stort hos barnet.

[Anonym bruker]

Jeg syns IKKE at du overreagerer.Jeg syns tannlegen var tett! Man skal være hyggelig og gjøre møte med tannlegen til noe positivt,for å avverge tannlegeskrekk senere. Han kunne løst situasjonen enkelt ved å gi en leke. Da hadde han redda hele situasjonen. Arg

 

Anonymous poster hash: 71a90...355

[Anonym bruker]

Tannlegen der må da være komplett idiot :/ Tannlegen som utførte de første 4 sjekkene på meg personlig, gjorde meg livredd som barn, og den tannlegeskrekken sitter enda, om jeg får hull, eller starter å få hull, må jeg legges i full narkose for å kunne reparere, noe som betyr en betydelig økning på utgiften min.

 

Tannlegen til ungene mine er super, først ei tannpleier som lot ungene få god tid på timen til å se på alle instrumentene og hvordan de skulle brukes, lek og moro med leke brøl som løven, når man skal gape osv.. Når tiden kom for tannlegen på ene barnet, var det pga et lite hull i bakerste jeksel, noe vi viste om fra før at ville bli funnet, siden jenta nektet å gape, før tannpleien lærte bort "løvebrøl" leken. Uansett, tannlegen rørte ikke munnen til ungen første timen, de ble kjent og hadde det moro med å lære om instrumentene, time nr 2, ble det sjekket tenner og tatt bilde, og time nr 3 ble hullet reparert.. Ungene synes det er moro å komme til tannlegen/tannpleier, da de har fått god kontakt med ungene før de rørte munnen på ungene..

Anonymous poster hash: 2a2e3...67d

[Anonym bruker]

 

Tannlegen der må da være komplett idiot :/ Tannlegen som utførte de første 4 sjekkene på meg personlig, gjorde meg livredd som barn, og den tannlegeskrekken sitter enda, om jeg får hull, eller starter å få hull, må jeg legges i full narkose for å kunne reparere, noe som betyr en betydelig økning på utgiften min.

 

Tannlegen til ungene mine er super, først ei tannpleier som lot ungene få god tid på timen til å se på alle instrumentene og hvordan de skulle brukes, lek og moro med leke brøl som løven, når man skal gape osv.. Når tiden kom for tannlegen på ene barnet, var det pga et lite hull i bakerste jeksel, noe vi viste om fra før at ville bli funnet, siden jenta nektet å gape, før tannpleien lærte bort "løvebrøl" leken. Uansett, tannlegen rørte ikke munnen til ungen første timen, de ble kjent og hadde det moro med å lære om instrumentene, time nr 2, ble det sjekket tenner og tatt bilde, og time nr 3 ble hullet reparert.. Ungene synes det er moro å komme til tannlegen/tannpleier, da de har fått god kontakt med ungene før de rørte munnen på ungene..

 

Anonymous poster hash: 2a2e3...67d

 

 

 

I full narkose for å fikse hull? 

 

Det høres bare fjollete ut. Jada, man kan få tannlegeskrekk av ufølsomme tannleger. Fikk det selv som barn. Men narkose?? Som voksen må det gå an å ta seg ørlite sammen. Få deg noe beroligende hos legen, svelg ned og innstill deg på at dette skal du gjennom. Er liksom ikke snakk om kjevekirurgi, heller, men hull! Beklager, men det er ikke noe jeg klarer å ha sympati med. Du virker bare svak.

 

Anonymous poster hash: 4a4bf...b55

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke!! .. For en dårlig tannlege.

Når min gutt skulle til tannlegen som 3åring så møtte vi en artig å snill tannlege som tulla med han (lot han holde tannlege speile osv. Også sa tannlegen nå må du åpne munnen din som en tiger så jeg får se de fine tennene dine)

Sønnen min elsket tannlegen.

 

Dere var nok veldig uheldig med tannlegen

 

Anonymous poster hash: b05c8...971

[Anonym bruker]

 

Tannlegen der må da være komplett idiot :/ Tannlegen som utførte de første 4 sjekkene på meg personlig, gjorde meg livredd som barn, og den tannlegeskrekken sitter enda, om jeg får hull, eller starter å få hull, må jeg legges i full narkose for å kunne reparere, noe som betyr en betydelig økning på utgiften min.

 

Tannlegen til ungene mine er super, først ei tannpleier som lot ungene få god tid på timen til å se på alle instrumentene og hvordan de skulle brukes, lek og moro med leke brøl som løven, når man skal gape osv.. Når tiden kom for tannlegen på ene barnet, var det pga et lite hull i bakerste jeksel, noe vi viste om fra før at ville bli funnet, siden jenta nektet å gape, før tannpleien lærte bort "løvebrøl" leken. Uansett, tannlegen rørte ikke munnen til ungen første timen, de ble kjent og hadde det moro med å lære om instrumentene, time nr 2, ble det sjekket tenner og tatt bilde, og time nr 3 ble hullet reparert.. Ungene synes det er moro å komme til tannlegen/tannpleier, da de har fått god kontakt med ungene før de rørte munnen på ungene..

 

Anonymous poster hash: 2a2e3...67d

Hadde også ekstrem tannlegeskrekk, men for meg funket valium utmerket. Etter en del besøk er jeg nå så trygg på min tannlege at jeg ikke trenger noe. Eksponeringsterapi på en måte!

 

Anonymous poster hash: ad8a2...38c

[Anonym bruker]

Så klart barnet ikke skal få premie om han ikke gaper! Premierer du når ungen din ikke gjør det han skal få premie for å gjøre?

 

Høres brutalt ut det du beskriver. Er det så ille, så må du jo melde det.

 

Vårt barn har vært gjennom litt greier i helsevesenet og de har faktisk skadet henne et par ganger (har arr som viser det). Jeg har snakket med henne om det. At det var ikke greit, men at vi skal si i i fra neste gang sånn at de ikke gjør det samme igjen. MEN vi har ikke noe valg, vi må la dem få gjøre jobben sin.

Anonymous poster hash: 4eb11...396

[Gjest Minnieropptatt]

 

I full narkose for å fikse hull?

 

Det høres bare fjollete ut. Jada, man kan få tannlegeskrekk av ufølsomme tannleger. Fikk det selv som barn. Men narkose?? Som voksen må det gå an å ta seg ørlite sammen. Få deg noe beroligende hos legen, svelg ned og innstill deg på at dette skal du gjennom. Er liksom ikke snakk om kjevekirurgi, heller, men hull! Beklager, men det er ikke noe jeg klarer å ha sympati med. Du virker bare svak.

 

Anonymous poster hash: 4a4bf...b55

Sier du det til en person med angst og? Du er voksen, ta deg sammen.

Det finnes folk som kjører milevis i omveier for å unngå tuneller. Tror du det hadde hjulpet hvis du sto på sidelinjen og sa "ta deg sammen. Du er voksen, skjerp deg"?

Du vet det- vi er alle forskjellige.

At du takler å gå til tannlegen og bore, vil ikke si at alle andre takler det.

[Anonym bruker]

Sier du det til en person med angst og? Du er voksen, ta deg sammen.

Det finnes folk som kjører milevis i omveier for å unngå tuneller. Tror du det hadde hjulpet hvis du sto på sidelinjen og sa "ta deg sammen. Du er voksen, skjerp deg"?

Du vet det- vi er alle forskjellige.

At du takler å gå til tannlegen og bore, vil ikke si at alle andre takler det.

 

 

Ja, det sier jeg. En voksen person som må legges i narkose (!!!) for å få fikset et hull er svak. 

 

Anonymous poster hash: 4a4bf...b55