Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #1 Skrevet 30. juni 2016 Jeg er litt i villrede om hva jeg skal Gjøre med et barn jeg passer i sommer (Før hennes foreldre passer vår sønn). De er 5 år, og leker godt sammen. Hun har vært uheldig noen ganger og falt på trampoline feks. Hun blir lei seg forståelig nok, men hun gjør noe jeg ikke har opplevd andre barn gjør så mye. Når hun gråter blir hun også sint, og retter all fokus på at det er noen skyld at hun slo seg. Enten var det sønnen min som hoppet for mye, eller på de som lagde trampolinen, eller oss fordi vi har kjøpt trampolinen. Er dette vanlig..? Det er så vanskelig å trøste henne fordi hun vil ha støtte for at det feks var sønnen vårs feil, selv når han ikke var i nærheten når hun snublet. What to do? Anonymous poster hash: cbcf4...7ad
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #2 Skrevet 30. juni 2016 Kjenner også et barn som er slik. Når dette barnet setter i gang så sier jeg det bare som det er: "Jeg skjønner det gjør vondt, men det er ikke "Per" som feil fordi han stod 3 meter unna.", "Hvis det var trampolina sin feil så bør du ikke hoppe mer." Etc. Anonymous poster hash: a504b...0e1
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #3 Skrevet 30. juni 2016 Jeg er litt i villrede om hva jeg skal Gjøre med et barn jeg passer i sommer (Før hennes foreldre passer vår sønn). De er 5 år, og leker godt sammen. Hun har vært uheldig noen ganger og falt på trampoline feks. Hun blir lei seg forståelig nok, men hun gjør noe jeg ikke har opplevd andre barn gjør så mye. Når hun gråter blir hun også sint, og retter all fokus på at det er noen skyld at hun slo seg. Enten var det sønnen min som hoppet for mye, eller på de som lagde trampolinen, eller oss fordi vi har kjøpt trampolinen. Er dette vanlig..? Det er så vanskelig å trøste henne fordi hun vil ha støtte for at det feks var sønnen vårs feil, selv når han ikke var i nærheten når hun snublet. What to do? Anonymous poster hash: cbcf4...7ad Min på 4 er sånn. Drit slitsomt og som du sier vanskelig å trøste. Den metoden jeg bruker nå er "nei, det var ikke jeg som dytta deg" hvorpå han gråter joooooo og jeg sier "ja, uff så kjempevondt du fikk, det var skikkelig dumt, kom her..". Deretter overser jeg klandringen hans.. Men når han skylder på bror blir det værre, fordi broren vil ha rett i at det ikke var han. Så er spetakkelet i gang. Jeg må jo gi bror rett i at det ikke var han. Anonymous poster hash: 91c5b...f2c
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #4 Skrevet 30. juni 2016 Kjenner også et barn som er slik. Når dette barnet setter i gang så sier jeg det bare som det er: "Jeg skjønner det gjør vondt, men det er ikke "Per" som feil fordi han stod 3 meter unna.", "Hvis det var trampolina sin feil så bør du ikke hoppe mer." Etc. Anonymous poster hash: a504b...0e1 Takk for tips. Kjenner det tærer litt på tålmodigheten her...hun gir seg omtrent aldri, så prøver virkelig å sørge for at hun ikke slår seg! Vet at foreldrene i større grad går med på det, uheldigvis Anonymous poster hash: cbcf4...7ad
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #5 Skrevet 30. juni 2016 Min på 4 er sånn. Drit slitsomt og som du sier vanskelig å trøste. Den metoden jeg bruker nå er "nei, det var ikke jeg som dytta deg" hvorpå han gråter joooooo og jeg sier "ja, uff så kjempevondt du fikk, det var skikkelig dumt, kom her..". Deretter overser jeg klandringen hans.. Men når han skylder på bror blir det værre, fordi broren vil ha rett i at det ikke var han. Så er spetakkelet i gang. Jeg må jo gi bror rett i at det ikke var han.Anonymous poster hash: 91c5b...f2c Så du gir ungen rett i at du dyttet han, når du ikke gjorde det?? Hva gjør du dn gangen du får bv på døra, for ungen sier du gjør ditt og datt uten at det er sant, og du bare sier ja og unnskylder! deg?! Anonymous poster hash: 8a931...211
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #6 Skrevet 30. juni 2016 Sønnen min på 4 er sånn. Jeg er veldig nøye med å følge med på han når han er sammen med andre barn (slitsomt, men jeg syns det er såpass viktig å få bukt på dette) slik at jeg VET hva som skjedde når noe skjer. Når han gråter trøster jeg bare, og så når han har roet seg så prater vi rolig om hva som egentlig skjedde, jeg forklarer at jeg så hva som skjedde og at det andre barnet gjorde ingenting galt. Han innser som regel da at det ikke var noen vits å skylde på andre. Vi har holdt på sånn i et år nå, og gradvis merker jeg at han skylder mindre og mindre på andre barn. Sønnen min blir generelt veldig fort såret/fornærmet/sint av ting andre barn gjør. Han tar seg nær av den minste ting. Så det å styrke selvfølelsen hans er kjempeviktig føler jeg. Gjøre ting der han opplever mestring og får utfordret seg selv litt tror jeg vil hjelpe han på alle områder. Kanskje barnet du snakker om trenger å oppleve litt mer mestringsfølelse også, for å bli litt 'tøffere'? Anonymous poster hash: f9f91...520
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #7 Skrevet 30. juni 2016 Sønnen min på 4 er sånn. Jeg er veldig nøye med å følge med på han når han er sammen med andre barn (slitsomt, men jeg syns det er såpass viktig å få bukt på dette) slik at jeg VET hva som skjedde når noe skjer. Når han gråter trøster jeg bare, og så når han har roet seg så prater vi rolig om hva som egentlig skjedde, jeg forklarer at jeg så hva som skjedde og at det andre barnet gjorde ingenting galt. Han innser som regel da at det ikke var noen vits å skylde på andre. Vi har holdt på sånn i et år nå, og gradvis merker jeg at han skylder mindre og mindre på andre barn. Sønnen min blir generelt veldig fort såret/fornærmet/sint av ting andre barn gjør. Han tar seg nær av den minste ting. Så det å styrke selvfølelsen hans er kjempeviktig føler jeg. Gjøre ting der han opplever mestring og får utfordret seg selv litt tror jeg vil hjelpe han på alle områder. Kanskje barnet du snakker om trenger å oppleve litt mer mestringsfølelse også, for å bli litt 'tøffere'? Anonymous poster hash: f9f91...520 Det kan nok være at det ligger noe slikt bak her også. Høres ut som du jobber godt med saken. Hun her har muligens tatt det et skritt videre med å skylde på produsenter av feks trampolinen når hun skjønner at hun ikke kommer noe vei med å gi sønnen min skylda. Litt uheldig ulv ulv strategi også. Hvis sønnen min faktisk gjør noe dumt med vilje uten at jeg ser det, er jeg usikker på hva jeg ville trodd :/ Anonymous poster hash: cbcf4...7ad
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #8 Skrevet 30. juni 2016 Kjenner en fireåring som er sånn, han blir kjempesint om han faller, mister noe eller snubler, og skal finne en synder å slå løs på med en gang... Det som er greia er at han strever med selvfølelsen, så for ham er det pinlig at noen ser at han gjør feil eller "dummer" seg ut... Anonymous poster hash: d8fd3...bb4
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2016 #9 Skrevet 30. juni 2016 Kjenner en fireåring som er sånn, han blir kjempesint om han faller, mister noe eller snubler, og skal finne en synder å slå løs på med en gang... Det som er greia er at han strever med selvfølelsen, så for ham er det pinlig at noen ser at han gjør feil eller "dummer" seg ut... Anonymous poster hash: d8fd3...bb4 Oj...lurer på om du tradf spikeren på hodet nå. Uff, fikk vondt av henne. Hun er veldig opptatt av å Være flink på alt mulig. Tror jeg skal fokusere på at alle kan falle og slå seg fremover Anonymous poster hash: cbcf4...7ad
Anonym bruker Skrevet 1. juli 2016 #10 Skrevet 1. juli 2016 Så du gir ungen rett i at du dyttet han, når du ikke gjorde det?? Hva gjør du dn gangen du får bv på døra, for ungen sier du gjør ditt og datt uten at det er sant, og du bare sier ja og unnskylder! deg?! Anonymous poster hash: 8a931...211 Du er jo tydelig uerfaren. Et hovedprinsipp i alt samvær med barn er "overse uønsket atferd". Dvs ikke gi forsterkede bekreftelse på det. Å gå inn i en seriøs diskusjon med en gråtende fireåring kan du bare glemme, og du kan i alle fall glemme å "overbevise" ham/henne om at du selv EGENTLIG har rett. Det er ikke i noens interesse å flisespikke. Det vesentlige er at barnet opplever omsorg. (Og ingen her sa noe om å unnskylde seg.) Anonymous poster hash: a379b...ef2
Anonym bruker Skrevet 1. juli 2016 #11 Skrevet 1. juli 2016 Du er jo tydelig uerfaren. Et hovedprinsipp i alt samvær med barn er "overse uønsket atferd". Dvs ikke gi forsterkede bekreftelse på det. Å gå inn i en seriøs diskusjon med en gråtende fireåring kan du bare glemme, og du kan i alle fall glemme å "overbevise" ham/henne om at du selv EGENTLIG har rett. Det er ikke i noens interesse å flisespikke. Det vesentlige er at barnet opplever omsorg. (Og ingen her sa noe om å unnskylde seg.) Anonymous poster hash: a379b...ef2 Du vet ingenting om hvor erfaren eller uerfaren jeg er, så den retningen kan du droppe. Den som skrev innlegget ( deg?) skrev at ungen sier at " du dyttet" hvorpå hun svarer " ja, så vondt du fikk,kom her", altså en bekreftelse på at dette er sant. Høres ut som folk her oppdrar skikkelig sjarmerende barn som aldri lærer seg å ta ansvar for egne handlinger. Det var sykkelen sin skyld at jeg falt, det var læreren sin skyld at jeg fikk stryk på prøven, det var sjefen sin skyld at jeg ble sagt opp osv osv Anonymous poster hash: 8a931...211
Anonym bruker Skrevet 1. juli 2016 #12 Skrevet 1. juli 2016 Du vet ingenting om hvor erfaren eller uerfaren jeg er, så den retningen kan du droppe. Den som skrev innlegget ( deg?) skrev at ungen sier at " du dyttet" hvorpå hun svarer " ja, så vondt du fikk,kom her", altså en bekreftelse på at dette er sant. Høres ut som folk her oppdrar skikkelig sjarmerende barn som aldri lærer seg å ta ansvar for egne handlinger. Det var sykkelen sin skyld at jeg falt, det var læreren sin skyld at jeg fikk stryk på prøven, det var sjefen sin skyld at jeg ble sagt opp osv osv Anonymous poster hash: 8a931...211 Du vet at det vi gjorde som treåring ikke ALLTID følger oss resten av livet? Anonymous poster hash: a379b...ef2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå