ADHD tegn hos små barn?

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvor tidlig man kan merke tegn til ADHD. Vet at BUP ikke vil utrede før dem er 4 år, men man merker jo symptomene mye tidligere? Helt siden min sønn var ca 1,5 år har vi fått veldig mange kommentarer på om han har det, at han er så aktiv, om vi ikke blir slitne og ''stakkars deg'' kommentarer. 

Vet at diagnosen er arvelig og siden dette ligger i familien, og min sønn har mange tegn (dårlig blikk, null konsentasjon, fungerer dårlig sosialt, hyperaktiv, sent utviklet, hører ikke etter, sover lite + mer) Barnehagen sier de merker stort sett det samme der. Han er ekstremt rask og den som alltid stikker av. De sier han er annerledes, og at det er nok noe. Dere som har barn med diagnosen, hvor tidlig merket dere at barnet var annerledes?

Anonymous poster hash: 07d45...cd0

[Anonym bruker]

Min sønn har adhd, og det vi merket det på hos han var at han sov lite sov kanskje 5 timer i døgnet fra han var ett år. Men han fikk noen sove på da. Han var aktiv, men utviklet seg tidligere enn andre barn. Pratet masse da han var 1.5 år. Slet absolutt ikke sosialt, tvert i mot egentlig.

Han hadde en periode hvor han ble helt fra seg sint om.han ble irettesatt, men der gav seg fort da han skjønte at det ikke hjalp å gå helt bananas.

 

Tror nok man kan merke det allerede vet 2-3 års alder på noen barn. Dere får bare følge med, og snakk med skolen npr den tid kommer. Dere kan også i samarbeid med bhg Og lege sende ett skriv til ppt.

 

Anonymous poster hash: 7609a...009

[Anonym bruker]

Men noe av det viktigste dere kan gjøre for å tilrettelegge for sønnen deres, er å være veldig konsekvente. Lag avtaler, nei Er nei (uansett hvor ille han slår seg vrang) Lag rutine osv. Det hjalp oss VELDIG, og vår sønn hat lite utfordringer i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 7609a...009

[Anonym bruker]

Min sønn har adhd, og det vi merket det på hos han var at han sov lite sov kanskje 5 timer i døgnet fra han var ett år. Men han fikk noen sove på da. Han var aktiv, men utviklet seg tidligere enn andre barn. Pratet masse da han var 1.5 år. Slet absolutt ikke sosialt, tvert i mot egentlig.

Han hadde en periode hvor han ble helt fra seg sint om.han ble irettesatt, men der gav seg fort da han skjønte at det ikke hjalp å gå helt bananas.

 

Tror nok man kan merke det allerede vet 2-3 års alder på noen barn. Dere får bare følge med, og snakk med skolen npr den tid kommer. Dere kan også i samarbeid med bhg Og lege sende ett skriv til ppt.

 

Anonymous poster hash: 7609a...009

Jeg har ADHD og har sovet mye fra jeg ble født til jeg kom i tenårene. Da kom mine søvnproblemer. Så ville ikke tenkt at ungen har ADHD pga søvnen, det kan være andre årsaker for dårlig søvn hos andre barn enn ditt.

 

Anonymous poster hash: bbb9f...7bb

[Anonym bruker]

Slapp av! Tre av mine venniners barn var hyperaktive fra ca 1 til 3 år og så ble de som andre barn, de går alle på skolen nå og har absolutt ikke ADHD. Alle (til og med meg) sa til foreldrene til disse barna at de må jo ha ADHD.

 

Jeg har ADHD og var aldri hyper som barn, men andre ADHD-plager da.

 

Så slapp av og bekymre deg om barnet er sånn om noen år. Selv om det er veldig arvelig så får ikke alle i slekta ADHD. Jeg er den eneste i mi slekt med diagnosen.

 

Anonymous poster hash: bbb9f...7bb

[Anonym bruker]

Jeg har ADHD og har sovet mye fra jeg ble født til jeg kom i tenårene. Da kom mine søvnproblemer. Så ville ikke tenkt at ungen har ADHD pga søvnen, det kan være andre årsaker for dårlig søvn hos andre barn enn ditt.

 

Anonymous poster hash: bbb9f...7bb

Min sønn med ADD sov også veldig godt om natten da han var liten, gjør det fortsatt nå som han er 13 år. Eneste problemet var at vi måtte være hos han til han sovnet helt til han var rundt 4 år, men bare han sovnet så sov han veldig godt og hele natten.

 

 

 

Anonymous poster hash: e55c8...1a3

[Anonym bruker]

Han har mange andre plager enn det med aktivitetsnivået også da. Dette med søvnen og språkproblemene kan ha andre årsaker så klart.  Samtidig så har han trekk som ligner autisme også. I barnehagen leker han lite med andre, han vandrer mye i sin egen verden. Bytter aktivitet hele tiden og møter sjelden blikk. De mener han ganske sikkert har en eller annen diagnose. Han er besatt av å slamre dører. Han har vært annerledes helt siden 1 års alder. Han er jo en veldig snill gutt, men også krevende..

Anonymous poster hash: 07d45...cd0

[Anonym bruker]

Min ene sønn har adhd, og for å være helt ærlig hadde jeg fått sjokk dersom noen fortalte meg at de mistekte dette hos ham i barnehagealder. Han var den roligste av alle ungene mine som liten, kunne sitte lenge med ting som interessete ham osv. Det eneste var at vi slet enormt med søvnen, han sov "aldri", og at han hadde unormalt voldsomme raserianfall. Først da han begynte på skolen begynte vi å ane at noe kanskje ikke var helt som det burde være. Lekser var et mareritt fra dag en, alle bøker gikk bokstavelig talt vegg-i-mellom og lærerne rapporterte om at han ikke klarte å sitte i ro på stolen et sekund. Han "gikk på do" i ett kjør, spisset blyanter, rotet bort og mistet alt mulig av utstyr hele tiden osv. Til slutt fikk vi ham inn i systemet og det var ingen tvil om diagnosen selv om han aldri har vært hyperaktiv i den forstand at han er/var høytog lavt hele tiden, han er mer rastløs og urolig av seg og med litt dårlig impulskontroll.

 

På den annen side har vi hatt to barn, spesielt det ene, som var helt spinnvill som småbarn. Jeg husker en gang jeg hentet i barnehagen med det ene barnet og den ansatte litt svett og stresset kommenterte at det var 10 barn på avdelingen, men at min alene var mer vill enn de andre ni til sammen Hun slet også veldig med søvn og en del annet, men nå som de er blitt skolebarn ser vi ingen tegn på ADHD hos noen av dem.

 

Anonymous poster hash: 18737...ea2

[Kai50]

Hei, jeg ønsker å stå frem med mine erfaringer rundt Adhd siden jeg har dette selv, og er idag 30 år har vært på medesiner siden jeg var ung. Jeg håper mange foreldre leser dette og jeg sier ikke dette for å skremme noen i noe ting. Men bare til en tanke vekker. Først må jeg si at det er viktig veldig viktig at dere er klar over at ritalin og conserta er i en methyl familie kjemisk. Hva vil det si jo. Det er et stoff som er sentralstimulerende middel og påvirker et lager i hodet som heter dopamin. Akk det samme som kokain og amfetamin også gjør. Metyl er et veldig sterkt potent og rent stoff som går veldig på dopamin lageret. Er dere klar over hva slags bivikrninger dette har.? Feks plutselig død? Om dere ikke tror meg på det kan dette leses i felleskatalogen.no som er en info bank om alle medisiner i norge. Selv om den delen med plutselig død er under svært sjeldene bivikninger så skal dere vite at det er svært mange skumle andre bivikninger også. Jeg har selv vært rusmisbruker i ungdomstiden og legene sier at man ikke blir ruset på conserta og ritalin. Jepp de kan godt si hva dem vil men det er litt feil men vet hvorfor dem sier at det ikke er noen rus. Fordi en kokain rus og amfetamin rus som jeg pwrsonlig kan si det ligner veldig på er veldig likt. Men selv de to sist nevnte gir ingen spessell rus om de tar i små mengder gir følese av at man har energi, glede og mangel på tretthets følese. I store mengder er det litt mer fart helt riktig. Men denne i lave rusen kjennes ikke så godt. Men jeg har sluttet på medisinene mine fordi jeg ikke ønsker de mer. Mine hverdar er litt tunge ja men, notater stå opp om morgenen og to do list hjelper veldig. Jeg tror jeg har fått skade av conserta for kroppen fungerer nemlig slik at om du tar. feks testosteron slutter kroppen å produsere sin egen. Og flere ting er sånn. Tror mitt dopamin lager er ødelagt. Finnes alternativer som feks godt kosthold som hjelper for adhd. Jeg vil vrikelig bare si at jeg forstår dere godt som foreldre. Å se sitt eget barn ike gå i rettning med andre er ikke lett. Men det å være annerledes er ikke nødvendigvis feil. Ønsker at alle prøver å løse problemet på annet vis før conserta eller ritalin brukes. Det er ikke bra. De kan si hva dem vil. Jeg er ikke alene blant voksene som har vert på disse medesinene og si alt dette. Vi må heller ikke glemme at mange barn blir feil diagnosert også. Mange barn er litt mer vimsete en andre dette kan man vokse fra seg. Lykke til!

[Kai50]

000): Blod/lymfe: Anemi1, leukopeni1, trombocytopeni, trombocytopenisk purpura. Hjerte/kar: Hjertestans, myokardinfarkt, cerebral arteritt og/eller okklusjon, perifer kuldefølelse1, Raynauds fenomen. Hud: Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, fast lokalisert utbrudd. Lever/galle: Unormal leverfunksjon, inkl. akutt leversvikt og hepatisk koma. Økt alkalisk fosfatase i blodet, økt bilirubin i blodet1. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Konvulsjon, koreoatetoide bevegelser, reversibel iskemisk nevrologisk deficit (RIND). Nevroleptisk malignt syndrom (NMS, rapportene var mangelfullt dokumentert og i de fleste av tilfellene brukte pasientene også andre legemidler, og det er dermed uklart hvilken rolle metylfenidat hadde). Psykiske: Selvmordsforsøk (inkl. fullbyrdet selvmord)1,3, forbigående nedstemthet, unormale tanker, apati1, repeterende atferd, overfokusering. Undersøkelser: Redusert blodplatetall, unormalt antall hvite blodceller. Øvrige: Plutselig hjertedød. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Pancytopeni. Hjerte/kar: Supraventrikulær takykardi, bradykardi, ventrikulære ekstrasystoler1, ekstrasystoler1. Kjønnsorganer/bryst: Ubehag i brystet, hyperpyreksi. Nevrologiske: Cerebrovaskulære lidelser1,3 (inkl. vaskulitt, hjerneblødning, cerebrovaskulære hendelser, cerebral

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

arteritt, cerebral okklusjon), grand mal-anfall, migrene

Migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

1. Psykiske: Vrangforestillinger1,3, tankeforstyrrelser3. Tilfeller av misbruk og avhengighet er beskrevet, hyppige

[Kai50]

Og en siste ting jeg vil si er at sentralstimulerende midler anses som narkotika i norge! Er strengt å skrive ut hos lege. Nær en blir voksen må man søke på nytt. Og legen kan bare skrive ut 3 månder om gangen. Fordi dette er ikke leketøy! Og hvertfall ikke til barn!!! Min mening! Vær stolt av den man er selv om man ikke får topp stillinger i arbeidslivet. Jaja fremtiden er lys uansett. Bedre å akseptere at alle ikke er like. Selv om det er vanskelig å se seg enige i av å til. Nå om dagen vokser adhd på trær om et barn snakker mer en noemalt ja da må zet være adhd. Blir for dumt. Hvem har sagt at dette ikke er en del av personlighetn til disse barna. Folk former seg med tid og erfaringer. Vi vokser dette fra oss.

[LivetErEnLek]

Det handler ikke om ikke akseptere at alle ikke er like. Det er ikke derfor mange velger å medisinere ungene sine. Jeg valgte å la det være. Jeg var livredd bivirkninger og for å skape ungen min, så han fikk aldri noen medisiner. Så han slet med hukommelse, med konsentrasjonen, med indre og fysisk uro, han missforsto mye av det sosiale spillet fordi han bare fikk med seg bruddstykker. Så da gikk det som det gikk da. Han ble en skoletaper og et mobbeoffer. Nederst på rangstigen og alltid utsatt. Null mestringsfølelse og null selvtillit. Det gikk så langt at han prøvde å ta sitt eget liv Alt dette fordi jeg hadde latt meg påvirke av folk som deg, folk som hevder at medisiner mot adhd er gift. Gutten er nå voksen og fikk, etter han som 17 åring begynte på medisiner, et nytt liv. Men det har gjort uendelig store skader. Han lider av psd som følge av mobbing, han har store hull i basiskunnskapen sin, han sliter fremdeles med selvbildet. Jeg skulle så inderlig ønske at han fikk medisiner da han trengte det. Hvordan livet hans da ville ha sett ut, aner jeg ikke, tør jeg ikke egentlig tenke på. Vet du hvorfor? Fordi det er min skyld, fordi ting er som de er fordi jeg hørte på skremselspropaganda.

 

Det du har opplevd er dine erfaringer, din sannhet og ikke alle andres!

[Anonym bruker]

Min jente har adhd. Hun var relativt aktiv i småbarnsalderen men ingen som sa noe om adhd. Hun fungerer bra sosialt og hun sov lenge. Slet med å sovne en stund men sov alltid tolv timer om natten.

Hun har mer reguleringsvansker, og var ganske engstelig. Og veldig ukonsentrert viste det seg når hun startet skolen. Ble diagnostisert når hun gikk i fjerde klasse. Går på medisiner nå, som 15 åring. Veldig liten dose. Men vi merker veldig godt forskjell om hun ikke tar dem.

 

Anonymous poster hash: 8b3ab...fde

[Anonym bruker]

Jeg har ADHD og har sovet mye fra jeg ble født til jeg kom i tenårene. Da kom mine søvnproblemer. Så ville ikke tenkt at ungen har ADHD pga søvnen, det kan være andre årsaker for dårlig søvn hos andre barn enn ditt.

 

Anonymous poster hash: bbb9f...7bb

Enig! Jeg har adhd.. Alltid sovet mye å lenge (men når jeg var 7 år begynte jeg på medisin, å da fikk jeg søvnproblemer)

 

Kjenner flere som har adhd (men alle har forskjellig grad å symptomer.)

 

 

Anonymous poster hash: 6ab10...750

[Anonym bruker]

Det handler ikke om ikke akseptere at alle ikke er like. Det er ikke derfor mange velger å medisinere ungene sine. Jeg valgte å la det være. Jeg var livredd bivirkninger og for å skape ungen min, så han fikk aldri noen medisiner. Så han slet med hukommelse, med konsentrasjonen, med indre og fysisk uro, han missforsto mye av det sosiale spillet fordi han bare fikk med seg bruddstykker. Så da gikk det som det gikk da. Han ble en skoletaper og et mobbeoffer. Nederst på rangstigen og alltid utsatt. Null mestringsfølelse og null selvtillit. Det gikk så langt at han prøvde å ta sitt eget liv Alt dette fordi jeg hadde latt meg påvirke av folk som deg, folk som hevder at medisiner mot adhd er gift. Gutten er nå voksen og fikk, etter han som 17 åring begynte på medisiner, et nytt liv. Men det har gjort uendelig store skader. Han lider av psd som følge av mobbing, han har store hull i basiskunnskapen sin, han sliter fremdeles med selvbildet. Jeg skulle så inderlig ønske at han fikk medisiner da han trengte det. Hvordan livet hans da ville ha sett ut, aner jeg ikke, tør jeg ikke egentlig tenke på. Vet du hvorfor? Fordi det er min skyld, fordi ting er som de er fordi jeg hørte på skremselspropaganda.

 

Det du har opplevd er dine erfaringer, din sannhet og ikke alle andres!

Dette er grunnen til at min sønn får medisiner. Jeg ser at alt i hans liv blir mye bedre og til fordel for han om han tar de tablettene.

 

Håper din sønn får det livet han fortjener selv om han har fått en litt dårlig start. Du som mamma gjorde jo bare det du trodde var best for han og kunne jo ikke vite hvordan det skulle bli uten medisiner, husk det😊

 

 

Anonymous poster hash: e55c8...1a3

[Iiiiik]

Det er svært mange småbarn som har et høyt aktivitetsnivå, og et fåtall av dem vil ha konsentrasjonsvansker når de blir større. Diagnosen i Norge heter jo heller ikke ADHD, men hyperkinetisk forstyrrelse. Høyt aktivitetsnivå er kun et av de diagnostiske kjennetegnene. Når foreldre ser tilbake, vil mange av dem som har et barn med hyperkinetisk forstyrrelse huske et svært aktivt barn. I motsatt rekkefølge vil det være vanskelig å identifisere hvem som vil innfri kriteriene for diagnosen hvis man ser på aktivitetsnivået hos 3-åringer. 

 

Uansett om gutten din skulle ha autistiske trekk eller om han senere får diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse, er det lurt å legge stor vekt på rutiner, forutsigbarhet og det å holde på de grensene som settes. 

 

Til deg over som opplever at livet ditt er ødelagt av medisinering - det vet du jo faktisk ikke. Det kan hende du er en av dem som ville hatt et bedre liv uten medisinering, det er noen av dem. Det er imidlertid også svært mange som rapporterer at livet ble helt annerledes og langt enklere å håndtere etter at de ble medisinert. Bivirkningene rapportert i Felleskatalogen er reelle, men heldigvis ikke så hyppig forekommende. Problemer med matlyst, humør og søvn er relativt vanlig. Det handler ikke om å ikke godta at alle er forskjellige, men at det er viktig å prøve seg frem slik at livskvaliteten blir best for hver enkelt. Det oppnår man ikke ved å medisinere alle, men det gjør man jammen ikke ved å ikke medisinere noen heller. 

[Anonym bruker]

Her er det store konsentasjons og oppmerksomhetsvansker, og til tider en veeldig hyper gutt.  Siden dette plager ham så og er krevende for oss og barnehagen har jeg tenkt ADHD lenge jeg. Håper jo han roer seg, men tror det er lett å se hos noen barn selv om de bare er 3

Anonymous poster hash: 07d45...cd0