Emosjonell omsorgssvikt

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om en mor og far som kaller barna sine fitthull, jævelunger, drittunger og kritiserer dem stort sett hver dag? Det forekommer en del hyling og kjefting om morgenen, men også ellers. Foreldrene krangler også. Uten om dette virker de som normale foreldre, er aktive innen idrett og tar med barna på aktiviteter hele tiden. Ungene virker helt normale, velstelte, sosiale og fornøyde. Har hørt faren dems omtale jentene som ''de der fittene'' Mor er likevel verre enn han.

Dette er vanskelig for meg da dette gjelder mine halvsøsken. Jeg har flyttet ut. Jeg ble utsatt for det jeg tror er psykisk vold/emosjonell omsorgssvikt av moren min. Mye kjeft, navnkalling og nedsettende kommentarer. Hver dag. Ellers så ble jeg oversett. Aldri noe kjærlighet eller klemmer, sa aldri  ''glad i deg'' Sliter med sosial angst og har hatt det så lenge jeg kan huske

 

Hva tenker dere? Det er normalt å være sinte på barna sine ja, men sånn skal det da ikke være...!

Har svært lite kontakt, men har inntrykk av at det er på samme viset enda.

Anonymous poster hash: e24f2...6d0

[Anonym bruker]

Håper du ringer bv, for dette er IKKE greit

 

Anonymous poster hash: 43bf8...e83

[Anonym bruker]

Helt klart en form for omsorgssvikt etter min mening.

 

Om jeg var deg ville jeg tatt en telefon og snakket med barnevernet. Ingen stod opp for deg, men du kan stå opp for søsknene dine og de kan få det bedre om foreldrene går med på foreldreveiledning.

 

Ta en telefon til bv.

 

Klem

Anonymous poster hash: a83e1...170

[Anonym bruker]

Du skal ringe barnevernet og fortelle dette. Det er absolutt omsorgssvikt.

 

Du må gjøre dette både for din egen del men også for dine halvsøsken.

 

Anonymous poster hash: a2c72...753

[Anonym bruker]

Kan jeg være anonym da? Hvis jeg kommer med disse opplysningene skjønner jo familien at det er meg, så jeg kan jo ikke fortelle det som det er. Rart at ingen andre har meldt fra. Tre andre familiemedlemmer vet jo en del om dette. Fortale bestemoren min hvordan det var for flere år siden. Jeg var i kontakt med barnevernet en stund som liten, men tror det var i liten grad. Det var da jeg begynte på skolen, skolen var bekymret for meg. Kan ikke huske at de var på besøk hjemme.

 

Kan godt hende bv er involvert nå, jeg vet ikke. Men det er ingenting å merke på oppførselen til barna. De virker til å ha det bra på alle måter, sånn sett utenfra. Vet at faren deres drikker innimellom, men det er lite eller ingen fyskisk vold.

Siden jeg skjemmes over dette er det ikke så enkelt å snakke med noen om det, har alltid følt/blitt fortalt at ting er min feil

 

Anonymous poster hash: e24f2...6d0

[Anonym bruker]

 

Kan jeg være anonym da? Hvis jeg kommer med disse opplysningene skjønner jo familien at det er meg, så jeg kan jo ikke fortelle det som det er. Rart at ingen andre har meldt fra. Tre andre familiemedlemmer vet jo en del om dette. Fortale bestemoren min hvordan det var for flere år siden. Jeg var i kontakt med barnevernet en stund som liten, men tror det var i liten grad. Det var da jeg begynte på skolen, skolen var bekymret for meg. Kan ikke huske at de var på besøk hjemme.

 

Kan godt hende bv er involvert nå, jeg vet ikke. Men det er ingenting å merke på oppførselen til barna. De virker til å ha det bra på alle måter, sånn sett utenfra. Vet at faren deres drikker innimellom, men det er lite eller ingen fyskisk vold.

Siden jeg skjemmes over dette er det ikke så enkelt å snakke med noen om det, har alltid følt/blitt fortalt at ting er min feil

 

 

Anonymous poster hash: e24f2...6d0

 

 

Om jeg var deg ville jeg ringt til bv for å be om råd. Still telefonen din slik at du ringer fra ukjent nr. og si at du trenger å snakke med noen, men ikke kan melde om du ikke blir holdt utenfor - hør hva de ev. sier da.

 

Anonymous poster hash: a83e1...170

[Anonym bruker]

Og en ting til - det er IKKE din feil at din mor og stefar ikke har evne til god nok omsorg for barn!

Du har ikke noe å skjemmes over, du har ikke gjort noe. Du var et barn. Det var de voksne som hadde ansvar.

Siden de fremdeles ikke tar ansvar kan du gjøre det rette for søsknene dine og melde fra slik at de kan få den hjelpen du burde fått.

 

 

Anonymous poster hash: a83e1...170

[Anonym bruker]

Ville ha meldt selv om jeg ikke kunne være anonym. Det der er i høyeste grad skadelig!

 

Anonymous poster hash: fd130...379

[Anonym bruker]

Kan fint kalle ungene mine snørrunger, drittunger og trollunger jeg, men da er det en del av leken. Og de fniser vilt og mener at hvis de er trollunger så er jeg trollmor osv🙊 Men det der hørtes ikke greit ut. Ta en tlf du👍🏻

 

Anonymous poster hash: e760a...a68

[Anonym bruker]

 

Kan jeg være anonym da? Hvis jeg kommer med disse opplysningene skjønner jo familien at det er meg, så jeg kan jo ikke fortelle det som det er. Rart at ingen andre har meldt fra. Tre andre familiemedlemmer vet jo en del om dette. Fortale bestemoren min hvordan det var for flere år siden. Jeg var i kontakt med barnevernet en stund som liten, men tror det var i liten grad. Det var da jeg begynte på skolen, skolen var bekymret for meg. Kan ikke huske at de var på besøk hjemme.

 

Kan godt hende bv er involvert nå, jeg vet ikke. Men det er ingenting å merke på oppførselen til barna. De virker til å ha det bra på alle måter, sånn sett utenfra. Vet at faren deres drikker innimellom, men det er lite eller ingen fyskisk vold.

Siden jeg skjemmes over dette er det ikke så enkelt å snakke med noen om det, har alltid følt/blitt fortalt at ting er min feil

 

 

Anonymous poster hash: e24f2...6d0

Rart at ingen andre har meldt ifra?

Vel, de tenker vel som deg da, at de ikke vil at noen skal vite at det kommer fra den, og så håper de at noen andre gjør det. Så slipper de å være syndebukken.

Og i mellomtiden lider uskyldige barn

Beklager harde ord, altså!

 

Hi; du har levd med det selv, og det har ødelagt for deg. Du VET first hand hvordan disse barna har det. Dine søsken! Da du var liten, håpet du ikke på at noen ville gripe inn? At noen ville ta grep og redde deg fra livet ditt? At noen skulle SE deg og vise deg at du er verdt så mye mer?

Vel, nå har du sjansen til å være den hjelpen for noen andre! DU har makten til å gjøre livet bedre for barna! Nå er DU den voksne dine søsken skulle ønske tok grep!

 

Kjære hi, det spiller ingen rolle om du melder anonymt eller ikke, så lenge du melder!

Finn styrken i deg selv og stå opp for småsøsknene dine! Du vil kanskje få litt pes fra mora di og stefar, men barna vil være deg evig takknemlig!

 

Lykke til, jeg vet du vil gjøre det eneste rette!

 

 

Anonymous poster hash: 25f75...249

[savvy]

Nå skal jeg være litt hard med deg. Hva så om de finner ut at det er deg ? Hva er viktigst, det eller dine søskens oppvekst ?

[savvy]

Nå skal jeg være litt hard med deg. Hva så om de finner ut at det er deg ? Hva er viktigst, det eller dine søskens oppvekst ?

[Anonym bruker]

Du må gjøre for søskenene dine det ingen gjorde for deg.

 

Du skriver at det er flere som vet om dette, og lurer på hvorfor ikke de har meldt ifra. Kanskje av samme grunn som deg? Men hvis noe skal skje, så må noen ta ansvar, og du er en av dem som kan gjøre det.

 

Anonymous poster hash: e915e...1dc

[Odd Molly]

Ring barnevernet, meld saken og be om å få være anonym. Er du redd bruker du en annen telefon. Det er lov til å melde anonymt! Lykke til.

[Anonym bruker]

Kjæresten min mener jeg ikke bør melde, da kommer jeg til å ødelegge for familien og de ville da hatet meg ekstremt. Barna kan ende i fosterhjem, og det tror han ikke de ønsker. Jeg vil jo ikke ødelegge for dem. Barna begynner å bli store nå og det er ikke sikkert det er like mye kjefting nå. Jeg har sosial angst da, så å ringe å snakke med en fremmed er ikke aktuelt, da melder jeg skriftlig. og anonymt.

Anonymous poster hash: e24f2...6d0

[Anonym bruker]

 

Kjæresten min mener jeg ikke bør melde, da kommer jeg til å ødelegge for familien og de ville da hatet meg ekstremt. Barna kan ende i fosterhjem, og det tror han ikke de ønsker. Jeg vil jo ikke ødelegge for dem. Barna begynner å bli store nå og det er ikke sikkert det er like mye kjefting nå. Jeg har sosial angst da, så å ringe å snakke med en fremmed er ikke aktuelt, da melder jeg skriftlig. og anonymt.

 

Anonymous poster hash: e24f2...6d0

Kjæresten din kan hoppe og drite. Det er ikke han som skal ende opp med arr på sjela etter å ha blitt mobbet og terrorisert verbalt av sine egne foreldre.

 

De havner ikke automatisk i fosterhjem, heller. Men de voksne vil måtte tenke igjennom sin oppdragerstil noe betraktelig!

 

Anonymous poster hash: fd130...379

[februarprins2013]

ring og hør md barnevernet i alle fall, så får du gå videre der

[Anonym bruker]

 

Kjæresten min mener jeg ikke bør melde, da kommer jeg til å ødelegge for familien og de ville da hatet meg ekstremt. Barna kan ende i fosterhjem, og det tror han ikke de ønsker. Jeg vil jo ikke ødelegge for dem. Barna begynner å bli store nå og det er ikke sikkert det er like mye kjefting nå. Jeg har sosial angst da, så å ringe å snakke med en fremmed er ikke aktuelt, da melder jeg skriftlig. og anonymt.

 

Anonymous poster hash: e24f2...6d0

 

 

Ikke hør på kjæresten din. Ikke diskuter det med ham en gang. Hans mening teller faktisk ikke i dette!

Det er hårreisende at han mener at barn som utsettes for det samme han vet du ble utsatt for ikke bør få hjelp!

 

Han tror og han mener. Men han har ikke vokst opp i et så ødeleggende hjem at det har påvirket ham, har han?

Og om han har det, så spiller det ingen rolle. Du vet hva som foregår, Hi.

 

Du kan gi søsknene dine hjelp. Meld fra anonymt og skriftlig om det er måten du greier å gjøre det på. Det er godt nok. Når du har meldt, da er ansvaret på de som skal ta tak i situasjonen. Da har du gjort det du kan.

 

 

 

Anonymous poster hash: a83e1...170

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna ?

 

Anonymous poster hash: 0b688...242

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med halvsøsknene dine og spørre hvordan de har det?

 

Anonymous poster hash: 3cafd...322

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna? Og kan du prate med det eldste barnet, høre hvor ille det er?

 

Jeg opplevde psykisk og fysisk vold som barn. Den fysiske volden var ingenting, selv om jeg havnet på sykehus noen ganger og. Men heller grisebanket daglig, enn den psykiske volden. For den psykiske volden, den forsvinner ikke, den setter seg fast, og jo mer du hører, jo mer setter det seg, jo mer mister du troen på deg selv, tilslutt tror du de har rett, du tror på alt de sier om deg. Og det sitter der, resten av livet ditt. Mens blåmerkene, sårene, de blir borte, de gror, og smerten glemmer man helt. Så ikke undervurder skaden av de stygge ordene, søsknene dine blir utsatt for.

Anonymous poster hash: de06c...be8

[Merdee]

 

Hva tenker dere om en mor og far som kaller barna sine fitthull, jævelunger, drittunger og kritiserer dem stort sett hver dag? Det forekommer en del hyling og kjefting om morgenen, men også ellers. Foreldrene krangler også. Uten om dette virker de som normale foreldre, er aktive innen idrett og tar med barna på aktiviteter hele tiden. Ungene virker helt normale, velstelte, sosiale og fornøyde. Har hørt faren dems omtale jentene som ''de der fittene'' Mor er likevel verre enn han.

Dette er vanskelig for meg da dette gjelder mine halvsøsken. Jeg har flyttet ut. Jeg ble utsatt for det jeg tror er psykisk vold/emosjonell omsorgssvikt av moren min. Mye kjeft, navnkalling og nedsettende kommentarer. Hver dag. Ellers så ble jeg oversett. Aldri noe kjærlighet eller klemmer, sa aldri  ''glad i deg'' Sliter med sosial angst og har hatt det så lenge jeg kan huske

 

Hva tenker dere? Det er normalt å være sinte på barna sine ja, men sånn skal det da ikke være...!

Har svært lite kontakt, men har inntrykk av at det er på samme viset enda.

 

Anonymous poster hash: e24f2...6d0

 

 

Herregud .

 

Slik kan du ikke akseptere at dine søsken vokser opp! Snakk med dem for å finne ut om dette pågår enda, og dersom det gjør det, så melder du fra til barnevernet.