"Negativ" støtte - prøver å bli gravid

[Yva]

Hei!

Jeg og samboer har prøvd å bli gravid en liten stund nå - jeg gikk av p pillene jeg har gått på i 6 år i februar. Både jeg og samboer er klar over at dette ikke er lang tid i det hele tatt og jeg var forberedt på at kroppen trengte litt tid på å justere seg. Har tross alt fått hormontilskudd i 6 år i strekk.

Når vi bestemte oss for å begynne, delte jeg dette med noen få venninner for støtte og for å kunne dele spenning, bekymring og diverse rundt den kommende graviditeten. 
 

Selv om jeg var forberedt på at det kunne ta en stund så forventet vi samtidig at vi skulle bli gravid ganske raskt - og dette ser det ut til at venninnene mine også forventet. For jeg får til stadig høre at kanskje det er noe galt, kanskje jeg burde prøve ditt eller datt, kanskje jeg er blokkert eller at sæden til samboer er for dårlig. Første prøverunde var i Mars og vi er kun kommet til Juni... 

Har prøvd å si flere ganger til disse venninnene at vi ikke kommer til å oppsøke lege for slike undersøkelser før det har gått ett år og at det ikke er noe å bekymre seg for, men de fortsetter videre. (Hadde jeg lest denne posten fra noen andre hadde jeg antatt at disse venninnene ikke er så gode, men de prøver bare å hjelpe). Nå er det kommet til det punktet at de har presentert så mange ting som kan være galt at jeg begynner å lure selv og er en smule bekymra... 

Har noen av dere erfaring med venner/venninner som prøver å hjelpe med å si alle de gale tingene og når burde jeg begynne å bli bekymret for at noe ikke stemmer? 
(Jeg er 20, han 26 og vi har sex hver dag jeg ikke har mensen) 

Vet dette er et litt merkelig innlegg å skrive, men håper det finnes noen der ute i samme situasjon med noen gode tips  

[Anonym bruker]

Kva med El tester for å finne når El er. Tempe for å finne ut om el er tilstede. Om lutfasen er rett

Anonymous poster hash: a9bb3...5e4

[Sokkedyret]

Høres utrolig slitsomt ut! Jeg har ikke sagt det til noen nettop fordi jeg ikke orker sånt snakk! Jeg hadde ikke vært bekymret enda hvis jeg var deg! Det tar litt tid og leger sier at kroppen kan bruke opp til 6 måneder på å normalisere seg etter p-pillebruk!

[Anonym bruker]

For meg er det bare en venninne som vet at vi prøver. Og hun er litt motsatt av dine, for hun har en drøm om at vi skal bli gravide samtidig. Men hun og den nye typen er jo ikke helt der enda(men føler hun er kort unna å bare sørge for at det skjer enten han er med på det eller ikke...). Hun kritiserer meg når jeg sier at vi selvsagt har hatt sex mer enn det som var normalen før vi startet prøving, men det er jo bare for at hun ikke vil at vi skal lykkes før henne.

 

Jeg hadde nok ikke likt det om hun drev på som dine venninner heller, folk må jo skjønne at man bare blir mer stressa av slikt!

Anonymous poster hash: 54ee2...c11

[Oslojente39]

Hei!

Jeg og samboer har prøvd å bli gravid en liten stund nå - jeg gikk av p pillene jeg har gått på i 6 år i februar. Både jeg og samboer er klar over at dette ikke er lang tid i det hele tatt og jeg var forberedt på at kroppen trengte litt tid på å justere seg. Har tross alt fått hormontilskudd i 6 år i strekk.

 

Når vi bestemte oss for å begynne, delte jeg dette med noen få venninner for støtte og for å kunne dele spenning, bekymring og diverse rundt den kommende graviditeten.

 

Selv om jeg var forberedt på at det kunne ta en stund så forventet vi samtidig at vi skulle bli gravid ganske raskt - og dette ser det ut til at venninnene mine også forventet. For jeg får til stadig høre at kanskje det er noe galt, kanskje jeg burde prøve ditt eller datt, kanskje jeg er blokkert eller at sæden til samboer er for dårlig. Første prøverunde var i Mars og vi er kun kommet til Juni...

 

Har prøvd å si flere ganger til disse venninnene at vi ikke kommer til å oppsøke lege for slike undersøkelser før det har gått ett år og at det ikke er noe å bekymre seg for, men de fortsetter videre. (Hadde jeg lest denne posten fra noen andre hadde jeg antatt at disse venninnene ikke er så gode, men de prøver bare å hjelpe). Nå er det kommet til det punktet at de har presentert så mange ting som kan være galt at jeg begynner å lure selv og er en smule bekymra...

 

Har noen av dere erfaring med venner/venninner som prøver å hjelpe med å si alle de gale tingene og når burde jeg begynne å bli bekymret for at noe ikke stemmer?

(Jeg er 20, han 26 og vi har sex hver dag jeg ikke har mensen)

 

Vet dette er et litt merkelig innlegg å skrive, men håper det finnes noen der ute i samme situasjon med noen gode tips

Jeg syntes de stresser deg unødvendig. Dere har jo bare prøvd noen måneder. Du får henvise til statistikk, som viser at innen 1 år er 8 av 10 par gravide. Det betyr at noen blir gravid når det nesten har gått 1 år. Jeg har sagt ifra til venninner som er over 40 år og har prøvd 1 år uten å bli gravid at de må oppsøke hjelp. Det er noe annet. Alder har mye å si.

[Anonym bruker]

Så slitsomt!

Dette er grunnen for at jeg ikke har fortalt noen av mine venner at vi prøver. Folk mener bare godt, men det kan bli slitsomt.

Si til vennene dine neste gang de nevner noe, at dere har lagt prøvingen på hylla, og at dere ville ha en pause, kanskje de gir seg da?

 

Anonymous poster hash: 34748...8fc

[Anonym bruker]

det dummeste man gjør er å dele hva man prøver åf å til. nemlig å bli gravide, ikke bare ender man opp med masse nysgjerrige venner/familie som spør og graver og lager konspirasjoner. men dette fører igjen til stress over å må få det til, slik at neste gang kan man si man er gravid.

 

stresshormonet er desverre det hormonet som tar mest plass i krppen for å si det enklet. og kan påvirke EL i negativ retning,

 

trenger ikke være noe galt annet enn stress.

Anonymous poster hash: ab9c1...f25

[Anonym bruker]

Jeg endte med å måtte be de holde deg unna og la oss være i fred. De spurte på alle værst tenkelige tidspunkt og helst når det var andre som ikke hadde noe med det tilstede. Er de gode nok venninner respekterer de ditt ønske om å slutte å stresse deg. Det gjorde 2 av mine og har vært den beste støtten igjennom alt 😊 Lykke til.

 

Anonymous poster hash: fa2f1...27e

[Futurewifey]

Sjønner frustrasjonen din, jeg har selv en slik venninne som mente det var galt vis man ikke ble gravid med engang, bare fordi hun ble gravid begge gangene med engang. Hun mente det kunne være noe galt med sambo osv osv.. Er utrolig slitsom og umotiverende! Hun satt bare mange bekymringer i hodet på meg.

Men det er normalt at det kan ta tid! Vår første prøverunde startet og i mars, å har enda ikke skjedd noe. Men prøver å være positiv! men er vanskelig og ikke stresse, man vil jo at det skal skje med engang, helst i går hehe 

[Minimeg123]

Høyrest slitsomt ut 😐 Vi har ikkje sagt til nokon at vi prøver, for å sleppe mas. Visste at ting ville ta tid gjekk på pilla i 12 år (skal seiast at eg slurva med å ta tablettane siste året) vart gravid etter 5 pp (myste etter ei knapp veke) prøver no igjenn.

Er berre ca 20% sjangse å bli gravid kvar pp, so er mykje som skal klaffe

[Anonym bruker]

Svarer ikke direkte på spørsmålet ditt, men prøv å finn ut når du har el. Bruk app for å plotte inn de dagene du har mensen og kan også prøve med el tester. Så har di sex annenhver dag rundt el. Tror ikke det skal være så bra å ha sex hver eneste dag. Og mange sliter med å bli gravide, fordi de stresser med å bli gravide.

 

Anonymous poster hash: b1ae2...d83