Er det mulig å komme over utroskap?

[Anonym bruker]

Jeg var en med utrolig god selvtillit og som alltid ga mye av meg selv i sosiale sammenhenger. Dette var helt til jeg fant ut at kjæresten både hadde ligget med andre kvinner og brukt mye energi og tid på å lage falske brukerkontoer på ulike nettsteder. Vi fant til slutt ut at vi skulle fortsette å være sammen og at han ville gjøre alt han kunne for at jeg skulle kunne stole på han igjen.

 

Nå, et år etter at jeg fant ut av utroskapet, så sitter jeg her og føler meg utrolig lite verdt. Jeg merker at han jobber for å få meg til å stole på han igjen, men det er ikke i hovedsak det som er problemet. Jeg sliter så mye med selvtilliten. Jeg tenker hele tiden at det ikke er rart han var utro når jeg er så stygg, feit, spesiell eller andre ting.

 

Vi har det veldig fint sammen ellers, men jeg ligger ofte våken og tenker på hvordan ting hadde vært dersom jeg hadde slått opp når jeg fant ut av utroskapet..

 

Blir det noen gang bedre?

 

Anonymous poster hash: 7cfe3...2ee

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Vet han om at du strever med dette? Man må på en måte "starte på nytt"

 

Anonymous poster hash: 49b93...a10

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Vet han om at du strever med dette? Man må på en måte "starte på nytt"

 

Anonymous poster hash: 49b93...a10

Han vet godt at jeg sliter, men han blir sint hver gang jeg sier at jeg føler meg lite verdt og sånt. Hannsier at han alltid har elska meg, men noe må jo være galt med meg når han gjentatte ganger har klart å ha sex med andre..

 

Anonymous poster hash: 7cfe3...2ee

[Anonym bruker]

Han vet godt at jeg sliter, men han blir sint hver gang jeg sier at jeg føler meg lite verdt og sånt. Hannsier at han alltid har elska meg, men noe må jo være galt med meg når han gjentatte ganger har klart å ha sex med andre..

 

Anonymous poster hash: 7cfe3...2ee

 

 

Sier han det siste der, eller er det dine tanker?

 

I tilfelle det første: Nei, da er det ikke håp. 

 

I tilfelle to: Ja, det kan være håp, men da må han ta til seg og forstå den smerten du lever med. Anbefaler parterapi!

 

Anonymous poster hash: 323d0...1bd

[Anonym bruker]

 

Sier han det siste der, eller er det dine tanker?

 

I tilfelle det første: Nei, da er det ikke håp.

 

I tilfelle to: Ja, det kan være håp, men da må han ta til seg og forstå den smerten du lever med. Anbefaler parterapi!

 

Anonymous poster hash: 323d0...1bd

Oi, så nå at det var formulert litt feil. Dette er altså mine tanker og ikke ting han har sagt.

 

Anonymous poster hash: 7cfe3...2ee

[Anonym bruker]

Har dere fått hjelp av fagpersoner i parterapi? Hvis ikke ville jeg gjort det.

 

Det at han blir sint når du sier at du føler deg lite verdt, det synes jeg er en usunn situasjon. Det du føler der er trigget av ham, men det viser også at ditt selvbilde trenger å bli bedre, siden du på en måte tidligere definerte din verdi ut fra forholdet. Når forholdet ble rokket ved så ble det problemer for selvbildet ditt også. Den biten må du jobbe med. Men om han blir sint pga. dine følelser etter hans omfattende utroskap, da er jeg mindre sikker på om dere vil greie det.

 

Om dere begge ønsker å redde forholdet, få hjelp i parterapi.

 

Jeg vet om flest par som ikke kommer over utroskap, men vet også om to-tre par som har kommet seg styrket gjennom det.

 

 

Anonymous poster hash: 744fc...384

[moota m storebror&lillebror]

Min var ikke fysisk utro en gang, bare kontakt på nett.

For min del må jeg si nei. Det har ødelagt så masse!

[Anonym bruker]

Tror de færreste kommer over utroskap. Det ødelegger tilliten og forholdet kan aldri bli like godt igjen. Du kan lære deg å leve med det, men arret vil alltid være der og minne deg om sviket. Du må ikke forvente at du noensinne vil ha full tillit til en slik partner. Forholdet dere hadde er borte og du må bygge det opp igjen på de nye premissene. De eneste som påstår at "forholdet ble såååå mye bedre etter utroskapen" er bedragere som har fått "tilgivelse" for sitt sidesprang. Den bedrageri vil aldri være enig i at utroskapen gjorde forholdet bedre.

 

Du må prøve å sette pris på deg selv igjen. Du er ikke liten, stygg, vanskelig eller noen av de andre stygge tingene du forteller deg selv. Du er et vakkert, ærlig og flott menneske som er mye mer verdt enn han som var utro mot deg. Han fortjener deg ikke og burde være uendelig glad for at du i det hele tatt gidder å bruke så mye energi på å reparere det som er så ødelagt. Du har all rett til å forakte han for det han har gjort, men ingen som helst grunn til å klandre deg selv.

 

Lykke til, jeg håper du lærer deg å leve med sviket hvis du synes han er verdt det.

 

Anonymous poster hash: b1c0b...60a

[Anonym bruker]

Nei, tror ikke det. Jeg har vært utro en gang og da gikk jeg i fra han jeg bodde med (når han fant det ut). Jeg var svært ulykkelig i vårt forhold og hadde ikke mot til å bryte. Fant derfor en mulighet til å gjøre det slutt uten å "slå opp". Det ble en mye verre prosess for han men antakeligvis en mye lettere og bråere prosess for meg.

Når jeg tenker på det i ettertid tror jeg det hadde knekket oss fullstendig om vi hadde prøvd å komme over det.

 

 

Anonymous poster hash: 37692...05d

[Anonym bruker]

Nei, tror ikke det. Jeg har vært utro en gang og da gikk jeg i fra han jeg bodde med (når han fant det ut). Jeg var svært ulykkelig i vårt forhold og hadde ikke mot til å bryte. Fant derfor en mulighet til å gjøre det slutt uten å "slå opp". Det ble en mye verre prosess for han men antakeligvis en mye lettere og bråere prosess for meg.

Når jeg tenker på det i ettertid tror jeg det hadde knekket oss fullstendig om vi hadde prøvd å komme over det.

 

 

Anonymous poster hash: 37692...05d

Herregud. Jeg håper han vet hvor heldig han er som slipper å være med deg resten av livet. Dette var direkte slemt, og jeg tror ikke du skjønner hvor dårlig det du akkurat skrev får deg til å framstå.

 

Anonymous poster hash: 38baf...0db

[Anonym bruker]

Herregud. Jeg håper han vet hvor heldig han er som slipper å være med deg resten av livet. Dette var direkte slemt, og jeg tror ikke du skjønner hvor dårlig det du akkurat skrev får deg til å framstå.

 

Anonymous poster hash: 38baf...0db

Jo selvfølgelig vet jeg det. Jeg er ikke dum. Men slem var jeg og han har det mye bedre uten meg. Jeg håper han er klar over det og priser seg lykkelig for at det ble slutt mellom oss. Håper bare han kommer seg forbi eventuell bitterhet. Noe jeg ikke tror er enkelt.

Jeg mente dette var et relevant innlegg for HI, for min erfaring tilsier at det slett ikke er mulig å komme seg over utroskap.

 

Anonymous poster hash: 37692...05d

[Anonym bruker]

Herregud. Jeg håper han vet hvor heldig han er som slipper å være med deg resten av livet. Dette var direkte slemt, og jeg tror ikke du skjønner hvor dårlig det du akkurat skrev får deg til å framstå.

 

Anonymous poster hash: 38baf...0db

Hva med å være litt mindre moralsk fordømmende!? Håper du aldri havner i problemer i ditt liv, fordi da vil du slite med å godta dine egne valg om du står mellom to onder.

Det er ikke lett når man slutter å elske noen. Vanskelig å bare gå. Det er da mange av oss trør feil. Er vi fordømt til et liv i skam da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 65487...5a7

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke klart å komme over det. Hadde han vært utro ville han ikke vært mannen jeg (trodde jeg) giftet meg med.

 

Anonymous poster hash: 418d0...550

[Anonym bruker]

Hva med å være litt mindre moralsk fordømmende!? Håper du aldri havner i problemer i ditt liv, fordi da vil du slite med å godta dine egne valg om du står mellom to onder.

Det er ikke lett når man slutter å elske noen. Vanskelig å bare gå. Det er da mange av oss trør feil. Er vi fordømt til et liv i skam da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 65487...5a7

Ja hvis du er kvinne så skal du selvsagt det. Har mannen vært utro så må kvinnen tenke på mannen og barna og tilgi slik at ekteskapet består (viktig å ikke gnage for lenge på det som har skjedd!) Kvinnen som mannen din har hatt sex med skal selvsagt i galgen da.

 

Anonymous poster hash: 5ffd3...691

[Gjest Gul stjerne]

Jeg var en med utrolig god selvtillit og som alltid ga mye av meg selv i sosiale sammenhenger. Dette var helt til jeg fant ut at kjæresten både hadde ligget med andre kvinner og brukt mye energi og tid på å lage falske brukerkontoer på ulike nettsteder. Vi fant til slutt ut at vi skulle fortsette å være sammen og at han ville gjøre alt han kunne for at jeg skulle kunne stole på han igjen.

Nå, et år etter at jeg fant ut av utroskapet, så sitter jeg her og føler meg utrolig lite verdt. Jeg merker at han jobber for å få meg til å stole på han igjen, men det er ikke i hovedsak det som er problemet. Jeg sliter så mye med selvtilliten. Jeg tenker hele tiden at det ikke er rart han var utro når jeg er så stygg, feit, spesiell eller andre ting.

Vi har det veldig fint sammen ellers, men jeg ligger ofte våken og tenker på hvordan ting hadde vært dersom jeg hadde slått opp når jeg fant ut av utroskapet..

Blir det noen gang bedre?Anonymous poster hash: 7cfe3...2ee

Nei, det blir ikke bedre. Men en dag blir det så ille at det faktisk blir slutt. (Det kan faktisk hende at det er han som går, og det er ekstra vondt etter at du har lidd deg gjennom utroskapen hans. Og da kommer sjokket igjen).

En stund etter at sjokket og sorgen over bruddet har gitt seg, sitter du igjen med tanker om at tiden du brukte på denne mannen etter utroskapen var bortkastet tid for deg. Det slår deg hvor langt du kunne kommet hvis du hadde hatt mot til å gå den gangen. Men uansett, nå er du iallefall sikker på at brudde er helt riktig for deg, og en følelse av lettelse blir sterkere og sterkere ettersom tiden går. Og tilslutt rister du på hodet, smiler og går videre.

[Anonym bruker]

Ja hvis du er kvinne så skal du selvsagt det. Har mannen vært utro så må kvinnen tenke på mannen og barna og tilgi slik at ekteskapet består (viktig å ikke gnage for lenge på det som har skjedd!) Kvinnen som mannen din har hatt sex med skal selvsagt i galgen da.

 

Anonymous poster hash: 5ffd3...691

Haha, ja nettopp slik det er.

 

Jeg var utro. Og fordømmes av en hel bygd. Alle mannfolka som puler rundt her, det snakkes ikke om engang. Men jeg er hunn-djevelen selv. Forstå det den som kan.

 

Anonymous poster hash: 65487...5a7

[Anonym bruker]

Hva med å være litt mindre moralsk fordømmende!? Håper du aldri havner i problemer i ditt liv, fordi da vil du slite med å godta dine egne valg om du står mellom to onder.

Det er ikke lett når man slutter å elske noen. Vanskelig å bare gå. Det er da mange av oss trør feil. Er vi fordømt til et liv i skam da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 65487...5a7

Jeg mener ikke at hun er dømt til et liv i skam. Jeg mener at hun valgte en feig og egoistisk og stygg måte å ende forholdet på. Hun skriver det jo selv, det ble lettere for henne, og mye vondere for mannen. Det er slemt, det står jeg fortsatt for.

Jeg har også tatt vanskelige valg. Jeg er alene med et barn, fordi jeg måtte velge mellom å opprettholde et liv i luksus med en rik, kjent mann eller ta abort. Han tvang meg til å velge, jeg valgte å gå. Ikke tro at jeg lever uten å kjenne på de tøffe sidene av livet, for det vet du ikke noe om.

Jeg mener at denne damen som jeg svarte, tok et valg som var feigt og stygt. Hun kunne ha valgt å si det som det var. Hun valgte ikke det, hun valgte å såre mannen unødvendig, og i tillegg velger hun å skrive om det på en lite sympatisk måte. Da får hun tåle å høre at andre finner oppførselen hennes lite voksen.

 

Anonymous poster hash: 38baf...0db

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke at hun er dømt til et liv i skam. Jeg mener at hun valgte en feig og egoistisk og stygg måte å ende forholdet på. Hun skriver det jo selv, det ble lettere for henne, og mye vondere for mannen. Det er slemt, det står jeg fortsatt for.

Jeg har også tatt vanskelige valg. Jeg er alene med et barn, fordi jeg måtte velge mellom å opprettholde et liv i luksus med en rik, kjent mann eller ta abort. Han tvang meg til å velge, jeg valgte å gå. Ikke tro at jeg lever uten å kjenne på de tøffe sidene av livet, for det vet du ikke noe om.

Jeg mener at denne damen som jeg svarte, tok et valg som var feigt og stygt. Hun kunne ha valgt å si det som det var. Hun valgte ikke det, hun valgte å såre mannen unødvendig, og i tillegg velger hun å skrive om det på en lite sympatisk måte. Da får hun tåle å høre at andre finner oppførselen hennes lite voksen.

 

Anonymous poster hash: 38baf...0db

Beklager for at jeg avsporer tråden din, HI.

 

Anonymous poster hash: 38baf...0db

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke at hun er dømt til et liv i skam. Jeg mener at hun valgte en feig og egoistisk og stygg måte å ende forholdet på. Hun skriver det jo selv, det ble lettere for henne, og mye vondere for mannen. Det er slemt, det står jeg fortsatt for.

Jeg har også tatt vanskelige valg. Jeg er alene med et barn, fordi jeg måtte velge mellom å opprettholde et liv i luksus med en rik, kjent mann eller ta abort. Han tvang meg til å velge, jeg valgte å gå. Ikke tro at jeg lever uten å kjenne på de tøffe sidene av livet, for det vet du ikke noe om.

Jeg mener at denne damen som jeg svarte, tok et valg som var feigt og stygt. Hun kunne ha valgt å si det som det var. Hun valgte ikke det, hun valgte å såre mannen unødvendig, og i tillegg velger hun å skrive om det på en lite sympatisk måte. Da får hun tåle å høre at andre finner oppførselen hennes lite voksen.

 

Anonymous poster hash: 38baf...0db

Hun skrev ikke på en usympatisk måte. Hun skrev fakta. Mener du at hun bør tilføye hvor sinnsykt mye hun angrer sine synder? Må man alltid krype i støvet slik at andre (du) skal føle seg moralsk bedre?

Kanskje hun gjorde det som var nødvendig. Kanskje hun vet, teoretisk, at det var en dårlig fremgangsmåte. Men vet du hva, vi handler i desperasjon. Du gir IKKE inntrykk av at du har forståelse for at folk tar valg i desperasjon. Du forteller hvor 'rett' du gjorde alt. Moralsk overlegenhet, kalles det.

 

Man kan ikke alltid angre. Selv om slike som du synes at vi skal krype rundt og be hele verden om unnskyldning. Utroskap er fælt, ja, men ofte et resultat av mye elendighet i forkant.

 

 

Anonymous poster hash: 65487...5a7

[Anonym bruker]

Når det går utover din selvtillit, så tror jeg nok det er ekstremt vanskelig å få til et forhold videre, om ikke helt umulig.

 

Mannen her var utro, noen sexpartnere, flørt på nett og falsk profil på Sukker.no

Vondt som fy, men i prosessen om å få det bedre igjen sammen, gikk vi i parterapi, hvor både terapeut og han selv fikk meg til å forstå at dette ikke hadde noe som helst med meg å gjøre, hos oss var det han selv som slet med selvtilliten, for å booste den, så valgte han utroskap :/ Dette er noe han selv har jobbet med hos terapeuten i egne timer med henne, jeg har også gått i private timer med henne, for å komme over tillitsbruddet han gjorde.

Det var en hard jobb i 1 år, så 1 år på å bygge opp gode relasjoner og minner igjen, vi måtte rett og slett rive opp forholdet med rot, og starte det på nytt. Nå er det 5 år siden jeg oppdaget dette, og vi har det bedre enn vi hadde før utroskapen, fordi vi begge har det godt med oss selv, det har helt klart vært en hard kamp, men vi ville få det til, og det klarte vi heldigvis.

Anonymous poster hash: 4f34e...965

[Anonym bruker]

Nei, hadde rett og slett ikke kastet bort tia på noe som ikke kom til å fungere i lengden. For jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg hadde blitt bitter. Så da er det eneste rette for min del bryte.

Anonymous poster hash: 64bcc...069

[Anonym bruker]

Hun skrev ikke på en usympatisk måte. Hun skrev fakta. Mener du at hun bør tilføye hvor sinnsykt mye hun angrer sine synder? Må man alltid krype i støvet slik at andre (du) skal føle seg moralsk bedre?

Kanskje hun gjorde det som var nødvendig. Kanskje hun vet, teoretisk, at det var en dårlig fremgangsmåte. Men vet du hva, vi handler i desperasjon. Du gir IKKE inntrykk av at du har forståelse for at folk tar valg i desperasjon. Du forteller hvor 'rett' du gjorde alt. Moralsk overlegenhet, kalles det.

 

Man kan ikke alltid angre. Selv om slike som du synes at vi skal krype rundt og be hele verden om unnskyldning. Utroskap er fælt, ja, men ofte et resultat av mye elendighet i forkant.

 

 

Anonymous poster hash: 65487...5a7

Jeg vet ikke helt hvilke ømme tær jeg tråkker deg på, og jeg beklager hvis du tar noe av det jeg sier personlig.

Men jeg mener fortsatt at det å ta veloverveide, bevisste valg som rammer andre, for å redde seg selv, er stygt og feigt. Du snakker om valg tatt i desperasjon, jeg har vanskelig for å se at dette valget var tatt i desperasjon.

Men vi er uenige, og det er OK. Men vær så snill å ikke døm meg som moralsk overlegen. For det vet du ikke noe om.

 

Anonymous poster hash: 38baf...0db