Livet mitt ble ikk som jeg trodde...

[Anonym bruker]

Jeg var 17 og møtte det jeg trodde var drømmemannen, vi fikk første barnet når jeg var 21 og han 22 år. En fantastisk flott sønn, jeg var uendelig stolt! Vi hadde elendig økonomi, men vi klarte oss på de 15tusenlappene vi tjente til sammen i mnd. Så ble jeg gravid på nytt, da var jeg 24 år. Enda en flott sønn ble født, jeg og kjæresten ble forlovet og alt skulle vært helt topp... Men det var det altså ikke, han viste aldri kjærlighet eller at han var gla i meg! Jobben hans gikk forann alt, og der satt jeg alene med 2 flotte små gutter og en fast jobb som ikke ble tatt hensyn til. Det gikk som det måtte gå, det ble et brudd. En lang stund etterpå møtte jeg en flott mann, en alenepappa med 2 små barn. I dag er jeg faktisk lykkelig, selv om livet ikke ble som jeg drømte om! I dag har jeg en forlovede som bryr seg om meg og guttene, han ønsker kun det beste for oss og det viser han hver dag! Tenk at selv om livet tar en så brå omvending av hvordan man trodde ting skulle være, så kan man bli så lykkelig som man aldri har vært før Ha en fin dag alle sammen

 

Anonymous poster hash: 7c1b7...63a

[Anonym bruker]

Jeg er nyskilt, 40 år, overvektig, mindre pen og blakk som en kirkerotte. Har to barn, hvorav ett har spesielle behov og som skremmer fanden på flatmark. Jeg takler han også dårlig og spises opp av skyldfølelse.. . Jeg har ingen venner lenger og pga tibskevendende depresjoner og sosial angst er det ingen utsikter til nye venner, for å ikke snakke om ny partner..

 

Livet ble ikke som jeg trodde, nei...

 

 

 

Anonymous poster hash: d3503...3cf

[Anonym bruker]

Jeg er 39, har ingen venner, inegn partner og ingen barn. Livet ble langtfra sånn som jeg heller trodde

Anonymous poster hash: cc52b...127

[Anonym bruker]

Jeg er 24 år, alenemamma, god jobb, hus, bil osv, men jeg trives ikke. Jobben er stressende, jeg savner så inderlig noen å dele hverdagen med, og pga barn og jobb tar mye tid har de fleste venner sklidd bort. 

Jeg er veldig langt nede og gruer meg til å starte dagen hver dag. Føler jeg går rundt med tunnelsyn i en tåkesky. 

Anonymous poster hash: e8028...0e2

[Anonym bruker]

Jeg er 29 år. Samboer med en som kun bryr seg om seg selv. En jeg hater. En som aldri viser at han er glad i meg og ser på meg med forakt. Jeg tjener så lite imnd at om jeg hadde gått hadde jeg ikke klart meg. Jeg hater livet mitt.. Livet ble ikke som jeg hadde trodd.

 

Anonymous poster hash: 66b2d...75c

[Anonym bruker]

Jeg er 35, nyseparert, helt alene med 4 barn fra 0-14. Et av barna har far (min eks) forgrepet seg på seksuelt. Jeg er sykemeldt og sliter psykisk, men må bare holde ut pga barna. Sliter med søvn pga baby og tanker og mye oppfølging av de eldste barna. Jeg synes livet er blodig urettferdig for tiden, og håper det er et lyspunkt langt der framme for oss også!

 

Flott å høre at du fikk endret livet ditt til noe positivt likevel! Det betyr at det er håp

 

Anonymous poster hash: e1431...f85

[Anonym bruker]

Kjære alle dere... får helt vondt når jeg leser det dere skriver. Jeg synes selv jeg har mye å være misfornøyd over, og mange ganger angrer jeg på valg jeg har tatt. 

Hører ofte folk si at de ikke angrer på noe...

Det gjør jeg. Kan analysere livet og se årene jeg gjorde dumme ting som låste fremtiden fast  ... 

Viktig å se at man ikke er alene. Tror mange ser de andre vennene på FB eller andre steder og føler eget liv ikke måler seg med det til alle de andre...men husk vi er flere i samme båt. 

Anonymous poster hash: 6df5d...fd3

[Anonym bruker]

Mitt liv ble heller ikke som jeg trodde. 

Jeg fikk barn før jeg fylte 20 år, har tatt en mastergrad, og lever nå et skikkelig A4-liv med en mann jeg elsker og som forguder familien sin. Et barn til er rett rundt hjørnet. Vi har en gutt sammen som er livsglad, bli som ei sol og bare er helt fantastisk. Jeg kan ikke tro at jeg av alle er mamma til denne herligheten.

På dårlige dager er det familien min som drar meg opp. I dårlige tider drar vi hverandre opp med tanken om at det blir bedre til slutt. Vi ser alltid fremover, aldri tilbake. 

 

Jeg planla å dø som 16-åring. Livet mitt ble absolutt ikke som jeg så for meg, men Gud så glad jeg er for det

Anonymous poster hash: 1f992...d75

[Anonym bruker]

Livet man ønsket? Den finnes ikke...

 

Jeg er trebarnsmamma, har et flott hus ved sjøen, to biler, båt, hytte på fjellet og ved sjøen. Jeg er pen og slank og smart.

 

Problemet? Samboer viste meg null kjærlighet i flere år, og da jeg prøvde å forlate ham på grunn av det, skjerpet han seg. Ble den 'perfekte' mann. Likevel vekket det ikke følelser i meg, og fire år etter sitter jeg her i det perfekte liv med en mann jeg overhodet ikke elsker. Uten guts til å forlate han, fordi alt er så 'perfekt'. Og da bør man jo holde ut, for barna..?

 

 

Anonymous poster hash: 4568e...31a

[Anonym bruker]

Livet man ønsket? Den finnes ikke...

 

Jeg er trebarnsmamma, har et flott hus ved sjøen, to biler, båt, hytte på fjellet og ved sjøen. Jeg er pen og slank og smart.

 

Problemet? Samboer viste meg null kjærlighet i flere år, og da jeg prøvde å forlate ham på grunn av det, skjerpet han seg. Ble den 'perfekte' mann. Likevel vekket det ikke følelser i meg, og fire år etter sitter jeg her i det perfekte liv med en mann jeg overhodet ikke elsker. Uten guts til å forlate han, fordi alt er så 'perfekt'. Og da bør man jo holde ut, for barna..?

 

 

Anonymous poster hash: 4568e...31a

❤️

 

Anonymous poster hash: a9fd9...cf6

[Anonym bruker]

Mitt liv ble heller ikke sånn jeg trodde.

Jeg er nå 29 år og alene på 3 året med 2 små. Etter nesten 11 år med samme mann og nettopp født yngste. Stakk han av med ei annen han hadde truffet for 2 uker siden. Han tar ikke ansvar barna sine og yngste kjenner han ikke i det hele tatt.

Ble også lurt av en mann jeg møtte en stund etter bruddet. Turte endelig og åpne meg for noen og falt for han. Men han var nok lystløgner og ville bare ha meg som en plan B.

 

Selv om jeg har det mye bedre nå, så er jeg ensom og vil ha noen og dele hverdagen med, men har store problemer med og stole på noen igjen. 

Anonymous poster hash: 9832d...38e

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det helt forferdelig i mange, mange år og ville dø. Det hadde vært en stor lettelse å slippe alt. Nå har jeg det bra og ønsker å leve. Jeg har verdens beste sønn og jeg og min elskede får snart ei herlig datter. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å være det, men jeg er glad i livet og jeg har det bra

 

Anonymous poster hash: 07c38...f72

[Anonym bruker]

Man kan ikke forandre fortiden, men man kan i høy grad påvirke fremtiden. Legg vekk gnaging på ting man uansett ikke får gjort noe med, det bryter deg bare ned.

 

Anonymous poster hash: c19f5...4fd

[Anonym bruker]

Mitt liv ble heller ikke som planlagt.

Fikk 2 barn med ungdomskjæresten. Var sammen i mange år, det var ikke ett godt forhold. Han satte alltid seg selv først. Hjalp ikke til med noe. Skikkelig egoist.

I dag har jeg ny samboer. Han er helt perfekt. Behandler meg og mine barn godt og jeg har drømmejobben.

Det har løst seg til det beste likevel.

 

Anonymous poster hash: 21071...c8f

[Anonym bruker]

Alle sa at jeg kom til å ende som en ufør alene mamma uten en krone i banken. Kom til å kaste bort livet mitt osv. Noe jeg fikk høre hele oppveksten.

 

Nå sitter jeg godt gift med verdens beste mann, vi har 3 barn, hus, to biler også videre.

 

Så ble ikke helt som jeg trodde heller.

 

Anonymous poster hash: ee1cf...4d6

[Anonym bruker]

 

Mitt liv ble heller ikke sånn jeg trodde.

Jeg er nå 29 år og alene på 3 året med 2 små. Etter nesten 11 år med samme mann og nettopp født yngste. Stakk han av med ei annen han hadde truffet for 2 uker siden. Han tar ikke ansvar barna sine og yngste kjenner han ikke i det hele tatt.

Ble også lurt av en mann jeg møtte en stund etter bruddet. Turte endelig og åpne meg for noen og falt for han. Men han var nok lystløgner og ville bare ha meg som en plan B.

 

Selv om jeg har det mye bedre nå, så er jeg ensom og vil ha noen og dele hverdagen med, men har store problemer med og stole på noen igjen.

 

Anonymous poster hash: 9832d...38e

SM?

 

Anonymous poster hash: 93730...103

[Anonym bruker]

Jeg er 35, nyseparert, helt alene med 4 barn fra 0-14. Et av barna har far (min eks) forgrepet seg på seksuelt. Jeg er sykemeldt og sliter psykisk, men må bare holde ut pga barna. Sliter med søvn pga baby og tanker og mye oppfølging av de eldste barna. Jeg synes livet er blodig urettferdig for tiden, og håper det er et lyspunkt langt der framme for oss også!

 

Flott å høre at du fikk endret livet ditt til noe positivt likevel! Det betyr at det er håp

 

Anonymous poster hash: e1431...f85

❤

 

Anonymous poster hash: ae25e...686