Jeg forstår ikke de som velger å ikke få barn!

[Anonym bruker]

 

Wow, generalisering på sitt beste... Så man kan ikke ha kompliserte liv uten å ha barn? Det var jaggu meg greit å få vite ettersom jeg absolutt ikke har ansett livet mitt for å være hyperenkelt så langt som barnløs. Godt å høre at jeg har tatt feil...!!

 

For meg har det vært enkelt: jeg føler ikke jeg egner meg som forelder og lar derfor være å få barn. Det er ikke noe savn overhodet. Selvom "alle" venner og kjente har fått barn for lengst.

 

Anonymous poster hash: 9a28f...cd7

Folk med barn har alle de samme potensielt kompliserende faktorene i livene sine som folk uten barn - problemer med jobben, helsa, svigermor, naboen, bilen, økonomien, you name it. Men i *tillegg* har folk med barn selvsagt disse ungene på toppen, som gjør evt allerede eksisterende kompliserende faktorer mer kompliserte + barna er komplikasjonsfaktorer i seg selv også.

 

Jeg trodde jeg hadde det travelt og hadde mye å bekymre meg for før jeg fikk barn. Nå ser jeg at jeg tok skikkelig feil.

 

 

Anonymous poster hash: 33f65...deb

[Anonym bruker]

Skjønner de godt. Uten barn ville jeg tatt utdannelse ferdig i utlandet, reist masse og "levd livet". Ble mor som 20 år første gang, og 25 år for andre gang. Nå er jeg 27 og tenker livet kunne hatt så mye mer for seg de senere årene. Jeg er superglad i ungene mine, men tror livet mitt ville vært fullverdig uten om jeg ikke hadde blitt gravid. Man tilpasser seg det livet man har. Mange er glad i jobbene sine, og er aktiv og sosiale på fritiden så ikke alle har behovet for barn. 

Anonymous poster hash: f1fde...c72

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke dem som ikke forstår dem som velger å ikke få barn.

 

Men jeg forstår innmari godt dem som velger å ikke få barn.

 

Anonymous poster hash: 62fcc...e68

[sug lut]

Det eneste jeg kan komme på er ufrivillig barnløshet, som kan være knalltøft. Ellers fullstendig enig med deg.

 

 

Anonymous poster hash: 9b702...eec

Ja, men de er jo definert utenfor her, siden tråden handlet om de som VELGER å ikke få barn. At det er en voldsom belastning å ikke få når man ønsker barn har jeg ikke problemer med å forstå.

[Anonym bruker]

Kunne aldri tenkt meg et liv uten barna mine, de gjør livet komplett, sammen med mannen min.

 

Vi har et veldig fint liv, godt ekteskap, svært lite sykdom, stabile og gode jobber ( helt vanlige 8-16 jobber, 1 mill i året Tilsammen), god familie rundt og gode venner.

Mannen er fantastisk flink i huset og ellers som mann.

 

Kunne ikke fått et bedre liv, og uten barn hadde jeg blitt ulykkelig, hadde kjedet meg og ikke fått vært mor og en familie.

 

Jeg skjønner heller ikke de sommerlåter bort barn, de aner virkelig ikke hvilken kjærlighet de går glipp av. Virkelig.

 

Anonymous poster hash: 30b8f...469

[Anonym bruker]

Er du så sikker på at alle de som sier at de ikke ønsker barn, egentlig har valgt det selv. Jeg klarer ikke å bli gravid, nå er jeg singel i tillegg og jeg har ikke mer tid Men det er det bare jeg og en venninne som vet, utad så er det et valg jeg har tatt om å ikke få barn. Rett og slett fordi jeg ikke orker å snakke med alle og enhver om det, føler meg egentlig litt mislykket og rar som ikke har egen familie og synes det er uendelig trist. Da er det lettere å si at nei, jeg vil ikke ha barn. Så vær forsiktig med å anta ting du ikke vet så mye om

Anonymous poster hash: 5439d...bc0

[Anonym bruker]

 

Er du så sikker på at alle de som sier at de ikke ønsker barn, egentlig har valgt det selv. Jeg klarer ikke å bli gravid, nå er jeg singel i tillegg og jeg har ikke mer tid Men det er det bare jeg og en venninne som vet, utad så er det et valg jeg har tatt om å ikke få barn. Rett og slett fordi jeg ikke orker å snakke med alle og enhver om det, føler meg egentlig litt mislykket og rar som ikke har egen familie og synes det er uendelig trist. Da er det lettere å si at nei, jeg vil ikke ha barn. Så vær forsiktig med å anta ting du ikke vet så mye om

 

Anonymous poster hash: 5439d...bc0

Enig i dette! Min søster og mannen har slitt i mange år. Utad har det sagt at de ikke ønsker barn, men vi nærmeste vet jo at de sliter.

 

Anonymous poster hash: 3f38f...8c4

[Anonym bruker]

 

Wow, generalisering på sitt beste... Så man kan ikke ha kompliserte liv uten å ha barn? Det var jaggu meg greit å få vite ettersom jeg absolutt ikke har ansett livet mitt for å være hyperenkelt så langt som barnløs. Godt å høre at jeg har tatt feil...!!

 

For meg har det vært enkelt: jeg føler ikke jeg egner meg som forelder og lar derfor være å få barn. Det er ikke noe savn overhodet. Selvom "alle" venner og kjente har fått barn for lengst.

 

Anonymous poster hash: 9a28f...cd7

Kanskje du skulle forsøke å være litt mindre hårsår?

Livet er enklere når man slipper å sette seg selv sist og alltid må tenke på små selvsentrerte minimennesker først.

 

Livet i seg selv er sjelden enkelt for noen.

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

[Gjest Gul stjerne]

Jeg respekterer det, og sier heller ikke noe til dem jeg vet om. Men jeg forstår det virkelig ikke. Hvor stas kan det være å bli eldre, og se vennene rundt deg stifter familie? Men man selv velger jobb og hobbyen sin, og synes det er kjempeflott. Og som er fast bestemt på å ALDRI få barn.Kjenner ei som mente at alle hun visste om som hadde barn var ulykkelige...Da jeg spurte på hvilken måte, så svarte hun at de ikke så noe glade ut. Jeg forklarte at det nok var fordi man ofte var sliten, men slett ikke ulykkelig. Hun var ikke enig i det.Som sagt, jeg respekterer at folk velger annerledes enn meg, men jeg synes det er så merkelig valg, når man til slutt blir alene om å være barnløs og alle vennene rundt har. Anonymous poster hash: 5c7f4...22c

Jeg skjønner godt at folk ikke får barn. Undersøkelser viser jo også at folk er mest lykkelig før de får barn, og etter at ungene har flyttet hjemmefra.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at folk ikke får barn. Undersøkelser viser jo også at folk er mest lykkelig før de får barn, og etter at ungene har flyttet hjemmefra.

 

 

hear hear

 

Anonymous poster hash: 8483c...a4b

[Anonym bruker]

Jeg tror mange foreldre gjør store feil i at det er gått konkuranse i å fortelle hvor jævlig livet er med barn. Graviditetsproblemer, fødseler, søvn, ingen alene tid, krangel, mas og gråt. Som førstegangs var jeg ganske redd da vår sønn kom siden jeg var forberedt på hbor jævli det ville bli. Aldri hadde jeg sett for meg hvor sliten jeg kan bli, hvor sint som i dag da de to har grått 1,5 av 3,5 timer og rygg og bekken etter svangerskap nr tre begynner å merkes. Vi har ofte kriger men aldri har jeg angret, aldri ønsket å sette dem bort, vi har tre timer sammen med barna hver dag. Vi har 5 timer bare jeg og mannen alene hver dag. Vi ser på besteforeldre hvor mye alene tid som kommer når man blir gammel så den tid kommer det lover jeg. Hver dag blir jeg fortalt gjerne 10 ganger at jeg er elsket, jeg blir tatt i mot som en superstjerne i barnehagen og hver natt kommer tre åringen inn og legger seg tett inntil meg og pusker meg i håret og synger når han tror jeg sover. Alt detge fortelles det sjeldent om.

 

Anonymous poster hash: 2bd16...3df

[the amazing spidermamma]

Jeg synes ikke det er noe vanskelig å forstå at noen velger vekk barn. Jeg har to venninner som har valgt dette (og, ja, det er et bevisst valg). Begge har funnet seg menn som enten er ferdige med barn eller ikke ønsker det.

 

De har innholdsrike liv, reiser masse, tar seg et halvt år i utlandet når muligheten byr seg, engasjerer seg i mye forskjellig. De er jo strengt tatt mer interessante samtalepartnere enn oss som har småbarn og såvidt driver og får tilbake hjernen vår igjen etter år med dårlig søvn og familiebobleliv.

 

Det som er riktig for noen behøver ikke å være riktig for andre. Det viktige er at folk har det bra med valget sitt og slipper pes fra de som har valgt annerledes.

[februarprins2013]

synes det er bra de tør og velge annderles, men dessverre blir de jo sett ned på, ville aldri velge bort sønnen min for uten han er det ikke noe liv,men hvis jeg hadde visst hvordan jeg og eksen hadde endet,hadde jeg ikke valgt og fått barn jeg heller

[Anonym bruker]

Jeg tviler på at det er mange av de livsbelastningene som treffer oss alle som gjøres ENKLERE av å i tillegg ha barn.

Det spørs hvordan man ser det!

 

-Skillsmisse: ekteskapet brakte likevel noe meningsfult med seg; barna.

-Tap av ektemann: man er flere sammen i sorgen, mannen lever videre gjennom barna sine etc.

-Huset brenner ned: man har likevel ikke mister alt i livet, man har barna som gir mye glede.

- Sykdom: Barna bringer liv og glede inn i huset, og gir energi.

 

The list goes on. Mange finner en ekstra styrke til å takle problemer i livet, når de har barn, der de kanskje ellers ville gitt opp. Barn tvinger en til å se positivt på ting, man ser at livet går videre, de bringer liv, glede, håp og kjærlighet. Da er det mye som blir enklere å takle.

 

Dette har mye med synspunkt, synsvinkel, holdning og livssyn å gjøre.

Så nei, det er ikke alltid din sannhet som er den eneste rette.

 

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

[Anonym bruker]

Det spørs hvordan man ser det!

 

-Skillsmisse: ekteskapet brakte likevel noe meningsfult med seg; barna.

-Tap av ektemann: man er flere sammen i sorgen, mannen lever videre gjennom barna sine etc.

-Huset brenner ned: man har likevel ikke mister alt i livet, man har barna som gir mye glede.

- Sykdom: Barna bringer liv og glede inn i huset, og gir energi.

 

The list goes on. Mange finner en ekstra styrke til å takle problemer i livet, når de har barn, der de kanskje ellers ville gitt opp. Barn tvinger en til å se positivt på ting, man ser at livet går videre, de bringer liv, glede, håp og kjærlighet. Da er det mye som blir enklere å takle.

 

Dette har mye med synspunkt, synsvinkel, holdning og livssyn å gjøre.

Så nei, det er ikke alltid din sannhet som er den eneste rette.

 

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

Makan til sludder.

 

I tillegg til egen sorg/fortvilelse i alle scenarioene dine må man ivareta barnas traumer/følelser også.

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

[Anonym bruker]

Makan til sludder.

 

I tillegg til egen sorg/fortvilelse i alle scenarioene dine må man ivareta barnas traumer/følelser også.

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

Ja, og man kan velge å se negativt eller positivt på det.

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

[Anonym bruker]

Ja, og man kan velge å se negativt eller positivt på det.

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

Det handler ikke om å se negativt eller positivt på ting.

 

Barn kompliserer tilværelsen. Det er fakta.

Det betyr ikke at ungene ikke er verdt det.

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

[kiki1980]

Det handler ikke om å se negativt eller positivt på ting.

 

Barn kompliserer tilværelsen. Det er fakta.

Det betyr ikke at ungene ikke er verdt det.

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

Er ikke helt enig. Men det er også lov å være uenig. Da jeg var barnløs,hadde jeg mye fritid og ja,jeg reiste mer og var bekymringsløs i den forstand at jeg ikke tenkte på problemer som jeg har nå når jeg har barn. Men jeg var hadde også mange problemer tilknyttet jobben som jeg ikke tenker over idag. I mine øyne er det ikke verdt å ha slike problemer nå for det er mye bedre å være med barna. I tillegg da min mor ble alvorlig syk og det gikk nesten helt galt,var det barna som holdt meg på plass på en måte. Akkurat stell av barna gjorde det lettere å holde ut dagen og sette ting i perspektiv. Og det var lettere for mora mi når hun visste at begge barna hadde alt på stell med familie,barn,jobb osv.

[Anonym bruker]

Det handler ikke om å se negativt eller positivt på ting.

 

Barn kompliserer tilværelsen. Det er fakta.

Det betyr ikke at ungene ikke er verdt det.

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

Det er slik du ser det. Jeg ser det ikke slik. Opplever det ikke slik heller.

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

[Anonym bruker]

Det er slik du ser det. Jeg ser det ikke slik. Opplever det ikke slik heller.

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

Dette handlet heller ikke om følelser og opplevelser. Men fakta.

 

 

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

[Anonym bruker]

Dette handlet heller ikke om følelser og opplevelser. Men fakta.

 

 

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

Du er jammen meg arrogant!

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

[Anonym bruker]

Dette handlet heller ikke om følelser og opplevelser. Men fakta.

 

 

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c

Kverulant

 

Anonymous poster hash: 5439d...bc0

[Superdolly]

Det spørs hvordan man ser det!

 

-Skillsmisse: ekteskapet brakte likevel noe meningsfult med seg; barna.

-Tap av ektemann: man er flere sammen i sorgen, mannen lever videre gjennom barna sine etc.

-Huset brenner ned: man har likevel ikke mister alt i livet, man har barna som gir mye glede.

- Sykdom: Barna bringer liv og glede inn i huset, og gir energi.

 

The list goes on. Mange finner en ekstra styrke til å takle problemer i livet, når de har barn, der de kanskje ellers ville gitt opp. Barn tvinger en til å se positivt på ting, man ser at livet går videre, de bringer liv, glede, håp og kjærlighet. Da er det mye som blir enklere å takle.

 

Dette har mye med synspunkt, synsvinkel, holdning og livssyn å gjøre.

Så nei, det er ikke alltid din sannhet som er den eneste rette.

 

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

Jeg klarer ikke å la være å kommentere det du skriver om sykdom. Etter å ha hengt her inne noen år, tror jeg du er temmelig alene om denne oppfatningen. Hvert år før jul, før påske og før sommeren florerer det av tråder fra mer eller mindre fortvilte foreldre som skriver om at barnehagen er stengt i opptil flere dager/ krever at barna skal ha tre uker sammenhengende fri, og de blir fullstendig utslitte av å ha barna hjemme. For de er jo syke. Jeg har også lest mange ganger her inne at helgene er verst, for da er barna hjemme fra barnehagen hele dagen.

 

(Og bare for å presisere: Jeg skriver ikke dette for å kritisere de som er syke. Jeg har faktisk forståelse for at det kan være slitsomt å aktiviserebarn når man er syk. Jeg skriver dette for å få frem at når man er syk og sliten og tom for energi, så får man ikke MER energi av å ha ett, to eller tre barn hjemme. Barn som skal aktiviseres, som kjeder seg, som krangler, som roter og bråker.)

 

Og bare for å presisere enda mer: Jeg har selv tre barn. Jeg er ikke syk. Jeg har gitt mine barn fri fra barnehagen så fort jeg selv har hatt en fridag, det være seg deltidsjobbing, jule- eller påskeferie. Har jeg hatt fri fra jobben har mine barn vært hjemme. Fordi jeg liker det. Men jeg, som fullstendig frisk og rask, blir faktisk også sliten av det av og til.

 

Og forresten angående skilsmisse: Jo visst er barna meningsfullt, men for noen betyr det også at de må forholde seg til den idioten av en eks resten av livet.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å la være å kommentere det du skriver om sykdom. Etter å ha hengt her inne noen år, tror jeg du er temmelig alene om denne oppfatningen. Hvert år før jul, før påske og før sommeren florerer det av tråder fra mer eller mindre fortvilte foreldre som skriver om at barnehagen er stengt i opptil flere dager/ krever at barna skal ha tre uker sammenhengende fri, og de blir fullstendig utslitte av å ha barna hjemme. For de er jo syke. Jeg har også lest mange ganger her inne at helgene er verst, for da er barna hjemme fra barnehagen hele dagen.

 

(Og bare for å presisere: Jeg skriver ikke dette for å kritisere de som er syke. Jeg har faktisk forståelse for at det kan være slitsomt å aktiviserebarn når man er syk. Jeg skriver dette for å få frem at når man er syk og sliten og tom for energi, så får man ikke MER energi av å ha ett, to eller tre barn hjemme. Barn som skal aktiviseres, som kjeder seg, som krangler, som roter og bråker.)

 

Og bare for å presisere enda mer: Jeg har selv tre barn. Jeg er ikke syk. Jeg har gitt mine barn fri fra barnehagen så fort jeg selv har hatt en fridag, det være seg deltidsjobbing, jule- eller påskeferie. Har jeg hatt fri fra jobben har mine barn vært hjemme. Fordi jeg liker det. Men jeg, som fullstendig frisk og rask, blir faktisk også sliten av det av og til.

 

Og forresten angående skilsmisse: Jo visst er barna meningsfullt, men for noen betyr det også at de må forholde seg til den idioten av en eks resten av livet.

For noen blir det mer problemer, for andre ikke. Mennesker som er syke og isolerte, som ikke er i arbeidslivet og faller utenfor i alle sosiale arenaer, for dem kan barna være inngangsporten til et sosialt liv. Gjennom skolen, barnas venner og deres foreldre etc. Det kan være slitsomt, men samtidig kan slitsomt være bra for en. Å måtte ta i et tak for barnas skyld, kan faktisk være svært bra for psyken. Selv om det er tungt og slitsomt, kan det være verre å være helt isolert.

 

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

[Anonym bruker]

Du er jammen meg arrogant!

 

Anonymous poster hash: 769a9...91f

Arrogant er helst feil ord i denne sammenhengen.

 

 

Anonymous poster hash: 376d5...91c