Jeg forstår ikke de som velger å ikke få barn!

[Anonym bruker]

Jeg respekterer det, og sier heller ikke noe til dem jeg vet om. Men jeg forstår det virkelig ikke. Hvor stas kan det være å bli eldre, og se vennene rundt deg stifter familie? Men man selv velger jobb og hobbyen sin, og synes det er kjempeflott. Og som er fast bestemt på å ALDRI få barn.

 

Kjenner ei som mente at alle hun visste om som hadde barn var ulykkelige...Da jeg spurte på hvilken måte, så svarte hun at de ikke så noe glade ut. Jeg forklarte at det nok var fordi man ofte var sliten, men slett ikke ulykkelig. Hun var ikke enig i det.

 

Som sagt, jeg respekterer at folk velger annerledes enn meg, men jeg synes det er så merkelig valg, når man til slutt blir alene om å være barnløs og alle vennene rundt har. Anonymous poster hash: 5c7f4...22c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det heller ikke,men respekterer det selvsagt.Selv er jeg og mannen ufrivillig barnløse og kommer aldri til å få barn.Fryktelig vondt og vanskelig...vil så gjerne!

 

Anonymous poster hash: 443c7...cad

[sug lut]

De forstår nok ikke oss heller. Og det er faktisk veldig enkelt å skjønne når man ser de hyperenkle livene man har uten barn.

[Anonym bruker]

De forstår nok ikke oss heller. Og det er faktisk veldig enkelt å skjønne når man ser de hyperenkle livene man har uten barn.

Enig!

 

 

Anonymous poster hash: 33f65...deb

[Anonym bruker]

Må du skjønne alt da?

 

Anonymous poster hash: cf3a2...ec0

[Anonym bruker]

De forstår nok ikke oss heller. Og det er faktisk veldig enkelt å skjønne når man ser de hyperenkle livene man har uten barn.

 

Wow, generalisering på sitt beste... Så man kan ikke ha kompliserte liv uten å ha barn? Det var jaggu meg greit å få vite ettersom jeg absolutt ikke har ansett livet mitt for å være hyperenkelt så langt som barnløs. Godt å høre at jeg har tatt feil...!! 

 

For meg har det vært enkelt: jeg føler ikke jeg egner meg som forelder og lar derfor være å få barn. Det er ikke noe savn overhodet. Selvom "alle" venner og kjente har fått barn for lengst.

 

Anonymous poster hash: 9a28f...cd7

[Anonym bruker]

Det er vel ikke opp til oss å forstå det heller, så lenge de gjør det. Vi skal bare respektere deres valg.

 

Jeg kunne ikke vært foruten mine barn, men det er meg. Det er så mange foreldre som har barn som ikke skulle hatt det. Så jeg synes det er helt supert at enkelte mennesker innser at barn ikke er for dem. Disse menneskene har kommet langt! Selvsagt fins det jo også mennesker som bestemmer seg for ikke å få barn av andre personlige grunner som egen oppvekst, bekymringer for framtiden osv.

 

Uansett er dette valg disse menneskene har tatt basert på hva de vil med livet. Bra for dem!😃

 

Anonymous poster hash: e4c28...c92

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke at det går an å ha så lite evne til å sette seg inn i andres ønsker/situasjon, det blir litt.... kort.... i mine øyne.

 

Husk også at det er mange som utad sier de ikke vil ha barn som egentlig er ufrivillig barnløse. Det kan være lettere for noen å møte holdninger av uforståenhet (fordi folk ikke forstår at de "velger" å ikke få barn) enn å alltid bli sett på med medynk fordi man er ufrivillig barnløs.

 

 

Anonymous poster hash: db3f2...719

[Anonym bruker]

Etter jeg fikk barn så har jeg tenkt det er galskap å få fler enn ett.

Jeg forstår ikke de som går på barn to, tre og fire.

Jeg elsker barnet mitt men må være ærlig å si at han har ikke gjort livet mitt så fantastisk jeg hører mange foreldre si.

Før jeg fikk barn hadde jeg ikke et skikkelig liv.

Jeg hadde et fantastisk liv før jeg fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 3faba...caf

[Anonym bruker]

 

Wow, generalisering på sitt beste... Så man kan ikke ha kompliserte liv uten å ha barn? Det var jaggu meg greit å få vite ettersom jeg absolutt ikke har ansett livet mitt for å være hyperenkelt så langt som barnløs. Godt å høre at jeg har tatt feil...!! 

 

For meg har det vært enkelt: jeg føler ikke jeg egner meg som forelder og lar derfor være å få barn. Det er ikke noe savn overhodet. Selvom "alle" venner og kjente har fått barn for lengst.

 

Anonymous poster hash: 9a28f...cd7

 

 

 

Hvorfor henger du på et forum for gravide og småbarnsforeldre hvis du ikke ønsker å være forelder? For å pine deg selv? Merkelig valg av forum må jeg si.

 

Anonymous poster hash: 294c3...471

[Anonym bruker]

Etter jeg fikk barn så har jeg tenkt det er galskap å få fler enn ett.

Jeg forstår ikke de som går på barn to, tre og fire.

Jeg elsker barnet mitt men må være ærlig å si at han har ikke gjort livet mitt så fantastisk jeg hører mange foreldre si.

Før jeg fikk barn hadde jeg ikke et skikkelig liv.

Jeg hadde et fantastisk liv før jeg fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 3faba...caf

Må bare signere denne litt... enda jeg har tre barn. elsker barna mine, men livet er blitt ganske tøft..

 

 

Anonymous poster hash: 21783...119

[Anonym bruker]

Jeg angrer ikke på barna jeg har fått. De er alle tre mine skatter og betyr ALT. Utad er jeg nok en god og omsorgsfull mor.

 

Likevel klarer jeg å se det fra et annet synspunkt. Barn fører med seg ufattelig mye bekymringer og smerte. Såpass mye at noen perioder er jeg rett og slett depressiv og på kanten av psykisk syk av disse bekymringene. Noen ganger tenker jeg at jeg ikke er skikket til å være forelder, og lurer på om barna hadde hatt det besre i et annet hjem. Det virker som andre foreldre tar så lett på ting, bekymrer seg ikke så mye og bare nyter tiden med barna sine. Jeg føler ikke jeg klarer å hjelpe de nok med alle livets utfordringer. Jeg bruker hele meg, hele tiden, på bsrna.

 

Det kan hende at de som velger å ikke få barn, faktisk har denne selvinnsikten. De vet at barn = bekymringer. Og de velger å ikke påføre seg dette?

 

Jeg kunne aldri valgt bort barna mine, om jeg kunnet starte på nytt igjen. Men jeg hadde nok fått mer hjelp til mine bekymringer, fordi det å ha barn, det er hardt og til tider mer enn jeg følelsesmessig takler.

 

Anonymous poster hash: f8599...945

[Anonym bruker]

 

Hvorfor henger du på et forum for gravide og småbarnsforeldre hvis du ikke ønsker å være forelder? For å pine deg selv? Merkelig valg av forum må jeg si.

 

Anonymous poster hash: 294c3...471

Har heller ikke barn, og planlegger ingen. Liker unger, men er ennå ikke sikker på ett ønske om egne. Lurer selv på om jeg er skikket.

Henger her da noen linket til en uhyre morsom tråd for 5 år siden, aldri dratt igjen😂 Har lært utrolig mye her, om det aller meste!

 

Anonymous poster hash: beda9...54c

[sug lut]

 

Wow, generalisering på sitt beste... Så man kan ikke ha kompliserte liv uten å ha barn? Det var jaggu meg greit å få vite ettersom jeg absolutt ikke har ansett livet mitt for å være hyperenkelt så langt som barnløs. Godt å høre at jeg har tatt feil...!! 

 

For meg har det vært enkelt: jeg føler ikke jeg egner meg som forelder og lar derfor være å få barn. Det er ikke noe savn overhodet. Selvom "alle" venner og kjente har fått barn for lengst.

 

Anonymous poster hash: 9a28f...cd7

 

Vel, alt som skjer folk som ikke har barn skjer oss MED barn også. I tillegg har vi barn. Regn ut sjøl.

[Anonym bruker]

Vel, alt som skjer folk som ikke har barn skjer oss MED barn også. I tillegg har vi barn. Regn ut sjøl.

 

Av og til er ikke det regnestykket ditt så rett frem som du prøver å gjøre inntrykk av her....

 

 

 

 

Anonymous poster hash: db3f2...719

[Anonym bruker]

Vel, alt som skjer folk som ikke har barn skjer oss MED barn også. I tillegg har vi barn. Regn ut sjøl.

Enig i dette.Jeg har nettopp gjennomgått kreftbehandling og for første gang i mitt liv var jeg glad for at jeg ikke hadde barn.Hadde nok med meg selv!

 

Anonymous poster hash: 443c7...cad

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke de som velger å få barn. Her inne er det mange tråder om hvor slitene de er som foreldre, ingen sexliv å ingen alenetid. Enkelte orker ikke å dra på ferie for det blir så mye styr med alle barna å en mann som er sliten. Skjønner at ikke alle har det slik, men alle våre venner med barn klager på hvor slitene de er, får aldri sove ut når de har fri. Dette frister virkelig ikke meg.

Å hvis jeg må svare på hvorfor jeg henger her: Det er mange tråder her inne som ikke omhandler barn.

 

Anonymous poster hash: 5636b...ed0

[Anonym bruker]

Jeg kan godt forstå at man velger å ikke få barn dersom man har rikelig med andre ting å fylle livet med; en meningsfylt jobb, gode venner, spennende hobbyer osv. Selv har jeg ingen av delene og kan ikke skjønne hva i all verden jeg skulle gjort uten barn.

Anonymous poster hash: 6c741...fe3

[Anonym bruker]

Jeg forstår de godt! Har de barna jeg skal ha og ville aldri ha bytta de bort for noe, men kunne jeg valgt om igjen ville jeg valgt å ikke fått barn og heller hatt fokus på meg selv. Enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: fcada...0b4

[Leeloo76]

Jeg elsker ungene mine, og kommer aldri til å angre på at jeg fikk dem, men gleder meg også til de blir store og klarer seg selv. Jeg er veldig glad i alenetid, og er av de som synes det er ganske OK når ungene er hos faren sin, selv om det er stas å få dem tilbake også. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av barn, og synes fortsatt at andres er litt slitsomme (med unntak selvfølgelig). Jeg har jo et håp om å bli bestemor en gang, og det er en av grunnene til at jeg ønsket egne barn, det å ha en familie når jeg blir eldre. Ikke for at de skal ta vare på meg, men for å ha noen å stille opp for, få ha kontakt med de neste generasjonene og følge dem på veien. Hvis de i tillegg synes det samme og vil hjelpe sin gamle mor når den tid kommer er det jo fantastisk, men det er ikke derfor jeg fikk barn.

 

Jeg har likevel ingen problem med å forstå at enkelte ikke ønsker barn, og regner med at de har tatt hele vurderingen med å bli gammel uten barn osv. En del endrer jo mening etter hvert, enten fordi de blir eldre og/eller fordi de møter en de ønsker å få barn med, men det betyr ikke at jeg går rundt og tenker at de kommer til å ombestemme seg. Jeg har frivillig barnløse venner og det hender jo jeg misunner dem friheten av og til, akkurat som de kanskje av og til misunner meg barna, uten at vi nødvendigvis angrer det valget vi har tatt av den grunn.

[Anonym bruker]

Jeg forstår heller ikke de som ikke vil ha barn men jeg respekterer de fullt ut. Jeg har 4 barn og sikkert mange som ikke forstår dette heller😬 Er vel av de menneskene som føler meningen med livet er å få barn og familie. Kansje fordi jeg er enebarn selv🙄

 

Anonymous poster hash: 4f45c...d6e

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 20 May 2016 - 11:41, said:

Jeg skjønner ikke de som velger å få barn. Her inne er det mange tråder om hvor slitene de er som foreldre, ingen sexliv å ingen alenetid. Enkelte orker ikke å dra på ferie for det blir så mye styr med alle barna å en mann som er sliten. Skjønner at ikke alle har det slik, men alle våre venner med barn klager på hvor slitene de er, får aldri sove ut når de har fri. Dette frister virkelig ikke meg.

Å hvis jeg må svare på hvorfor jeg henger her: Det er mange tråder her inne som ikke omhandler barn.

 

Anonymous poster hash: 5636b...ed0

Dinbaby - et forum for de med baby. Hovedsakelig.... Anonymous poster hash: 5c7f4...22c

[Anonym bruker]

Dinbaby - et forum for de med baby. Hovedsakelig.... Anonymous poster hash: 5c7f4...22c

Kvinneguiden- et forum for kvinner. Er likevel(og heldigvis!) mange menn der. Bare fint at barnløse henger her. Dette forumet trenger visst andre perspektiv.

 

Anonymous poster hash: 29efa...764

[Anonym bruker]

Jeg forstår det veldig godt. Handler ikke om at jeg ikke elsker barna mine, for det gjør jeg. Klart man kan ha et fullverdig liv og være lykkelig uten barn!

 

Anonymous poster hash: 95fb4...6a6

[Anonym bruker]

I går natt klokken fem på 2 med en gråtende 3 åring som hadde spydd i senga og en baby på 5 mnd som hyler etter mat skjønner jeg slike folk veeeldig godt...

 

Anonymous poster hash: 22b12...946