Du som er 40 åra og "bare" jobber som assistent i bhg...Er du lykkelig i jobben din?

[Anonym bruker]

 

Wow, unnskyld at jeg tråkket deg på tærene Var bare en ide siden du synes at førskolelærer ikke er noe for deg. Jobber selv i barnehage, så vet hvor viktig det er med folk som er dyktige i jobben sin og som trives med det de gjør. Var overhodet ikke ment som en fornærmelse

 

Anonymous poster hash: ced54...6f4

Er vel du som ble fornærmet. Og det var ganske klart i hi hva hun spurte om da.

Kan ikke folk bare svare på det folk spør om?

 

Anonymous poster hash: 04fae...e1b

[Anonym bruker]

Vakkert.

Heldige barn som er der du jobber. Jeg ble rent rørt. Og skamfull på de andre damenes vegne.

 

Anonymous poster hash: 1eebf...c81

 

Tusen takk 😊 Men tror ikke jeg er noe bedre enn andre som jobber i barnehage altså, hehehe. Kan sikkert ha innslag av "tante grusom" også. 😂😂😂😂😂 Men elsker jobben min, det gjør jeg og så gjør jeg så godt jeg kan og lærer nye ting hver dag, akkurat som det skal være, så "god nok", det er jeg. 😊😊😊

Negative holdninger ja,... Nei, det er vel bare ett resultat av uvitenhet eller misunnelse eller... ...Ja, det er vel bare trist egentlig.

Hadde bare alle konsentrert seg om å ha det bra med seg selv og andre, ja, da hadde det blitt fint. 😄😄😄

 

Anonymous poster hash: 2e8dd...1e9

[Anonym bruker]

Du vil få bedre lønn, men mest sannsynlig få studiegjeld, og tape inntekt de årene du studerer. Mao vil du neppe ta igjen noe særlig i lønn med å utdanne deg til førskolelærer....

 

Anonymous poster hash: bb6ba...d65

Du vet tydeligvis ikke hva en ped.leder tjener kontra en assistent..

 

 

Anonymous poster hash: 2f90d...6d3

[Anonym bruker]

Du vet tydeligvis ikke hva en ped.leder tjener kontra en assistent..

 

 

Anonymous poster hash: 2f90d...6d3

Jo, fordi jeg er Pedleder, og trekt fra tre år uten inntekt og pluss på studielån så kommer man ikke så veldig bra ut altså... Så jo det veit jeg. Regnestykket går ikke på lønn, men på hva et studie koster, og hvor mange år det faktisk tar før høgskoleutdannelse lønner seg i lavtlønnsyrker.

 

Anonymous poster hash: bb6ba...d65

[Anonym bruker]

Når jeg leser slike innlegg tenker jeg to ting

-jeg blir forbanna på hvordan enkelte folk oppfører seg mot andre. Det er nitrist at vi er kommet dit at noen yrker er "bare", og at det hele tiden er et press om å klatre videre i karrieren. Hvem er forresten disse menneskene som får seg til å oppføre seg nedlatende mot andre,bare pga av utdannelse/yrkesvalg? Alle er vel like viktige i et samfunn,og uten assistenter,vaskehjelp,butikk ansatte,rørleggere,jurister,sykepleier,leger og alle andre stopper jo deler av samfunnet opp. Sånn oppførsel sier mest om avsender!!

-tenker også at dere som jobber i barnehage må kvinne(eller manne) dere opp,og ikke ta i mot sånn tull! Det er ikke ok å behandle noen slik,og man trenger ikke stå med "hua i handa" å ta i mot all dritt folk kommer med. Si i fra,ta igjen,og ikke la dere tråkke på!! Bli forbanna og sint,og ikke såra. Sånn oppførsel sier som sagt mest om avsenderen.

 

Har selv høyere utdanning, og krevende jobb. Likevel har ansatte i barnehager,sykehjem og institusjoner min dypeste respekt for den krevende jobben de gjør! Så rett opp ryggen og vær stolt over den viktige jobben dere gjør hver dag!!!!

 

Anonymous poster hash: 1aee4...df1

[Anonym bruker]

Du vet tydeligvis ikke hva en ped.leder tjener kontra en assistent..

 

 

Anonymous poster hash: 2f90d...6d3

I livslønnsperspektiv er førskolelærer den eneste utdanningen som virkelig ikke lønner seg. Jeg er det selv, men jobber innen noe annet nå etter å ha tatt master. En av mine medstudenter på master himlet med øynene da jeg omtalte førskolelærerstudiet som en bachelor. Det er jo det, men tydeligvis ikke en ordentlig bachelor i hennes øyne. Det er forøvrig gjennomgående og jeg oppelver ikke at folk har mer respekt for meg enn assistenter. Jeg har jobbet i godt etablerte barnehager og opplevd at foreldre ikke henvender seg til meg, men kun til assistenter som hadde jobbet der lenger. Jeg har opplevd at foreldre ikke ville levere sitt barn til meg etter at jeg hadde jobbet der i et år, men lette etter assistentene. Dette på tross av at jeg var den eneste barnet var trygg på, foreldrene var ett år kort tid mens han ikke husket at jeg ikke hadde jobbet der. For å være ærlig tror jeg de brydde seg lite om utdanning og stillingstittel, barnehagetanter er barnehagetanter og de foretrakk dem de hadde kjent lengs. I sosiale sammenhenger har jeg opplevd både å bli satt til ansvar for at barn må gå i den grusomme barnehagen og at folk ha avlsuttet samtalen etter å ha funnet ut hva jobben min var.

 

Ikke vent et statusløft av å bli førskolelærer. Og HI, vær stolt. Erfarne assistenter er gull for barna våre. Kvaliteten på omsorgen de klarer å levere har gjort at jeg kunne gjøre min jobb bedre. Ingenting har vært verre enn å gå fra avdelingen når jeg har vært usikker på om de som var igjen så barna godt nok. Uten slike som deg, hadde barnehagen vært et dårligere sted.

 

Anonymous poster hash: 41f40...f91

[Anonym bruker]

Er barnehagelærer selv, men vil gjerne si noen ord.

 

Uten gode, engasjerte og fantastiske assistenter som deg med mye erfaring hadde ikke barnhagen vært det samme. Vi settet utrolig stor pris på sånne som deg, vær så snill å ikke vær flau eller ulykkelig eller noe sånt fordi du "bare" er assistent. Bare fortsett med å være fantastiske!❤️ Barna elsker dere også 😉

 

Dagens klissete innlegg fra meg, men følte jeg måtte si det 😘

 

Anonymous poster hash: 0ab57...86b

[Anonym bruker]

Lykkelig, ja, men skjønner hva du mener. Jeg har en annen utdannelse, men trivdes ikke og begynte derfor i barnehage. Har prøvd meg i ulike roller, blant annet pedagogisk leder på disp, men det er assistent jeg ønsker å være. Dessverre tjener jeg mindre enn fagarbeidere og merker at de ser ned på meg fordi jeg kun er assistent, selv om jeg er utdannet vernepleier. Men jeg trives i jobben og det eneste som plager meg er lønna og det at ingenting av kompetansen min er god nok for jobb i barnehage. Skulle jeg endret noe, ville jeg droppet utdanning og unngått studielån og prøvd å få meg assistentjobb rett etter videregående. Eller blitt fagarbeider med en gang. Jeg satser på at jeg går opp til fagprøve neste år.

 

Anonymous poster hash: 741c2...1b4

[Anonym bruker]

Du må være stolt av deg selv og glad for at du har funnet noe du drives med!

 

Jeg for min del har mange universitetsår på baken, da jeg var yngre var jeg opptatt av lønn og status. I dag har jeg oppnådd begge deler, men føler meg ikke ett eneste hakk lykkeligere. Tvert i mot angrer jeg på at jeg har brukt så mye tid og krefter på det!

 

Ikke tenk på hva andre måtte mene, det viktigste er at du er lykkelig med hva du driver med. I tillegg tror jeg det er svært få mennesker som tenker noe negativt om mennesker som "bare" er assistenter, jeg gjør det vertfall ikke. Helt ærlig så har jeg ikke det minste oversikt over hvem som har noe form for utdannelse i barnehagen, så lenge barna har det fint er jeg fornøyd!

 

 

 

Anonymous poster hash: c738f...4a3

[Anonym bruker]

Ååååh, så mange fine svar jeg har fått :-) Tusen takk til dere alle sammen <3

hi

Anonymous poster hash: 0b9fb...a9b

[Anonym bruker]

Jeg er assistent i bhg. Dvs. er barnevernspedagog som jobber som assistent. Eeeeelsker jobben min, og tror jeg kommer til å være i bhg i maaange år til! Jeg får alltid spm om hvorfor jeg "bare" jobber i bhg. Svarer bare at det er forddi det er der jeg får møte barn mange timer hver dag. Da lurer de på hvorfor. Fordi jeg har lyst til å jobbe forebyggende. Mange forstår det ikke. De tror vi bare passer barn.

 

Fortsett å gjør den fantastiske jobben du gjør. Du er viktig!

 

Anonymous poster hash: 14ee6...ad9

[Anonym bruker]

 

I livslønnsperspektiv er førskolelærer den eneste utdanningen som virkelig ikke lønner seg. Jeg er det selv, men jobber innen noe annet nå etter å ha tatt master. En av mine medstudenter på master himlet med øynene da jeg omtalte førskolelærerstudiet som en bachelor. Det er jo det, men tydeligvis ikke en ordentlig bachelor i hennes øyne. Det er forøvrig gjennomgående og jeg oppelver ikke at folk har mer respekt for meg enn assistenter. Jeg har jobbet i godt etablerte barnehager og opplevd at foreldre ikke henvender seg til meg, men kun til assistenter som hadde jobbet der lenger. Jeg har opplevd at foreldre ikke ville levere sitt barn til meg etter at jeg hadde jobbet der i et år, men lette etter assistentene. Dette på tross av at jeg var den eneste barnet var trygg på, foreldrene var ett år kort tid mens han ikke husket at jeg ikke hadde jobbet der. For å være ærlig tror jeg de brydde seg lite om utdanning og stillingstittel, barnehagetanter er barnehagetanter og de foretrakk dem de hadde kjent lengs. I sosiale sammenhenger har jeg opplevd både å bli satt til ansvar for at barn må gå i den grusomme barnehagen og at folk ha avlsuttet samtalen etter å ha funnet ut hva jobben min var.

 

Ikke vent et statusløft av å bli førskolelærer. Og HI, vær stolt. Erfarne assistenter er gull for barna våre. Kvaliteten på omsorgen de klarer å levere har gjort at jeg kunne gjøre min jobb bedre. Ingenting har vært verre enn å gå fra avdelingen når jeg har vært usikker på om de som var igjen så barna godt nok. Uten slike som deg, hadde barnehagen vært et dårligere sted.

 

Anonymous poster hash: 41f40...f91

Dette er heldigvis ikke det jeg har erfart..

 

Anonymous poster hash: 0ab57...86b

[Anonym bruker]

Dette er heldigvis ikke det jeg har erfart..

 

Anonymous poster hash: 0ab57...86b

Dette er helt ukjent for meg...

 

Anonymous poster hash: 52f2d...f5e

[Anonym bruker]

Dette er helt ukjent for meg...

 

Anonymous poster hash: 52f2d...f5e

Altså, det hun førskolelæreren skriver over her.

 

Anonymous poster hash: 52f2d...f5e

[Anonym bruker]

Jeg har følt meg som "bare" assistent i bhg ofte. Jeg har jobbet i 4 barnehager, 2 komunale, en privat montessori barnehage og en privat menighetsbarnehage. Over en petiode på 15 år.

 

Ofte følt meg som "bare" en assistent, og det er synd. For jeg VET at jobben min er viktig. Samtidig trives jeg med å være sammen med barna. Glad jeg ikke sittter på ett kontor å planlegger.

 

Men, av og til er det utenforstående som sier er du bare assistent du ja. Men også de andre ped lederene og styrere forsterker den følelsen.

 

Når lederne skal ha møter, når det er ting med barn vi lissom ikke får vite, når vi blir satt til å rydde kjøkkenet forde de skal ha kvilinga, mår vi blir sendt ut først når det er drittvær, når vi må være ute lenger o drittvær, for de skal bare diskutere noe....

 

Når du ikke inkluderes, innformasjon om enkelte barn blir gitt på need to know basis.....

 

Det gir en uggen følelse. Og forsterker følelsen av å være "bare".

 

Og de samme pedlederene og styrerene fremmholder hvor viktig assistentene er og hvilken fabelaktig jobb de gjør osv.

 

Det er nok ikke slik alle steder, men alle de 4 bhg jeg har jobbet i har det vert litt sånn...

 

Trist,

 

Anonymous poster hash: 7ca9a...b16

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Vet du, jeg har samme jobb som deg og noen få ganger i livet har jeg følt litt den samme følelsen. Heldigvis lenge siden sist. 11 år siden faktisk.

Jeg var på barseltreff, mitt 2. barn, ungene hadde så vidt begynt avvenning av bleier.

De andre mødrene hadde lange utdannelser, yngste mor i gjengen drev med en masteroppgave og 90 % av barseltreffet dreide seg om det.

Jeg falt mer og mer utenfor. Det suste flotte ord over bordet. Mastergrad og bachelorgrad ble nevnt oftere enn ungene sa mamma.... Jeg følte meg så tett, jeg forsto faktisk ikke alt de diskuterte engang....

Midt i en av diskusjonene kommer en av småjentene og må tisse. Hun sier ifra flere ganger før mamma'n reagerer. Jeg får litt vondt av jenta, men jeg er blitt så liten inni meg at jeg må tenke meg om åssen jeg skal avbryte samtalen de har... De virker så viktige! Akkurat som at det de snakker om er det viktigste i hele verden!

Men før jeg rekker å si noe reagerer heldigvis moren. Jeg puster ut. Men får sjokk av det neste som blir sakt: "Spør xxx du (altså meg), for ho er vant med å tørke rumper hele dagen."

...og alle ler... ...på en veldig ikke-hyggelig måte...

Jeg får summet meg, tar selvfølgelig med meg jenta og går på do. Selv om det tok noen sekunder, for ærlig talt burde dette vært "bare" en jævlig dårlig spøk. Men det var det visst ikke...

Det var da jeg virkelig forsto hvor heldig jeg er!

Nå sier ikke jeg at alle med lang utdannelse er som disse damene altså. Absolutt ikke. Dette handler ikke om det heller! ✌

Men jeg forsto hvor heldig jeg er. Jeg har faktisk det jeg anser for å være en utrolig viktig jobb. En jobb jeg er stolt av!

Joda, jeg tørker mange rumper jeg, viktig er dét også, men jeg gjør så utrolig mye mer!

Jeg følte meg så liten da jeg ikke forsto alt disse flotte damene snakket om. Men jeg forstår visst mye annet, som de fine fruene tydeligvis (har mange eksempler altså) ikke skjønner heller.

Samfunnet trenger oss alle og det er vel få som skiller seg ut som livsviktige eller unødvendige.

Nei, jeg er stolt av jobben min, fordi jeg elsker den! Aldri to dager som er like, jeg får gjøre så mye forskjellig, fra ting jeg elsker å gjøre, til ting som er helt greit.

Jeg elsker samtalene, å bli satt pris på hver eneste dag (å bli møtt på jobb av ansikter som stråler når de får se deg, må jo være unikt jeg er aldeles ikke en morrafugl, men herregud så godt humør jeg får av å gå inn den døra der ), å få kjenne en forelder's tillitsfulle blikk ett sekund før de skal gå, at de viser meg tillit, til å ta vare på det mest dyrebare de har (!) og ikke minst det å få være en trygg del i ett barn's vanskelige situasjon. Det hender jo det også.

Når det barnet kommer krypende opp i fanget mitt og søker min trøst, kansje betror meg noe. Om jeg kan få si noe som hjelper, om jeg bare kan klemme tilbake eller om jeg kan gjøre noe for å hjelpe.

Ja, da vet jeg at jeg har "den viktigste jobben i hele verden" faktisk , akkurat da i hvertfall.

En liten gutt sa til meg en gang vi snakket om hva vi ønsket oss til jul: "Jeg ønsker meg deg jeg, så kunne du bodd på rommet mitt!"

Jepp, jeg er i 40 åra, jeg jobber "bare" som assistent og ja, jeg er virkelig lykkelig i jobben min!

Klart jeg kunne tatt etterutdanning, men da blir det mindre tid til det som gjør meg lykkeligst i hverdagen min, tiden med ungene... Anonymous poster hash: 2e8dd...1e9

Dette var det fineste jeg har lest her på FB på lang tid, kanskje noensinne!<3

 

Jeg er Ped. Leder i bhg og du kunne ikke beskrevet det bedre hvor viktig jobben er, og at det nettopp nettopp disse betroelsene som er noe av det beste med jobben vi i bhg gjør.

 

Å få trøste et barn som savner mamma, og endelig skjønne hva gutten som kleiser sier og være den fingeren 1,5-åringen drar i for at du skal hente en bok å sette deg ned å lese med han. Å lytte 3 sekunder ekstra når lille Nora ha noe å fortelle, å ta seg tid, se barna, lytte og ta deres behov på alvor er så vanvittig viktig!

 

Alt vi i bhg legger inn av trøst, omsorg, glede og latter kommer ut igjen som psykisk helse, noe som igjen sitter igjen hos barnet i resten av SITT LIV.

 

Så, ikke føl at du "bare" er assistent. Jeg har også vært det i 7 år før jeg ble førskolelærer i 2014. Jeg vil være med på møter, ha papirarbeid og planlegging, men jeg vil ikke ha mindre tid med barna. Men sånn er det dessverre.. (Dog ikke mye da vi er en liten bhg). Det er for å gi barna en stemme, ha et ord i hvordan og hva man skal planlegge og tilrettelegge for alle barn. Og det er mange av de ulike små.

 

Jeg liker ikke stress i garderoben, sølete regntøy foreldre har glemt å ta med hjem (og som barna må stables oppi, barn som sutrer over "ingenting", jente-intriger, oppkast og ting jeg ikke rekker fordi jeg "må bare". Men samtidig er det ingen annen jobb jeg kunne tenkt meg, det å forme barns liv og gi barn en meningsfylt hverdag er noe fantastisk!:-) At JEG kan være en viktig brikke og person i et barns liv vil jeg ikke bytte ut mot noe

[Anonym bruker]

Dette var det fineste jeg har lest her på FB på lang tid, kanskje noensinne!<3

 

Jeg er Ped. Leder i bhg og du kunne ikke beskrevet det bedre hvor viktig jobben er, og at det nettopp nettopp disse betroelsene som er noe av det beste med jobben vi i bhg gjør.

 

Å få trøste et barn som savner mamma, og endelig skjønne hva gutten som kleiser sier og være den fingeren 1,5-åringen drar i for at du skal hente en bok å sette deg ned å lese med han. Å lytte 3 sekunder ekstra når lille Nora ha noe å fortelle, å ta seg tid, se barna, lytte og ta deres behov på alvor er så vanvittig viktig!

 

Alt vi i bhg legger inn av trøst, omsorg, glede og latter kommer ut igjen som psykisk helse, noe som igjen sitter igjen hos barnet i resten av SITT LIV.

 

Så, ikke føl at du "bare" er assistent. Jeg har også vært det i 7 år før jeg ble førskolelærer i 2014. Jeg vil være med på møter, ha papirarbeid og planlegging, men jeg vil ikke ha mindre tid med barna. Men sånn er det dessverre.. (Dog ikke mye da vi er en liten bhg). Det er for å gi barna en stemme, ha et ord i hvordan og hva man skal planlegge og tilrettelegge for alle barn. Og det er mange av de ulike små.

 

Jeg liker ikke stress i garderoben, sølete regntøy foreldre har glemt å ta med hjem (og som barna må stables oppi, barn som sutrer over "ingenting", jente-intriger, oppkast og ting jeg ikke rekker fordi jeg "må bare". Men samtidig er det ingen annen jobb jeg kunne tenkt meg, det å forme barns liv og gi barn en meningsfylt hverdag er noe fantastisk!:-) At JEG kan være en viktig brikke og person i et barns liv vil jeg ikke bytte ut mot noe

 

Tusen takk 😊

Ja, det er virkelig verden's flotteste jobb. 💞

 

Anonymous poster hash: 2e8dd...1e9

[Anonym bruker]

Jeg har følt meg som "bare" assistent i bhg ofte. Jeg har jobbet i 4 barnehager, 2 komunale, en privat montessori barnehage og en privat menighetsbarnehage. Over en petiode på 15 år.

 

Ofte følt meg som "bare" en assistent, og det er synd. For jeg VET at jobben min er viktig. Samtidig trives jeg med å være sammen med barna. Glad jeg ikke sittter på ett kontor å planlegger.

 

Men, av og til er det utenforstående som sier er du bare assistent du ja. Men også de andre ped lederene og styrere forsterker den følelsen.

 

Når lederne skal ha møter, når det er ting med barn vi lissom ikke får vite, når vi blir satt til å rydde kjøkkenet forde de skal ha kvilinga, mår vi blir sendt ut først når det er drittvær, når vi må være ute lenger o drittvær, for de skal bare diskutere noe....

 

Når du ikke inkluderes, innformasjon om enkelte barn blir gitt på need to know basis.....

 

Det gir en uggen følelse. Og forsterker følelsen av å være "bare".

 

Og de samme pedlederene og styrerene fremmholder hvor viktig assistentene er og hvilken fabelaktig jobb de gjør osv.

 

Det er nok ikke slik alle steder, men alle de 4 bhg jeg har jobbet i har det vert litt sånn...

 

Trist,

 

Anonymous poster hash: 7ca9a...b16

Hei, jeg er ped.leder i en barnehage og syntes det var litt trist det du skrev.. kanskje er vi ikke flinke nok til å inkludere alle? I min jobb er jeg på mye møter (stor bhg..), men jeg prøver å informere assistentene og setter veldig pris på deres observasjoner når barn f.eks. trenger en pedagogisk plan fordi de strever på et område. Det er senvakten som bestemmer hvor lenge vi skal være ute, og oppvasken går også på vaktene.. Men ting er jo i endring, barnehagen jeg er i ønsker at strukturen ikke skal være så flat, for at de som er utdannet barnehagelærere, barnevernspedagoger ol skal få brukt kompetansen som de faktisk har fått gjennom studiene sine. Tror det er ønskelig for at barnehagene skal få høyere status, samtidig som assistentene er kjempeviktige og innehar mye kompetanse som de skal få bruke- både faglig og erfaringsbasert. Trist å høre at du ikke blir verdsatt som du skal!

 

Anonymous poster hash: 2bd70...638

[Anonym bruker]

 

Det er jo akkurat like flaut, da.

 

Anonymous poster hash: 3dfd7...0c6

Hi nevnte også lønn og jeg syns det var et godt tips å komme med. Bli barne og ungdomsarbeider, det er ikke mye "mer" med den utdannelsen og hvem som helst kan ta det uten at du "ikke har tid til å se ungene"... Men da ordner det seg i hvert fall med bedre lønn...

 

Anonymous poster hash: c525c...6f6