Du som er 40 åra og "bare" jobber som assistent i bhg...Er du lykkelig i jobben din?

[Anonym bruker]

Jeg er assistent, har hatt mange andre jobber, men det er barnehagen jeg alltid faller tilbake til.

Elsker å jobbe med barn, elsker at ingen dag er lik en annen, elsker å være ute så mye og elsker alle de morsomme samtalene barna i mellom og mellom meg selv og barna. Elsker å kunne være der og gi trøst, eller en god klem når det trengs.

Likevel føler jeg at jeg "må" ville noe mer med livet mitt. I det minste bli førskolelærer...men papirarbeid, personalansvar, foreldresamtaler osv er ingenting for meg. Jeg liker å være der barna er og jeg føler virkelig at når jeg er der, så gjør jeg noe viktig.

Men når jeg er i sosiale settinger, altså utenfor bhg, så føler jeg meg nesten litt flau pga jobben min. Jeg burde jo har vært noe, hatt en eller annen grad, tjent masse penger sånn at vi kunne kjøpt ei hytte eller en båt og reist jorda rundt...slik som "alle" andre gjør /har.

 

Noen andre som ahr denne følelsen?

Anonymous poster hash: 854ea...877

[Anonym bruker]

Jeg syntes det var flaut.

Tok utdannelse og endret jobb. Er stolt over det jeg gjør i dag. Men fatter ikke hvorfor jeg var flau!! For setter så pris på assistentene i bhg til barnet mitt. Ikke vær flau!!!

 

Anonymous poster hash: 4002e...f9c

[Anonym bruker]

 

Jeg er assistent, har hatt mange andre jobber, men det er barnehagen jeg alltid faller tilbake til.

Elsker å jobbe med barn, elsker at ingen dag er lik en annen, elsker å være ute så mye og elsker alle de morsomme samtalene barna i mellom og mellom meg selv og barna. Elsker å kunne være der og gi trøst, eller en god klem når det trengs.

Likevel føler jeg at jeg "må" ville noe mer med livet mitt. I det minste bli førskolelærer...men papirarbeid, personalansvar, foreldresamtaler osv er ingenting for meg. Jeg liker å være der barna er og jeg føler virkelig at når jeg er der, så gjør jeg noe viktig.

Men når jeg er i sosiale settinger, altså utenfor bhg, så føler jeg meg nesten litt flau pga jobben min. Jeg burde jo har vært noe, hatt en eller annen grad, tjent masse penger sånn at vi kunne kjøpt ei hytte eller en båt og reist jorda rundt...slik som "alle" andre gjør /har.

 

Noen andre som ahr denne følelsen?

 

Anonymous poster hash: 854ea...877

 

Hva med å bli barne og ungdomsarbeider da

 

Anonymous poster hash: ced54...6f4

[Anonym bruker]

 

Hva med å bli barne og ungdomsarbeider da

 

Anonymous poster hash: ced54...6f4

 

Jeg var ikke ute etter karrieretips..Jeg lurer på hva andre i min situasjon mener/tenker. Men takk for innspill likevel

 

Anonymous poster hash: 0b9fb...a9b

[Nyttårs barn]

Om du trives med jobben din så skal du ikke gruble på hva andre tenker.

Jeg tror du ville ha fått bedre lønn med utdanning som førskolelærer, men om du ikke ønsker adm-biten, planlegging og fordresamtaler så er vel ikke dette noe for deg.

Alle som jobber i barnehage og gjør en god jobb har grunn til å være svært stolte av seg selv. Dere tar vare på det kjæreste vi har i de viktigste årene deres!

[Anonym bruker]

 

Jeg var ikke ute etter karrieretips..Jeg lurer på hva andre i min situasjon mener/tenker. Men takk for innspill likevel

 

Anonymous poster hash: 0b9fb...a9b

 

Wow, unnskyld at jeg tråkket deg på tærene Var bare en ide siden du synes at førskolelærer ikke er noe for deg. Jobber selv i barnehage, så vet hvor viktig det er med folk som er dyktige i jobben sin og som trives med det de gjør. Var overhodet ikke ment som en fornærmelse

 

Anonymous poster hash: ced54...6f4

[Anonym bruker]

IKKE vær flau kjære deg. Du skal bære yrket ditt med stor stolthet! Ikke bry deg med hva andre tenker eller mener, det viktigste du kan gjøre i livet ditt er å gjøre noe du trives med. Det er ingen andre som skal leve ditt liv! Når noen spør deg hva du jobber med så skal du svare med stolthet i stemmen sin. Du har tross alt en av de viktigste jobbene som finnes! 

 

Jeg må også bare fortelle at jeg har en masterutdannelse innen økonomi. Jeg ser virkelig opp til de som jobber i barnehage, og spesielt de som har mange års erfaring. Det er en utrolig viktig jobb som virkelig er undervurdert generelt i samfunnet. Når jeg leverer min pjokk i barnehagen til de som har jobbet der i mange år, du skal bare vite hvor stor pris jeg setter på det! Ikke at det er noe galt med unge mennesker som vil jobbe i barnehage, men den kunnskapen og erfaringen dere som har jobbet i yrket i mange år sitter med er utrolig verdifull. Jeg ser ikke på min jobb som viktigere enn din, faktisk tvert imot. Jeg jobber med å dra inn penger til selskaper, du jobber med å forme liv. 

 

Vær stolt HI! Og gjør det du har lyst til med livet ditt  

Anonymous poster hash: 3d671...d71

[Anonym bruker]

 

Wow, unnskyld at jeg tråkket deg på tærene Var bare en ide siden du synes at førskolelærer ikke er noe for deg. Jobber selv i barnehage, så vet hvor viktig det er med folk som er dyktige i jobben sin og som trives med det de gjør. Var overhodet ikke ment som en fornærmelse

 

Anonymous poster hash: ced54...6f4

 

 

Jeg ble ikke fornærmet, overhodet. Ingen tær tråkket på!

 

Anonymous poster hash: 0b9fb...a9b

[Anonym bruker]

 

IKKE vær flau kjære deg. Du skal bære yrket ditt med stor stolthet! Ikke bry deg med hva andre tenker eller mener, det viktigste du kan gjøre i livet ditt er å gjøre noe du trives med. Det er ingen andre som skal leve ditt liv! Når noen spør deg hva du jobber med så skal du svare med stolthet i stemmen sin. Du har tross alt en av de viktigste jobbene som finnes! 

 

Jeg må også bare fortelle at jeg har en masterutdannelse innen økonomi. Jeg ser virkelig opp til de som jobber i barnehage, og spesielt de som har mange års erfaring. Det er en utrolig viktig jobb som virkelig er undervurdert generelt i samfunnet. Når jeg leverer min pjokk i barnehagen til de som har jobbet der i mange år, du skal bare vite hvor stor pris jeg setter på det! Ikke at det er noe galt med unge mennesker som vil jobbe i barnehage, men den kunnskapen og erfaringen dere som har jobbet i yrket i mange år sitter med er utrolig verdifull. Jeg ser ikke på min jobb som viktigere enn din, faktisk tvert imot. Jeg jobber med å dra inn penger til selskaper, du jobber med å forme liv. 

 

Vær stolt HI! Og gjør det du har lyst til med livet ditt

 

Anonymous poster hash: 3d671...d71

 

 

TUsen takk for fint svar :-)

 

Anonymous poster hash: 0b9fb...a9b

[Anonym bruker]

Om du trives med jobben din så skal du ikke gruble på hva andre tenker.

Jeg tror du ville ha fått bedre lønn med utdanning som førskolelærer, men om du ikke ønsker adm-biten, planlegging og fordresamtaler så er vel ikke dette noe for deg.

Alle som jobber i barnehage og gjør en god jobb har grunn til å være svært stolte av seg selv. Dere tar vare på det kjæreste vi har i de viktigste årene deres!

 

ja, lønnen er jo en ting, men jeg tror ikke den ville gjort meg lykkeligere med det den innebærer. Tusen takk for svar :-)

 

Anonymous poster hash: 0b9fb...a9b

[Anonym bruker]

Jobben du gjør er uvurderlig! Jeg jobber som ped leder i barnehage og assistenter som er engasjerte og oppriktig gleder seg over tiden sammen med barna, er noe av det beste son fins for barna. Jobben du gjør er kjempeviktig og vær stolt av det du gjør!

 

Anonymous poster hash: 75c6a...3b7

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte.

Når det kommer frem at jeg jobber i bhg, så er spørsmålet om jeg er førskolelærer....og da svarer jeg at jeg er "bare" assistent.

 

Det er jo dumt, for det er en verdifull jobb, men...... etter mange år i bransjen, har jeg møtt plenty foreldre som litt nedlatende spør etter en førskolelærer, pedd lederen, eller avdelingslederen for å gi beskjeder.... for jeg er jo "bare" en assistent.

 

Møtt mange foreldre som i hentesituasjon leter etter pedlederen for å spørre hvordan barnet har hatt det i bhg. De går forbi oss, vi er som luft.

 

Enda vi er mer samen med barrna enn pedlederene...

 

Anonymous poster hash: 7ca9a...b16

[Anonym bruker]

Jobber ikke ikke i Bhg, men er så glad for de flinke assistentene i Bhg til ungene mine. Har høy utdannelse og godt betalt jobb, men ikke en gang har jeg sett ned på de som tar seg av barna mine 40 år føler ei.

 

Vær stolt av jobben du gjør! Jeg er glad for at de dom tar vare på mine små elsker jobben sin 😊

 

 

Anonymous poster hash: eff8b...d3f

[LilleVilje]

Å, så glad jeg er for at du og andre som deg finnes! Jeg føler meg så trygg når jeg kan levere i bhg til erfarne, trygge assistenter som vet hva de gjør og er flinke i jobben sin. Det at du og andre kan trøste mitt barn, at dere er oppmerksomme på situasjoner som kan oppstå, at dere står trygt i deres rolle - det er verdt så mye for meg som mor. Jeg ser også opp til dere, så bare vær stolt av jobben din!

[Anonym bruker]

Vet du, jeg har samme jobb som deg og noen få ganger i livet har jeg følt litt den samme følelsen. Heldigvis lenge siden sist. 11 år siden faktisk.

Jeg var på barseltreff, mitt 2. barn, ungene hadde så vidt begynt avvenning av bleier.

De andre mødrene hadde lange utdannelser, yngste mor i gjengen drev med en masteroppgave og 90 % av barseltreffet dreide seg om det.

Jeg falt mer og mer utenfor. Det suste flotte ord over bordet. Mastergrad og bachelorgrad ble nevnt oftere enn ungene sa mamma.... Jeg følte meg så tett, jeg forsto faktisk ikke alt de diskuterte engang....

 

Midt i en av diskusjonene kommer en av småjentene og må tisse. Hun sier ifra flere ganger før mamma'n reagerer. Jeg får litt vondt av jenta, men jeg er blitt så liten inni meg at jeg må tenke meg om åssen jeg skal avbryte samtalen de har... De virker så viktige! Akkurat som at det de snakker om er det viktigste i hele verden!

 

Men før jeg rekker å si noe reagerer heldigvis moren. Jeg puster ut. Men får sjokk av det neste som blir sakt: "Spør xxx du (altså meg), for ho er vant med å tørke rumper hele dagen."

...og alle ler... ...på en veldig ikke-hyggelig måte...

 

Jeg får summet meg, tar selvfølgelig med meg jenta og går på do. Selv om det tok noen sekunder, for ærlig talt burde dette vært "bare" en jævlig dårlig spøk. Men det var det visst ikke...

 

Det var da jeg virkelig forsto hvor heldig jeg er!

 

Nå sier ikke jeg at alle med lang utdannelse er som disse damene altså. Absolutt ikke. Dette handler ikke om det heller! ✌

 

Men jeg forsto hvor heldig jeg er. Jeg har faktisk det jeg anser for å være en utrolig viktig jobb. En jobb jeg er stolt av!

Joda, jeg tørker mange rumper jeg, viktig er dét også, men jeg gjør så utrolig mye mer!

 

Jeg følte meg så liten da jeg ikke forsto alt disse flotte damene snakket om. Men jeg forstår visst mye annet, som de fine fruene tydeligvis (har mange eksempler altså) ikke skjønner heller.

 

Samfunnet trenger oss alle og det er vel få som skiller seg ut som livsviktige eller unødvendige.

 

Nei, jeg er stolt av jobben min, fordi jeg elsker den! Aldri to dager som er like, jeg får gjøre så mye forskjellig, fra ting jeg elsker å gjøre, til ting som er helt greit.

 

Jeg elsker samtalene, å bli satt pris på hver eneste dag (å bli møtt på jobb av ansikter som stråler når de får se deg, må jo være unikt 😄😄 jeg er aldeles ikke en morrafugl, men herregud så godt humør jeg får av å gå inn den døra der 😀😀), å få kjenne en forelder's tillitsfulle blikk ett sekund før de skal gå, at de viser meg tillit, til å ta vare på det mest dyrebare de har (!) og ikke minst det å få være en trygg del i ett barn's vanskelige situasjon. Det hender jo det også.

Når det barnet kommer krypende opp i fanget mitt og søker min trøst, kansje betror meg noe. Om jeg kan få si noe som hjelper, om jeg bare kan klemme tilbake eller om jeg kan gjøre noe for å hjelpe.

Ja, da vet jeg at jeg har "den viktigste jobben i hele verden" faktisk , akkurat da i hvertfall. 😄😄😄

 

En liten gutt sa til meg en gang vi snakket om hva vi ønsket oss til jul: "Jeg ønsker meg deg jeg, så kunne du bodd på rommet mitt!"

 

 

Jepp, jeg er i 40 åra, jeg jobber "bare" som assistent og ja, jeg er virkelig lykkelig i jobben min!

 

Klart jeg kunne tatt etterutdanning, men da blir det mindre tid til det som gjør meg lykkeligst i hverdagen min, tiden med ungene...

 

Anonymous poster hash: 2e8dd...1e9

[Isola&Lille+julegave]

Vet du, jeg har samme jobb som deg og noen få ganger i livet har jeg følt litt den samme følelsen. Heldigvis lenge siden sist. 11 år siden faktisk.

Jeg var på barseltreff, mitt 2. barn, ungene hadde så vidt begynt avvenning av bleier.

De andre mødrene hadde lange utdannelser, yngste mor i gjengen drev med en masteroppgave og 90 % av barseltreffet dreide seg om det.

Jeg falt mer og mer utenfor. Det suste flotte ord over bordet. Mastergrad og bachelorgrad ble nevnt oftere enn ungene sa mamma.... Jeg følte meg så tett, jeg forsto faktisk ikke alt de diskuterte engang....

 

Midt i en av diskusjonene kommer en av småjentene og må tisse. Hun sier ifra flere ganger før mamma'n reagerer. Jeg får litt vondt av jenta, men jeg er blitt så liten inni meg at jeg må tenke meg om åssen jeg skal avbryte samtalen de har... De virker så viktige! Akkurat som at det de snakker om er det viktigste i hele verden!

 

Men før jeg rekker å si noe reagerer heldigvis moren. Jeg puster ut. Men får sjokk av det neste som blir sakt: "Spør xxx du (altså meg), for ho er vant med å tørke rumper hele dagen."

...og alle ler... ...på en veldig ikke-hyggelig måte...

 

Jeg får summet meg, tar selvfølgelig med meg jenta og går på do. Selv om det tok noen sekunder, for ærlig talt burde dette vært "bare" en jævlig dårlig spøk. Men det var det visst ikke...

 

Det var da jeg virkelig forsto hvor heldig jeg er!

 

Nå sier ikke jeg at alle med lang utdannelse er som disse damene altså. Absolutt ikke. Dette handler ikke om det heller! ✌

 

Men jeg forsto hvor heldig jeg er. Jeg har faktisk det jeg anser for å være en utrolig viktig jobb. En jobb jeg er stolt av!

Joda, jeg tørker mange rumper jeg, viktig er dét også, men jeg gjør så utrolig mye mer!

 

Jeg følte meg så liten da jeg ikke forsto alt disse flotte damene snakket om. Men jeg forstår visst mye annet, som de fine fruene tydeligvis (har mange eksempler altså) ikke skjønner heller.

 

Samfunnet trenger oss alle og det er vel få som skiller seg ut som livsviktige eller unødvendige.

 

Nei, jeg er stolt av jobben min, fordi jeg elsker den! Aldri to dager som er like, jeg får gjøre så mye forskjellig, fra ting jeg elsker å gjøre, til ting som er helt greit.

 

Jeg elsker samtalene, å bli satt pris på hver eneste dag (å bli møtt på jobb av ansikter som stråler når de får se deg, må jo være unikt 😄😄 jeg er aldeles ikke en morrafugl, men herregud så godt humør jeg får av å gå inn den døra der 😀😀), å få kjenne en forelder's tillitsfulle blikk ett sekund før de skal gå, at de viser meg tillit, til å ta vare på det mest dyrebare de har (!) og ikke minst det å få være en trygg del i ett barn's vanskelige situasjon. Det hender jo det også.

Når det barnet kommer krypende opp i fanget mitt og søker min trøst, kansje betror meg noe. Om jeg kan få si noe som hjelper, om jeg bare kan klemme tilbake eller om jeg kan gjøre noe for å hjelpe.

Ja, da vet jeg at jeg har "den viktigste jobben i hele verden" faktisk , akkurat da i hvertfall. 😄😄😄

 

En liten gutt sa til meg en gang vi snakket om hva vi ønsket oss til jul: "Jeg ønsker meg deg jeg, så kunne du bodd på rommet mitt!"

 

 

Jepp, jeg er i 40 åra, jeg jobber "bare" som assistent og ja, jeg er virkelig lykkelig i jobben min!

 

Klart jeg kunne tatt etterutdanning, men da blir det mindre tid til det som gjør meg lykkeligst i hverdagen min, tiden med ungene...

 

Anonymous poster hash: 2e8dd...1e9

Dette er det fineste jeg har lest på lenge ❤️

[Anonym bruker]

Dette er det fineste jeg har lest på lenge ❤️

 

Hehe, tusen takk! 😊

 

 

Anonymous poster hash: 2e8dd...1e9

[Anonym bruker]

Dette er det fineste jeg har lest på lenge ❤️

 

Hehe, tusen takk! 😊

 

 

Anonymous poster hash: 2e8dd...1e9

[Anonym bruker]

Vet du, jeg har samme jobb som deg og noen få ganger i livet har jeg følt litt den samme følelsen. Heldigvis lenge siden sist. 11 år siden faktisk.

Jeg var på barseltreff, mitt 2. barn, ungene hadde så vidt begynt avvenning av bleier.

De andre mødrene hadde lange utdannelser, yngste mor i gjengen drev med en masteroppgave og 90 % av barseltreffet dreide seg om det.

Jeg falt mer og mer utenfor. Det suste flotte ord over bordet. Mastergrad og bachelorgrad ble nevnt oftere enn ungene sa mamma.... Jeg følte meg så tett, jeg forsto faktisk ikke alt de diskuterte engang....

 

Midt i en av diskusjonene kommer en av småjentene og må tisse. Hun sier ifra flere ganger før mamma'n reagerer. Jeg får litt vondt av jenta, men jeg er blitt så liten inni meg at jeg må tenke meg om åssen jeg skal avbryte samtalen de har... De virker så viktige! Akkurat som at det de snakker om er det viktigste i hele verden!

 

Men før jeg rekker å si noe reagerer heldigvis moren. Jeg puster ut. Men får sjokk av det neste som blir sakt: "Spør xxx du (altså meg), for ho er vant med å tørke rumper hele dagen."

...og alle ler... ...på en veldig ikke-hyggelig måte...

 

Jeg får summet meg, tar selvfølgelig med meg jenta og går på do. Selv om det tok noen sekunder, for ærlig talt burde dette vært "bare" en jævlig dårlig spøk. Men det var det visst ikke...

 

Det var da jeg virkelig forsto hvor heldig jeg er!

 

Nå sier ikke jeg at alle med lang utdannelse er som disse damene altså. Absolutt ikke. Dette handler ikke om det heller! ✌

 

Men jeg forsto hvor heldig jeg er. Jeg har faktisk det jeg anser for å være en utrolig viktig jobb. En jobb jeg er stolt av!

Joda, jeg tørker mange rumper jeg, viktig er dét også, men jeg gjør så utrolig mye mer!

 

Jeg følte meg så liten da jeg ikke forsto alt disse flotte damene snakket om. Men jeg forstår visst mye annet, som de fine fruene tydeligvis (har mange eksempler altså) ikke skjønner heller.

 

Samfunnet trenger oss alle og det er vel få som skiller seg ut som livsviktige eller unødvendige.

 

Nei, jeg er stolt av jobben min, fordi jeg elsker den! Aldri to dager som er like, jeg får gjøre så mye forskjellig, fra ting jeg elsker å gjøre, til ting som er helt greit.

 

Jeg elsker samtalene, å bli satt pris på hver eneste dag (å bli møtt på jobb av ansikter som stråler når de får se deg, må jo være unikt 😄😄 jeg er aldeles ikke en morrafugl, men herregud så godt humør jeg får av å gå inn den døra der 😀😀), å få kjenne en forelder's tillitsfulle blikk ett sekund før de skal gå, at de viser meg tillit, til å ta vare på det mest dyrebare de har (!) og ikke minst det å få være en trygg del i ett barn's vanskelige situasjon. Det hender jo det også.

Når det barnet kommer krypende opp i fanget mitt og søker min trøst, kansje betror meg noe. Om jeg kan få si noe som hjelper, om jeg bare kan klemme tilbake eller om jeg kan gjøre noe for å hjelpe.

Ja, da vet jeg at jeg har "den viktigste jobben i hele verden" faktisk , akkurat da i hvertfall. 😄😄😄

 

En liten gutt sa til meg en gang vi snakket om hva vi ønsket oss til jul: "Jeg ønsker meg deg jeg, så kunne du bodd på rommet mitt!"

 

 

Jepp, jeg er i 40 åra, jeg jobber "bare" som assistent og ja, jeg er virkelig lykkelig i jobben min!

 

Klart jeg kunne tatt etterutdanning, men da blir det mindre tid til det som gjør meg lykkeligst i hverdagen min, tiden med ungene...

 

Anonymous poster hash: 2e8dd...1e9

Vakkert.

Heldige barn som er der du jobber. Jeg ble rent rørt. Og skamfull på de andre damenes vegne.

 

Anonymous poster hash: 1eebf...c81

[Anonym bruker]

I barnehagen til gutten min "ser" jeg likt på alle ansatte om de bare er assistent eller ped leder..du har et flott yrke🙂

 

Anonymous poster hash: b0599...a4f

[Anonym bruker]

 

Hva med å bli barne og ungdomsarbeider da

 

Anonymous poster hash: ced54...6f4

 

Det er jo akkurat like flaut, da.

 

Anonymous poster hash: 3dfd7...0c6

[Anonym bruker]

 

Det er jo akkurat like flaut, da.

 

Anonymous poster hash: 3dfd7...0c6

 

Hva er flaut med det? Det er ingenting som er flaut med å være det

 

Anonymous poster hash: ced54...6f4

[Anonym bruker]

Om du trives med jobben din så skal du ikke gruble på hva andre tenker.

Jeg tror du ville ha fått bedre lønn med utdanning som førskolelærer, men om du ikke ønsker adm-biten, planlegging og fordresamtaler så er vel ikke dette noe for deg.

Alle som jobber i barnehage og gjør en god jobb har grunn til å være svært stolte av seg selv. Dere tar vare på det kjæreste vi har i de viktigste årene deres!

Du vil få bedre lønn, men mest sannsynlig få studiegjeld, og tape inntekt de årene du studerer. Mao vil du neppe ta igjen noe særlig i lønn med å utdanne deg til førskolelærer....

 

Anonymous poster hash: bb6ba...d65

[Anonym bruker]

 

Hva er flaut med det? Det er ingenting som er flaut med å være det

 

Anonymous poster hash: ced54...6f4

 

Nei, men hvis man mener at det er flaut å jobbe som "bare assistent i barnehage" er det vel ikke noe bedre med barne-og ungdomsarbeider. Jeg blir i alle fall ikke mer imponert ove en barne og ungdomsarbeider enn en annen assistent. 

 

Anonymous poster hash: 3dfd7...0c6

[Anonym bruker]

At noen tør å se ned på de som jobber i barnehage er for meg uforståelig. De tar vare på og passer på våre mest dyrebare. I tillegg tilbringer de mer tid sammen med våre små i våken tilstand en det vi selv gjør.

 

Og med tanke på alle trådene her inne ang planleggingsdager og ferie i barnehagen, ville jeg gjerne sett hvordan verden var hvis alle barnehagene stengte og vi som foreldre måtte ta vare på barna våre selv...

 

Men, det er i grunnen merkelig. For vi mennesker har en tendens til å se ned på de yrkene som kanskje merkes best i det daglige hvis de forsvant. Se bare på renholdere og søppeltømmer...

 

Anonymous poster hash: ea8d2...bcd