Hvor overkommelig er en fødsel?!

[Anonym bruker]

Kan alle klare en fødsel? Jeg føler jeg ikke kommer til å klare det. Det ser helt grusomt ut og jeg er livredd. Spesielt den fasen der ungen skal presses ut... Det preget hverdagen min veldig 😳

 

Anonymous poster hash: 19c3e...7d1

[Anonym bruker]

En har på en måte ingen valg når en først er gravid

 

Anonymous poster hash: 3d209...5f8

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg også veldig. Det verste som kunne skje var om jeg måtte klippes, og det måtte jeg. Men smertene var fort glemt, klippingen kjente jeg ikke og fire måneder senere fikk jeg lyst på en baby til.

 

Anonymous poster hash: c548a...197

[Anonym bruker]

Ingen opplever en fødsel lik og ingen fødsler er like. Det som føles overkommelig og greit for en kunne vært en grusom og fæl fødsel for en annen. Det er mye som spiller inn hvordan en oppfater og takler en fødsel.

 

Jeg hadde fødselsangst helt til jeg ble gravid første gang. Da skjønte jeg at nå er det ingen vei tilbake. Har andre klart det før meg, ja så klarer jeg det jeg også snudde jeg tankegangen til. Og jeg grudde meg ikke til fødsel i det hele tatt. Hadde selvsagt mine tanker og var spent, men ikke nervøs.

 

Kan vel ikke si at første fødsel ble noen drømmefødsel, da den både ble igangsatt og endte med noen komplikasjoner på slutten, men den var helt overkommelig og jeg klarte det. Og det var noe jeg vokste veldig på som person.

 

Har født to ganger til og det har også vært overkommelige fødsler, dog veldg raske, noe som enkelte andre syns er grusomt. Jeg syns det var veldig greit. Etter fødsel nr 2 var jeg sikker på at dette måtte jeg gjøre igjen en gang. Det at det gikk så fort og at kroppen styrte så godt selv ga meg et kick. Neste fødsel gikk også raskt.

Så tre flotte og absolutt overkommelige fødsler har jeg hatt syns jeg. Men jeg vet at at andre ikke ville syns det samme. Noen ville fått skrekk etter min første, andre ville fått skrekk etter min andre el tredje som altså gikk veldig raskt.

 

Mitt råd er å ikke fokusere på at du sikkert ikke kommer til å klare det. Fokuser heller på hvordan du skal klare det og at du kan klare det like godt som alle andre.

Anonymous poster hash: 008d1...9d8

[Chupa chups]

Du må ikke la det prege svangerskapet. Du skal ha det bra og rolig fram mot fødsel.

 

Jeg slet også veldig med slike tanker. Måtte ha flere samtaler på sykehuset før jeg og overlege innså at jeg ikke kom til å bearbeide redselen nok til å kunne glede meg til fødsel. Og alle har rett til å få glede seg til å få barnet sitt! Jeg var kun redd. Derfor fikk jeg planlagt KS og kunne slappe av og glede meg. Det var det beste som kunne skjedd meg.

 

Jeg har etter det hatt to vaginale fødsler, men kun fordi jeg gjorde en hinsides jobb med meg selv lenge før hraviditet nr.2, slik at jeg var mentalt tøffere og bedre forberedt. Dette hadde jeg ikke sjangs til å gjøre når jeg allerede var gravid med første.

 

Så noen ganger er løfte KS den beste løsning. Kanskje bare løftet om det vil gjøre deg roligere og du kan begynne å tenke litt mer objektivt på vaginal fødsel, uten at du føler at det er noe du MÅ gjennom.

 

Til slutt vil jeg si; vaginal fødsel er faktisk overkommelig på en helt ubeskrivelig måte. Du banner og hyler og tror du vil dø, men du overlever og er ganske stolt av at du gjorde det. Men jeg vet, av erfaring, at det hjelper ikke alltid at hele verden sier det til deg. Det viktige er at tiden fram til fødselen din er god og rolig, og det må du selv sørge for at du får.

[Anonym bruker]

Dersom det ikke var det, så hadde ikke så mange hatt flere enn ett barn Ja, det er vondt, men det er helt overkommelig og du dør ikke av smerte. Siden du åpenbart har litt fødselsangst, ville jeg tatt dette opp med jordmor på forhånd.

Anonymous poster hash: 299f3...abc

[Anonym bruker]

Kjære deg HI, for det første, ikke baser egen tanke på andres erfaring, ingen fødsler er like..

Du har nå også lagt ut et spm, som får en del "hønsehoder" til å dele skrekkhistorier, enda jeg håper de holder seg for god til dette.

 

 

Så:

Kroppen til kvinnene er fra naturens side skapt for å føde, om du er engstelig, så snakker du med jordmoren/legen din om dette, så får du best mulig forklart fødeprosessen, ha tillitt til de og deres kunnskap. Ha gjerne ønsker til fødselen, men forbered deg på at en fødeplan som oftest må vike, ha trygghet på at jordmor gjør det beste for deg og ditt barn

 

Har selv 4 fødsler bak meg, Ingen av de var like

 

Så noe jeg selv mener er viktig å huske: Be om smertelindring om du vil ha det, ikke hør på de som påstår det ikke er bra for deg og barnet, at det ikke er rett måte å føde på osv, gi blaffen i hvilke mening andre måtte ha om dette, for en ting er sikkert: Det er kun du selv som vil kjenne hva du vil tåle av smerte eller ei

 

Lykke til med fødselen, det er alltid skremmende når man går mot noe man ikke har kjennskap til, men i de aller fleste tilfeller, så tenker man det så mye verre enn hva det vil være

Anonymous poster hash: c5f7f...2c4

[Anonym bruker]

smertene er ikke verre enn at folk få 5 barn

Jeg sa lenge at jeg aldri i livet skulle få ett barn til pga de helt forjævlige smertene itellegg til at jeg kastet opp hele tiden pga smertene.

Nå er sønnen min 4 år å jeg har nettopp dumpet en mann pga han ikke ville ha flere barn,nå er jeg helt bestemt på at jeg vil få ett barn til

Anonymous poster hash: 6eecf...328

[Anonym bruker]

Akkurat pressriene er vel på en måte det beste, for da ser man enden på det.

 

For meg føltes de andre riene verre, for jeg visste ikke hvor lenge det ville vare og om jeg skulle klare det. Jeg har født to ganger og hadde hyperemesis i begge svangerskapene, så jeg var ikke akkurat i toppform da fødslene startet. Men jeg klarte det begge gangene uten hjelp (bare god veiledning fra jordmor) Begge gangene startet riene om natta og jeg fødte om kvelden, så jeg var ganske utslitt. Ble full av energi etter fødselen da

 

Fødsel skulle jeg klart igjen, men ikke å være så dårlig i svangerskapet flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 33dbb...d19

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg også til fødsel. Stålsatte meg og var klar for tidenes verste smerte..

Skuffelsen var enormt stor da det endte i keisersnitt 6 uker før termin.. Følte meg snytt for fødselsopplevelsen, var skuffet over meg selv og kroppen min..

Men så kom fornuften tilbake og jeg var takknemlig for at jeg og min datter fikk den hjelpen vi trengte.

4 år senere fikk jeg føde lillebror. Det var langdrygt og vondt, men mye lettere å håndtere ennkeisersnittet.

 

Anonymous poster hash: 65ff5...a5c

[Anonym bruker]

Jeg er en vanvittig tøffing. Tåler mye smerte og tenkte, en fødsel klarer jeg lett. Jeg hylte etter epudiral etter noe rier.

En venninne som omtrent dør av å klemme en finger i døra klarte fødselen lett uten smertestillende. Det er så individuelt og umulig å forutse hvordan det blir.

Uansett, du får den hjelp du trenger og du kommer deg gjennom det. 😊

 

Anonymous poster hash: e50e9...0b2

[Anonym bruker]

Det var én ting jordmor forklarte meg når jeg sa jeg var nervøs for fødselen som satt seg i hjernen min og som viste seg at var helt sant. Vi kan ikke tenke oss til hvordan en fødsel er før vi har opplevd det. Vi har en forutinntatt tanke om at smerte er negativt, det er kun den type smerte vi har opplevd i livet og er helt naturlig. Fødsel er ikke negativ smerte, den er positiv!

 

Ja, det er vondt å føde, men den gir en så mirakuløs gave, et barn Jeg følte en enorm stolthet og glede sekundet etter barnet var ute at alle smerter var glemt. Jeg ble helt stille der jeg lå med den lille bylten på magen, jeg var stum av forelskelse og høy på adrenalin. Fødselen min gikk veldig kjapt med stormrier, så det tok meg faktisk noen minutter før jeg forstod at fødselen var over og at jeg var blitt mamma Helt ubeskrivelig hele opplevelsen!

 

Gled deg, du skal oppleve det mest mirakuløse i verden! Om det blir vaginal fødsel eller ks, spiller ingen rolle, utfallet er det samme. Du har blitt mamma! 💕

 

Anonymous poster hash: ef577...1b9

[Gjest Stjerneklart]

Det var én ting jordmor forklarte meg når jeg sa jeg var nervøs for fødselen som satt seg i hjernen min og som viste seg at var helt sant. Vi kan ikke tenke oss til hvordan en fødsel er før vi har opplevd det. Vi har en forutinntatt tanke om at smerte er negativt, det er kun den type smerte vi har opplevd i livet og er helt naturlig. Fødsel er ikke negativ smerte, den er positiv!

 

Ja, det er vondt å føde, men den gir en så mirakuløs gave, et barn Jeg følte en enorm stolthet og glede sekundet etter barnet var ute at alle smerter var glemt. Jeg ble helt stille der jeg lå med den lille bylten på magen, jeg var stum av forelskelse og høy på adrenalin. Fødselen min gikk veldig kjapt med stormrier, så det tok meg faktisk noen minutter før jeg forstod at fødselen var over og at jeg var blitt mamma Helt ubeskrivelig hele opplevelsen!

 

Gled deg, du skal oppleve det mest mirakuløse i verden! Om det blir vaginal fødsel eller ks, spiller ingen rolle, utfallet er det samme. Du har blitt mamma!

 

Anonymous poster hash: ef577...1b9

 

 

Veldig enig i dette!

 

Er det en ting i livet jeg håper jeg får muligheten til å gjøre igjen en gang, så er det å føde. Det var vondt, ja, men ikke på samme måte som å brekke et ben eller klemme finger i døra. Dette er vondt på en helt annen måte, en god måte. Når fødselen kommer har man ventet så lenge på å få treffe barnet, at vondtene gir så mening. Man skal endelig få treffe den lille som har bodd i magen i 9 måneder. Hver rie er du nærmere målet, og når du er i mål og har babyen på magen er hver rie verdt det, og vondtene er helt glemt.

Jeg syns fødselen var veldig overkommelig. Tenker tilbake med et smil om munnen og håper at jeg er så heldig å få gjøre det igjen en gang. Helst 2 eller 3 ganger til, faktisk.

 

Lykke til, dette klarer du helt fint. Snakk med jordmor om redselen din, hun kan nok hjelpe deg å sortere tankene litt.

[Anonym bruker]

Det var én ting jordmor forklarte meg når jeg sa jeg var nervøs for fødselen som satt seg i hjernen min og som viste seg at var helt sant. Vi kan ikke tenke oss til hvordan en fødsel er før vi har opplevd det. Vi har en forutinntatt tanke om at smerte er negativt, det er kun den type smerte vi har opplevd i livet og er helt naturlig. Fødsel er ikke negativ smerte, den er positiv!

 

Ja, det er vondt å føde, men den gir en så mirakuløs gave, et barn Jeg følte en enorm stolthet og glede sekundet etter barnet var ute at alle smerter var glemt. Jeg ble helt stille der jeg lå med den lille bylten på magen, jeg var stum av forelskelse og høy på adrenalin. Fødselen min gikk veldig kjapt med stormrier, så det tok meg faktisk noen minutter før jeg forstod at fødselen var over og at jeg var blitt mamma Helt ubeskrivelig hele opplevelsen!

 

Gled deg, du skal oppleve det mest mirakuløse i verden! Om det blir vaginal fødsel eller ks, spiller ingen rolle, utfallet er det samme. Du har blitt mamma!

 

Anonymous poster hash: ef577...1b9

Å pga sånt piss som dette unngikk jeg å gå til jordmor.

Gidder ikke en person som skal snakke posetivt om smerter fra helvete også itellegg snakke kun om NATURLIG fødsel.

Det er ingenting som er naturlig med å ha så store smerter at du kaster opp på hver rie!

Så det første jeg spurte om når vi kom til sykehuset var om jeg kunne på epidural.

Hvorfor ha smerter når du ikke trenger??

 

Anonymous poster hash: 6eecf...328

[Anonym bruker]

Ah, så mye jeg tenkte på fødsel som førstegangs.. Når dagen kom var det ikke stort å gjøre. Ungen måtte jo ut, man må jo bare holde ut smertene. Ja, det er helt for jævlig vondt. For min del gikk både kroppen og sinnet inn i "fødemodus". Alt var konsentrert om der og da, tankene fungerte ikke på noe annet vis. Det var som om kroppen bare tok over og viste hva den skulle gjøre. Hodet måtte bare lytte. 

 

Nå skal jeg ha et barn til hvert øyeblikk som helst og jeg kan ikke si at jeg storgleder meg til fødselen. Jeg gleder meg vanvittig til den er over for å møte babyen, men ellers så ser jeg bare på fødselen som et nødvendig vonde. Jeg har ikke tenkt så mye på fødselen fordi jeg er innstilt på at når det skjer får jeg jævlig vondt, men kroppen skal få jobbe som den skal og jeg skal bare se frem til det er over. 

 

Det er helt utrolig hva kroppen klarer! Det er jo noe man aldri har vært utsatt for før og det kan heller ikke sammenlignes med noe annet. Men vi kvinner er jo faktisk skapt til å føde, det er naturlig for oss. Vondt som bare faen, men likevel så verdt det at man velger å få flere barn. 

Anonymous poster hash: 4896c...332

[Anonym bruker]

Altså hvis det ikke var veldig overkommelig ville det ikke vært så mye mennesker i verden...

 

Anonymous poster hash: 738da...ad2

[Berta_78]

Barnet kommer ut enten du vil eller ikke. Lykke til og ikke tenk på det :-)

[Gjest Muji81]

En har på en måte ingen valg når en først er gravid

 

Anonymous poster hash: 3d209...5f8

Hehe, enig. Fødsel er vondt ja, men "alle" klarer det.

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg ikke, men når riene tok seg ordentlig opp gråt jeg fordi det var vondt(ingen brøling da). Åpnings riene var verst, men da jeg fikk presse var det på en måte godt-vondt. Og i det sekundet ungen var ute var alt borte. Så i dag kunne jeg gjerne ha født 10 ganger til. Det er så fantastisk med en gang den ungen er ute, kan ikke beskrives, gled deg! <3

Anonymous poster hash: b7dcf...3b6

[Anonym bruker]

Faktisk synes jeg at det å presse ut babyen er den beste delen med hele fødselen! Skjønner at det kan se groteskt ut, men helt ærlig synes ikke jeg det var så vondt. Det svei litt, men det var veldig overkommelig. Har hatt forstoppelser som har vært mye verre!

 

Anbefaler lystgass og akupunktur i ryggen. Det hjalp godt under åpningsfasen. Under pressfasen følte jeg ikke noe behov for smertelindring.

 

For meg er det åpningsfasen som har vært vond. Men absolutt verd det. Har født tre ganger, og ville aldri byttet bort noen av fødslene med keisersnitt om jeg hadde hatt valget. Kroppen er utrolig!

 

Du kommer deg nok gjennom det du også. Og går alt som normalt, så kommer det nok til å bli en fantastisk opplevelse

 

Anonymous poster hash: 87868...351