Når man er usikker på om man klarer å gå på jobb

[Anonym 88]

Jeg har ikke vært på jobb før i forje uke. Nå er kvalmen komt, jeg er mer sliten og uopplagt. Ser jeg en mulighet til å sitte en plass, ja da setter jeg meg. Må hvile, orker ikke stå. Nå skal jeg på jobb på mandag. (helsefagarbeider) føler meg ikke klar for det, hva skal jeg evt si om jeg ikke klarer meg den dagen på jobb? Jeg vil jo ikke si at jeg er gravid enda. Er kommet til 6+6.

Om kveldene sover jeg på sofaen i fra mellom 19-20 og da sover jeg til jeg legger meg i senga. Sover rundt og er likevel sliten dagen etter. (Det skal også sies at jeg har 2 barn fra før.

Andre som har det slik??

Er du i jobb?

[Anonym bruker]

Med mitt første barn var jeg ekstremt sliten å sov fra jeg kom hjem fra jobb til jeg skulle på jobb igjen. Synes ikke jeg kunne sykemelde meg for dette. (Jobber som lege med turnusarbeid.) Men om du skal sykemelde deg er vell opp til deg og din lege?

 

Anonymous poster hash: a029e...dd1

[Anonym 88]

Ja. Jeg har også diabetes. Men det går greit med den enda. Men så er det noe som sier at jeg bør ta meg sammen og gå på jobb. Så jeg blir vel å prøve kjenner jeg meg rett.

[AO3]

I mitt første svangerskap presset jeg meg det jeg klarte, ville ikke være sykmeldt... Og "klarte" det. Men til og med sjefen spurte om jeg ikke burde få meg en sykmelding, der jeg sto og støttet meg til dørkarmen for å klare å stå oppreist, grønn i ansiktet. Når jeg ser tilbake på det, skjønner jeg at det var meningsløst. Før kl 11 satt jeg ved siden av et åpent vindu (i februar!) og pustet gjennom munnen for å unngå å kaste opp. Fikk ikke gjort noe fornuftig på jobb, men arbeidsgiver måtte selvsagt utbetale lønn til meg. Hadde vært bedre for alle parter hvis jeg hadde blitt sykmeldt.

 

Med nummer to hadde jeg noen (store) helsemessige utfordringer i tillegg til kvalme og utmattelse, og var helt eller delvis sykmeldt hele svangerskapet. Nå er jeg gravid med nummer tre, og har vært 50-70% sykmeldt i 1 tri. Er bedre nå, så håper å trappe ned sykmeldingen helt eller delvis snart. Men jeg har lært noen harde lekser - den ene er at jeg blir dårligere, lengre, hvis jeg presser meg for hardt. Det andre er at det er stor forskjell på på å være gravid med førstemann og nummer to-tre etc. Med førstemann kunne jeg (og gjorde) ligge på sofaen fra jeg kom hjem fra jobb og til jeg la meg (klokka 19...). Med nummer to/tre var det uaktuelt. Jeg kan ikke sykmeldes fra jobben som mamma, den må komme først.

 

Foreslår uansett at du snakker med legen din.

[Anonym 88]

Tusen takk

Huff nå er jeg våken pga kvalme og ikke god i magen (har vært laus i magen i noen dager nå) men men, håper kvalmen går over snart. Værste sort :/

Håper dere andre har det bra

Jeg er glad for at jeg har dette forumet å skrive på, når jeg føler for

[Reese]

I mitt første svangerskap presset jeg meg det jeg klarte, ville ikke være sykmeldt... Og "klarte" det. Men til og med sjefen spurte om jeg ikke burde få meg en sykmelding, der jeg sto og støttet meg til dørkarmen for å klare å stå oppreist, grønn i ansiktet. Når jeg ser tilbake på det, skjønner jeg at det var meningsløst. Før kl 11 satt jeg ved siden av et åpent vindu (i februar!) og pustet gjennom munnen for å unngå å kaste opp. Fikk ikke gjort noe fornuftig på jobb, men arbeidsgiver måtte selvsagt utbetale lønn til meg. Hadde vært bedre for alle parter hvis jeg hadde blitt sykmeldt.

 

Med nummer to hadde jeg noen (store) helsemessige utfordringer i tillegg til kvalme og utmattelse, og var helt eller delvis sykmeldt hele svangerskapet. Nå er jeg gravid med nummer tre, og har vært 50-70% sykmeldt i 1 tri. Er bedre nå, så håper å trappe ned sykmeldingen helt eller delvis snart. Men jeg har lært noen harde lekser - den ene er at jeg blir dårligere, lengre, hvis jeg presser meg for hardt. Det andre er at det er stor forskjell på på å være gravid med førstemann og nummer to-tre etc. Med førstemann kunne jeg (og gjorde) ligge på sofaen fra jeg kom hjem fra jobb og til jeg la meg (klokka 19...). Med nummer to/tre var det uaktuelt. Jeg kan ikke sykmeldes fra jobben som mamma, den må komme først.

 

Foreslår uansett at du snakker med legen din.

Takk for at du delte dette! Jeg trengte virkelig å lese det, da jeg har hatt det helt likt.

Nå venter jeg nr 4 og jeg skal ikke "klare" noenting bortsett fra den aller viktigste jobben akkurat nå-ruge og være mamma

(skal på jobb altså, men skal aldri mer la meg presse)