Sur og sint mann

[Anonym bruker]

Denne helgen har mannen vært på en jobbreise og jeg og våre tre barn har vært hjemme.

 

Vi har hatt det så fint denne helgen. Ungene har hjulpet meg i huset uten at jeg har måttet være streng. Vi har gått turer, hatt koselige samtaler, spist god mat og bare hygget oss sammen.

 

Så kommer tankene. Hvorfor har vi det ikke slik til vanlig.

Jo, mannen har en tendens til å kjefte på ungene isteden for å be de om å gjøre ting. Han bjeffer for den minste lille ting. Går stort sett rundt og er sur og sint. Altså, han er blid innimellom og da er barna kjempegla, men han er sur og sint mye av tiden. Dette fører til at jeg ofte føler det er dårlig stemning i heimen.

 

Har snakket med han om det mange ganger, men han mener jeg er alt for ettergivende med barna, og at det er jeg som burde være strengere. Men jeg ser ikke hvorfor jeg skal være strengere når barna gjør det de får beskjed om når jeg ber dem på en fin måte.

 

Nå har jeg dårlig samvittighet for å tenke at vi har det mye triveligere når han ikke er hjemme. Barna er selvfølgelig glad i pappaen sin, men eldste viser oftere og oftere at han ikke liker hvordan pappaen snakker til han. Gutten har sagt flere ganger til meg at det hadde vært mye bedre om vi var skilt..

 

Hva gjør jeg i en slik situasjon?

 

Anonymous poster hash: 740df...1aa

[Anonym bruker]

Hvis ungene på eget initiativ sier skilsmisse ville vært bra tror jeg du burde ta kontakt med familievernkontoret. Det er helt klart ikke et sunt oppvekst miljø og enten må det ryddes opp i eller så må dere faktisk gå fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: 9ce72...6f6

[Anonym bruker]

Denne helgen har mannen vært på en jobbreise og jeg og våre tre barn har vært hjemme.

 

Vi har hatt det så fint denne helgen. Ungene har hjulpet meg i huset uten at jeg har måttet være streng. Vi har gått turer, hatt koselige samtaler, spist god mat og bare hygget oss sammen.

 

Så kommer tankene. Hvorfor har vi det ikke slik til vanlig.

Jo, mannen har en tendens til å kjefte på ungene isteden for å be de om å gjøre ting. Han bjeffer for den minste lille ting. Går stort sett rundt og er sur og sint. Altså, han er blid innimellom og da er barna kjempegla, men han er sur og sint mye av tiden. Dette fører til at jeg ofte føler det er dårlig stemning i heimen.

 

Har snakket med han om det mange ganger, men han mener jeg er alt for ettergivende med barna, og at det er jeg som burde være strengere. Men jeg ser ikke hvorfor jeg skal være strengere når barna gjør det de får beskjed om når jeg ber dem på en fin måte.

 

Nå har jeg dårlig samvittighet for å tenke at vi har det mye triveligere når han ikke er hjemme. Barna er selvfølgelig glad i pappaen sin, men eldste viser oftere og oftere at han ikke liker hvordan pappaen snakker til han. Gutten har sagt flere ganger til meg at det hadde vært mye bedre om vi var skilt..

 

Hva gjør jeg i en slik situasjon?

 

Anonymous poster hash: 740df...1aa

Wow!!! 😳

Dette kunne jeg skrevet selv.

Helt ned til antall barn!

 

Og jeg er overbevist om at vårt ekteskap ikke kommer til å holde.

 

Anonymous poster hash: a5cfb...78e

[Anonym bruker]

Hvis ungene på eget initiativ sier skilsmisse ville vært bra tror jeg du burde ta kontakt med familievernkontoret. Det er helt klart ikke et sunt oppvekst miljø og enten må det ryddes opp i eller så må dere faktisk gå fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: 9ce72...6f6

Signerer denne!

 

Anonymous poster hash: 2175d...ff6

[Anonym bruker]

Dette var meg for fem år siden. Også tre barn. Dette er ikke min tråd, så skal ikke skrive mer utfyllende, men bare si at jeg har vært alene siden da. Barna er gladere, mer harmoniske og det er jammen jeg også!! Det blir feil å si at man bare tar et valg ved å gå - det er også et valg om man blir. Tenk over den totale situasjonen. Det var ikke enkelt å gå etter 22 år (vi ble sammen veldig unge og var sammen mange år før vi fikk barn ), men om jeg angrer på noe i dag er det at jeg ikke bestemte meg før....

 

Anonymous poster hash: 00f09...a90

[Anonym bruker]

Samme som her, bare at han er stefar til de to eldste og vi sliter på andre områder også - null sex fordi HAN ikke vil, han gjør ingenting i huset og ingenting jeg gjør er bra nok. Her går det også mot skilsmisse når minste bikker 2.

Anonymous poster hash: 8a8be...65d

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Har prøvd å si at vi burde dra på familievernkontoret, men det vil han ikke. Vi må reise i over tre timer for å komme til familievernkontoret, og det mener han er tullete.

 

Må innrømme at det er flere ting som ikke fungerer slik det skal mellom oss, men føler dette med det konstante dårlige humøret er værst, da det også går ut over barna.

 

Vi har vært sammen i snart 15 år, så vi har vært sammen lenge.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 740df...1aa

[Gjest Antarctica]

Tusen takk for svar.

 

Har prøvd å si at vi burde dra på familievernkontoret, men det vil han ikke. Vi må reise i over tre timer for å komme til familievernkontoret, og det mener han er tullete.

 

Må innrømme at det er flere ting som ikke fungerer slik det skal mellom oss, men føler dette med det konstante dårlige humøret er værst, da det også går ut over barna.

 

Vi har vært sammen i snart 15 år, så vi har vært sammen lenge.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 740df...1aa

Hvis FVK er uaktuelt, så prøv en privat coach/psykolog/terapeut, hva som helst som kan gi dere et tredje par øyne, og som kan gi mannen din noen innspill på hvordan han påvirker alle rundt seg? Det er ikke sikkert det trengs så mange timer for å ha en aha-opplevelse?