Jeg er så utakknemlig, eller har for høye forventninger til mannen og blir alltid skuffet (bursdag))

[Anonym bruker]

Hvert år sier jeg til meg selv at jeg ikke sksl bli skuffet,men blir det likevel. Jeg sliter med å føle at jeg alldri blir satt pris på. Jeg elsker overraskelser, og det beste med en gave er at jeg vet at giveren har gitt det med omtanke/brukt tid på den. Pris er av lite betydning da.

 

Men min mann kjøper gaver alltid samme dag. Da er det noe han røsker med seg som bare er for å ha noe å gi. Blomster på REMA, gavekort på Cubus til 400 kr O.l i utgangspunktet burde jeg ikke bli skuffet men jeg blir det. Det er aldri omtanke i gavene.

 

Sist kjøpte han parfyme til meg samme dag som bursdagen. Problemet er at jeg bruker ikke parfyme, og han vet jeg er superkresen på slikt. Det har aldri falt i smak før, men han lærer aldri. Ikke er det en veldig dyr heller. Ca 300 kr lå den på.

 

Jeg har sagt at jeg ønsker meg gaver som ligger omtanke bak, men får det aldri. Da kunne han heller bare latt være å kjøpe noe. Jeg vet jeg er utakknemlig,og vil så gjerne endre på meg selv men jeg klarer ikke. Nå har vi vært gift i 11 år og enda kjenner han meg ikke.

 

Ting jeg ville ha blitt glad for er for eksempel å ordne barnevakt slikt vi kunne ha gått å spise middag, bakt en kake selv om det ikke er hans domene slik at jeg slapp det, gitt meg "gavekort" på å"vaske huset en gang jeg var sliten, skrevet en sang, dikteller brev til meg, ellerå tattmed bsrnadlik atdekunne finne en liten ting til mammaen sin. Til litt dyrere, spandert massasje da jeg alltid er stresset og klager over nakkevondt, ordnet med hotellovernatting en natt bare oss to (småbarn og vi har aldri tid til oss selv)

 

Skal noe hyggelig gjøres må jeg alltid fikse det.

 

Jeg har aldri blitt satt skikkelig pris på og jeg blir derfor så skuffet alltid. Føler jeg ikke betyr noe. Han bruker hverken, penger, omtanke eller tid på meg.

 

Dagens klage.

 

Anonymous poster hash: 0b62a...3ad

[Gjest Antarctica]

Hvordan har du formidlet dette til ham, da? Vet han alt dette som du skriver i innlegget, at du heller vil ha det omtenksomme enn det glamorøse? For mange menn innbiller seg jo at de er enormt romantiske når de kjøper roser, samme om dama er allergisk mot blomster!

 

"Vis at du elsker meg" betyr faktisk også "vis at du kjenner meg". For oss kvinner, i alle fall! Mange menn forstår seg dårlig på dette... De er rett og slett skapt sånn.

[Anonym bruker]

Du får i alle fall en gave. Foreldrene mine had vert gift i 40 år, og han gir henne ikke noe verken til jul, bursdag eller bryllupsdagen. Hun innrømmer til meg at hun fremdeles blir lei seg for det. Ikke fordi gaven i seg selv er viktig, men fordi det hadde vært hyggelig at han viste henne den omtanken. 

Anonymous poster hash: 9dcfd...e30

[magica fra tryll]

Ja, i forventningen ligger skuffelsen! Og så er det sånn at man ikke kan forandre andre mennesker, bare hvordan man selv forholder seg til dem. Etter 11 år er det kanskje på tide å akseptere at han er som han er? Evt bytte han ut med en annen, siden du føler at han aldri setter pris på deg. Hvorfor er du sammen med han da? 

[Anonym bruker]

Joda jeg har fortalt ham det ørtogførti ganger så det er ikke det. For min del kunne han bare ha droppet hele gaven. Føler det er kun for at andre skal se han kjøper noe, ikke for å glede meg.

 

Men jeg burde ha lært etter 11 år, men blir like skuffet hver gang. Samme er til jul også. Han bruker å styrte ut lillejulaften.

 

Jeg hadde nok ikke brydd meg så mye om jeg hadde følt meg satt pris på ellers.

 

Men det toppet seg litt ekstra i år da,foreldrene mine ikke hadde tid til å komme i bursdag, venninna mi som tibydde seg å bake kake glemte meg av, i tillegg til at mannen bare kjøpte det første og beste han fikk tak i.

 

Anonymous poster hash: 0b62a...3ad

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg. Mannen skylder på at han ikke er romantisk av seg Han begynner å lære da. Om bare en tur på kino vi to er godt nok for meg. 

Ble skikkelig forbannet for en stund siden. Handler ikke om at jeg vil ha dyre ting, men om avogtil visse at man bryr seg i en travel hverdag. 

Anonymous poster hash: f22e1...a94

[Gjest Antarctica]

Joda jeg har fortalt ham det ørtogførti ganger så det er ikke det. For min del kunne han bare ha droppet hele gaven. Føler det er kun for at andre skal se han kjøper noe, ikke for å glede meg.

 

Men jeg burde ha lært etter 11 år, men blir like skuffet hver gang. Samme er til jul også. Han bruker å styrte ut lillejulaften.

 

Jeg hadde nok ikke brydd meg så mye om jeg hadde følt meg satt pris på ellers.

 

Men det toppet seg litt ekstra i år da,foreldrene mine ikke hadde tid til å komme i bursdag, venninna mi som tibydde seg å bake kake glemte meg av, i tillegg til at mannen bare kjøpte det første og beste han fikk tak i.

 

Anonymous poster hash: 0b62a...3ad

Oj! Her er visst flere som tar deg for gitt!

[Havhesten]

Oppdra ham! Si at dette er viktig for deg. Gi ham en ønskeliste og fortell at du forventer noe av ham! Min søster har oppdratt mannen sin på denne måten. Bursdag betød ingenting for ham, men masse for henne.

 

Snakk i klartekst. Store bokstaver. Du vil føle det er rart de første gangene, men dette vil innarbeide seg hos ham etterhvert.

 

Lykke til!!

[Browncoat]

Joda jeg har fortalt ham det ørtogførti ganger så det er ikke det. For min del kunne han bare ha droppet hele gaven. Føler det er kun for at andre skal se han kjøper noe, ikke for å glede meg.

 

Men jeg burde ha lært etter 11 år, men blir like skuffet hver gang. Samme er til jul også. Han bruker å styrte ut lillejulaften.

 

Jeg hadde nok ikke brydd meg så mye om jeg hadde følt meg satt pris på ellers.

 

Men det toppet seg litt ekstra i år da,foreldrene mine ikke hadde tid til å komme i bursdag, venninna mi som tibydde seg å bake kake glemte meg av, i tillegg til at mannen bare kjøpte det første og beste han fikk tak i.

 

Anonymous poster hash: 0b62a...3ad

Skjønner deg godt. Man sier jo at det er tanken som teller, det er klart du blir skuffet når det overhode ikke ligger noen omtanke i gaven, det er bare en ting som han kjøper fordi han føler han må.

 

En jeg kjenner skryter av at han bruker maks 15 min på hele julegavehandelen, og "skjønner ikke hvorfor dere kvinnfolk klarer å bruke såååå lang tid bare på kjøpe noen gaver". Det er jo fordi vi faktisk gidder å legge et snev av omtanke i det vi kjøper og prøver å finne noe som kan glede andre.

[Gjest Antarctica]

Skjønner deg godt. Man sier jo at det er tanken som teller, det er klart du blir skuffet når det overhode ikke ligger noen omtanke i gaven, det er bare en ting som han kjøper fordi han føler han må.

 

En jeg kjenner skryter av at han bruker maks 15 min på hele julegavehandelen, og "skjønner ikke hvorfor dere kvinnfolk klarer å bruke såååå lang tid bare på kjøpe noen gaver". Det er jo fordi vi faktisk gidder å legge et snev av omtanke i det vi kjøper og prøver å finne noe som kan glede andre.

Selve det å ivareta sosiale relasjoner er jo historisk kvinnenes oppgave helt fra steinalderen. Slik er det man bygger allianser og lojalitet og legger grunnlaget for at andre i framtiden vil være der for deg. Mennenes oppgaver er mer effektive, skaffe resultater. De ser ikke selv at effektivitet i gavekjøpingen underminerer hele poenget med gavebyttingen til jul. Tror nok det er flere enn HIs mann som trenger litt oppdragelse.

[snarttrebarnsmor1]

Skjønner deg kjempegodt, har det litt sånn selv:/

[Miss Chocolate]

Jeg hadde det på samme måte før. Husker en gang jeg begynte å gråte da jeg åpnet julegaven, for jeg hadde brukt mye tid og omtanke på gave til han, og ikke akkurat motsatt (fikk en bok🙈). Turte ikke si jeg gråt av skuffelse, så fant på en annen grunn 😬

Men jeg har egentlig alltid prøvd å skjule skuffelsen og være takknemlig - og fortsette å kjøpe fine gaver til han likevel, gjøre noe utav farsdag selvom han glemte morsdag osv. De siste årene har han virkelig tatt seg opp og gavene er gaver som du merker han har kjøpt fordi han har tenkt at han skal kjøpe den til MEG.. Er ikke alltid en dyr ting, men det er gjennomtenkt. Hender jeg får bøker nå også, men da er det ikke bare en bok, men en bok som han har skjønt jeg kommer til å like.

[aanonym]

Hjelp, jeg ville fått fnatt om mannen min hadde forventet sånt dill. Vi er da voksne mennesker. Du får gave, han husker dagen. Det må da være helt greit?

[Anonym bruker]

Hva gir du til han av gaver? Ordner du feks hotellovernatting til dere?

 

Vi har ikke store feiringer av voksenbursdager. Men hele familien på 5 går på resturant og spiser middag og dessert! Kaken dropper vi.

 

Jeg får blomster av mannen. Vi er begge enige om at vi har for mange ting, så kjøper ikke slikt i presanger.

 

Hotellovernatting, konserter, kino med barnevakt osv avtaler vi sammen.

 

Anonymous poster hash: b3fad...fe6

[Anonym bruker]

Kanskje ikke noen trøst. Men jeg hadde verdens flinkeste mann på gaver. Utrolig gjennomtenkte og dyre. Champagne, ballonger, hotell med fly. Gavene kunne koste mellom 10 og 20 tusen. Og fremstår som ganske så fantastisk på det meste.

Men jeg gikk. Og ligger i skilsmissen fra helvete. Han ble så fornærmet over å bli forlatt at han har skrudd på et sjukelig raseri og jeg er redd. En av ideene hans om hevn er å ta fra meg barna. Enda det var på grunn av at han behandlet barna for dårlig at jeg forlot han.

Men du verden for noen gaver..... Ikke sett likhetstegn mellom gave og hvor høyt du er verdsatt. Min mann elsket bare seg selv.

 

Anonymous poster hash: 70c59...d7c

[Anonym bruker]

Mannen min var dårlig på gaver tidligere, men det tror jeg handler mer om familiekultur enn at han ga blaffen.

 

I hans familie er gaver en "byrde", de kjøper alltid det billigste og mest lettvinte. De har nå avskaffet alle julegaver. I min familie derimot er gaver blodseriøse greier, den skal være en overraskelse, gjerne ha litt pris og ikke minst glede vedkommende. Hele familien bruker mye tid på planlegging av gaver, og vi går gjerne sammen om den perfekte gaven.

 

Etter flere år med skuffelse fra mannens side tillot jeg meg å synke ganske lavt, jeg furtete åpenlyst over hans konvolutt med penger. Jeg slengte den hissig etter han og sa at jeg ikke ville betalest for å ha bursdag. Senere har jeg gitt i klartekst hva jeg ønsker meg, nå har han komt inn i det så nå overrasker han meg tilogmed 😍

 

Anonymous poster hash: 07b55...a90

[Gjest Antarctica]

Mannen min var dårlig på gaver tidligere, men det tror jeg handler mer om familiekultur enn at han ga blaffen.

 

I hans familie er gaver en "byrde", de kjøper alltid det billigste og mest lettvinte. De har nå avskaffet alle julegaver. I min familie derimot er gaver blodseriøse greier, den skal være en overraskelse, gjerne ha litt pris og ikke minst glede vedkommende. Hele familien bruker mye tid på planlegging av gaver, og vi går gjerne sammen om den perfekte gaven.

 

Etter flere år med skuffelse fra mannens side tillot jeg meg å synke ganske lavt, jeg furtete åpenlyst over hans konvolutt med penger. Jeg slengte den hissig etter han og sa at jeg ikke ville betalest for å ha bursdag. Senere har jeg gitt i klartekst hva jeg ønsker meg, nå har han komt inn i det så nå overrasker han meg tilogmed 😍

 

Anonymous poster hash: 07b55...a90

Oj, snakker om kulturkræsj! 😂