Flere her som er sosiale analfabeter?

[Anonym bruker]

Hvordan har dere lagt opp livet deres? Har dere trukket dere unna det meste av det sosiale, eller prøver dere igjen og igjen, og får "på trynet" igjen og igjen? Her har jeg trukket meg mye unna alt av det sosiale, men sliter på jobb da, for der må man omgås folk. Hva med dere i samme situasjon?

Anonymous poster hash: 68124...54d

[Anonym bruker]

jeg har sluttet å bry meg, rett og slett. jeg er som jeg er.  værste er at da jeg kom frem til at jeg gav fanen - så syntes folk jeg var helt kjempemorsom, likandes og veldig godt selskap.

 

men jeg liker virkelig ikke å være sosial - jeg oppsøker ikke situasjoner som medfører smaltalk med mindre jeg må.

Anonymous poster hash: a826f...688

[Anonym bruker]

Trening, trening og atter trening på sosiale situasjoner. Nå trives jeg faktisk i selskaper med folk jeg ikke kjenner! Det er over ti år siden jeg startet treningen min, og jeg kan ikke kalle meg en sosial analfabet lengre. Da jeg startet opp hjalp det å lese bøker om psykologi og kroppsspråk. En av de viktigste punktene jeg måtte jobbe med var også selvtilliten min og å trives med at jeg er unik

 

Anonymous poster hash: 8edfb...3bb

[Anonym bruker]

Har egentlig gitt det opp men jeg trengte en barnevakt til sønnen min å det viste seg at hun likte å være med meg

Så nå ringer hun endel å spør om vi skal finne på noe å det er veldig kjekt

Når det gjelder menn så er de ofte veldig intressert i meg etter første gang de møter meg sikkert fordi de liker utseende mitt,men de finner fort ut at jeg er kjedelig å pleier ikke å ta mer kontakt etter date 2 eller 3

Senest i går ble jeg tilfeldig kjent med en mann som er venn med barnevakten,å han har allerede innvitert meg ut i helgen.

Kan sikkert bli kjekt det men vet med meg selv at jeg kommer til å ødelegge det som vanlig.

Jeg er bare skikkelig dårlig på det med å være sosial med andre,jeg vet ikke hva jeg skal si også blir jeg visst bare kjedelig når jeg først klarer å holde en samtale i gang.

Anonymous poster hash: dc38c...4a5

[Anonym bruker]

Hva legger dere i sosiale analfabeter? Tror jeg er en

 

Anonymous poster hash: fd96e...9f2

[Anonym bruker]

En som fungerer dårlig sosialt tenker jeg.

Anonymous poster hash: dc38c...4a5

[Anonym bruker]

 

Hvordan har dere lagt opp livet deres? Har dere trukket dere unna det meste av det sosiale, eller prøver dere igjen og igjen, og får "på trynet" igjen og igjen? Her har jeg trukket meg mye unna alt av det sosiale, men sliter på jobb da, for der må man omgås folk. Hva med dere i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: 68124...54d

Dette høres meget kjent ut!

 

Anonymous poster hash: add50...ebd

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen med din erfaring med menn anonym 16.35

 

Anonymous poster hash: c7cdc...41d

[Anonym bruker]

17.35 mente du nok

 

Så er så usikker på om jeg skal gidde å møte han i helgen føler jeg vet på foran at det kommer til å gå dårlig.

Nå høres jeg ut som en negativ person som aldri tar sjanser men det er jeg ikke.

Har vært på mange dater som sagt,men hver gang så dabber interessen deres rekordfort ut dessverre.

Anonymous poster hash: dc38c...4a5

[Anonym bruker]

Fungerer med ytterst få mennesker, og resten gir jeg f.... i. Jeg måtte for et par år siden kutte ut mange, når jeg gjennomgikk en livskrise (utroskap) og det viste seg at mange ikke ville mitt beste.

Jeg er ikke i stand til å være utspekulert eller manipulere folk til å like meg/foretrekke meg over andre. Jeg har vært veldig uheldig i omgangskrets før, hatt mange rundt meg som spilte et sosialt spill for å ha det best mulig/ha flest mulig venner selv.

I jobbsammenheng går det greit, noen kollegaer er lette å omgås og tar meg for den jeg er. Andre har en veldig tørr og ironisk humor, som jeg slet med å henge med på før. Det sleit meg veldig ut å ha matpause med disse, f.eks. Etter at jeg begynte å gi mer f..., altså ikke bry meg om jeg ikke forstod de skjulte meni gene i kommentarene deres, osv, har jeg en mye enklere hverdag. Joda, jeg er sosialt avstumpet, forteller aldri en vits eller har en vittig og kjapp kommentar på lur (å være kjapp i replikken er i mange kretser ansett som verdens beste egenskap) men jeg elsker å lytte til andres historier og utveksle erfaringer, fundere over livet og lære nye ting. De kan bare ikke forvente at jeg skal være MORSOM!

Deilig å gi f.... altså, anbefales på det sterkeste :-)

 

Anonymous poster hash: ec416...7c7

[Anonym bruker]

 

17.35 mente du nok

 

Så er så usikker på om jeg skal gidde å møte han i helgen føler jeg vet på foran at det kommer til å gå dårlig.

Nå høres jeg ut som en negativ person som aldri tar sjanser men det er jeg ikke.

Har vært på mange dater som sagt,men hver gang så dabber interessen deres rekordfort ut dessverre.

 

Anonymous poster hash: dc38c...4a5

Jeg klarer å holde menn interressert i meg, om jeg har ønsket. Delvis fordi jeg da er så tent på de og så kåt, at væremåten min faktisk blir veldig forførende.

Det andre er at jeg gir han sinnsykt mye oppmerksomhet og lytter til hvert et ord han sier, skryter av det han gjør og beundrer alt med han. Faren i dette er at jeg tiltrekker meg litt selvopptatte menn, men det er en sjanse jeg tar da det er jo slike menn jeg liker (god selvtillit, kjekk, mandig, osv.). En tøffel uten sosialt tæl, sammen med meg, hadde blitt historiens kjedeligste par.

 

Så akkurat den koden har jeg knekt ;-)

 

Anonymous poster hash: ec416...7c7

[Anonym bruker]

Jeg klarer greit å være sammen med bare en om gangen. Dersom det er mine venninner spm har kjent meg 35 år kan vi være flere samlet.

Jobb er vanskelig pga kollegaer, men jobber slik nå at jeg kun jobber sammen en person i gangen.

 

Anonymous poster hash: 042be...0b5

[Anonym bruker]

Her går det fint å snakke med to personer samtidig men er det flere så blir jeg så usikker at jeg nesten ikke snakker.

Anonymous poster hash: dc38c...4a5

[Anonym bruker]

 

17.35 mente du nok

 

Så er så usikker på om jeg skal gidde å møte han i helgen føler jeg vet på foran at det kommer til å gå dårlig.

Nå høres jeg ut som en negativ person som aldri tar sjanser men det er jeg ikke.

Har vært på mange dater som sagt,men hver gang så dabber interessen deres rekordfort ut dessverre.

 

Anonymous poster hash: dc38c...4a5

Hva med å være ærlig på at du er kjedelig, kanskje han er kjedelig selv og dere passer godt sammen?

 

Anonymous poster hash: 02d13...7a6

[Anonym bruker]

Hva med å være ærlig på at du er kjedelig, kanskje han er kjedelig selv og dere passer godt sammen?

 

Anonymous poster hash: 02d13...7a6

Det har jeg faktisk akkurat skrevet til han,før jeg så svaret ditt.

Tror jeg bare møter han på fredag å ser hvordan ting går.

Om det ikke går bra så får jeg trøste meg med at jeg hvertfall fikk litt barnefri å fikk spist en god middag på restaurant

Det er jo uansett bedre enn å bare sitte hjemme alene nesten hver kveld.

 

Anonymous poster hash: dc38c...4a5

[Anonym bruker]

Jeg har trukket meg vekk fra det meste av sosiale aktiviteter. Det jeg sliter mest med er sammenkomster på skolen, for eksempel avslutninger o.l. Der føler jeg at jeg må stille opp for sønnen min sin del, men jeg virkelig hater det og sliter med det lenge etterpå.

På jobb går det stort sett greit. Sitter å hører på de andre og bidrar ikke så mye selv, men gir f.. i det. De kjenner meg godt etter 15 år i samme firma. Er aldri med på sosiale aktiviteter som jobben arrangerer. Det gav jeg opp for ca 5-6 år siden. 

 

Anonymous poster hash: 23057...22e

[Anonym bruker]

Oppdatering fra hun som skulle på date med en mann å som pleier å miste interessen deres etter 2 date:

 

Nå har jeg møtt han fire ganger siden sist å han er ikke lei meg!

Han kommer til meg å lager middag,kjøper blomster til meg osv.

Han sa til og med at han fikk sommerfugler i magen etter å vært hos meg

Anonymous poster hash: dc38c...4a5

[Anonym bruker]

Altså, misforstå meg rett, men jeg har ikke sosial angst eller noe sånt. Men jeg har aldri lært meg sosialt samspill siden jeg var mobbeoffer fra barnehageårene og helt til jeg var ferdig på videregående. Har aldri hatt besøk, overnattingsbesøk, vært i bursdager eller fått bursdagsgjester. Og har nå oppdaget at det er klin umulig å lære det sosiale samspillet som voksen når man er omringet av andre voksne som kan det og ikke er villige til å lære det bort. Det forventes at man vet hva man skal si, gjøre, hvordan man skal reagere i de forskjellige situasjonene. Den ene i omgangskretsen min har faktisk blitt verre etter at jeg fortalte at jeg slet med det og kanskje trengte hjelp. Nå går alt inn "med teskje", hun er overbærende og nedlatende, og ser på meg som en amøbe som er uhøflig og ikke kan noen ting. "Du må huske å gratulere NN med dagen, for det er det som er vanlig her", "har du husket å spørre hvordan det går med XX som har mor innlagt på sykehus?" og sånne helt elementære ting som jeg kan. Jeg har alltid gratulert folk med dagen, spør ofte både denne dama og andre hvordan det går, hvordan de har det, hvordan familien har det, så jeg forstår ikke hvorfor hun buser ut med dette nå hele tiden. Har kuttet nesten all kontakt med henne fordi hun kommenterer alt jeg sier og gjør.

 

HI

 

HI

Anonymous poster hash: 68124...54d