Aspergers syndrom

[Anonym bruker]

Hei!

 

Er det noen her som har fått barn utreda for aspergers syndrom, på tross av barnehagen. Altså at barnehagen ikke var enig?

Anonymous poster hash: d6398...2b6

Anonymous poster hash: d6398...2b6

[Anonym bruker]

Ja. Dvs, utredet i bredere form en bare mot asperger syndrom. Men barnet ble utredet ja, enda bhg ikke så noe annerledes med barnet. Barnet fikk diagnose. Og den som skulle observere i bhg sa at hun hadde sett med en gang hvilket barne det gjaldt, selv hvis hun ikke hadde vite det. 

Anonymous poster hash: be34b...fec

[Anonym bruker]

Kjenner til et barn der skolen mener barnet er som alle andre. Foreldre og ppt mente barnet var innenfor Autismespekteret. Utredning fra habu og bup landet på Asperger. Skolen ser fortsatt ingenting spesielt med barnet.

 

Anonymous poster hash: 874c5...e8c

[Anonym bruker]

Ja. Vi så det selv fra 4 år, bhg mente hun var bare bortskjemt og trengte å bli satt på plass. Skolen skjønte at her er det et barn som sliter. Asperger og adhd.

 

Anonymous poster hash: 7ba17...e7e

[tomlebomle]

Hos oss er det litt annerledes. han fungerer bra i barnehagen og har flere gode venner. Det har ikke alltid vært sånn, men i dag har han det veldig greit i barnehagen. Han har da noen mindre problemer, som jeg mener barnehagen overser.

 

Vi ser derimot flere trekk både hjemme og i andre situasjoner. Jeg har sett nye trekk komme frem helt siden han var baby.

Men han har fremdeles ikke særlige atferdsproblemer.

Etter barnehagen er han veldig sliten, men har likevel store søvnproblemer.

Det blir nok ikke noe diagnose i første omgangen da han er alt for fungerende. Men kanskje utover skolen, eller at han rett og slett bare er høysesitiv.

 

Jeg har muligens asperger syndrom selv, og er henvist til utredning. Flere i familien har aspergerdrag, men ingen har blitt utredet. Det har ikke nødvendigvis gått så bra med dem her i livet.

Jeg hadde en veldig vanskelig barndom der jeg følte meg fanget i meg selv. Jeg forsto i fra 3 års alderen at det var noe annerledes med meg, men jeg ble ikke hørt da jeg endelig klarte å si ifra. Jeg har alltid hat sosiale vansker, men alltid hatt venner.

Jeg har levd bak ei "normal" maske mesteparten av livet, til jeg slutt gikk på veggen.

Har lest at dette er ganske vanlige hos jenter.

 

Så jeg er nok muligens litt overbeskyttende og føre var, da jeg er livredd for at min sønn skal oppleve det samme.

Jeg tok kontakt med abup og forhørte meg det var grunnlag for utredning.

De mente det var grunn til bekymring, selv om det kunne vise seg og være grunnløst.

 

Men nå møter jeg beskyldninger fra flere hold om at jeg allerede har gitt han en diagnose og at det må være meg som har påført han de trekkene han har, fordi det ikke merkes i barnehagen.