Hadde dere holdt tale i konfirmasjonen til et fadderbarn dere såvidt kjenner?

[Anonym bruker]

Men kan du ikke bare si noen få overflatiske ord, med ønske om all lykke for framtiden og heller lese opp et passende dikt?

Jo, det kan jeg jo. Er bare så redd det blir upersonlig...

 

 

Anonymous poster hash: acf01...32a

[Anonym bruker]

Nå snakket jeg med foreldrene og fortalte det som det var, at jeg følte det ukomfortabelt siden jeg ikke kjente han så godt Osv. Det ble ikke godt mottatt, moren var åpenlyst skuffet. Off.. Føler meg dritt 😩 Hi

 

Anonymous poster hash: acf01...32a

Moren ble åpenlyst skuffet? Så hun vil heller at noen som er ukomfortabel med det skal holde tale? Ingenting er mer pinlig....

 

Anonymous poster hash: 10b49...9cc

[Anonym bruker]

Moren ble åpenlyst skuffet? Så hun vil heller at noen som er ukomfortabel med det skal holde tale? Ingenting er mer pinlig....

 

Anonymous poster hash: 10b49...9cc

I know... Ja hun ville visst det! 😲 Vet ikke hva jeg skal gjøre enda 😳😅 hi

 

Anonymous poster hash: acf01...32a

[Anonym bruker]

Deg igjen ? Du som skrev akkurat samme innlegg for en stund tilbake ?

 

Anonymous poster hash: f421c...b53

[nawi]

Jeg var fadder for min beste venninnes sønn. Vi bor langt fra hverandre, og jeg kjente derfor ikke konfirmanten noe særlig. Jeg tok det hele med humor; Hei, du lurer sikkert på hvem jeg er? Jeg heter Nina og er fadderen din. Så fortalte jeg litt om hva en faddere oppgave skulle være i følge kirken. Jeg skulle oppdra han i dem kristne tro- beklager der har jeg sviktet...... Jeg skulle be for han- og det har jeg gjort masse!!!!! Tro meg, dere skulle bare visst. Jeg skulle også ta han med på gudstjenester- der har jeg vært litt opptatt. Men hvis konfirmanten har lyst, er jeg ledig disse søndagene fremover. Sånn løste jeg oppgaven. Jeg kjenner jo mora og familiene godt, så jeg visste det ville bli tatt i mot med latter- selv fra konfirmanten. Han var lettet over at det ikke ble noe pinlig om han selv. Ikke sikkert at det passer i din setting, men det funket for meg:-)

[Elsker livet]

Jeg holder ikke taler, ikke med mindre det var en del av jobben min. Men en slik jobb hadde jeg sannsynligvis takket nei til. Det er en av de største fryktene til folk, det å snakke i forsamlinger. Det kommer før frykten for å dø når de har gjort meningsmålinger, det sier jo sitt. Så jeg forstår ikke at noen nærmest kan forlange det.

[skinnfilla]

Men hva skal du skrive om da? Litt vanskelig, så lenge du ikke kjenner konfirmanten?

[Gjest Stjerneklart]

Hvor lite kjenner du gutten? Er det slik at du ikke har truffet han siden dåpstiden, eller har dere treftes "jevnlig" men bare ikke hatt noe spesielt nært forhold?

 

Nå er det nytt for meg at noen faktisk forventer en tale, og ikke minst at en forelder viser skuffelse over at du ikke ønsker det. Hadde det vært slik at jeg hadde truffet han iblant, om så bare et par ganger i året, så hadde jeg nok skrapet sammen noen ord for å holde freden. Men om det er slik at det er årevis siden du har truffet han, så hadde jeg faktisk gitt beskjed at jeg syns det blir feil og ukomfortabelt å holde en tale til en jeg ikke kjenner.

 

Men hvis du vil holde en tale, så kan du vel snakke om drømmer og fremtiden? Lag en litt generell tale, bruk de få tingene du vet om han og putt det inn på en diskret måte (pass på at det ikke lyser i lang vei at dette er det eneste du vet om han). Ellers syns jeg dikt er helt passende i denne situasjonen

Endret 25. april 2016 av Stjerneklart

[Anonym bruker]

Takk for svar alle... Er stressa som bare det...

 

Anonymous poster hash: acf01...32a

[Hjertefru]

Mora forlanger nærmest at du holder tale? Det er iallfall ikke innafor..

Du får lire av deg noen få klisjeer, og finne et passende dikt. For husfredens skyld....