Synes det er så flaut å skulle skilles etter 2 år som gift :(

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 10 år, siden vi var 19. Fått en sønn og datter. Giftet oss for 2 år siden, men vi innser begge nå at vi ikke passet sammen. Vi vil forskjellige ting med livet.

Hvis vi ender opp med skillsmisse så synes jeg det verste er at andre vet det. Vi hadde et flott, stort og dyrt bryllup. Tenk alle som ga oss gaver. Og nå er alt det forgjeves!

Jeg vet at jeg vil klare med fint alene, men jeg vil skjemmes over at mine barn er skilsmissebarn. Ingen i min familie er skilt.

 

Huff, jeg skulle ønske jeg ikke brydde meg om dette, men det er virkelig en stor byrde.

 

Anonymous poster hash: f25a5...32a

[Anonym bruker]

Å være lykkelig er viktigere enn fasade

 

Anonymous poster hash: 1ceed...9ae

[Anonym bruker]

Hvorfor giftet dere dere?

For å redde forholdet?

 

MÅ dere skille dere da?

 

Anonymous poster hash: 1a4d5...2a5

[Anonym bruker]

Du skal skilles, splitte en familie - og alt det medfølger, så bryr du deg om hva andre mener ?? Gaver...

 

Anonymous poster hash: a2afe...9f2

[Anonym bruker]

Pytt pytt! Jeg var gift i akkurat ett år Vi hadde også vært sammen i mange år og fått barn først, så man skulle jo tro vi kjente hverandre godt, men noen ganger går det bare ikke.

 

Ikke tenk så mye på hva andre syns, da blir livet gruelig slitsomt i lengden!

 

Anonymous poster hash: 146d0...983

[SuperFries]

Jeg skjønner følelsene dine. Det er litt flaut å skille seg to år etter at man gifter seg. Nå er det uansett slik at dette er ditt liv. Ikke dine venners liv. Du må gjøre det som er rett for deg og fin familie. Hvor ille er forskjellene mellom dere? Finnes det absolutt ingen kompromisser? Elsker dere hverandre?

[Anonym bruker]

Skjedde med en venninne av meg. Jeg syns jo veldig synd på henne, men det hadde jeg gjort om de var samboere eller gifte. Tenkte aldri på at det var flaut pga bryllupet.

 

Anonymous poster hash: c2187...892

[Anonym bruker]

Kusina mi ble separert etter 4 mnd..DET er flaut.

 

Anonymous poster hash: 8df88...b5f

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke flaut. Men om du gifter deg senere igjen, så er det flaut om du ber inn til enda en stor fest. Folks grense for hvor mange dyre bryllupsgaver man kan gi til en person, ligger ofte på en... 😂

 

Anonymous poster hash: a1835...ff8

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 10 år, siden vi var 19. Fått en sønn og datter. Giftet oss for 2 år siden, men vi innser begge nå at vi ikke passet sammen. Vi vil forskjellige ting med livet.

Hvis vi ender opp med skillsmisse så synes jeg det verste er at andre vet det. Vi hadde et flott, stort og dyrt bryllup. Tenk alle som ga oss gaver. Og nå er alt det forgjeves!

Jeg vet at jeg vil klare med fint alene, men jeg vil skjemmes over at mine barn er skilsmissebarn. Ingen i min familie er skilt.

 

Huff, jeg skulle ønske jeg ikke brydde meg om dette, men det er virkelig en stor byrde.

 

Anonymous poster hash: f25a5...32a

Hadde også vært flau. Nedtur

 

Anonymous poster hash: 4abee...dee

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke prøve parterapi, og heller ta litt hensyn til den andres ønsker?

Gresset er ikke grønnere på den andre siden...

 

Husk... I gode og onde dager...

 

Det er fryktelig lettvindt å skilles.. Stakkars barn.

 

Anonymous poster hash: de487...67b

[Anonym bruker]

Skjønner at det er flaut. Det å skille seg i det hele tatt er jo ikke noe gøy. Men men... Sånn er det nå en gang. Det går seg til skal du se ☺️ Det ordner seg.

 

Anonymous poster hash: a4290...3a9

[Anonym bruker]

Ikke tenk på andre! Tenk på deg selv! Og barna dine... Ja,det er sikkert ikke ønskelig å skille seg mtp barna,men de vil ha en lykkelig mor og far. Og når dere ikke er det som gift ektepar, så snill dere og bli lykkelige!! Statistikken er 50% i disse dager..og hver mnd dukker det opp nye jeg kjenner som skiller seg. De finner seg nye med barn, og får nye barn... Nye tilværelsen i vårt århundre! Og lengden øl ekteskapet har ingenting å si! Dere har jo vært sammen i 10 år...

 

Anonymous poster hash: 5e1f4...ed9

[Anonym bruker]

Min bror og konen hadde vært sammen i 10 år. Hadde 2 barn, og tok ut separasjon etter 1 måned

 

Anonymous poster hash: 7e1d4...674

[Anonym bruker]

jeg var nære på å gå fra mannen kun 4 mnd etter at vi ble gift. men "utsatte" det fordi det var så flaut. har jobbet oss gjennom det og har det veldig bra i dag ca 5 år senere. har lært meg at livet går i bølgedaler.

 

sier ikke at dere "må" / "bør" jobbe dere igjennom det - men ville bare på en måte si at 2 år er jo lenge ift 4 mnd og at jeg skjønner godt at du synes det er flaut. men tror nok ikke de som ga dere gaver bærer noe nag eller dømmer dere for det. men jeg tenkte også mye på det :) så skjønner deg godt!

Anonymous poster hash: fc977...497

[Anonym bruker]

Min bror og kona var samboere i 21 år, hadde 3 barn sammen og giftet seg. Flyttet fra hverandre etter å ha vært gift i 10 måneder, de er nå bitre fiender, Så dere er ikke alene om det

Anonymous poster hash: 273eb...076

[Anonym bruker]

 

jeg var nære på å gå fra mannen kun 4 mnd etter at vi ble gift. men "utsatte" det fordi det var så flaut. har jobbet oss gjennom det og har det veldig bra i dag ca 5 år senere. har lært meg at livet går i bølgedaler.

 

sier ikke at dere "må" / "bør" jobbe dere igjennom det - men ville bare på en måte si at 2 år er jo lenge ift 4 mnd og at jeg skjønner godt at du synes det er flaut. men tror nok ikke de som ga dere gaver bærer noe nag eller dømmer dere for det. men jeg tenkte også mye på det :) så skjønner deg godt!

 

Anonymous poster hash: fc977...497

Omtrent det samme her!

7 måneder etter bryllupet gikk vi på en kjempesmell og jeg var sikker på at ekteskapet var over og ut. Mannen "nektet" og sa at vi får i det minste bo sammen et halvt år til. Etter et halvt år var ting bedre. Og da bestemte vi oss for å fortsette ekteskapet.

 

Nå har vi vært gift i 4 år, og jeg må innrømme at det er vanskelig. Det er likevel greit, og jeg er glad vi ikke gikk fra hverandre den gang.

 

Ta tiden litt til hjelp. Ingenting haster? For mange hjelper det å bo sammen kun som venner. Noen velger å bryte ekteskapet, andre velger forholdet med gode erfaringer som hjelper senere i ekteskapet!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1f854...cb4

[Anonym bruker]

Skjønner godt du er flau. Dere burde visst etter så mange år sammen om det virkelig var riktig å gifte seg.

 

Anonymous poster hash: cefc8...105

[Anonym bruker]

Vi har allerede prøvd i 1 år. Men har holdt ut siden minstemann var så liten. Ting er ikke bedre, og vi er ganske enige om at vi begge kan finne bedre matcher som gjør at vi vil bli lykkeligere.

Vi har ikke hatt et turbulent forhold. Men det er rett og slett dønn kjedelig, og jeg irriterer meg over ALT ved han akkurat nå..

 

Jeg vet at jeg vil trives med å være singel.

Men det er det å skulle være skilt. Selv om det er ille for barna uansett om vi er gift eller ikke, så angrer jeg på at vi giftet oss.

Det å måtte slette bryllupsbilder på Facebook gruer jeg meg til

 

Anonymous poster hash: f25a5...32a

[Anonym bruker]

Vi har allerede prøvd i 1 år. Men har holdt ut siden minstemann var så liten. Ting er ikke bedre, og vi er ganske enige om at vi begge kan finne bedre matcher som gjør at vi vil bli lykkeligere.

Vi har ikke hatt et turbulent forhold. Men det er rett og slett dønn kjedelig, og jeg irriterer meg over ALT ved han akkurat nå..

 

Jeg vet at jeg vil trives med å være singel.

Men det er det å skulle være skilt. Selv om det er ille for barna uansett om vi er gift eller ikke, så angrer jeg på at vi giftet oss.

Det å måtte slette bryllupsbilder på Facebook gruer jeg meg til

 

Anonymous poster hash: f25a5...32a

Har dere prøvd familieterapi? Åpent forhold?

 

Mange sier de har prøvd ALT, men det stemmer umulig. Ikke at jeg dømmer deg! Du velger selv hva du gjør. Likevel er det vel verdt å prøve flere ting, om ingenting annet enn for barnas skyld?

 

I dårlige perioder har vi prøvd å være

Minst mulig i hus samtidig. En av oss har da vært på trening, vært sosiale etc. Vi har ikke sovet på samme soverom.

Og du må øve deg på å ikke la mannen "styre" følelsene. Dersom du lar han irritere deg så mye så tillegger du ham automatisk en slags makt over hvordan du har det.

Finn glede i andre ting, ting som kun er ditt. Og om mulig, ikke opphold deg så mye sammen med mannen.

 

I dagens samfunn har man høye tanker om ekteskap. Et langvarig ekteskap uten kriser og irritasjon kan man se langt etter. Utholdenhet og tålmodighet er viktig for å få et ekteskap til å funke. Det betyr selvsagt ikke at man skal ha det jævlig.

I utgangspunktet er det kun du som vet hva som er rett, vit bare at ekteskap er en JOBB.

 

 

Anonymous poster hash: 1f854...cb4

[Luksusdyret]

Jeg synes det er egoistisk å skille seg fordi det er kjedelig og fordi du vil være singel. Han er vel verken utro, fysisk eller psykisk voldelig, nekter deg sex, nekter å gjøre husarbeid eller følge opp barna? Når det meste du gruer deg med skilsmissen er Facebook-reaksjoner så er du fullkommen fjortis, sorry. Hvis du trodde et forhold med mann og barn ville være dritspennende hele tiden, så måtte du kanskje ha googlet litt hva ekteskap og familie handler om...

[Anonym bruker]

Samme her, bortsett fra at jeg driter i hva andre måtte mene og tro. 2 år her også. Kunne ikke brydd meg mindre, jeg bare gliser av det, det er jo litt latterlig. Kom igjen, gi litt faen

 

Anonymous poster hash: b800d...7ee

[Anonym bruker]

Vi har allerede prøvd i 1 år. Men har holdt ut siden minstemann var så liten. Ting er ikke bedre, og vi er ganske enige om at vi begge kan finne bedre matcher som gjør at vi vil bli lykkeligere.

Vi har ikke hatt et turbulent forhold. Men det er rett og slett dønn kjedelig, og jeg irriterer meg over ALT ved han akkurat nå..

 

Jeg vet at jeg vil trives med å være singel.

Men det er det å skulle være skilt. Selv om det er ille for barna uansett om vi er gift eller ikke, så angrer jeg på at vi giftet oss.

Det å måtte slette bryllupsbilder på Facebook gruer jeg meg til

 

Anonymous poster hash: f25a5...32a

 

Hva gjør dere begge to for å holde spenning i forholdet, for å pleie forholdet, da?

Dere har vært sammen så mange år at det gjør seg ikke selv. Hva var det som gjorde at dere valgte å gifte dere - var det for å prøve å redde et hanglende forhold dere valgte å holde så stort bryllup? Trodde dere at det å gifte seg ville endre noe?

Eller er det slik at dere trodde ting skulle gå av seg selv etter at dere giftet dere, dere begynte å ta hverandre for gitt og glemte å jobbe for forholdet?

 

Spør dere selv hvorfor dere valgte å gifte dere istedenfor å gå fra hverandre - hva har endret seg siden da?

 

Anonymous poster hash: 96a25...4f1

[Anonym bruker]

Nei, det er ingenting å være flau over. Du er ikke den eneste, minst 40 % av alle ekteskap ender i skilsmisse...

Jeg vet om flere par hvor ekteskapet har vært over fortere enn deres. Bl.a. noen som ikke engang rakk å sende ut takkekortene etter bryllupet... Og et annet par, der ble mannen pappa (med en annen dame) under ett år etter bryllupet...

Anonymous poster hash: 56bc4...fa6

[Anonym bruker]

Drit i hva andre tenker! Ditt liv!

 

Dette skjer med mange, har sett en tendens her vi bor. Folk som blir kjærester når de er unge, etablerer seg tidlig og lever fint som samboere. Så gifter de seg og alt raser.

Det er forventninga til ekteskapet som ødelegger forholdet. Kanskje man trengte en opp-frisker i et langt samboerskap, og tenkte at 'ja, vi gifter oss, tenk så romantisk, det blir som å forelske seg på nytt!'. Så viser det seg, når hvetebrødsdagene er over, at ekteskapet ikke forandret noen ting i forholdet. Denne nedturen er det få som takler.

 

Jeg sier ikke at det er sånn med dere. Men muligens har det å gifte seg satt i gang en tankeprosess som var nødvendig for dere. Om det ender i skiksmisse så er det ingenting galt med det! Tenk på at det er sunt at dere har røsket opp i følelser med ekteskapet - nå skal livet leves som DERE vil, enten med eller uten hverandre. Hva andre måtte mene, har null betydning!

 

Anonymous poster hash: 311f9...f54