Baby som er sent utviklet - bekymret

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på drøyt 10 måneder, som jeg opplever som betydelig senere utviklet enn andre barn. Jeg vet at det er store forskjeller, men jeg synes det begynner å bli påfallende.. 

 

Mitt barn krabber ikke. Hun åler seg fremover, men i svært liten grad og bare noen få cm. Hun setter seg ikke opp selv, men sitter uten støtte hvis jeg setter henne opp. Hun reiser seg ikke opp etter noe, noe som ikke er så rart da hun er veldig stasjonær.

 

Jeg tenker og bekymrer meg mye for dette. Hun sikler en god del, selv om det er lenge siden hun fikk siste tann. Og av og til lager hun en merkelig grimase. Hun ser opp i "taket" smiler på en rar måte og nesten ruller øynene opp. Har sett lignende mimikk hos enkelte psykiske utviklingshemmede.

 

Går jo til de vanlige kontrollene hos helsestasjonen, men de har ikke reagert på noe spesielt. Nå har jeg ikke luftet bekymringen min heller da jeg er redd for å fremstå som en "hysterisk" mor..

 

Er dette normalt? Bør jeg ta det opp med helsestasjon/lege? Er det andre her som har barn som utvikler seg tregest i barselgruppa? Føler meg jo så teit når de andre barna er i ferd med å ta sine første skritt og går rundt og rundt stuebordet, mens mitt barn bare ligger på stedet hvil.. 

Anonymous poster hash: 11627...ccd

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg tenker at de nok ville plukket det opp på helsestasjonen dersom de hadde sett tegn til utviklingshemming. 

Motorisk utvikling er jo som du sier veldig forskjellig hos barn og det er mye som er normalt. Og utviklingen kan skje plutselig.

Oppnår du normal kontakt med henne? Smiler og ler hun? Min første var vel det man kan kalle "sent ute". Da de andre babyene på barselgruppen slåss om leken i midten, lå min i utkant og betraktet de andre. Hun stod ikke opp langs bordet da hun var 10 mnd. Hun begynte ikke å gå før 18 mnd og nå er hun 5 år og det er ikke noe galt med henne:) Men hun er en litt rolig og forsiktig type. Barselgruppa er et veldig lite utvalg av barn på samme alder, og det kan være at alle de tilfeldigvis er "tidlig ute". Jeg går ut i fra at du gir henne "normale" muligheter for fysisk utfoldelse; ikke sitter i vippestol eller lignende eller ligger i sengen hele dagen:) 

 

Jeg tenker også at om det er ett sted man kan være "hysterisk mor", så er det på helsestasjonen. Jeg ville luftet tankene mine der jeg, så slipper du å sitte med dette alene. 

 

Lykke til! 

Anonymous poster hash: f1c78...d49

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har en datter som er lettere psykisk utviklingshemmet. Hun fkk ikke diagnosen før hun var 3,5 år. Helsestasjonnen så det IKKE, jeg la ut om mine bekymringer, men ble ikke hørt. For normalen er stor. Jeg kom i kontakt med en barnenevrolog, som heller ikke kunne se eller si om det var noe galt. Men hun tok en kromosom-test for å utelukke noe. Og der fikk vi påvist et sjeldent kromosom-avvik.

Det er kjempebra at normalen er stor, men stol på magefølelsen din, og si bekymringene dine høyt. Helsestasjonen jeg hører til er fullstendig blottet for kompetanse, så det er ikke selvskrevet at helsesøster plukker opp disse tingene.

 

 

Lykke til, bedre å få det avkreftet enn at det skal gå å gnage i bakhodet ditt til skolestart.

Anonymous poster hash: bd0d7...52b