Barn og flytting - setter stor pris på å høre erfaringer

[Anonym bruker]

Ønsker å høre mange erfaringer med det å flytte i barndommen, enten om dere selv har gjort det, eller har flyttet med barna deres.

 

Vi vurderer å flytte med en 10-åring og en 7-åring, dette tar vi ikke lett på, men vi er i en situasjon jobbmessig som er utfordrende.

 

Bør vi regne med at det vil være vanskelig med tilpasning over en tid, eller går det i noen tilfeller også veldig greit?

Anonymous poster hash: dd02f...5d4

[Anonym bruker]

 

Ønsker å høre mange erfaringer med det å flytte i barndommen, enten om dere selv har gjort det, eller har flyttet med barna deres.

 

Vi vurderer å flytte med en 10-åring og en 7-åring, dette tar vi ikke lett på, men vi er i en situasjon jobbmessig som er utfordrende.

 

Bør vi regne med at det vil være vanskelig med tilpasning over en tid, eller går det i noen tilfeller også veldig greit?

 

Anonymous poster hash: dd02f...5d4

Det kom tre nye barn i min klasse gjennom barneskolen. To av disse kom raskt inn og fikk mange venner og trivdes godt. En var litt utenfor, men han var meget spesiell. Noen venner hadde også han.

 

Jeg tenker at det beste man kan gjøre er å tilrettelegge for at barna får nye venner. De bør bli med på eventuelle fritidsaktiviteter mange i klassen går på, invitere naboer og klassekamerater hjem. Tilrettelegg for at de er ekstra aktive i starten, så de raskt blir en naturlig del av klasse og nabolag.

 

Dette kommer til å gå fint:) Mange som flytter, sånn er det i blant:)

 

Anonymous poster hash: 49730...c43

[Anonym bruker]

Tenker at dere bør flytte nå, eller la være. Det er enda noen år før ungdomsskolen for eldste, slik at han får kommet inn i miljøet før alt snus på hodet( min erfaring fra ungdomsskolen). Yngste har nettopp begynt på skolen, og pleier å gå greit å få nye venner i den alderen :-)

 

Anonymous poster hash: b6691...666

[Anonym bruker]

Jeg flyttet sommeren mellom 2.og 3.klasse.

Flyttet fra masse venner til et sted jeg aldri kom helt inn. Var liten skole og allerde faste klikker da jeg begynte.

Gikk ikke alene hele oppveksten, men fikk aldri noen bestevenn eller varige vennskap. Var alltid sistevalg.

Denne banen var det vanskelig å kommet av og preget hele oppveksten.

Nå i en alder av snart 40 sliter jeg fremdeles ned å få venner, har ingen nære og er for det meste alene hvis jeg ikke er med mann eller barn.

 

Pga dette tok vi siste flytting før skolen til ungene og skal ikke flytte igjen så lenge ungene er små.

 

Anonymous poster hash: 64e12...1cb

[Anonym bruker]

Tenker at dere bør flytte nå, eller la være. Det er enda noen år før ungdomsskolen for eldste, slik at han får kommet inn i miljøet før alt snus på hodet( min erfaring fra ungdomsskolen). Yngste har nettopp begynt på skolen, og pleier å gå greit å få nye venner i den alderen :-)

 

Anonymous poster hash: b6691...666

Ja, det er det vi tenker nå. Evt flytting nå blir siste stopp før aldershjemmet ;-) Fordelen er at vi da vil komme nært familie igjen, pluss sikker fremtid for oss jobbmessig...

 

HI

 

Anonymous poster hash: dd02f...5d4

[Anonym bruker]

Jeg flyttet sommeren mellom 2.og 3.klasse.

Flyttet fra masse venner til et sted jeg aldri kom helt inn. Var liten skole og allerde faste klikker da jeg begynte.

Gikk ikke alene hele oppveksten, men fikk aldri noen bestevenn eller varige vennskap. Var alltid sistevalg.

Denne banen var det vanskelig å kommet av og preget hele oppveksten.

Nå i en alder av snart 40 sliter jeg fremdeles ned å få venner, har ingen nære og er for det meste alene hvis jeg ikke er med mann eller barn.

 

Pga dette tok vi siste flytting før skolen til ungene og skal ikke flytte igjen så lenge ungene er små.

 

Anonymous poster hash: 64e12...1cb

Uff, det er jo leit å høre at det kan prege en slik. Det er jo det som er skrekken vår selvfølgelig, hvis dette er ganske vanlig?

Men jeg kjenner meg faktisk igjen selv jeg, selv om jeg vokste opp på ett sted siden jeg var fem, har jeg kun en nær venn igjen fra den tiden. Og hun ble jeg god venn med i ungdomsskolen... Man forandrer seg jo også mye når man blir voksen.

 

Håper for din del du ikke lar fortiden prege deg og er åpen og frempå for å invitere noen selv inn, man må jobbe litt for det alle sammen.

 

 

Anonymous poster hash: dd02f...5d4

[Anonym bruker]

Jeg ble flyttet en gang midt i 1. klasse, så mellom 8-9. klasse. Mange bekjente, ingen venner. Ingen vil nok kjenne seg igjen i at jeg ikke har venner, men der er sannheten. Jeg deler svært lite eller ikke noe om meg selv, men kan skravle om løst og fast i timesvis. Liker ikke om folk åpner seg for meg heller. Men, nå har jeg skilte foreldre, syke foreldre osv også, så kanskje de har påvirket mer enn dette med flyttinga. Uansett, jeg flytter ikke med mine barn. Mulig jeg og mannen skal gå fra hverandre, han sliter med jobb osv osv, men ikke søren om jeg flytter barna (selv om jeg hater å bo her og kanskje vil flytte de til slutt pga bygdesamfunnet)

 

Anonymous poster hash: 00477...090

[Anonym bruker]

Ikke lett avgjørelse for oss dette nei. Dette gjør meg iallfall ikke mer trygg på å flytte ;-(

 

HI

Anonymous poster hash: dd02f...5d4

[Anonym bruker]

Undersøk litt rundt nye skoler, snakk med naboer og selve skolene. Kanskje det gjør dere litt tryggere.

 

Anonymous poster hash: 1df75...3cb

[Anonym bruker]

Jeg flyttet veldig mye som barn. Jeg bodde 7 ulike steder og gikk i 4 forskjellige barnehager før jeg begynte på skolen. Deretter flyttet vi enda en gang etter at jeg hadde gått noen måneder i første klasse på min første skole. 

Heldigvis for meg valgte foreldrene mine å bo på samme plass frem til jeg var ferdig med grunnskolen. Men all flyttingen ganske tidlig gjorde meg veldig usikker, ikke lett for å ta kontakt eller holde kontakt med venner, var veldig sjenert, osv. Jeg hatet å flytte og sto ofte med tårer i øyne hver gang jeg måtte sove på et nytt rom. I dag er jeg ikke så åpen om alt mulig, binder meg ikke lett til mange, osv. Men jeg vet jo ikke om det skyldes flytting, personlighet eller oppveksten. 

 

Jeg fikk selv barn tidlig og dessverre har hun også måtte flytte litt. Ikke like mye som meg, og det var før hun fylte 2 år så hun husker kun stedet vi bor nå. Vi skal flytte rett før skolestart, dette vet hun og er godt forberedt på, men etter skolestart - da rikker vi ikke på oss. Vi skal kanskje flytte til f.eks en større leilighet etter hvert, men det blir i samme skolekrets. Vi skal flytte til en stor by og hun begynner på en ganske stor skole, så dermed går vi all inn for å bli kjent med barn i begynnelsen. Jeg hadde aldri flyttet til et mindre sted, eller en bygd rett før skolestart, hvor de fleste har gått i samme barnehage og sånt.

 

Men dine barn har ikke en slik "bagasje". EN flytting vil nok gå bra tenker jeg, spesielt hvis det gagner hele familien. Jeg var veldig heldig og falt naturlig inn i gjengen i første klassen hvor jeg flyttet til og hadde veldig gode år på skolen. Men jeg så hvordan de som begynte på skolen senere slet med å komme inn.. Men nå var det ikke et enkelt miljø på den skolen heller, og disse barna bodde heller ikke i samme nabolag som oss andre. Da det begynte nye i klassen på ungdomsskolen (annen skole enn barneskolen for meg), så kom de naturlig inn i en eller annen klikk. Ingen som begynte ble holdt utenfor og det er faktisk ikke så verst ettersom skolen faktisk er kjent for mye mobbing.

 

Jeg tenker også som flere her at for 7-åringen er det sikkert greit å få seg nye venner, når de er så ung kommer man lett i kontakt med andre barn. Kanskje er det bittelitt verre for 10-åringen, men likevel bedre å gjøre det NÅ før ungdomsskolen. Der tror jeg det generelt kan være hardt å komme inn i et nytt miljø. 

Det kommer også litt an på skolen hvor dere flytter. Er det en veldig liten skole med få elever, eller er det en stor skole med flere parallellklasser? Det siste er nok det beste fordi da har man størst sjanse til å finne noen man passer med. 

Og så må man tenke litt på personligheten til barnet og hvordan de er sosialt nå. Der ser du jo best selv hvordan du tror det vil gå. Vær åpen og invitere, vær veldig "på" for at barna skal få bli kjent med andre, still mye opp i forbindelse med nabolag og skole, osv. 

 

For de som ikke gidder lese min livshistorie og synsing ovenfor - generelt så er det helt okei med en flytting i løpet av barneskolen. Det tror jeg de fleste vil klare ganske greit! 

Anonymous poster hash: 5741a...2a3

[Anonym bruker]

Vi flyttet til ny plass for 8 mnd siden. Flyttet fra stor by til liten by. Her alle kjenner alle.

 

Eldste på 12 fikk masse venner med en gang. Har aldri hatt så mange venner som nå. Og har endelig bestevenner. I byen vi bodde i sleit hun i alle år med å finne seg til rett i klassen. Gikk i samme klasse i 6 år.

 

Mellomste har hatt litt utfordringer. Men han har en diagnose som gjør at forandringer er veldig vanskelig. Men nå begynner det endelig å løsne. Fått seg venner og trives. Går i 1 klasse.

 

Minste som går i barnehage var det også lett med. Fikk masse venner med en gang.

 

Mannen min trives også veldig godt. Fått mange venner. Jeg sliter litt mer med å falle på plass. Savner mine gode venninner og finner det vanskelig å bli kjent med nye.

 

Anonymous poster hash: 3ba0c...b24

[Anonym bruker]

Takk for alle svar, både pos. og neg. mottas m takk.

 

Til deg sist vil jeg si at det nok vil gå fint med deg og etter hvert, det tar litt tid for oss voksne og å falle til ro et sted. Du må bare gi det tid. Mer enn et år i alle fall :-) Nå har vi bodd her i noen år, og nå kvier jeg meg selv til å evt flytte tilbake til hjemplassen.

 

Men viktig å være så utadvendt du kan, prat med folk, og kanskje bli med i noen aktiviteter e.l. Jobb er og viktig for det sosiale. Håper dere vi trives alle sammen!

 

HI

Anonymous poster hash: dd02f...5d4

[Anonym bruker]

Det kommer an på ungene og stedene. Jeg flyttet før 3. klasse og igjen før 5. klasse. Jeg var et veldig stille og sjenert barn, og flyttingen forsterket dette. Begge steder fant jeg meg en-to gode venninner, men jeg følte aldri at jeg hørte hjemme. Fremdeles som voksen føler jeg meg rotløs, og har ingen venner fra barndommen.

 

Anonymous poster hash: 277b3...e11

[Kjerringa med agurken]

Sjekk hvilke skole som er den beste (snakk med skolesjefen og andre i nærområdet) og flytt i vei. Jeg har flyttet mange ganger og gått på 2 barneskoler. Flyttet også på sønnen min i slutten av 3 klasse- noe av beste jeg noensinne har gjort. Når du har jobbtilbud og familie burde deg være en no-brainer egentlig. Nå er det hardt i arbeidsmarkedet og har man muligheten til å flyte for jobb + komme nær familien er det bare bra.