Unødvendig reaksjon av lærer?!

[Anonym bruker]

Dette er et glimrende eksempel på en overbeskyttende mor som tar barnets parti,uten å høre den andres versjon først.

For det første:Jeg har selv en 8 åring, han vet godt at skal det skrives brukes det blyant.

For det andre:Er datteren din "redd" læreren, hadde hun ikke svart "Nei,det gidder jeg ikke,fordi det tar for lang tid".

Hadde MITT barn svart en voksen, og nektet å utføre oppgaven,hadde jeg som mor sagt klart i fra til barnet mitt at han eller hun ikke svarer en voksen, og at han/hun gjør det som læreren ber om, selv om eleven synes det tar for lang tid.

Da lurer jeg på hva du lærer ungen din?Tåler hun ikke tilrettesettelse?Tåler hun ikke motstand?Skal hun gå igjennom livet og ikke bli snakket til?Er det greit for deg at barnet ditt erfarer at man kan svare en voksen?

Hvordan blir det da senere,skal ikke sjefen få irettesette henne?Skal du ta en telefon på jobben hver gang datteren din mener at hun er urettferdig behandlet?

 

Anonymous poster hash: 21ee2...a36

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare lære datteren til å følge skolens regler, skrive med gråblyantnog ikke med farger. At hun begynte å gråte er jo trist, men samtidig er hun så stor at hun må tåle å følge skolereglene.

 

Anonymous poster hash: 61587...3eb

[Anonym bruker]

Ja læreren overreagerte. Nei du skal ikke gi datteren din rett.

 

Du sier til datteren din at det er læreren som bestemmer i klasserommet, og da må hun følge (alle!!) beskjeder som blir gitt. Selv de hun finner urimelige. 

 

Ved å gi datteren din "lov" hjemmefra til å protestere på lærerens beskjeder, så undergraver du lærerens autoritet. 

 

 

Anonymous poster hash: 4c1a5...9c4

[Anonym bruker]

Er det rart lærerne flykter fra skolen sier jeg bare...

Den dagen norsk skole står der blotta for kvalifiserte lærerkrefter og står igjen med umotiverte, ufaglærte "dette var den eneste jobben jeg fikk-lærere", da bør hi og hennes like være de siste til å klage!

 

Anonymous poster hash: ebcd8...2ff

[Roheryn]

Unødvendig av lærer å be henne starte på nytt - men når det først ble sagt så er jeg enig med lærer i å slå ned på nesevise unger som svarer frekt i stedet for å gjøre som de får beskjed om. Hvis 25 elever skal sitte og diskutere på beskjeder fordi de mener læreren stiller urimelige krav blir det ikke mye tid igjen til læring...

[Anonym bruker]

Sa hun "nei", eller sa hun "nei, det vil jeg ikke. Det tar for lang tid"?

 

 

Anonymous poster hash: 7eab9...87b

Spiller det noen rolle?

Ingen av delene er frekt. Det er ikke frekt å begrunne sin motstand mot noe.

 

Anonymous poster hash: e2b98...64f

[Gjest Antarctica]

 

Ja læreren overreagerte. Nei du skal ikke gi datteren din rett.

 

Du sier til datteren din at det er læreren som bestemmer i klasserommet, og da må hun følge (alle!!) beskjeder som blir gitt. Selv de hun finner urimelige.

 

Ved å gi datteren din "lov" hjemmefra til å protestere på lærerens beskjeder, så undergraver du lærerens autoritet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4c1a5...9c4

😂😂😂

Pissprat!

Læreren skal stille i klasserommet med egen autoritet. Ikke autoritet på "utlån" fra mamma. Hvis du som lærer er avhengig av at foreldrene instruerer poden i å lystre deg, har du ingen ting i et klasserom å gjøre.

 

Og konflikten i denne episoden er jo åndssvak. Hvis man driver med avskrift (eller for den del kreativ skriving) bør man oppfordre elever til å bytte blyant og farge ofte. Det rutinemessige og "kjedelige" med skrivingen får avveksling. Man kan til og med be dem bytte farge hver gang det skjer en tematisk endring i teksten. Da vil de lese med et mer oppmerksomt blikk og ha større læringsutbytte.

[Anonym bruker]

Spiller det noen rolle?

Ingen av delene er frekt. Det er ikke frekt å begrunne sin motstand mot noe.

 

Anonymous poster hash: e2b98...64f

Jo, det spiller en rolle. Måten jenta svarte læreren på tror jeg har mye å si i denne situasjonen. Tror du en skolehverdag fungerer dersom alle elevene skal få gjøre som de vil?

 

Anonymous poster hash: 7eab9...87b

[Anonym bruker]

Pissprat!

Læreren skal stille i klasserommet med egen autoritet. Ikke autoritet på "utlån" fra mamma. Hvis du som lærer er avhengig av at foreldrene instruerer poden i å lystre deg, har du ingen ting i et klasserom å gjøre.

 

Og konflikten i denne episoden er jo åndssvak. Hvis man driver med avskrift (eller for den del kreativ skriving) bør man oppfordre elever til å bytte blyant og farge ofte. Det rutinemessige og "kjedelige" med skrivingen får avveksling. Man kan til og med be dem bytte farge hver gang det skjer en tematisk endring i teksten. Da vil de lese med et mer oppmerksomt blikk og ha større læringsutbytte.

 

 

Jeg er enig med deg i at lærerens reaksjon var vpldsom og ute av proporsjoner, både på "regelbruddet" ved å skrive med farge og  ved protesten. Men selvsagt er det viktig at hjemmet støtter lærerens autoritet, og forteller barnet at på skolen er det læreren som bestemmer. Et av de virkelig store problemene for lærere i dag er at så mange foreldre åpent snakker nedsettende om skolen og lærere. Barnas har ikke respekt for læreren, for det har mamma sagt at man ikke behøver å ha. Få mennesker har faktisk en "naturlig autoritet" som kan danke ut forakten fra 25 hjem som samles i et klasserom.

 

Anonymous poster hash: 3aa83...b66

[Anonym bruker]

Pissprat!

Læreren skal stille i klasserommet med egen autoritet. Ikke autoritet på "utlån" fra mamma. Hvis du som lærer er avhengig av at foreldrene instruerer poden i å lystre deg, har du ingen ting i et klasserom å gjøre.

 

Og konflikten i denne episoden er jo åndssvak. Hvis man driver med avskrift (eller for den del kreativ skriving) bør man oppfordre elever til å bytte blyant og farge ofte. Det rutinemessige og "kjedelige" med skrivingen får avveksling. Man kan til og med be dem bytte farge hver gang det skjer en tematisk endring i teksten. Da vil de lese med et mer oppmerksomt blikk og ha større læringsutbytte.

Jeg syns dette er pissprat! Man skal lære barna sine hvordan man oppfører seg i ulike settinger.

Man løper ikke rundt og roper på biblioteket, man sparker ikke i setet foran på bussen, man går ikke rundt og tar andre på rumpa, man sitter i sofaen, man tar av seg på beina før man labber inn i stua osv osv. OG man hører på læreren når man er på skolen!

 

Ikke rart det er dårlige læringsmiljø rundt omkring, om alle skulle tenkt slik som du. 

 

Anonymous poster hash: c325a...a4d

[Anonym bruker]

Jo, det spiller en rolle. Måten jenta svarte læreren på tror jeg har mye å si i denne situasjonen. Tror du en skolehverdag fungerer dersom alle elevene skal få gjøre som de vil?

 

Anonymous poster hash: 7eab9...87b

Det er davikje snakk på at ungen min skal gjøre som hun vil. Det er en balansegang å skulle lære ungene og respektere og adlyde voksne/autoriteter, samt lære de og stå på egne ben og ikke la seg manipulere inn i urimelige situasjoner. Dessverre har skolene ofte flere dårlige og upedagogiske lærere som mangler verktøy til å håndtere elevene ordentlig. Da bør heller læreren jobbe med det, framfor å tvinge gjennom rigide og idiotiske regler i mangel på autoritet og kompetanse.

 

Står fremdeles på at jentungen ikke er frekk (og hun er ikke min lille, skjøre prinsesse). Hadde hun derimot avbrutt lærer og ytt motstand når læreren ber om noe som er forståelig og selvfølgelig, da hadde jeg irettesatt jenta.

 

Nå har jeg og min datter pratet sammen om hendelsen, og jeg har selvfølgelig ikke sagt at hun skal gjøre akkurat som hun vil. Men jeg har heller ikke sagt at hun skal sitte å ta i mot alt. Det kommer jeg aldri til å gjøre. Hun skal være høflig og respektfullt, men ingen dørmatte.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b057b...1ae

[Anonym bruker]

 

Jeg er enig med deg i at lærerens reaksjon var vpldsom og ute av proporsjoner, både på "regelbruddet" ved å skrive med farge og ved protesten. Men selvsagt er det viktig at hjemmet støtter lærerens autoritet, og forteller barnet at på skolen er det læreren som bestemmer. Et av de virkelig store problemene for lærere i dag er at så mange foreldre åpent snakker nedsettende om skolen og lærere. Barnas har ikke respekt for læreren, for det har mamma sagt at man ikke behøver å ha. Få mennesker har faktisk en "naturlig autoritet" som kan danke ut forakten fra 25 hjem som samles i et klasserom.

 

Anonymous poster hash: 3aa83...b66

Hun har regler hun må forholde seg til. Hun er opplært til å høre på læreren, men hun er også opplært til å ikke godta alt mulig. Vi snakker ikje nedsettende om skolen. Jobber med å framsnakke. Men jeg framsnakker ikke (ei heller snakker nedsettende) om lærere jeg også oppfatter som dårlige. Jeg har bedt henne prøve så langt hun kan å samarbeide, og heller ta opp med oss hvis noe føles veldig urimelig. Jeg gidder ikke oppdra en nikkedukke.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b057b...1ae

[Anonym bruker]

Hun har regler hun må forholde seg til. Hun er opplært til å høre på læreren, men hun er også opplært til å ikke godta alt mulig. Vi snakker ikje nedsettende om skolen. Jobber med å framsnakke. Men jeg framsnakker ikke (ei heller snakker nedsettende) om lærere jeg også oppfatter som dårlige. Jeg har bedt henne prøve så langt hun kan å samarbeide, og heller ta opp med oss hvis noe føles veldig urimelig. Jeg gidder ikke oppdra en nikkedukke.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b057b...1ae

 

 

Med mindre læreren kommanderer henne til å gjøre noe som er ydmykende eller på annen måte ødeleggende for henne, så skal hun i utgangspunktet godta "alt mulig" på skolen. Jeg synes lærerens reaksjon var for streng, men dersom læreren hadde sagt at jo, du har brutt en regel og da må du gjøre det om igjen, så er det faktisk noe hun må etterkomme. Slik må det være, og så får dere heller ta det opp i ettertid dersom dere mener at en lærer har gjort feil. Man kan ikke ta alle slike debatter i klasserommet. Nå er ikke det å måtte skrive om igjen en kjempestor straff, men det var lite smidig av læreren. 

 

Anonymous poster hash: 3aa83...b66

[Anonym bruker]

Tror vi er uenig i hva som definerer frekk. Selvfølgelig prøver hun å få vilja si hjemme, og selvfølgelig argumenterer hun, men det å sette spørsmål med avgjørelser er ikke det samme som å være frekk. Hjemme hos oss kan vi diskutere, være uenige og komne til enighet uten at mAn behøver å være frekk. Noen ganger overkjører jeg hennes ønsker og andre ganger får hun viljen sin, uten at verken jeg eller hun har vært frekke.

Hun er slett ingen prinsesse, og hun har ikke alltid rett. Hun må bidra og ta ansvar i husholdningen og hun får faktisk ikke alt servert skånsomt i fanget.

 

Er ferdig med møtet nå, og igjen var det læreren som sa hun samarbeidet lett og var pliktoppfyllende og høflig, men at hun har temperament og vilje uten å være frekk.

 

 

 

Anonymous poster hash: b057b...1ae

 

Å starte en diskusjon med læreren i dette tilfellet er å være frekk. 

 

Anonymous poster hash: edefb...90b

[Anonym bruker]

Noen ganger må man kjenne på hele konteksten, før man finner ut om det skal tas videre. Engangshendelse, greit, er hun redd læreren - ta det opp. Og poengter at jenta føler seg urettferdig behandlet.

 

Å bare si at man må følge beskjed fra lærer - er å undergrave barns rett til motivasjon og egen innvirkning i læreprosessen. Hun er såpass oppegående at hun selv ser hvor meningsløst det er å skrive alt på nytt - dette er ikke det samme som å kverulere på vanlige beskjeder. Dette handler om å gjøre noe meningsfullt kontra å gjøre noe motivasjonsdrepende.

 

Hadde en lignende sak her hjemme - tredjeklassingen fikk ikke godkjent lekser fordi fargeleggingsoppgaver ikke var gjort. Han spurte oss og skrek hvorfor han måtte fargelegge et kjedelig bilde i lekse. Det gikk opp for oss at vi ikke kunne se noe som helst læring i det (han er en utmerket tegner - fargelegging, derimot, syns han er kjedelig). Tok det opp med lærer, og har ikke sett slike oppgaver siden.

 

Anonymous poster hash: 408b6...f51

[Anonym bruker]

Noen ganger må man kjenne på hele konteksten, før man finner ut om det skal tas videre. Engangshendelse, greit, er hun redd læreren - ta det opp. Og poengter at jenta føler seg urettferdig behandlet.

 

Å bare si at man må følge beskjed fra lærer - er å undergrave barns rett til motivasjon og egen innvirkning i læreprosessen. Hun er såpass oppegående at hun selv ser hvor meningsløst det er å skrive alt på nytt - dette er ikke det samme som å kverulere på vanlige beskjeder. Dette handler om å gjøre noe meningsfullt kontra å gjøre noe motivasjonsdrepende.

 

Hadde en lignende sak her hjemme - tredjeklassingen fikk ikke godkjent lekser fordi fargeleggingsoppgaver ikke var gjort. Han spurte oss og skrek hvorfor han måtte fargelegge et kjedelig bilde i lekse. Det gikk opp for oss at vi ikke kunne se noe som helst læring i det (han er en utmerket tegner - fargelegging, derimot, syns han er kjedelig). Tok det opp med lærer, og har ikke sett slike oppgaver siden.

 

Anonymous poster hash: 408b6...f51

Det å sitte å fargelegge et bilde gjør at barna bruker tid på det. Så lenge bildet har noe med pensum å gjøre hjelper det elevene med å huske. Det blir på samme måten som at det er viktig å regne masse enkle mattestykker, eller lese en tekst flere ganger selv om du forstår det du leser første gang. Tiden og repeteringen gjør at du husker bedre. Det er veldig synd hvis foreldre som har lite greie på hvordan barn lærer skal få påvirket en lærer til å slutte med noe som faktisk er effektivt, bare fordi ikke foreldrene forstår nytten.

 

Anonymous poster hash: 1eadd...58a

[Anonym bruker]

 

Det å sitte å fargelegge et bilde gjør at barna bruker tid på det. Så lenge bildet har noe med pensum å gjøre hjelper det elevene med å huske. Det blir på samme måten som at det er viktig å regne masse enkle mattestykker, eller lese en tekst flere ganger selv om du forstår det du leser første gang. Tiden og repeteringen gjør at du husker bedre. Det er veldig synd hvis foreldre som har lite greie på hvordan barn lærer skal få påvirket en lærer til å slutte med noe som faktisk er effektivt, bare fordi ikke foreldrene forstår nytten.

 

Anonymous poster hash: 1eadd...58a

 

 

 

Barn er forskjellige. Noen elsker å fargelegge/tegne, andre hater det. Har selv hatt flinke elever som har grått av frustrasjon over å måtte tegne, og fortvilte foreldre som har kontaktet meg. Da har barna sluppet, det er ikke læring i noe man blir så frustrert av å måtte gjøre. Det er IKKE det samme som å tillate barna å kverulere over lærerens beskjed i timen.

 

Anonymous poster hash: 3aa83...b66

[Anonym bruker]

Noen ganger må man kjenne på hele konteksten, før man finner ut om det skal tas videre. Engangshendelse, greit, er hun redd læreren - ta det opp. Og poengter at jenta føler seg urettferdig behandlet.

 

Å bare si at man må følge beskjed fra lærer - er å undergrave barns rett til motivasjon og egen innvirkning i læreprosessen. Hun er såpass oppegående at hun selv ser hvor meningsløst det er å skrive alt på nytt - dette er ikke det samme som å kverulere på vanlige beskjeder. Dette handler om å gjøre noe meningsfullt kontra å gjøre noe motivasjonsdrepende.

 

Hadde en lignende sak her hjemme - tredjeklassingen fikk ikke godkjent lekser fordi fargeleggingsoppgaver ikke var gjort. Han spurte oss og skrek hvorfor han måtte fargelegge et kjedelig bilde i lekse. Det gikk opp for oss at vi ikke kunne se noe som helst læring i det (han er en utmerket tegner - fargelegging, derimot, syns han er kjedelig). Tok det opp med lærer, og har ikke sett slike oppgaver siden.

 

Anonymous poster hash: 408b6...f51

Wow, det er helt utrolig at enkelte foreldre har så lite tiltro til lærerene. Så siden han syntes at det var kjedelig så er det helt naturlig at skulle slippe det?

 

Anonymous poster hash: 3c1da...a4c

[Anonym bruker]

Det er noe galt med dagens unge som gjør at de ikke tåler å bli snakket til. Man svarer da ikke lærer med at "det vil jeg ikke" og så løpe hjem og sladre til mamma.

 

Anonymous poster hash: 50061...399

[Anonym bruker]

 

Barn er forskjellige. Noen elsker å fargelegge/tegne, andre hater det. Har selv hatt flinke elever som har grått av frustrasjon over å måtte tegne, og fortvilte foreldre som har kontaktet meg. Da har barna sluppet, det er ikke læring i noe man blir så frustrert av å måtte gjøre. Det er IKKE det samme som å tillate barna å kverulere over lærerens beskjed i timen.

 

Anonymous poster hash: 3aa83...b66

 

Tilpassede lekser er jo fint, men leksene kan jo ikke bare legges opp etter hva barna synes er mest morsomt. Læringsutbytte er vel som du sier det mest vesentlige. Noen slipper matte, andre  tegning.

 

Anonymous poster hash: 1eadd...58a

[Anonym bruker]

 

Tilpassede lekser er jo fint, men leksene kan jo ikke bare legges opp etter hva barna synes er mest morsomt. Læringsutbytte er vel som du sier det mest vesentlige. Noen slipper matte, andre  tegning.

 

Anonymous poster hash: 1eadd...58a

 

 

 

Nei, ikke etter hva de synes er morsomt, men etter hva de har læringsutbytte av. For eksempel er det vanlig i matematikkoppgaver i småskolen at de skal regne med penger, og skal da ofte tegne inn antallet mynter og sedler i oppgaven. For de fleste barn er dette en fin måte å visualisere på. Noen barn, særlig de som er flinke i matematikk eller har god kontroll på hvilke sedler og mynter som finnes, opplever dette som forferdelig kjedelig og unødvendig. Og hvis vi som lærere ser at de faktisk ikke lærer noe av å gjøre det, vel, da må vi finne noe annet som gir god læring til nettopp dette barnet. Et annet eksempel er leseopplæring. Elevene skal lese den samme teksten om igjen i lekse gjennom en hel uke, for å automatisere lesingen. For mange er dette veldig effektivt. For barn som leser godt kan det derimot være ulidelig kjedelig. Da er det viktigere at de får noe å lese på som de synes er spennende, slik at man ikke dreper lesegleden med kjedelige oppgaver. Det er det som er tilpasset opplæring. Det er selvsagt ikke det samme som at elever skal få slippe alt skolearbeid de ikke synes er kjempemorsomt. 

 

Jeg har mange ganger nå skrevet at jeg ikke synes elever bør oppfordres til å protestere på lærerens beskjeder i klasserommet, med mindre de har en veldig god grunn (dersom et barn med dysleksi blir bedt om å lese høyt, for eksempel - men det skal jo i utgangspunktet ikke skje). Hvis de opplever at det skjer ting i undervisningen som de misliker sterkt eller ikke forstår, får foreldre ta dette opp med læreren, det skal ikke diskuteres der og da. Men som jeg også har skrevet gjentatte ganger, så synes jeg lærerens reaksjon var voldsom og unødvendig. Og det ER ikke en filleting dersom et barn kommer gråtende hjem fra skolen, uansett hva årsaken er. Noen barn er mer følsomme og redde enn andre. I motsetning til hva mange her ser ut til å tro, så setter vi lærere pris på å få tilbakemeldinger hvis vi (eller barnet) har misforstått situasjoner - selvsagt dersom det gjøres på en ordentlig måte. De fleste lærere ønsker faktisk barnas beste på skolen!

 

Anonymous poster hash: 3aa83...b66

[Anonym bruker]

Hadde hun derimot avbrutt lærer og ytt motstand når læreren ber om noe som er forståelig og selvfølgelig, da hadde jeg irettesatt jenta.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b057b...1ae

Og du lar det være opp til din 8-åring- eller DEG SELV - å avgjøre hvilke beskjeder fra lærer som er ok å avbryte eller gjøre motstand mot?!? Tenk om alle elever og foreldre hadde tenkt som deg?!

 

Du må lære dattera di til at hun IKKE skal avbryte læreren. Det er respektløst ovenfor både lærer og medelever. Er hun uenig om noe tar hun det med læreren på en ordentlig måte, uten å være frekk og ufin. Og får hun ikke gehør for disse alvorlige problemene sine, som at hun må viske ut det hun har gjort feil og gjøre det om igjen på riktig måte, så får du dom mor vurdere om dette er viktig/farlig nok til at du må ta det opp med skolen. Noe sier meg at skolen vil få mange henvendelser fra deg...

 

For øvrig skinner det gjennom at du har veldig lite respekt for skolen og lærere. Det skinner nok gjennom så dattera di skjønner det og overtar de samme holdningene selv.

 

 

Anonymous poster hash: ebcd8...2ff

[Anonym bruker]

Hun har regler hun må forholde seg til. Hun er opplært til å høre på læreren, men hun er også opplært til å ikke godta alt mulig. Vi snakker ikje nedsettende om skolen. Jobber med å framsnakke. Men jeg framsnakker ikke (ei heller snakker nedsettende) om lærere jeg også oppfatter som dårlige. Jeg har bedt henne prøve så langt hun kan å samarbeide, og heller ta opp med oss hvis noe føles veldig urimelig. Jeg gidder ikke oppdra en nikkedukke.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b057b...1ae

Ut i fra hvordan du svarer blir jeg mer og mer overbevist om at læreren ikke overreagerte.

Tenker din datter stadig er frekk og trenger irettesettelse.

 

 

Anonymous poster hash: 0f6bd...62e

[Anonym bruker]

Ut i fra hvordan du svarer blir jeg mer og mer overbevist om at læreren ikke overreagerte.

Tenker din datter stadig er frekk og trenger irettesettelse.

 

 

Anonymous poster hash: 0f6bd...62e

Ja, hun er virkelig frekk og uhøflig - hele tiden. Kommer alltid i konflikt meg alle fordi hun ikke er oppdratt ordentlig. Der tok du meg i å ha oppdratt en bedriten borger med lav moral. Er bra du VET det!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b057b...1ae

[Anonym bruker]

 

Det å sitte å fargelegge et bilde gjør at barna bruker tid på det. Så lenge bildet har noe med pensum å gjøre hjelper det elevene med å huske. Det blir på samme måten som at det er viktig å regne masse enkle mattestykker, eller lese en tekst flere ganger selv om du forstår det du leser første gang. Tiden og repeteringen gjør at du husker bedre. Det er veldig synd hvis foreldre som har lite greie på hvordan barn lærer skal få påvirket en lærer til å slutte med noe som faktisk er effektivt, bare fordi ikke foreldrene forstår nytten.

 

Anonymous poster hash: 1eadd...58a

Jeg er lærer selv, så jeg vet nøyaktig hvor drepende det er for elever å måtte gjøre oppgaver under faglig nivå.

 

Gutten min er faglig sterk og husker IKKE bedre av å fargelegge! Han ønsker utfordrende oppgaver som gir mestringsfølelse! Skal heg ikke kommunisere dette til læreren? Skal jeg tvinge han til å gjøre noe jeg vet han ikke lærer noe av!?

 

Til opplysning skulle han fargelegge i engelskboka. For å lære navnet på 6 farger. Noe han har kunnet i 4 år allerede.

 

Spar meg for generalisering av barns kunnskapstilegnelse.

 

HI, ta det opp med skolen om du ser tendenser til uprofesjonell eller upedagogisk behandling av barna. Dette handler ikke om generell oppdragelse, men om hvorvidt kenta di får en hensiktsmessig opplæring.

 

Anonymous poster hash: 408b6...f51